Gå til innhold
Hundesonen.no

Utfordrende tenåring


Ingvildsi
 Share

Recommended Posts

Jeg og min samboer har en AH på snart 7 måneder. De siste to månedene har vi hatt problemer med adferden til hunden, som vi har tenkt kan skyldes pubertet. I det hunden hadde sluttet å hoppe på kjøkkenbenken, lært seg å sitte, ligge osv. snudde det plutselig fullstendig. Nå har han også blitt så stor at ikke en gang det innerste på kjøkkenbenken får stå uberørt. Hunden vil også nå kun høre på min samboer, og er svært ulydig mot meg. Han kan ha vært rolig hele dagen, for å så være helt vill så snart jeg kommer hjem fra jobb. Det skal sies at jeg er den av oss som går mest tur med hunden på grunn av hvordan jeg og min samboer jobber, jeg er også da den som er mest sammen med hunden på dagtid. Selv om han er rolig med min samboer til enhver tid, vil han ofte ikke roe seg rundt meg med mindre han er helt utslitt etter for eksempel en lengre tur. Hunden er samtidig svært klengete på meg, og blir ofte stående og klage utfor døren bare jeg går på do. Han er flink å være hjemme alene, men i det siste om hunden hører at jeg eller min samboer er en annen plass i huset og han ikke får være sammen med oss, skal han begynne å ødelegge ting. Når jeg er sammen med hunden alene skal han til enhver tid bite meg, trå oppå meg eller ødelegge puter i sofaen. Etter to måneder hvor adferden bare har blitt verre søker jeg nå tips om hvordan jeg kan håndtere pubertetsadferden. Vi har forsøkt å være konsekvente med å vise hva hunden ikke har lov til, og prøvd å rose han mye i form av godbiter når han gjør noe bra, men jeg føler ikke at vi gjør nok for å snu denne adferden. Tips tas godt imot!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om dere har mulighet til å sperre av kjøkkenet med trappegrinder, dører eller på annet vis ville jeg ha gjort det. Om det skjer mens hunden er hjemme alene og det ikke er mulig å sperre av bare kjøkkenet, ville jeg ha sett på muligheten for å gi hunden et rom som er dens mens dere er på jobb hvor det er minst mulig mulighet for å ødelegge ting. Dere har ikke sjans til å avlære adferden med hopping på kjøkkenbenker og destruktiv adferd når dere ikke er til stede, så da er eneste mulighet å gjøre det umulig for hunden å gjøre det, og trene på det når dere er hjemme.

Ang. de andre utfordringene som er knytta til deg, så høres det kanskje ut som at hunden har fått store forventninger til at det skjer morsomme ting med og rundt deg? Kanskje det hadde vært lurt om du og samboeren din prøvde å bytte roller i en periode, hvis det er mulig. At samboeren tar hovedansvaret for turer og aktivisering, slik at hunden forstår at det er noe den kan forvente av dere begge. Jeg ville nok også ha avvist klenginga til hunden, enten ved å vise med kroppsspråk at du ikke er interessert (snu ryggen til, ikke klapp, ikke ta øyekontakt, ikke snakk). Om det ikke funker kan det være hunden trenger mer hjelp til å finne ro, for eksempel ved å flytte den inn i en "binge", i et annet rom, eller binde den fast med bånd inne. Jeg er ikke blodfan av sistnevnte, men jeg veit at noen har hatt suksess med det. Vent til hunden roer seg før dere slipper den ut. Begynner den igjen, gjenta prosessen. Det kan ta tid. Jeg brukte en binge av kompostgrinder som stod i samme da Torvald var valp og ble overstimulert og gæren, men han var en del yngre og mindre, så det er ikke sikkert det fungerer på din - de grindene er jo ikke veldig robuste. 

Siste mulighet er at hunden er understimulert. AH er jo en rase med stort aktivitetsbehov. Hvor mye aktivitet, mentalt og fysisk får hunden i løpet av dagen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 timer siden, Torvald tåke skrev:

Om dere har mulighet til å sperre av kjøkkenet med trappegrinder, dører eller på annet vis ville jeg ha gjort det. Om det skjer mens hunden er hjemme alene og det ikke er mulig å sperre av bare kjøkkenet, ville jeg ha sett på muligheten for å gi hunden et rom som er dens mens dere er på jobb hvor det er minst mulig mulighet for å ødelegge ting. Dere har ikke sjans til å avlære adferden med hopping på kjøkkenbenker og destruktiv adferd når dere ikke er til stede, så da er eneste mulighet å gjøre det umulig for hunden å gjøre det, og trene på det når dere er hjemme.

