Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er det noe folk gjør? Jeg har fått smaken på fuglejakt, og med (den lille)mengden fugl det er i fjellet her, så hadde en fuglehund gjort mye nytte for seg. Men OM jeg er så interessert i jakt er jeg enda litt usikker på, at jeg tørr å få meg en fuglehund. Leier/låner folk ut jakthunder? Slik at man kan prøve det en gang eller to før man eventuelt bestemmer seg? Eller må man hive seg på med noen som har en fuglehund?

Skrevet
Just now, yoloomg said:

Er det noe folk gjør?

Blant venner eller gode bekjente - primært noen man har jaktet med - så skjer det vel. Til fremmede? Skal ikke si at det ikke skjer, men jeg har aldri hørt om det. Personlig hadde jeg aldri i verden sendt ut hunden min med en mer eller mindre fremmed person med en hagle i skogen eller på fjellet... Og det er jo ikke bare å ta en hvilken som helst jakttrent hund og sette den med en hvilken som helst jeger å tro at det skal fungere. Hundene kommer ikke akkurat med en universell bruksanvisning. Men om du spør noen om å få bli med dem på jakt fordi du er nysgjerrig (feks i den lokale fuglehundklubben), så er det helt sikkert noen som hadde syntes det var gøy. Så kan man evt ta det derifra.

Jeg skulle til å si at jeg nå ikke skulle komme med noen moralpreken, men det ville vært løgn. For det er vel det. Men jeg får heller si at jeg ikke holder det i mot deg om du tenker annerledes enn meg. Hadde vel omtrent ikke hatt venner om jeg skulle gjort det - men jeg diskuterer det med dem titt og ofte :). For når du sier

11 minutes ago, yoloomg said:

og med (den lille)mengden fugl det er i fjellet her, så hadde en fuglehund gjort mye nytte for seg.

da blir jeg litt fortvilet. Rypa er på sterkt tilbakegang og svaret er å bruke enda mer effektive jaktmidler? ;)

Nå skal det sies at de jeg kjenner med fuglehunder ikke nødvendigvis bruker hund fordi det gir mer rype i sekken, men fordi det er fullstendig hekta på den formen for jakt. Samspillet med hunden. Og de overholder selvsagt alt av kvoter og slikt, så mine innsigelser har ikke allverdens med kraft bak seg - mer som et lite tankekors. En del som jakter med fuglehunder påstår at støkkjakt er mer effektivt enn å jakte med hund. Det er vel en sannhet med modifikasjoner, men poenget er vel at det ikke er bare bare å få en velfungerende fuglehund. Noen plages i mange år, spesielt med den førstenhunden, og det blir langt mellom skuddsjansene. Men en godt trent fuglehund er uten tvil ekstremt effektivt, mange ganger mer effektivt enn å gå støkkjakt.

Uansett, synes man det er gøy med fuglehundjakt og trening av slike hunder så finnes det masse muligheter for å gå prøver - uten å felle vilt. Det er mange som blir hektet på det også. 

Skrevet

Det vanligste er at eier/fører lånes ut sammen med hunden, aldri sett noen seriøse annonsere kun utlån av hund til ukjente. Mye trening kan ødelegges eller ikke fungere i ukyndige hender. Under jakt er det også en fare for at bikkja kan bli skutt, derfor er det flere som kun vil ha med seg jegere de kjenner og stoler på under jakt.

Det beste alternativet er nok å høre med noen som har fuglehund om du kan få være med dem på jakt, med eller uten børse.

Skrevet (endret)

Jeg ser tidvis annonser om leie av hund (stort sett folk som vil leie) i Jakt og Fiske. Vet ikke hvor mye respons de får eller hvor vanlig det er, men får inntrykk av at det ikke er helt uvanlig. Men tipper de fleste gjerne ser at man har erfaring fra jakt med hund fra før isåfall.

Endret av simira
Skrevet (endret)
På 6/26/2019 at 3:45 PM, tillien skrev:

Blant venner eller gode bekjente - primært noen man har jaktet med - så skjer det vel. Til fremmede? Skal ikke si at det ikke skjer, men jeg har aldri hørt om det. Personlig hadde jeg aldri i verden sendt ut hunden min med en mer eller mindre fremmed person med en hagle i skogen eller på fjellet... Og det er jo ikke bare å ta en hvilken som helst jakttrent hund og sette den med en hvilken som helst jeger å tro at det skal fungere. Hundene kommer ikke akkurat med en universell bruksanvisning. Men om du spør noen om å få bli med dem på jakt fordi du er nysgjerrig (feks i den lokale fuglehundklubben), så er det helt sikkert noen som hadde syntes det var gøy. Så kan man evt ta det derifra.

