Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! 

Nå tror jeg at jeg trenger noen gode tips, og kanskje noen gode motiverende ord fra noen der ute. ? 

I går tok vi over hund nr. 3. En alaska husky hannhund på snart 1 år. Fra før av har vi en alaska husky tispe på 3 år og en papillon hann på 7 år. 

Huskyen vi tok over er snart året, han har bodd ute i inngjerding med andre hunder hele sitt liv og er blitt brukt i hundespann. Til tross for at han ikke har vært inne før, virker det heldigvis som han tar overgangen fra ute til innehund fint foreløpig. Men det er selvsagt noen utfordringer som allerede har dukket opp, som er helt forventa, men ønsker alikevel noen innspill. 

1. Han kan ingen kommandoer, og ja, jeg mener ingen. Har forsøkt å øve på sitt, slik jeg er vant til, godbit i hånda foran snuta og føre hånda bakover, så pleier de da å sette seg, eller i allefall prøve å gjennomføre noe for å få godbiten, men han sitter å ser dumt på meg, blikk stille uten å røre seg og lurer på når han skal få den dumme godbiten.? Forventer ingenting av han enda stakkars, men hvordan skal jeg lære han kommandoer, når han ikke forstår det å bruke godbiter? ?

2. Huskyen vi har fra før, er visst nok så eiesyk. Både ovenfor ting og mat, men spesielt mat. Han får liksom ikke gå å snuse en gang, før hu skal komme å "sette han på plass", (går mot han, stirrer, knurrer og kan flekke tenner). Han stakkars er jo ganske underdanig, han bare tar i mot, tar ikke igjen. Skal jeg la hu "holde på" eller skal jeg "ta" hu for det? Tenker at om jeg tar hu vekk og redder han fra situasjonen hver gang, vil han vel aldri lære å si i fra til henne? ? 

3. Papillonen bjeffer når de begynner å leke, virker som han tror de krangler og han da liksom skal ordne opp tror han. Dette fører til at den nye huskyen knurrer og blir sur på papillonen, og den andre huskyen skal da igjen forsvare papillonen. Blir en forferdelig ond sirkel. Tenker her at jeg må få papillonen til å drite i å bjeffe når de leker, men hvordan? Kjefting hjelper serdeles lite på det stabeistet ? forstår jo at han må trygges på et vis, for han er nok bare usikker når de begynner å herje, men hvordan..?

4. Angående matsituasjonen; bør de få mat samtidig, eller bør jeg gi de mat i forskjellige rom så det ikke blir et stressende element? Men føler da at jeg på en måte unngår problemet, for de må jo lære seg å kunne tolerere å spise i nærheten av hverandre.. 

Håper det ikke var alt for rotete formulert, og håper jeg kan få noen gode tips, gjerne av noen som har liknende erfaringer fra før. 

Skrevet

Jeg ville prøvd å holde alt så rolig og enkelt som over hodet mulig når han er helt ny i flokken og dere har to hunder fra før. Det kan ta opp til to-tre måneder før han blir seg selv og føler seg hjemme. Jeg ville matet dem hver for seg, stoppet leking inne som kan trigge uroligheter, og jeg personlig ville fjernet bein, leker ol for å unngå all grunn til konflikt den første tiden. Men om du føler at det ikke er nødvendig ville jeg iallfall passet på å satt grenser så hundene ikke kommer i situasjonen hvor tispa føler at hun må være «eiesyk» ovenfor han nye. Og hun kjenner han jo ikke, så det kan godt hende dette roer seg etter hvert som de blir kjent. Men om det ikke blir håndtert riktig kan det også eskalere.
 

Du kan eventuelt la de store leke ute mens han lille er inne? 

Pass på at de gir hverandre litt «space», respekterer hverandre og ikke får noe grunn til å krangle ? 

Om han responderer dårlig på godbit kan du prøve det samme med en leke? Eller så kan det hende han blir litt mer mottakelig for innlæring når han blir mer husvarm. 

Skrevet
13 minutter siden, jma skrev:

Jeg ville prøvd å holde alt så rolig og enkelt som over hodet mulig når han er helt ny i flokken og dere har to hunder fra før. Det kan ta opp til to-tre måneder før han blir seg selv og føler seg hjemme. Jeg ville matet dem hver for seg, stoppet leking inne som kan trigge uroligheter, og jeg personlig ville fjernet bein, leker ol for å unngå all grunn til konflikt den første tiden. Men om du føler at det ikke er nødvendig ville jeg iallfall passet på å satt grenser så hundene ikke kommer i situasjonen hvor tispa føler at hun må være «eiesyk» ovenfor han nye. Og hun kjenner han jo ikke, så det kan godt hende dette roer seg etter hvert som de blir kjent. Men om det ikke blir håndtert riktig kan det også eskalere.
 