Ang. de andre utfordringene som er knytta til deg, så høres det kanskje ut som at hunden har fått store forventninger til at det skjer morsomme ting med og rundt deg? Kanskje det hadde vært lurt om du og samboeren din prøvde å bytte roller i en periode, hvis det er mulig. At samboeren tar hovedansvaret for turer og aktivisering, slik at hunden forstår at det er noe den kan forvente av dere begge. Jeg ville nok også ha avvist klenginga til hunden, enten ved å vise med kroppsspråk at du ikke er interessert (snu ryggen til, ikke klapp, ikke ta øyekontakt, ikke snakk). Om det ikke funker kan det være hunden trenger mer hjelp til å finne ro, for eksempel ved å flytte den inn i en "binge", i et annet rom, eller binde den fast med bånd inne. Jeg er ikke blodfan av sistnevnte, men jeg veit at noen har hatt suksess med det. Vent til hunden roer seg før dere slipper den ut. Begynner den igjen, gjenta prosessen. Det kan ta tid. Jeg brukte en binge av kompostgrinder som stod i samme da Torvald var valp og ble overstimulert og gæren, men han var en del yngre og mindre, så det er ikke sikkert det fungerer på din - de grindene er jo ikke veldig robuste. 

Siste mulighet er at hunden er understimulert. AH er jo en rase med stort aktivitetsbehov. Hvor mye aktivitet, mentalt og fysisk får hunden i løpet av dagen?

Tusen takk for svar. Det kan jo være en idé å sette opp en grind mellom stue og kjøkken ja. Vi har bur til hunden som blir lite brukt, kanskje det kan brukes som "timeout". Fungerer nok dårlig med slike grinder da hunden er ganske stor og veldig spretten... 

Hunden får vanligvis kortere turer ut i nærområdet daglig, så prøver jeg å få til lengre fjell/skogsturer hver andre/tredje dag. De kortere turene ser ofte ut til å gire han opp enda mer når han ikke får slitt seg helt ut. Dette var bedre i vinter når det ikke var båndtvangsperiode og han kan få løpe litt fritt når vi for eksempel går i fjæra. Ettersom at vi har sauer i nærområdet må vi vente til deres sommerbeite er over før vi kan gjøre dette igjen. Vi prøver også daglig å lære han kommandoer på nytt som han har "glemt" i puberteten.

Det virker som hunden er ofte overstimulert heller enn understimulert, og sliter til tider med å finne roen. Tidligere har han lagt seg for å sove så snart jeg har gått ut av rommet. Det er kun de siste par ukene at han har begynt å ødelegge ting når han er alene, så jeg tror jeg skal begynne med å sperre av kjøkkenet og se om det er noen forbedring. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Ingvildsi skrev:

Tusen takk for svar. Det kan jo være en idé å sette opp en grind mellom stue og kjøkken ja. Vi har bur til hunden som blir lite brukt, kanskje det kan brukes som "timeout". Fungerer nok dårlig med slike grinder da hunden er ganske stor og veldig spretten... 

Hunden får vanligvis kortere turer ut i nærområdet daglig, så prøver jeg å få til lengre fjell/skogsturer hver andre/tredje dag. De kortere turene ser ofte ut til å gire han opp enda mer når han ikke får slitt seg helt ut. Dette var bedre i vinter når det ikke var båndtvangsperiode og han kan få løpe litt fritt når vi for eksempel går i fjæra. Ettersom at vi har sauer i nærområdet må vi vente til deres sommerbeite er over før vi kan gjøre dette igjen. Vi prøver også daglig å lære han kommandoer på nytt som han har "glemt" i puberteten.

Det virker som hunden er ofte overstimulert heller enn understimulert, og sliter til tider med å finne roen. Tidligere har han lagt seg for å sove så snart jeg har gått ut av rommet. Det er kun de siste par ukene at han har begynt å ødelegge ting når han er alene, så jeg tror jeg skal begynne med å sperre av kjøkkenet og se om det er noen forbedring. 

