Jump to content
Hundesonen.no
Sign in to follow this  

Noe jeg ikke har tenkt på ifht rasevalg?

Recommended Posts

Hei,

Jeg har valgt at vi skal ha en labrador. Er oppvokst med denne rase, så er vant med temperamentet og energinivået.

Saken er, at vi har 2 barn. 2.5 og 4 år. Når er det ideelt at skaffe seg denne hunderase? Jeg vil at ungene skal respektere hunden og lære tegnene til, når man skal gi rom og la hunden være.

Tenkte 1-2 år frem i tid. Når minste er bortimot 4 år. Han som er mest glad i hund. Eldste er mer forsiktig og ikke helt trygg på store hunde. Noen som har erfaring med dette? Hun vil ha en chihuahua, men det er ikke aktuelt for meg, da det er jeg som skal ha hund 😆

Noe annet jeg ikke har tenkt på ifht rasevalg, små barn, etc?

 

Edited by Spe

Share this post


Link to post
Share on other sites

Hei! 

Jeg har et inntrykk av at det er veldig få aktive her på forumet som har barn, eller små barn. Jeg kan bare dele av min erfaring med små barn og hund. 

Det er vanskelig. Spesielt med en stor hund som en Labrador. Du må ha plass i hus og bil, ha pass for hunden når dere skal reise vekk. Det er sikkert lettere med en små tispe enn en sterk stor Labrador hannhund. 

Labrador RØYTER. 2 ganger i året i 6 måneder om gangen. Heldigvis er det ikke hår som fester seg til klærne men i stedet ligger de overalt og du blir beste venn med støvsugeren.. Jeg synes det var kjedelig når jeg hadde unge som tilbrakte mye av tiden sin på gulvet at den krabbe i masse hundehår..

Det er et puslespill å ha hund som krever mye og barn. Du jobber kanskje til kl 15/16, da er det middag, lekser og eventuelt dra på treninger eller piano med ungene. Da er det lite tid igjen til hunden. 

Jeg sier dette ikke for å være kjip, men livet er kaos med småbarn. Det trengs planlegging og prioritering for å få det til å gå. 

Hvis du tar et kjapt søk på finn så finner du dusinvis av greie familie hunder som må omplasseres på grunn av familie forstørrelse eller ny jobb og for lite tid til hunden. Det er trist men sånn er det bare. 

Men, Labrador er også en veldig grei familiehund, ofte rolige og snille hunder som har enormt med tålmodighet. 

Nå vet jeg ikke om du har hatt hund etter at du fikk barn? Men kan være en ide å bli hundepasser, det har jeg gjort etter at jeg mistet min hund, jeg passer hunder for folk, det kommer jeg til å fortsette med inntil ny hund er på plass. Ved å bli passer får du litt følelsen av hvordan det er å ha en hund i hverdagen deres. 

Men for all del, det er mange som får det til å gå helt fint og jeg svartmaler litt, det er jeg riktig flink til ;) Men greit å ha sett en sak fra flere sider! 

Lykke til !

 

 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg har ikke egne barn, men har syv nieser og nevøer i alderen 3-10. Alle har vært sammen med våre to fra de var små. Et par har vært litt skeptisk til størrelsen på ridgebacken, men tødd opp ganske raskt. Han er mye roligere og greiere med barn enn minsten på 10 kg.

Minste nevøen på 3 har nylig begynt å bli tryggere, og går selv bort og koser på, eller vil holde båndet og gi godbiter. Han kan også ta instruksjoner for å la minsten være i fred når han ikke vil. Jeg tenker også at en større hund tåler litt mer, ikke blir så lett herjet med som en liten hund. Altså, ungene skal uansett ikke herje med hunden, men det går jo av og til litt ukontrollert for seg.

Det verste er nok i valpetiden, da du ikke bare har barn som skal "trenes" rundt hunden, men en hund som skal trenes også. Samtidig tror jeg de vil ha uendelig mye glede av hverandre. Jeg tror min største bekymring ville vært at med et normalt livsløp vil hunden dø av alderdom midt i den sårbare tenåringstiden. :P

Så lenge du har tid og kapasitet til å følge opp både hund og barn så tenker jeg labrador er et utmerket valg.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Akkurat nå, Ravensburger skrev:

Hei! 

