Gå til innhold
Hundesonen.no

Ikke så interessert i andre hunder negativt?


Recommended Posts

Skrevet

Først så er det super rart å være her igjen etter rundt 7 år borte. Fikk litt sjokk når jeg så når jeg var her sist?

Har for litt over en mnd tid siden tatt over verdens fineste, mildeste og mest fantastiske hann Staff mix på snart 1 år. Han overrasker hver dag på en positiv måte for å si det mildt ?

Han er ikke særlig opptatt av andre hunder, og om andre hunder er masete etter å hilse, eller er aggressive så går han forbi uten å gi de særlig mer oppmerksomhet enn att han kan titte på de. Er en og annen tispe han kan pipe litt etter, men blir lett med videre ?

Vi har begynt å gå på en stor plen her jeg bor for å kunne kaste litt ball, og løpe ut litt. Å han holder seg hos meg, og er veldig opptatt med det vi driver med. Noe jeg ser på som veldig positivt. 

I går var vi der igjen, og var opptatt med ballen da det kom ei dame med ei tispe. Tispa kom bort til oss for å hilse, og min hund brydde seg ikke særlig om henne. Snuste fort, og fortsatte der han var. Han hentet ballen, og satt å ventet på at jeg kastet den. Tispa kom og gikk litt, og eieren kom bort til der vi var. 

Sa som det var at han ikke er særlig opptatt av andre hunder, så ikke sikkert han var så interessert i å leke. De lekte litt til slutt, men tispa måtte virkelig jobbe for å få han med. 

Da mente hun at det var en uting, og at han absolutt bør leke med andre hunder. 

Å at jeg måtte være såååå forsiktig, så han ikke ble ball gal. 

Han er glad i ball, og vil gjerne leke med det. Men lar den fint være om han får beskjed om det. 

Sa at sidene han er Staff, så er jeg bare glad for at han ikke er supergira på andre hunder, og at han kan løpe løs og leke med ball uten å bry seg om andre. For det er ingen selvfølge. 

Er det plutselig blitt negativt med en hund som ikke er så interessert i andre hunder? 

Skrevet (endret)
8 hours ago, Nettan said:

Er det plutselig blitt negativt med en hund som ikke er så interessert i andre hunder? 

Enkelte synes visst det. Ofte de samme som mener at det er "sååå viktig" for hunder å hilse, når jeg forklarer at vi ikke hilser på fremmede. Min hund er stort sett uinteressert i andre hunder, det hender hun finner en og annen som hun av uvisse årsaker stupforelsker seg i, men de aller fleste hunder ignorerer hun glatt. Leke med andre hunder gjør hun aldri, ikke en eneste gang på 8 år har det forekommet. Og jeg klarer virkelig ikke å se hvorfor det skulle være et problem. Hunder er individer, og noen har nok et større sosialt behov enn andre - og for de hundene er det sikkert viktig å omgås andre. For min hund er det helt uinteressant.

Endret av Wilhelmina
  • Like 1
Skrevet

Til TS; Du har en staff hannhund som ikke er interessert i andre hunder, om jeg forstår riktig? Pris deg lykkelig og kryss alt du har, for at det fortsetter slik! Rasen(e) det er snakk om er jo ikke akkurat kjent for sin kompatibilitet med andre hunder. Tvert om ville jeg gjort det jeg kunne for at det fortsatte slik og det innbefatter ikke minst å unngå nærkontakt med  fremmede hunder du ikke vet noe om. At eiere forsikrer om at deres hund er SÅÅÅ grei atte, er null verdt. Får din hund en ngativ opplevelse eller flere md andre hunder, kan du fort ende opp med en hund det ikke er gøy å ha i nærheten av andre hunder.

  • Like 4
Skrevet (endret)

Høres ut som en drøm. Nå er han ung enda og det kan forandre seg mye,men nyt det og ta vare på det så godt du kan!

Tillegg: Alle hunder har nok godt av å omgåes andre hunder, det betyr ikke nødvendigvis lek og herjing, men å kunne oppholde seg rundt andre hunder uten å gjøre noe styr ut av det. Gjør som anbefalt over og heng sammen med kjente, trygge hunder, og gled deg over hunden du har!