Du kan eventuelt la de store leke ute mens han lille er inne? 

Pass på at de gir hverandre litt «space», respekterer hverandre og ikke får noe grunn til å krangle ? 

Om han responderer dårlig på godbit kan du prøve det samme med en leke? Eller så kan det hende han blir litt mer mottakelig for innlæring når han blir mer husvarm. 

Takk for godt svar, det er nok veldig lurt å holde det så rolig som mulig ja. Leker og bein osv var fjerna allerde før den nye kom i hus, den smellen gikk jeg nemlig på når jeg fikk hu første, og tror nesten det kan være en av årsakene at hu fortsatt er eiesyk, at det ble en del negative opplevelser der mellom hu og papillonen i starten. Men er vel på et vis helt naturlige reaksjoner også, når det plutselig kommer en ukjent i huset. Syns bare hu hadde litt for kraftige reaksjoner. Håper det går seg til. ?

Ja vi prøver å være mye ute, for å la de bli kjent der først. Ute fungerer huskyene veldig godt i lag i allefall. Synd jeg ikke har et inngjerdet område slik at de kan få utfolde seg mer og bli kjent uten begrensningen av båndene... 

Leke skal prøves mer i stedet for godbit. Har prøvd litt med det allerede, men han responderte ikke så godt på det heller faktisk, men han er nok litt reservert enda ja. 

  • Like 1
Skrevet

Når det kommer til nyinnlæring så ville jeg gitt han litt tid. Gjør det super enkelt i begynnelsen. Mest sannsynlig blir han lettere å jobbe med når han får et bedre forhold til deg ? 

  • Thanks 1
Skrevet

Jeg tipper dette med innlæring og belønningsinteresse kommer etterhvert. Hvis hunden er matmotivert. Han kommer til å se og lære av de andre. Så fort poletten går ned at han må gjøre noe for å få godbit så løsner det nok fort. Slapp av og gi den stakkaras hunden et par uker å slå seg til ro på. :)

  • Thanks 1
Skrevet
11 timer siden, simira skrev:

Jeg tipper dette med innlæring og belønningsinteresse kommer etterhvert. Hvis hunden er matmotivert. Han kommer til å se og lære av de andre. Så fort poletten går ned at han må gjøre noe for å få godbit så løsner det nok fort. Slapp av og gi den stakkaras hunden et par uker å slå seg til ro på. :)

Ja, sant så sant. ?

Skrevet (endret)

Så spennende å høre om flere som har tatt inn omplasseringshunder. Vi er midt oppe i det samme selv, men vi har ingen andre hunder da. Vi tok til oss en rottweilerhann på 18 mnd for ca 2,5 mnd siden, og det er først nå de siste par ukene at vi har merket at ting faller litt på plass for han, så det tar TID altså. Han er oppvokst veldig landlig til og ikke sett så mye av verden og har nå flyttet til oss som bor i Oslo, det er litt av en overgang. I sitt tidligere hjem har han ikke blitt trent noe særlig (kan sitt og ligg), og vi jobber nå smått med at han skal tilby atferd på egenhånd uten at jeg skal lokke han til det hele tiden - det er veldig mye lettere å lære en valp merker jeg! Vi opplever mye av det samme som du beskriver - han bare sitter der og ser på oss og skjønner ikke hvorfor den godbiten ikke bare kan finne veien til munnen hans. 

De beste tipsene jeg kan gi deg med vår korte erfaring er å bare la han få tid, ikke kreve noe spesielt av han i starten og ta det i hundens tempo, så løser det seg nok. Vi tok kontakt med hundens oppdretter og har fått god hjelp der også ?

LYKKE TIL :D

Endret av bie
  • Like 1
Skrevet

Ja valper er mye mindre nøtter å knekke har jeg merka. ? godt vi er flere i samme båt, tid skal han få. Skal strekke tålmodigheten min så langt den går. ?

Skrevet

Okei, ting begynte å gå så bra her. Matsituasjonen roa seg, vi gir de nå mat alle tre samtidig i stua, de snuser på hverandres matskåler og det er null problem.

Vi fant ut at det ikke var papillonen og den nye huskyen som var problemet, de går veldig bra overens så lenge huskyen vi hadde fra før ikke får lov å leke hønemor! Hu skal beskytte papillonen så hu skaper stress i mellom de alle tre, nå som vi har skjønt det har alt gått mye bedre. 

Meen alt gikk tre steg tilbake når tispa fikk løpetid (huskyen vi hadde fra før), hu takler nå ikke at den nye huskyen nærmer seg henne, da tenner hu alle pluggene og glefser med en gang. Har null tålmodighet plutselig, hun som pleier å være så tålerang. 

Er det normalt å være så humørsyk ved løpetid? Hun har ikke vært det tidligere løpetider som jeg kan huske. ??

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...