Jump to content
Hundesonen.no

Hundeangrep

Recommended Posts

https://www.nrk.no/ho/hunden-leo-ble-angrepet-pa-tur-til-barnehagen-1.14676801

Kort fortalt så ble denne hunden Leo angrepet utav det blå av en Staffordshire Bull Terrier. Eier til staffe sier at han brøyt seg utav hagen og at da tok instinktene over så fort han så en annen hannhund og begynte da å sloss. 

Samtlige hundeeiere jeg møter på har hatt en eller flere dårlige opplevelser med staffer. Enten ved at de har sett angrep eller har opplevd det selv med egen hund. Hvorfor er det sånn? Er det for «lett» å skaffe seg en staffe uten tilstrekkelig kunnskap om rasen? Samkjønnsaggresjon burde jo opplyses om av oppdretter. Hvorfor forteller da oppgitte staffeeiere te meg om «årh ja han/hun liker ikke samme kjønnet sitt lenger, dette skjedde i 1-2 årsalderen...»? Syns det er skikkelig dumt og går trolig hardt utover en rase som helst vil bli kvitt «kamphund» stempelet sitt.

Min hund er selv oppvokst med gode og trygge staffer. Syns bare det er skummelt å aldri vite hva som dukker opp rundt neste sving eller om eier har kontroll. Det gjelder forsåvidt bare ikke staffer, men alle slags hunder!!

  • Like 1
  • Thanks 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Etter flere utrivelige møter med staffer og ikke minst eierene deres så skygger jeg banen bare jeg ser noe som ligner på 200 m avstand.

Min hund ble angrepet av en av den nye naboens staffer i går. Hun m/ deltidssamboer har funnet ut at det er en god idé å la de tusle rundt løse. Dette på tross av at hun tidligere hadde fortalt at den ene "ikke var helt god" mens den sto på verandaen og glefset, bjeffet, frådet og knurret etter min. Det som var sjokkerende var hvor fort det gikk. Jeg rakk knapt å registrere hundene 15m unna når jeg kom rundt hjørnet ute før den kom susende og gikk rett i strupen på min. Det var ikke antydning til nøling. Jeg brølte, den nølte og jeg fikk kastet min opp på et bord rett ved. Når jeg, behersket, men i klartekst, sa at dette ikke var greit og at om de ikke hadde kontroll på hundene så måtte de ha dem i bånd, så sto samboeren og lo og benektet at det hadde skjedd noe. Når jeg da ble noe mer høyrøstet, fremdeles saklig og behersket, så så han bare "vi er jo voksne mennesker" - hva han nå enn mente med det. Hun sa ingenting. Men de fikk nå rasket med seg hundene og gikk.

Det er en komplett tragedie at disse hundene har blitt en av Norges mest populære raser. Jeg har ingenting i mot rasen i utgangspunktet, men så populær som den har blitt så havner den i hendene på folk som knapt skulle hatt hund og i enda mindre grad denne type hund. Og med en sånn popularitetsboom som vi ser nå så hiver det seg på oppdrettere som ikke skulle vært oppdrettere. Og hvem er det uegnede hundeeiere får kjøpt hund hos? Useriøse oppdrettere. De finner hverandre og det gjør hele situasjonen enda verre.

Jeg aner ikke hvorfor det er så mange bevisstløse hundeeiere som velger akkurat denne rasen. Føler den på noen måter har blitt den nye chihuahuaen eller yorkien for godt voksne damer (sikkert menn også - men jeg kan bare uttale meg om dem jeg har vært ute for) som ikke har snøring på hund eller rasen forøvrig. Problemet er at disse hundene har vesentlig mer skadepotensial. Verdens snilleste hunder mot mennesker inkludert barn, men bak i genene ligger det bevisst avl på aggresjon mot andre dyr og hunder. Noe som gjør at dette er hunder som trenger eiere med kunnskap.

Edited by tillien
  • Like 7
  • Sad 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Synes det begynner å bli i overkant normalt med aggressive staffer. Og det er skikkelig trist. Men jeg tror det er blitt så mye dårlig avl, de avler ikke på god nok mentalitet. For en staff er ikke en rase som starter bråk, men avslutter det. Samtidig som at man naturlig nok blr vite hva man har med å gjøre. 

Jeg har jo hatt to, min første var litt samkjønsaggresiv. Men det kom av at han ble angrepet av huskyer som valp. Min andre ville ikke gjort noen noe. 

