Jump to content
Hundesonen.no
Sign in to follow this  

Matlei - hvordan går man frem?

Recommended Posts

Vi kom hjem fra vår to uker lange ferie i går, og hunden vår på litt over 1 år har vært hos mine foreldre mens vi har vært borte. Alt har gått fint, men en ting har de gjort mot min vilje - de har gitt masse ekstra snacks i maten. Vi fôrer vanligvis på tørrfôr fra Acana, og sper tidvis på med et og annet digg, som kjøttboller fra Mush/V&H, kjøttrester fra middagen eller en eggeplomme. Men det har vært viktig for oss at hunden ikke skal bli kresen, og at dersom hun ikke spiser det hun får servert, så får hun ikke. 

Dette har derimot mine foreldre ikke fulgt, og de har nok gitt henne noe ekstra til nærmest hvert måltid for å få henne til å spise. Dette har resultert i at hun så vidt gidder å snuse på maten før hun går sin vei. Bare for å sjekke at det ikke var noe galt, strødde jeg over en godbit, og da slukte hun hele tørrfôrmåltidet glatt - dermed tror jeg ikke det er selve sultfølelsen det er noe i veien med. 

Hun er vanligvis veldig glad i mat og tar gjerne i mot alle andre hunder sine godbiter, og vil gjerne smake når vi lager mat. I tillegg pleier hun å spise opp måltidene hun får. Omtrent en og en halv måned etter første løpetid hadde hun en lengre periode der hun spiste dårlig og lite, og da fikk vi opp igjen matlysten med å spe på tørrfôret med Mush, og deretter fase det ut igjen. Nå er det vel også ca en og en halv måned etter hennes andre løpetid - kan dette ha noe med saken å gjøre? 

I går og i dag har vi gått for taktikken å fjerne maten når vi ser hun ikke er interessert, og å ikke gi henne noe før neste ordinære måltid. Dette har da resultert i at hun ikke spiste middag i går, men hun spiste bittelitt til frokost i dag, og ikke spiste middag i dag heller. Selv synes jeg jo det virker helt grusomt at hun ikke spiser noe. Men hvor lenge skal man holde på slik? Når må man eventuelt vurdere andre tiltak? Og er det noen som har tips til andre ting man kan gjøre for å både få opp igjen matlysten, men også unngå å få en kresen hund?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Så lenge hunden ikke er for tynn tenker jeg fint de kan gå to-tre dager uten mat. Begge våre var veldig småspiste i unghundalderen, men ingen av dem gikk så lenge uten mat eller spiste så lite at de ble tynne. Det jeg gjorde i perioder var å kutte mengden på måltidene. Anvisningene er jo bare forslag, og gjerne litt høyt (erfaringsmessig), så de kan godt få litt mindre enn det som står på pakken. Vet ikke om det er innbildning, men synes det virker som hundene spiser lettere når måltidet er mindre også. Jeg kutter glatt 20% av mengden, men kommer litt an på hvor mye vi trener også, mtp godbiter.

En annen ting jeg har gjort i senere år er å bytte litt mellom fôrmerker. Det forutsetter at hunden tåler det, men har hatt to-tre merker og varianter som vi veksler mellom. I perioder får de Vom til et av to måltider. En periode fikk de Provit til et måltid om dagen. Og alltid minst et måltid tørrfôr, vanligvis Acana elle Robur.

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
17 timer siden, simira skrev:

Så lenge hunden ikke er for tynn tenker jeg fint de kan gå to-tre dager uten mat. Begge våre var veldig småspiste i unghundalderen, men ingen av dem gikk så lenge uten mat eller spiste så lite at de ble tynne. Det jeg gjorde i perioder var å kutte mengden på måltidene. Anvisningene er jo bare forslag, og gjerne litt høyt (erfaringsmessig), så de kan godt få litt mindre enn det som står på pakken. Vet ikke om det er innbildning, men synes det virker som hundene spiser lettere når måltidet er mindre også. Jeg kutter glatt 20% av mengden, men kommer litt an på hvor mye vi trener også, mtp godbiter.