Endret av simira
  • Like 1
Skrevet
5 timer siden, QUEST skrev:

Til TS; Du har en staff hannhund som ikke er interessert i andre hunder, om jeg forstår riktig? Pris deg lykkelig og kryss alt du har, for at det fortsetter slik! Rasen(e) det er snakk om er jo ikke akkurat kjent for sin kompatibilitet med andre hunder. Tvert om ville jeg gjort det jeg kunne for at det fortsatte slik og det innbefatter ikke minst å unngå nærkontakt med  fremmede hunder du ikke vet noe om. At eiere forsikrer om at deres hund er SÅÅÅ grei atte, er null verdt. Får din hund en ngativ opplevelse eller flere md andre hunder, kan du fort ende opp med en hund det ikke er gøy å ha i nærheten av andre hunder.

Du har forstått riktig ja. Å jeg tenker akkurat det samme. At jeg er super heldig som har fått en hund som oppfører seg sånn. 

Han er mix av Staff og labrador. De parret to Staffer og ut kom det tre som så ut som Staff, og en som delvis så ut som naboens brune labrador. Han har kroppen og det meste av utseende til Staff. Bare at han er litt større, og øyene og fargen er typisk brun labrador ? 

Han får ikke hilse på hunder når vi går tur. Har hendt at noen har snust på han fordi at eier ikke følger med. Men jeg er veldig på vakt for at det ikke skal bli noen negative episoder. 

Opplevde mye rart når jeg hadde Dvergpincher, for da var ikke folk redd for å slippe sin hund bort til min. Det er de ikke like slappe ned nå kan man si. 

Å han får absolutt ikke leke med andre hanner. Disse to hundene han har lekt med er tipse unghunder. 

2 timer siden, simira skrev:

Høres ut som en drøm. Nå er han ung enda og det kan forandre seg mye,men nyt det og ta vare på det så godt du kan!

Tillegg: Alle hunder har nok godt av å omgåes andre hunder, det betyr ikke nødvendigvis lek og herjing, men å kunne oppholde seg rundt andre hunder uten å gjøre noe styr ut av det. Gjør som anbefalt over og heng sammen med kjente, trygge hunder, og gled deg over hunden du har!

Ja jeg ser også på det som en drøm, og holder på det alt jeg kan. For er ikke en selvfølge, og heller ikke en selvfølge at det forsetter. Han er ung enda, og ting kan plutselig snu da han er 1-2 år. Ikke første gang det hadde hendt.

Men ser ingen grunn til å ødelegge det med vilje ved å la han leke med alt og alle. 

Vet den første tispa vi møtte er på den gressplenen en del, så vi sa at vi møtes der igjen senere. For vi går kveldstur omtrent på samme tid. 

  • Like 1
Skrevet
6 timer siden, Wilhelmina skrev:

Enkelte synes visst det. Ofte de samme som mener at det er "sååå viktig" for hunder å hilse, når jeg forklarer at vi ikke hilser på fremmede. Min hund er stort sett uinteressert i andre hunder, det hender hun finner en og annen som hun av uvisse årsaker stupforelsker seg i, men de aller fleste hunder ignorerer hun glatt. Leke med andre hunder gjør hun aldri, ikke en eneste gang på 8 år har det forekommet. Og jeg klarer virkelig ikke å se hvorfor det skulle være et problem. Hunder er individer, og noen har nok et større sosialt behov enn andre - og for de hundene er det sikkert viktig å omgås andre. For min hund er det helt uinteressant.

Nå slipper jeg heldigvis det dere hilse greiene folk på død og liv skal presse på andres hunder. De holder heller litt avstand ? men vet hvordan der er, for da jeg hadde Dvergpincher var det ett mareritt til tider. Folk slapp bort alt mulig til min. 

Opplevde faktisk en gang at ei dame hadde med seg tre hunder. Den ene en stor Schæfer mix kom løpende bort til oss, eieren kom 50 meter bak med en gammel hund på armen, og en hissig terrier mix i bånd. Da hun så at jeg også hadde hannhund sier hun : Nei så fint at han hilser pent, det pleier han ikke gjøre på andre hanner. Altså hva f*#@%?

Han har begynt å vise litt interesse for noen få tisper, så den delen kan bli interessant fremover. Er veldig nøye på at han ikke får hilse og dra mot de nå. 

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...