Gå til innhold
Hundesonen.no

Dobbermann valp


Dobermann93
 Share

Recommended Posts

Hei, Har veldig mange spørsmål og ønsker ved valg av hund av denne rasen.  Har lest en hel del masse om dem, opprinnelse, gemytt, brukshund, familiehund, vakthund, beskytter, stolt, lettlært, vanskelig lært, aktiv, listen er ubeskrivelig lang og jeg føler meg litt fortapt i det hele. Har ønsket denne rasen i mangen år. Har spart opp penger og kalenderen står fri til å velge hva jeg og min mann vil bruke/prioritere tid på. Med tiden tenker vi barn men hva er best egentlig? vi skaffe oss valp før eller etter baby? Ønsker en god hund med gode rasegener med godt beskyttelsesinstingt men ikke så hyppig at det blir en drapsmaskin.. Vil at den skal være en god familiehund. Så var det oss to da jeg er en veldig aktiv jente og vil bruke hunden til en treningspartner, og til å passe på meg, den fremtidige familien og vårt hjem og vår tomt. kanskje til og med delta på utstillinger. Min man er mer den typen som heller vil kose med dem men som også vil prøve å bruke hunden innen jakt etter som dette er en hobby han liker å holde på med ett par ganger for året. Men vi er begge litt på tanken på å importere hunden fra det store utland og det er her problemstillingene dukker opp.. Hvordan finne en skikkelig oppdretter der ute som kan fylle "kravene" vi vil stille tiL hunden? Vi ønsker nemmelig, (håper jeg ikke blir /ønsker ikke bli rasert med hat meldinger pga våres meninger, i dette forumet her nå) men vi ønsker nemmelig en valp med ferdig kuperte ører noe som ikke er lovlig i Norge .. Er det noen som har noe erfaring med rasen i type import. Hvilken oppdretter er å anbefale? Henting med bil? Sending via fly? Besøke kennel? Ønsker en dobbermann (male) med ett europeisk utseende men en mer amerikansk utført kropp.  Har passet en del hunder tidligere i korte og lengre perioder i oppveksten, av en del forskjellige raser, border collie, Dverg pinscher, Gordon setter, coocer Spainiel, labrador, Samojed og noen til. Aller mest var jeg fornøyd med dverg pinscheren men var ikke fornøyd med størrelsen på den(kunne fint hatt samme hund i samme størrelse men pincher ligger helt i grenseland på størrelsen vi er ute etter. Håper på noen gode responser, kommer sikkert med flere spørsmål etterhvert. 

Endret av Dobermann93
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skriver at du kunne tenke deg å delta på utstillinger, men vær klar over at det er forbudt med kupert hund. Det er faktisk ikke tillatt å delta på noe som helst der "hunder konkurrerer og/eller rangeres for eksteriør og/eller prestasjon", hverken offisielt eller uoffisielt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Du skriver at du kunne tenke deg å delta på utstillinger, men vær klar over at det er forbudt med kupert hund. Det er faktisk ikke tillatt å delta på noe som helst der "hunder konkurrerer og/eller rangeres for eksteriør og/eller prestasjon", hverken offisielt eller uoffisielt.

Hmmm okei men gleder det bare i Norge eller resten av verden også? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

27 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Kupering er i alle fall ulovlig i mange land, men usikker på om det er forbudt å stille de ut også.

Man får vell ikke stilt i noen konkurranser med kupert hund, med mindre den er kupert av medisinsk grunnlag. 

 

Jeg ville vært forsiktig med å hatt tanker om å bruke en dobermann til beskyttelse av person og tomt. De kan utvikle et litt for godt volterinnstinkt og spesielt om du skal hente hund rundt om i Europa.

 

Jeg ville helt klart kjøpt rasen fra noen av de nordiske landene og da hatt fokus på både helse og gemytt. Dobermann har dessverre en del helseproblemer som feks DCM (hjertet). Hundehold og oppdrett er annerledes i Norden vs rundt om i Europa og jeg hadde faktisk ikke hentet en dobermannvalp fra en oppdretter med kennelhunder... Man får de ikke inn i landet før nærmere 4 mnd pga rabiesvaksine. En dobermann som evt ikke har fått god nok sosialisering og miljøtrening før 4 mnd hadde jeg sett mørkt på ? Det avles på mye rart. 