En annen ting jeg har gjort i senere år er å bytte litt mellom fôrmerker. Det forutsetter at hunden tåler det, men har hatt to-tre merker og varianter som vi veksler mellom. I perioder får de Vom til et av to måltider. En periode fikk de Provit til et måltid om dagen. Og alltid minst et måltid tørrfôr, vanligvis Acana elle Robur.

Takk for gode råd! Hun spiste ikke til frokost eller på formiddagen i dag heller, men etter en lang skogstur med svømming i et vann spiste hun hele middagen sin når vi kom hjem. Så da får vi håpe at hun har lært at hun må ta det hun får, ellers får hun gå sulten ;) 

For øvrig var det et godt tis å bytte litt mellom fôrmerker, og tror vi godt kan kjøpe inn en sekk med noe annet neste gang vi skal kjøpe fôr. Vi har også pleid å gi Vom/Mush sånn av og på, men jeg kjenner at jeg heller ønsker å gjøre det når hun faktisk spiser det hun får som en liten gulrot, enn at hun får det fordi hun ikke vil spise som en form for belønning for at hun er kresen. 

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Hvis hun til vanlig pleier å spise det hun får, er det sikkert bare at hun har blitt forvent i ferien. Hormonendringer i forbindelse med løpetid kan påvirke matlysten og dersom det er varmt der dere bor for tiden kan det også ha innvirkning. Er hunden i godt hold tenker jeg at det ikke er farlig at hun spiser litt dårlig over noen dager.

Jeg tenker litt at man må se an sin hund før man bestemmer seg for hvor streng man skal være på at de skal spise det de får. Er det en hund som spiser når den blir sulten nok og opprettholder en god vekt, eller er det en hund som fortsetter å spise dårlig og går ned i vekt/er for tynn?

Jeg begynte for mange år siden å bytte mellom ulike tørrfôr og har i perioder blandet to og to merker. Har ikke hatt matleie hunder siden da, før jeg fikk sistemann som bare generelt er småspist.

Min erfaring med å kun tilby mat til faste tider og fjerne det etter 15 min hvis det ikke ble oppspist, var at det ikke hadde noen effekt på valpen her. Hun spiste lite eller ikke i det hele tatt. Ville også vært forsiktig med å gi mindre mengder. Ser på min at hun kan spise mye en gang om dagen eller annenhver, uten at det er noen systematikk i når, derfor har jeg begynt med å fylle skåla full på morgenen. Tilbyr henne mat flere ganger i løpet av dagen og når jeg ser hun vil ha mat, hadde jeg ikke hatt en annen hund ville jeg latt skåla stå nede hele tiden. Synes hun er i bedre hold nå som hun får regulere spisingen selv.

Edited by Tyttebæra

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen
13 timer siden, Wilhelmina skrev:

Hvorfor ikke bare gi Vom/Mush hvis hun fungerer på det, og heller fase ut tørrforet?

Vi har dessverre ikke stor fryser, og synes det blir for dyrt å kjøpe de kjøttbolleposene og fullfôre på dem. Men syns det er et supert supplement. Ønsker bare uansett ikke at hunden skal "lære" seg å bli kresen, når hun tidligere har spist det hun får servert - enten det er grønnsaker og snacks, tørrfôr, våtfôr eller annet.

Share this post


Link to post
Share on other sites
7 timer siden, Tyttebæra skrev:

Hvis hun til vanlig pleier å spise det hun får, er det sikkert bare at hun har blitt forvent i ferien. Hormonendringer i forbindelse med løpetid kan påvirke matlysten og dersom det er varmt der dere bor for tiden kan det også ha innvirkning. Er hunden i godt hold tenker jeg at det ikke er farlig at hun spiser litt dårlig over noen dager.

 Jeg tenker litt at man må se an sin hund før man bestemmer seg for hvor streng man skal være på at de skal spise det de får. Er det en hund som spiser når den blir sulten nok og opprettholder en god vekt, eller er det en hund som fortsetter å spise dårlig og går ned i vekt/er for tynn?