Jeg har et inntrykk av at det er veldig få aktive her på forumet som har barn, eller små barn. Jeg kan bare dele av min erfaring med små barn og hund. 

Det er vanskelig. Spesielt med en stor hund som en Labrador. Du må ha plass i hus og bil, ha pass for hunden når dere skal reise vekk. Det er sikkert lettere med en små tispe enn en sterk stor Labrador hannhund. 

Labrador RØYTER. 2 ganger i året i 6 måneder om gangen. Heldigvis er det ikke hår som fester seg til klærne men i stedet ligger de overalt og du blir beste venn med støvsugeren.. Jeg synes det var kjedelig når jeg hadde unge som tilbrakte mye av tiden sin på gulvet at den krabbe i masse hundehår..

Det er et puslespill å ha hund som krever mye og barn. Du jobber kanskje til kl 15/16, da er det middag, lekser og eventuelt dra på treninger eller piano med ungene. Da er det lite tid igjen til hunden. 

Jeg sier dette ikke for å være kjip, men livet er kaos med småbarn. Det trengs planlegging og prioritering for å få det til å gå. 

Hvis du tar et kjapt søk på finn så finner du dusinvis av greie familie hunder som må omplasseres på grunn av familie forstørrelse eller ny jobb og for lite tid til hunden. Det er trist men sånn er det bare. 

Men, Labrador er også en veldig grei familiehund, ofte rolige og snille hunder som har enormt med tålmodighet. 

Nå vet jeg ikke om du har hatt hund etter at du fikk barn? Men kan være en ide å bli hundepasser, det har jeg gjort etter at jeg mistet min hund, jeg passer hunder for folk, det kommer jeg til å fortsette med inntil ny hund er på plass. Ved å bli passer får du litt følelsen av hvordan det er å ha en hund i hverdagen deres. 

Men for all del, det er mange som får det til å gå helt fint og jeg svartmaler litt, det er jeg riktig flink til ;) Men greit å ha sett en sak fra flere sider! 

Lykke til !

 

 

Jøjje meg. Det var da voldsomt til svartmaling! Jeg har i mange år hatt et utall hunder sammen med barn, også små barn. Mine. Store og mellomstore raser. Inkl labrador. Og andre mer "heite" raser.  Det har ALDRI vært et problem. Hundene lærer raskt hva som lønner seg, så greia er å lære ungene hvordan omgås hund. Også valper. Lær ungene regler: Valper (og hunderr) skal ikke forstyrres når de sover. De skal ikke forstyrres når de spiser. Innendørs løper man ikke rundt og øser opp hunden. (utendørs går det stort sett greit, litt avhengig av størrelse på hund og unger...) 
Hundene får lære at barn betyr godbiter og kos. Aldri ubehag. Og at det lønner seg å være rolig rundt ungene - da kommer mor med godbiter. 
Så har TS overskudd til å oppdra valp OG unger parallellt - go for it! Finn en oppdretter som er kjent for stødige familiehunder (uansett hvilken rase man går for). Barn og hund har stort sett godt av hverandre når reglene i familien er tydelige for alle. 
Finn et valpekurs hos en god hundeskole og lær opp ungene samtidig som du lærer selv. Barn lærer raskt og er ofte flinke til å følge regler :) 

Edited by Kolargol
skriveleif
  • Thanks 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Vi skaffet oss jaktlabrador da ungene var akkurat like gamle som dine er nå. Ja, det er mye jobb, men for oss har det gått som en drøm.
 

Vi gjorde som Kolargol beskriver over her: var (og er fremdeles) ikke lov å gå bort til valpen/hunden når den hadde mat/tyggebein eller sov. I tillegg hadde den (og har fremdeles) et rom hvor sengen og matskålen står, og det er hans fristed. De får ikke oppsøke ham når han er på det rommet.  Siste regel var (og er) ingen leking (herjing) med hunden inne. De får leke inne i form av å gjemme godbiter eller leker og tilsvarende rolige aktiviteter, men ikke vilter lek. Vi har hele veien belønnet hunden for å være rolig når ungene løper og styrer, og vi har nå en hund som ikke leer et øyelokk når ungene herjer på inne. Det har faktisk ikke vært et eneste uhell med at hunden har vært bulldoser med ungene, den er tvert i mot svært hensynsfull og forsiktig rundt dem. 

