Gå til innhold
Hundesonen.no

"Erfaren" førstegangseier - NewFoundland eller Berner Sennen?


Simoneanett
 Share

Recommended Posts

Første tråd i forumet - Heisann!

I mine 20 første leveår har familien min hatt en rekke ulike hunderaser - alt fra Dalmantiner til St. Bernard. Da den siste firbente (Engelsk Bulldog) måtte takke for seg for to år siden har det føltes ut som at noe manglet sterkt.
Nå som jeg og samboer har bodd for oss selv i halvannet år har vi da kommet fram til at vi vil få oss en hund i størrelse stor. Raseutvalget har endt mellom New Foundland eller Berner Sennen.

Jeg har lest meg godt igjennom begge rasene, men står fortsatt like fast på hvilken å velge. Samboer vet om en oppdretter i nærheten med Berner Sennen, men den korte levetiden gjør meg usikker. Så kommer jo kreft og skjelettsykdommer i tillegg... Vi er hyppige turgåere i skogen og er veldig glad i å sove i telt når været tilsier det. Er det en av rasene som egner seg bedre til dette enn den andre?

Jeg tenkte derfor å spørre dere som er mer erfarne enn meg om hvilke erfaringer dere har med rasene, og hvorfor dere endte opp på den rasen? Hvor mye bruker dere i gjennomsnitt på mat og utstyr til bestevennen deres? Er det noe man burde ha i baktanke som NKK eller Nettet ikke forteller oss?

 

Takk på forhånd!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner ingen av rasene veldig godt, men mitt inntrykk er at berneren er lettere og mer "sporty", gjerne med på mer, og mindre "tung" i kroppen (dette varierer selvfølgelig og avhenger også av vekt på hunden).

Nuffe er jo en vannhund, så om dere kunne tenke dere å prøve vannhundtrening så er jo det noe.

Er nuffe faktisk statistisk friskere enn berneren?

Hvorfor er ikke leonberger på lista (håper jeg ikke gjør det vanskeligere nå :P )?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Jeg kjenner ingen av rasene veldig godt, men mitt inntrykk er at berneren er lettere og mer "sporty", gjerne med på mer, og mindre "tung" i kroppen (dette varierer selvfølgelig og avhenger også av vekt på hunden).

Nuffe er jo en vannhund, så om dere kunne tenke dere å prøve vannhundtrening så er jo det noe.

Er nuffe faktisk statistisk friskere enn berneren?

Hvorfor er ikke leonberger på lista (håper jeg ikke gjør det vanskeligere nå :P )?

Ååååå joooda den står egentlig på listen den også! Fantastisk nydelige, men jeg må innrømme at jeg ble litt skremt når Wikipedia lister den som "gigantstor" ? Den kan forsåvidt også gjerne skrives om da den stiller like høyt som de andre to❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Berner sennen er jo den minste av dem.

Rasestandarden sier faktisk av nuffe er mindre enn leonberger, men mitt inntrykk er at leonbergere flest er mindre, så jeg ville sjekket opp hva som faktisk er tilfelle her (det er ikke alltid at de følger rasestandarden på hva som er normal størrelse på disse store). Den er ihvertfall ikke nevneverdig større enn nuffen.

Sjekk raseklubbene og les gjennom RAS, rasespesifikk avlsstrategi, der får du litt mer informasjon om helsestatus på rasene og forskjellig annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes at nuffen er en større hund, selv om leonbergeren i utgangspunktet er en høyere hund. Av de tre hadde jeg definitivt valgt berner sennen, og leonberger som andrevalg. De jeg kjenner med newfoundlandshund sier «ja, vi er glad i nuffen vår, men det blir ikke flere! Vi tørker sikkel fra vegger og tak!». De har også håndklær liggende i hvert rom for å tørke sikkel. Hvis dere er glad i turer/overnattingsturer så hadde jeg helt klart valgt berner sennen.

 

Når det gjelder leddstatistikk(røntgen, gjennomsnitt for rasen siste 10 år) så har berner sennen 77,5% HD-fritt og 84,1% AD-fritt. Leonberger har 83,7% HD-fritt og 90,4% AD-fritt. For newfoundlandshund er tallene 68,6% HD-fritt og 57,1% AD-fritt. Nå er ikke leddproblematikk alt, men newfoundlandshund ligger betydelig dårligere an enn de to andre rasene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

44 minutter siden, Artemis skrev:

Jeg synes at nuffen er en større hund, selv om leonbergeren i utgangspunktet er en høyere hund. Av de tre hadde jeg definitivt valgt berner sennen, og leonberger som andrevalg. De jeg kjenner med newfoundlandshund sier «ja, vi er glad i nuffen vår, men det blir ikke flere! Vi tørker sikkel fra vegger og tak!». De har også håndklær liggende i hvert rom for å tørke sikkel. Hvis dere er glad i turer/overnattingsturer så hadde jeg helt klart valgt berner sennen.