Jeg begynte for mange år siden å bytte mellom ulike tørrfôr og har i perioder blandet to og to merker. Har ikke hatt matleie hunder siden da, før jeg fikk sistemann som bare generelt er småspist.

Min erfaring med å kun tilby mat til faste tider og fjerne det etter 15 min hvis det ikke ble oppspist, var at det ikke hadde noen effekt på valpen her. Hun spiste lite eller ikke i det hele tatt. Ville også vært forsiktig med å gi mindre mengder. Ser på min at hun kan spise mye en gang om dagen eller annenhver, uten at det er noen systematikk i når, derfor har jeg begynt med å fylle skåla full på morgenen. Tilbyr henne mat flere ganger i løpet av dagen og når jeg ser hun vil ha mat, hadde jeg ikke hatt en annen hund ville jeg latt skåla stå nede hele tiden. Synes hun er i bedre hold nå som hun får regulere spisingen selv.

Heldigvis måtte vi ikke gå lange tida før hun endte opp med å spise. Men helt enig i at man må se an hunden for hvilke tiltak man kan sette inn. Hadde hun latt være å spise flere dager på rad, måtte vi sett om vi kunne enten bytte fôr eller eventuelt gitt henne maten ute og gjort det mer spennende på andre måter. Men ettersom hun spiste etter litt over en dag uten mat var det nok bare at hun var litt matlei. 

Nå når hun spiser tenker jeg vi godt kan gi henne litt variasjon i hverdagen - enten å bytte mellom tørrfôr, eller å gi Mush/Vom som supplement i enkelte måltider.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
Sign in to follow this  