Mens med caizer har jeg opplevd å få en staff som gikk rett i strupa på trening. Tror samtidig at mange staffeeiere er veldig usikre/blir usikre på oppførselen og korrigerer det ikke. Og da sammen med den mentaliteten... 

 

Kort sagt; jeg kjøper ikke staff igjen. Og synes det er trist at rasen blir ødelagt.. 

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Noe av det verste som kan skje med en rase (min mening iaf) er å bli så populær som staffen har blitt de siste åra.. Jeg kjenner ikke til rasemiljøet, men ville tro at stor etterspørsel og popularitet gir mange fler useriøse oppdrettere. Jeg har dog ikke møtt noen aggressive staffer, bare møtt hyggelige og fine individer. Passerer ofte staffer i turområdene her, og de går alltid bare rett forbi. 

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Just now, jma said:

Noe av det verste som kan skje med en rase (min mening iaf) er å bli så populær som staffen har blitt de siste åra.. Jeg kjenner ikke til rasemiljøet, men ville tro at stor etterspørsel og popularitet gir mange fler useriøse oppdrettere. Jeg har dog ikke møtt noen aggressive staffer, bare møtt hyggelige og fine individer. Passerer ofte staffer i turområdene her, og de går alltid bare rett forbi. 

Jeg har truffet trivelige staffer jeg også, bare så det er sagt. I går gikk vi på en som var satt utenfor en butikk - midt blandt alle syklene i et sykkelstativ så den var umulig å se. Den satt nå bare der selv om min plutselig sto ansikt til ansikt med den. (dog kan man lure på hva eieren tenkte ved å sette den fra seg på en slik måte).

Det er selvsagt urettferdig å dømme en hel rase og deres eiere på bakgrunn av noen individer - og det gjør jeg egentlig ikke. Men når halvparten man møter (noe som ikke er en overdrivelse i mitt tilfelle) har åpenbare problemer, så tenker man uunngåelig bedre føre var osv... Det som nok kan være en medvirkende faktor for at folk opplever raser som så forskjellige er lokal avl. I en middels norsk by med noen 10 000 innbyggere så skal det ikke mer enn en eller to produktive dårlige oppdrettere til før man plutselig har 50 potensielt klin gærne hunder gående rundt, feks. Noe som vil merkes godt slike steder. Uten at jeg vet om det er tilfellet her. 

  • Like 2

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Hei!  Hva er egentlig den beste måten å introdusere hunder? Leser mye om å gå sammen i bånd - noe vi har gjort og som forøvrig går greit. Det er snakk om mine to (hannhunder, ene på snart 4 år ukastrert og valpen på 6 mndr) + en schæfer på 9 mndr. Men hvordan går vi videre fra båndturer? Ønsker jo etterhvert at alle hundene kan være inne i leiligheten sammen. Per nå er Milo stiv i kroppspråk og knurrer hvis schæferen nærmer seg, men den har mye lyd noe Milo reagerer på (og alltid har gjort). Virker som han ikke klarer å lese han skikkelig? Men går helt okei og vanlig utenom, da kan de gå med bare oss mennesker i mellom uten noe lyd. Schæferen ble kjemisk kastrert for 2 mndr siden og Milo pleier ikke reagere på kastrater som regel. Har ikke fått snust på hverandre skikkelig, så usikker på om Milo merker han er kjemisk kastrert. Han kan fint gå løs uten å gå i nærheten av schæferen eller vise noe særlig interesse - han er ikke av den lekne typen og liker å gå å snuse litt for seg selv.  Valpen er valp, så han vil bare leke. Blir litt voldsomt for han pga størrelsesforskjellen - men utenom det ser jeg ingen problemer der😊
    • Jeg savner opplysninger om hvor lenge du har hatt hunden? Eller er det jeg som overser?  Jeg har omplasseringshund nå, og jeg var veldig opptatt av å ikke kreve noe av ham den første tiden. Tenker det er en stor omveltning for en hund å komme til et nytt hjem. Min hund fikk myye tid til å finne seg til rette. Han måtte lære seg å kommunisere, finne ut hvordan han skulle kommunisere med meg, si fra når han ville ut osv osv. Jeg brukte mye tid på å være på tilbudssiden, prøvde å finne ut hva han likte, hva som var gøy, hva som var skremmende, og veldig lite tid på å kreve. Tror det tok bortimot 3-4 måneder før han viste sitt rette jeg. Nå er han verdens beste hund, viker ikke fra min side, vil helst ha kontakt hele tiden. Så det jeg egentlig lurer på, er om du har gitt det nok tid?
    • Tuusen takk for tips 😊
  • Nylig opprettede emner

×