 

Og dette med kupering er litt grotesk og ikke noe jeg hadde støttet. Du får kjøpt dobermann med naturlig stumphale, men ørene er jo avlet til å være hengeører ?

 

Angående barn vs hund så er det vell ingen fasit på hva som er best. Men hvis dere er usikre på hvor mye tid dere kommer til å ha til hunden så tenker jeg barn først... Det er trossalt en krevende rase ? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en grunn til at kupering er forbudt i mange lang, og det er av hensyn til dyra. Jeg håper du vil revurdere det.

Når det gjelder å finne riktig oppdretter så kjenner jeg ikke rasen, men det er mye helseproblemer og i Europa avles de til dels for beskyttelse, som kan gi ganske skarpe hunder. Å ha hund trent for beskyttelse av person og tomt er ikke lov i Norge. I tillegg går du som nevnt over glipp av mye viktig tid med valpen pga. importreglene.

Jeg vil si at doberman heller ikke er en spesielt god familiehund. Nettopp pga. vokten risikerer du å få problemer med besøk, og særlig når eventuelle barn blir gamle nok til å skulle ha venner ut og inn av dørene. I tillegg er den stor og kan være uvøren for et lite barn. De fleste raser kan være gode familiehunder, men særlig de med sterkt vokterinstinkt kan medføre utfordringer man ikke ønsker.

Den er heller ikke særlig egnet til jakt. Hvilken type jakt er det snakk om?

Jeg vil kanskje anbefale dere å se nærmere på kriteriene dere har for hund og kanskje revurdere rasevalg.

En god familiehund til trening og utstilling, og kanskje litt jakt, og med litt størrelse? Jeg synes pinscher kan være et godt alternativ dersom det er snakk om sporhund til jakt. Fuglejakt ville jeg sett på vorsteh eller pointer. Storvilt? En eller annen drever kanskje? Alle disse rasene har noe vakt i seg (muligens med unntak av pointer) og vil varsle når det kommer folk.

Om jakten ikke er viktig så kan kanskje ridgeback være et alternativ (de er forsåvidt også gode sporhunder)? Også en vokterhund men avlet mye mindre skarpt, og du får tak i gode, friske individer i Norge.

Hvis dere likevel er bestemt på doberman vil jeg lagt mye innsats å bli kjent med dobermaneiere i Norge (fordi man i Norge har et veldig annerledes hundehold enn mange andre land) og de ulike linjene innen rasen, og knytte kontakt med noen oppdrettere som kan være aktuelle. Vær nøye på at oppdretter gjør en målrettet jobb med miljøtrening og sosialisering av valpene, som at de får møte ulike folk og dyr, kjøre bil, være på ulike steder og ulikt underlag osv., fram til valpen kan importeres. Du vil ikke ha hunder som er avlet for vokt fra Europa, det er sannsynligvis hunder som er ment til å gå løs og passe på eiendom "på egenhånd" og er ikke noe som passer i norske forhold. En "mild" type som er avlet som familiehund i Europa har sannsynligvis mer enn nok vokt i seg.

Jeg ville nok kjørt og hentet valp om jeg hadde muligheten, men litt avhengig av distanse så er det jo greit om man kan komme fort hjem med en flytur også. En stødig valp bør tåle det.

Endret av simira
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal du ha en kupert hund så kan du ikke gjøre noe med den her i Norge, Sverige eller Danmark. Da må du evt til Finland eller andre europeiske land. Da har du kjøpt deg en veldig dyr hund hvis du har lyst å trene og konkurrere i lydighet og stille hunden ut. 

Dobermann er det mye grums på, som rase har de veldig dårlig helse og kan være vanskelige hunder å trene. Egne og sære. Og kan være skarpe. 