Kortere turer i nærområdet og så fjell/skogsturer kun hver andre/tredje dag høres lite ut i mitt hode? Det er en AH, jeg vil se for meg den trenger gode skogsturer hver dag? Dvs, jeg tenker alle hunder trenger gode skogsturer hver dag ? 
Ser ikke helt hva i hverdagen du skisserer som skulle gjøre den overstimulert, men jeg tenker def understimulert!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, samboer hær. De lange turene er som regel på 3-4timer og de korte på 1-2timer.

ja han trenger absolutt tur hver dag, er jo slik at man ikke altid får tid til lang tur hvær eneste dag, men lufting og stimulasjon får han hver dag.Tenker etterhvert å kjøpe inn terreng sykkel og sykle turer i skog og mark slik at han kan få ut sitt potensiale og til vintern blir det trekking på ski og sprinting etter i nedoverbakke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, Husky Luke skrev:

Hei, samboer hær. De lange turene er som regel på 3-4timer og de korte på 1-2timer.

ja han trenger absolutt tur hver dag, er jo slik at man ikke altid får tid til lang tur hvær eneste dag, men lufting og stimulasjon får han hver dag.Tenker etterhvert å kjøpe inn terreng sykkel og sykle turer i skog og mark slik at han kan få ut sitt potensiale og til vintern blir det trekking på ski og sprinting etter i nedoverbakke.

Samboeren din skrev kortere turer ut i nærområdet. Hva betyr nærområdet? Siden det ble spesifisert skog/fjell hver andre/tredje dag, så tolket hvertfall jeg det som at hunden ikke får skogstur de andre dagene. Hva med å bruke de 1-2 timene i skogen? :)  Nærområdet blir fort kjedelig for hunder, samme om dere er ute 15 min eller 2 timer. De samme luktene, samme synene etc. Men skogen har alltid nye lukter og ting å henge seg opp i :) 
Eller evt finne en ok hundepark der hunden kan sprinte fra seg skikkelig i båndtvangstiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

50 minutter siden, Sanne skrev:

Samboeren din skrev kortere turer ut i nærområdet. Hva betyr nærområdet? Siden det ble spesifisert skog/fjell hver andre/tredje dag, så tolket hvertfall jeg det som at hunden ikke får skogstur de andre dagene. Hva med å bruke de 1-2 timene i skogen? :)  Nærområdet blir fort kjedelig for hunder, samme om dere er ute 15 min eller 2 timer. De samme luktene, samme synene etc. Men skogen har alltid nye lukter og ting å henge seg opp i :) 
Eller evt finne en ok hundepark der hunden kan sprinte fra seg skikkelig i båndtvangstiden.

Nærområdet er skog og fjell, vi bor på bygda i nord-norge og hun bytter som regel på hvor hun går. Så de kortere turene er som regel i skogen eller i fjæra?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

54 minutter siden, Sanne skrev:

Samboeren din skrev kortere turer ut i nærområdet. Hva betyr nærområdet? Siden det ble spesifisert skog/fjell hver andre/tredje dag, så tolket hvertfall jeg det som at hunden ikke får skogstur de andre dagene. Hva med å bruke de 1-2 timene i skogen? :)  Nærområdet blir fort kjedelig for hunder, samme om dere er ute 15 min eller 2 timer. De samme luktene, samme synene etc. Men skogen har alltid nye lukter og ting å henge seg opp i :) 
Eller evt finne en ok hundepark der hunden kan sprinte fra seg skikkelig i båndtvangstiden.

Vi bor på landet, så med kortere turer i nærområdet menes da rundt 1 time i skog/mark/fjære. Så akkurat hvor mye hunden får tur klarer jeg fint å regulere selv, og det var heller ikke det jeg spurte om?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Ingvildsi said:

Vi bor på landet, så med kortere turer i nærområdet menes da rundt 1 time i skog/mark/fjære. Så akkurat hvor mye hunden får tur klarer jeg fint å regulere selv, og det var heller ikke det jeg spurte om?

Hva gjør dere utover å kun gå tur? Noe form for hjernetrim? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...