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Jeg mistenker at vi egentlig er ganske enige, men at vi flisespikker litt, spesielt på tall og begreper? Som sagt mener jeg også at visse raser kan være farligere enn andre (størrelse, vokt, jakt og alvor er stikkord). Legg til eiere som ikke vet eller respekterer hva de har i andre enden av båndet, så kan det føre til særs uheldige hendelser. Men jeg tror også at USA er et ekstremt dårlig land for å se etter tall som kan belyse spesielt en eventuell genetisk komponent, nettopp fordi så store deler av dyreholdet er utrolig ulikt fra her hjemme. Utenfor et tenkt laboratorium og ute i den virkelige verden er det faktisk nærmest umulig å løsrive det genetiske fra alle de andre forferdelige omstendighetene som går igjen for hunder som er involvert mer alvorlige hendelser. Det dreier seg stort sett om hunder som har ganske forferdelige liv. Labrador ser ut til å ligge på i underkant av 90 000 årlige registreringer. Så den vil ihvertfall nærme seg pitbullignende hunder i antall. Så vi sitter igjen med pitbuller, rottweilere, schæfere og "huskyer" som alle trolig er overrepresentert. Og det er vel ingen store overraskelser der? Det er som sagt raser ihvertfall jeg ser an kombinasjonen av eier og hund når jeg er ute og går. Ikke så mye for min egen del, i og for seg, men for min egen hunds skyld. Labradorer generelt slår meg ikke som hunder med spesielt mye alvor eller vokt, til tross for størrelsen. Mitt hovedpoeng er vel egentlig bare: Gener + uegna eier ≈ farlig. Hver for seg tror jeg gener og uegna eiere langt sjeldnere fører til alvorlige ulykker. Det er plenty av folk jeg passerer hvor jeg er veldig glad for at de har chihuahua, eller retriever, liksom. Mens de (få) av noen av de nevnte rasene i nabolaget har supersolide eiere med stålkontroll, så de bekymrer meg heller ikke, til tross for at et par åpenbart hadde spist det meste som er mindre enn dem på fire bein hvis de fikk muligheten. Men, ingen av dem virker spesielt agressive mot mennesker, den slags har jeg faktisk nesten kun opplevd fra (redde) småhunder. Unntakene, vel, da er vi tilbake til hvem som burde få eie hund. I Oslo er det helt klart en del mennesker som, ja, sikkert har godt av jevnlig omgang med dyr, men som ikke burde få eie noen selv... Red.: P.S. Valgte kun rottweiler fordi den var nummer to, så ingen baktanker med det.
    • Du velger rottweiler (øverst), som i særklasse ligger som nummer to (med 5 ganger flere hendelser enn nummer 3 og 10 ganger mer enn labradoren) og meget vel også kan være både overrepresentert og mer overrepresentert enn pitbullen. Ikke bare meget vel, når jeg tenker meg om. Sannsynligvis. Det frikjenner ikke pitbullen, det bare inkluderer rottweileren i en rase som bør ses nærmere på. Og da kom jeg på en vitenskapelig artikkel som jeg leste for lenge siden som egentlig sier akkurat det. Nærmere 2/3 av alle skader behandlet på et barnesykehus over en periode på 5 år skyldtes pitbull (ca 50%), rottweiler (ca 9%) og en blanding av disse (6%). Med 30-60++ ganger mer enn alle andre raser bortsett fra rottweiler så er det svært mange forutsetninger som skal bikke pitbullens vei før man kan si at den ikke er overrepresentert gitt denne statistikken. At det feks skal gå 60 pitbuller per labrador anser jeg som fullstendig urealistisk. 10 også for den saks skyld. Når det kommer til dette med andre faktorer enn genetikk (eiere, oppdrettere) så har vi alt dekket det og vi er helt enige i at det selvsagt spiller en rolle.  Hovedpoenget i min første post var at jeg innser at statistikken og forskningen på området ikke er god nok til å konkludere (det er imidlertid vanskelig å lese det som er som noe annet enn at det trekker i en retning), men kombinasjon med det man vet om genetikk - inkludert det at funksjon (i vid forstand - også mentalt) følger form - og ren logikk så er det svært mye som taler for at enkelte raser rett og slett er vesentlig farligere enn andre. Og at pitbullen er en av flere slike raser. Det betyr imidlertid ikke at jeg mener utenlandsk statistikk hvor man blander sammen "pit bulls" og seriøs avl av "American pit bull" vil være representativt for seriøs avl av amerikansk pitbull i Norge, og heller ikke at jeg nødvendigvis er for raseforbudet.  
    • Min egen erfaring som dyrepleier er at det er kjempebra med sekretærer. De tar gjerne telefoner, salg, innsjekk av pasienter , vask av utstyr etc. Så får dyrepleierne tid til å gjøre klinisk arbeid som tannrens, narkose etc. Alle de jeg har jobbet med har ikke hatt utdanning da. Men utdanning er sikkert nyttig. 
    • Hvor (hvilken kennel) kommer han fra? 😊
    • Beklager dobbeltposting, men ville unngå å redigere mer på forrige innlegg. Ville bare si noe mer om det med tall! Fordi jeg snubla over noen greier. Ut ifra det jeg klarer å finne om rottweiler, etter et kjapt søk, vel og merke, ble det registrert >4000 fra 2005-2009 og <1700 fra 2010-2014. Den siste gruppa var sikkert ikke helt oppdatert, og det er nå 2019. La oss derfor slå til og si at det var 5500 for 2010-2014 og 5500 for 2015-2019. Vi kan til og med legge til 5500 til, for slengere som har levd nokså lenge (uten at rottweilere vel er kjent for spesielt lang levetid?). La oss si at omtrent halvparten av USAs rottweilere er uregistrerte, da er vi oppe i  33 000 hunder. Vi kan runde opp til 50 000 individer, fordi det er rundt og fint. Tallene jeg klarte å finne for "pitbuller" oppga mellom 3-5 millioner individer. Så la oss si 2,5 millioner. Med de tallene har 0,12 % av pitbuller vært involvert i alvorlige hendelser, mot 1% av rottweilere. Hvem er egentlig overrepresentert? 
  • Nylig opprettede emner

×