Jeg har selv hatt en Dobermann og blitt kjent med et par hunder opp igjennom årene. Vil du en hund som sliter med å finne roen og er veldig på og ikke nødvendig vis hører så veldig godt etter alltid, så er dette en hund for deg :) De hundene jeg har blitt kjent med har hatt problemer med å roe seg, med mindre de ble tvunget til det. De som hadde et litt avslappet forhold til dressur og disiplin hadde hunder som var på hele tiden! Veldig slitsomt. 

Du trenger ikke å ha en hund som skal vokte huset ditt og deg, det er ikke noe du kan slå av og på hvis du er uerfaren, og når du snakker om familie på sikt så er det ikke en god ide, spør du meg :)

 Min erfaring er, at så lenge du har en hund som ser skummel ut, så kan det være nok "trussel" for mange som vil deg vondt, hvis du skjønner. 

Jeg var veldig uheldig med oppdretteren på min valp her i Norge så her gjelder det å være nøyen.

 

Lykke til

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen synes det er tøft og/eller kult ut. Det skjønner jeg faktisk. Mange som liker utseende på mobs, boxer osv. også. Jeg greier ikke å like det fordi det har helsemessige konsekvenser for hunden, men det er jo ikke alle som tenker på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Mardina skrev:

Jeg må innrømme at jeg ikke helt skjønner denne greien med helkuperte hunder. Det er ikke bra for hunden og i tillegg ser det jo helt korka og grusomt ut ? Hva er galt med en vanlig dobermann med normale ører og hale? 

Helt enig! Det ser så teit og stygt ut ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 hours ago, Dobermann93 said:

Med tiden tenker vi barn men hva er best egentlig? vi skaffe oss valp før eller etter baby?

Har dere ikke eid hund selv, ville jeg ventet til dere er ferdig med små barn. På dobermann er det ganske mye ymse av både stress, adferd og vokt, når dere ikke har spesifikt erfaring med disse egenskapene tenker jeg at å kombinere dette med barn under 7-8 år ikke nødvendigvis er det lureste både av hensyn til barna, hunden og dere selv. Det kan være krevende nok å gi en stødig og enkel hund det den trenger i perioden med små barn, å ha en hund som gjerne krever en del hensyn, dressur og stimuli kan bli tøft.

Quote

Ønsker en god hund med gode rasegener med godt beskyttelsesinstingt men ikke så hyppig at det blir en drapsmaskin.. Vil at den skal være en god familiehund. Så var det oss to da jeg er en veldig aktiv jente og vil bruke hunden til en treningspartner, og til å passe på meg, den fremtidige familien og vårt hjem og vår tomt. kanskje til og med delta på utstillinger. Min man er mer den typen som heller vil kose med dem men som også vil prøve å bruke hunden innen jakt etter som dette er en hobby han liker å holde på med ett par ganger for året.

Det du må være klar over, er at en hund som har egenskapene som medfører høyt beskyttelsesinstinkt og evne til å "passe på", ikke blir en enkel og grei familiehund. Den kan fungere som en god familiehund i rette hender, men det er ingen automatikk der. Det krever at dere vet hva dere holder på med, har god erfaring og evne til å forutse og håndtere problemer som gjerne oppstår i forbindelse med disse egenskapene. Slik jeg ser det vil en dobermann som varsler fungere mer enn godt nok til å avskrekke folk, og det får dere i en hvilken som helst norsk eller svensk dober. Å ha en hund som dere aldri kan stole på at ikke skal bite noen om de forviller seg inn på deres tomt er ikke for hvem som helst, hunder skiller ikke nødvendigvis mellom mors søster som den ser to ganger i året, nabobarnet som skal hente fotballen sin eller en innbruddstyv. 

Dobermann er heller ikke en jakthund, og det er ikke sannsynlig at den vil fungere til jakt. Den kan gå spor og godkjennes som ettersøkshund (om den ikke er kupert), men det kan alle hunder om de trenes til det.