  • Like 2

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Har hund og småbarn, hundene kom først så slik sett er det jo enklere med barn som har vokst opp med hund. Var imidlertid redd for at en valp skulle bli for voldsom, men det har gått helt fint. 
Mitt råd ville være å se an barna dine fremfor å være låst på alder. Når er de stor nok til å ta instrukser om hvordan hunder skal behandles og når er de store nok til ikke å bli skremt av valpebiting? 
 

Labrador er ikke en rase jeg kjenner spesielt godt, så skal ikke uttale meg om rasevalget. Men @Ravensburger har et poeng, det er krevende med hund og småbarn/barn samtidig. Derfor var det viktig for oss å velge en relativt enkel rase i praktisk størrelse, slik at hunden kan være med på alt familien foretar seg.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Kan også legge til at vi fokuserer på å jobbe med valpen for å unngå ressursforsvar, at den blir skremt eller gira av barn som løper/bråker osv.
Er viktig for oss av hunden(e) skal takle (mer eller mindre uforutsigbare) barn som er på besøk selvom vi selvsagt skjermer hundene fra besøkende barn. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
Sign in to follow this  

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Her er det vel omtrent like mye aktivitet hele året, så jeg setter pauser osv. Og jeg tror at hundene har godt av pause, eller å trene noe helt annet.  
    • Du kan enkelt søke i Dogweb-oppdateringer etter kull født i perioden og sile ut det hvor mor har registreringsnummer i året før
    • Jeg synes det er ganske useriøst av en dyrlege å anbefale kull på en uregistrert hund som ikke har kjente arveanlegg. At mor og far er friske betyr lite. Hvorfor er ikke mor og far registrerte? Og hvordan kan du vite om søsknene og forfedrene til hunden din er friske, når de ikke er registrerte? Det hjelper ikke om din hund er frisk og fin, om alle søsknene er opererte eller er syke av ledd- eller pusteproblemer. Eller foreldres søsken. Hunden din bærer de samme genene og kan arve videre sykdommer og helseproblemer den ikke har selv. Hva skal du gjøre med alle de andre valpene? Når du får et kull på hunden din så driver du med avl, uansett hva begrunnelsen er. Jeg skjønner at du skal selge dem, men på papiret er de blandingshunder. Høy innavl er ifølge raseklubben tidvis et problem i rasen. Hvordan skal du unngå dette? Keisersnitt er vanlig på rasen, er du villig til å ta risikoen? Det kan også gi hunden din varige mén. Raseklubben anbefaler å sjekke for patellaluksasjon, røntging av rygg og belastningstest før avl på fransk bulldog (i tillegg til utstillingspremiering, maks innavlsgrad og noen andre kriterier som ikke kan oppfylles av en uregistrert hund). Hvis du virkelig er så glad i rasen at du er opptatt av alt dette så foreslår jeg at du kjøper en frisk, renraset valp, og starter avlsarbeidet ditt derfra.
    • Visste dyrlegen at hunden er uten stamtavle når han/hun kom med den uttalelsen? For det er begrenset hva du kan vite om hvor lurt det er å avle på er dyr når man ikke vet noe om slekta ut over mor og far og uansett hvor «frisk» din er så vil den jo aldri kunne bidra med friske gener til rasen siden den er uregistrert og derfor per definisjon ikke en fransk bulldog. Men det er selvsagt bra, om du nå velger å avle, at du gjør det du kan med tanke på å teste din egen. Ville sjekket hvilke helsekrav norsk bulldogklubb har for avl og testet basert på det. Det vil nok sikkert gå med en del tusenlapper før du er i mål. Går også ut i fra at du ikke har tenkt å beholde alle valpene selv? Så du må uansett selge videre hunder uten stamtavle, og du kan selvsagt kalle dem fransk bulldog, men uten stamtavle er det jo egentlig ikke det. Og så må du finne en partner som skal være frisk, rask og testet og helst med stamtavle slik at helheten kan vurderes. Det tror jeg kan bli mildt sagt utfordrende og jeg synes egentlig ikke dette høres ut som noen god idé.
    • At han er frisk og fin. De har bekymret seg overraskende lite om det, synes jeg. Skylder på tenåringsfakter, men synes det har vart lenge nå. Heldigvis hiver han innpå med frysetørket, så får prøve fase det ut etter hvert og lure i ham vom. 
  • Nylig opprettede emner

×