 

Når det gjelder leddstatistikk(røntgen, gjennomsnitt for rasen siste 10 år) så har berner sennen 77,5% HD-fritt og 84,1% AD-fritt. Leonberger har 83,7% HD-fritt og 90,4% AD-fritt. For newfoundlandshund er tallene 68,6% HD-fritt og 57,1% AD-fritt. Nå er ikke leddproblematikk alt, men newfoundlandshund ligger betydelig dårligere an enn de to andre rasene.

Takk for behjelpelig svar! 

Oppdretter vi fant holdt dessverre ikke på med avl lengre - men det finnes flere! 

Sikling har jeg hørt mye om ja! Statistikk på HD og AD gjorde det dog mye lettere å forstå situasjonen. Vi lener oss mer og mer mot BS. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å leke litt mer med sannsynlighetsregning så vil det faktisk si at hvis man kjøper seg newfoundlandshund så har man 39% sjanse for å få en hund som blir frirøntget både foran og bak. ? Nå tar ikke det med i beregningen at det er enkelte oppdrett/linjer med bedre snitt enn gjennomsnittet osv., men likevel. Verdt å tenke på. ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Artemis skrev:

For å leke litt mer med sannsynlighetsregning så vil det faktisk si at hvis man kjøper seg newfoundlandshund så har man 39% sjanse for å få en hund som blir frirøntget både foran og bak. ? Nå tar ikke det med i beregningen at det er enkelte oppdrett/linjer med bedre snitt enn gjennomsnittet osv., men likevel. Verdt å tenke på. ?

Nå må jeg bare forsikre meg: frirøntget er at de ikke har skjelettsykdom? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 hours ago, Artemis said:

For å leke litt mer med sannsynlighetsregning så vil det faktisk si at hvis man kjøper seg newfoundlandshund så har man 39% sjanse for å få en hund som blir frirøntget både foran og bak. ? Nå tar ikke det med i beregningen at det er enkelte oppdrett/linjer med bedre snitt enn gjennomsnittet osv., men likevel. Verdt å tenke på. ?

Nå spiller det ikke så stor rolle, for tallene er jo veldig dårlige uansett, men den beregningen blir bare riktig dersom man antar at HD og AD er helt uavhengige av hverandre. Hvilket jeg betviler at man kan. Men uansett, sammenlignet med andre raser så kommer jo newfoundlandshund forferdelig dårlig ut. Det hjelper ikke at RAS for rasen beskriver et oppdrettermiljø som ikke er interessert i å ta tak i de mange helseproblemene. Forfriskende ærlig, men alvorlig,

 

Sånn ellers ... 

Berner sennenhund hadde en gjennomsnittlig levealder på 6.9 år i siste helserapport. Halvparten dør av kreft. Det er en nydelig rase, men jeg klarer ikke å se at det er mer forsvarlig med slik avl enn de rasene som av mange er avskrevet grunnet pusteproblemer, feks. Det angis også her store problemer med bevegelsesapparatet. Jeg kom til å tenke på noen naboer her - i 60-årene - som har en nydelig berner sennentispe på et par tre år. De kunne fortelle at det var dere syvende berner sennen. Dette var før jeg visste om problemene ved rasen - så jeg spurte om de hadde hatt flere slike store hunder samtidig da, og om hvordan det var sånn rent praktisk. Nei, de hadde hatt bare en i gangen. De ble bare ikke så gamle.

Leonberger er vel ikke spesielt mye bedre, så vidt jeg kan finne ut. På Wikipedia (fant ikke noe på norsk raseklubbs side) er gjennomsnittlig levealder anslått til 7 år. Kreft i rundt halvparten av tilfellene der også. Og mye skjelettproblematikk.

Jeg vet ikke om det i det hele tatt er noen av disse gigantrasene som er relativt friske, men jeg ville virkelig tenkt meg om, mange ganger, om ikke ståa er bedre enn for disse tre rasene. Er det rett å avle på slike hunder? Er det riktig å støtte slik avl? Vil vi ha en hund som har stor sannsynlighet til å dø før den blir 7 år? Etter et år eller to med kreft? Eller er så dårlig til beins at den må avlives? Kanskje ikke kunne være med på teltturer i mange av sine år? For meg er svaret et klart nei på alle spørsmålene, dere får finne deres svar.

Beklager at dette ikke ble så oppløftende fra min side, men jeg synes det er rart at det ikke brukes like sterke ord når det kommer til avl av disse rasene som det blir gjort for kortsnuteraser med pusteproblemer, feks.

Endret av tillien
  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Enig i at landseeren burde vurderes. Min er i et helt annet kaliber enn alle de nuffene og bernerne jeg kjenner når det gjelder aktivitet. Hun er med på turer med hest i godt tempo omtrent hver dag, tar seg godt frem i terreng og er gjerne med på overnatting ute. 

For å finne valp må dere dog til utlandet. Både Sverige og Danmark har noen aktive oppdrettere med gode hunder.

Dere er velkommen på besøk hit for å hilse på om dere bor i nærheten av Ås/Vestby og vil møte en landseer.

Send meg i så fall en PM :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...