Kjøper du kupert hund kan du ikke delta på noen hundearrangementer innenfor Norge, Danmark og Sverige. Ikke utstilling, ingen prøver, ikke en gang mentaltester så vidt jeg vet. Vær også klar over at du risikerer å bli svært stigmatisert i hundemiljøet rundt deg. Jeg skjønner godt at du synes dette er pent, for det er det, men det er en etisk og moralsk forkastelig handling som ligger bak dette utseendet som svært få hundeeiere støtter.

Quote

Men vi er begge litt på tanken på å importere hunden fra det store utland og det er her problemstillingene dukker opp.. Hvordan finne en skikkelig oppdretter der ute som kan fylle "kravene" vi vil stille tiL hunden? Vi ønsker nemmelig, (håper jeg ikke blir /ønsker ikke bli rasert med hat meldinger pga våres meninger, i dette forumet her nå) men vi ønsker nemmelig en valp med ferdig kuperte ører noe som ikke er lovlig i Norge .. Er det noen som har noe erfaring med rasen i type import. Hvilken oppdretter er å anbefale? Henting med bil? Sending via fly? Besøke kennel? Ønsker en dobbermann (male) med ett europeisk utseende men en mer amerikansk utført kropp. 

Jeg vil på det sterkeste anbefale å kjøpe en dobermann innenfor norden. Dobermann har som sagt en del utfordringer med mentalitet og helse, så det er svært viktig at du setter deg godt inn i dette og velger oppdretter med stor omhu. Dra på utstillinger og møt hunder, snakk med eiere og besøk oppdrettere. Se på hundene og hvordan de er selv, ikke ta for god fisk alt du blir fortalt av oppdretter eller tidligere valpekjøpere. Å importere en hund fra et sted du aldri har vært, etter hunder du aldri hat møtt, er et stort sjansespill. Du aner ikke hva du får rett og slett. I Norge, Sverige og Danmark har vi også datasystemer der mentaltester og helseresultater oppgis for alle som vil søke, dette er en stor fordel og også en grunn til at du bør kjøpe hund her.

Nedover i Europa holder man hund på en helt annen måte enn her. Hunder holdes og avles for å passe på eiendommer (noe som ikke er lovlig i Norge) og medfører dermed en god del mer alvor i hundene. Dette er et alvor som ikke har noen funksjon i Norge. Hunder holdes og avles også i kennelanlegg, det forventes ofte ikke at hundene skal være omgjengelige og enkle hunder som man kan ta med seg for å gå tur over alt og som kan være rundt alle mulige folk. Ikke alle hunder holdes på denne måten, men når du ikke kjenner rasen og ikke vet hva du skal se etter kan du risikere å ende opp med en hund som overhode ikke passer til det dere ønsker.

Quote

Har passet en del hunder tidligere i korte og lengre perioder i oppveksten, av en del forskjellige raser, border collie, Dverg pinscher, Gordon setter, coocer Spainiel, labrador, Samojed og noen til. Aller mest var jeg fornøyd med dverg pinscheren men var ikke fornøyd med størrelsen på den(kunne fint hatt samme hund i samme størrelse men pincher ligger helt i grenseland på størrelsen vi er ute etter. Håper på noen gode responser, kommer sikkert med flere spørsmål etterhvert. 

For min del er det en del forskjeller mellom dvergpinscher, pinscher og dobermann. Er det dobermann dere er interessert i så bør dere bli kjent med akkurat den og de utfordringene rasen har.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 hours ago, Dobermann93 said:

håper jeg ikke blir /ønsker ikke bli rasert med hat meldinger pga våres meninger, i dette forumet her nå)

Hatmeldinger håper jeg ikke dere får, men dere må tåle å høre at de fleste synes det er uetisk, egoistisk og egentlig helt uakseptabelt å ønske at en hund skal lemlestes for deres egne estetiske preferanser.

Ellers er det vel mange som kan (og som allerede har svart godt) mye mer om dobermann enn meg, men å anskaffe en så potensielt skarp hund, med så stort skadepotensial for «beskyttelse» høres ut som høyrisikosport og generelt bare en elendig idé. Trå meget varsomt, og tenk dere om mange, mange ganger.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...