Jeg skulle til å si at jeg nå ikke skulle komme med noen moralpreken, men det ville vært løgn. For det er vel det. Men jeg får heller si at jeg ikke holder det i mot deg om du tenker annerledes enn meg. Hadde vel omtrent ikke hatt venner om jeg skulle gjort det - men jeg diskuterer det med dem titt og ofte :). For når du sier

da blir jeg litt fortvilet. Rypa er på sterkt tilbakegang og svaret er å bruke enda mer effektive jaktmidler? ;)

Nå skal det sies at de jeg kjenner med fuglehunder ikke nødvendigvis bruker hund fordi det gir mer rype i sekken, men fordi det er fullstendig hekta på den formen for jakt. Samspillet med hunden. Og de overholder selvsagt alt av kvoter og slikt, så mine innsigelser har ikke allverdens med kraft bak seg - mer som et lite tankekors. En del som jakter med fuglehunder påstår at støkkjakt er mer effektivt enn å jakte med hund. Det er vel en sannhet med modifikasjoner, men poenget er vel at det ikke er bare bare å få en velfungerende fuglehund. Noen plages i mange år, spesielt med den førstenhunden, og det blir langt mellom skuddsjansene. Men en godt trent fuglehund er uten tvil ekstremt effektivt, mange ganger mer effektivt enn å gå støkkjakt.

Uansett, synes man det er gøy med fuglehundjakt og trening av slike hunder så finnes det masse muligheter for å gå prøver - uten å felle vilt. Det er mange som blir hektet på det også. 

At rypa er på sterk tilbakegang kan vel diskuteres.  Rypebestanden har alltid hatt store variasjoner, og f. eks. var det svært mye rype i fjellet i fjor, og det ser ut til at det også kan bli meget bra i år.  Vinterbestanden var meget god i mange områder.  Selv har jeg aldri opplevd så mye rype i fjellet som i vinter i flere områder.  At rypa nærmest skal være rødlistet synes i være påstander fra skrivebordsforskere.

https://jaktogfiske.njff.no/jakt/2019/06/gode-utsikter-rypejakta?fbclid=IwAR2qzrACHHJSt5eI8QOhchViUhvnRw-AdQYMBas8EbHNoMqsfGRLESBCAcI

De som skyter mest rype er lokalkjente støkkjegere.

Hadde aldri lånt ut jakthunden min til ukjente, forøvrig heller ikke kjente...

 

Endret av spot
Skrevet
36 minutes ago, spot said:

At rypa er på sterk tilbakegang kan vel diskuteres.  Rypebestanden har alltid hatt store variasjoner, og f. eks. var det svært mye rype i fjellet i fjor, og det ser ut til at det også kan bli meget bra i år.  Vinterbestanden var meget god i mange områder.  Selv har jeg aldri opplevd så mye rype i fjellet som i vinter i flere områder.  At rypa nærmest skal være rødlistet synes i være påstander fra skrivebordsforskere.

Jeg burde strengt tatt ikke bragt den debatten på banen her, men poenget ble bare så altfor tydelig basert på hvordan trådstarter formulerte seg.

Hverken li- eller fjellrype er "nærmest" rødlistet. De ER rødlistet som "nær truet", og det er det gode grunner til. Nedgangen har vært stor, langvarig, over et enormt geografisk område. At rypa bare er en av flere fuglearter i fjell og fjellnære områder som lider samme skjebne gjør situasjonen ekstra bekymringsverdig. Når rypa rødlistes så er det selvsagt med viten om at bestanden varierer betydelig og det er tatt høyde for i vurderingen. Se utfyllende informasjon i artsdatabanken. Et par-tre år med større bestand er overhodet ikke noe bevis - ikke en indikasjon en gang - på at ikke den langsiktige trenden fortsatt kan være nedadgående. De naturlige svingningene vil fortsette selv om det eksisterer en langsiktig trend. 

54 minutes ago, spot said:

De som skyter mest rype er lokalkjente støkkjegere.

Dette blir en påstand helt uten substans og åpner for flere spørsmål enn svar. Men vi sporer bare tråden enda mer av så jeg skal la det ligge.

59 minutes ago, spot said:

Hadde aldri lånt ut jakthunden min til ukjente, forøvrig heller ikke kjente...

Da er vi i alle fall enige om én ting! :D

 

  • Like 2
Skrevet (endret)
20 timer siden, tillien skrev:

 

Dette blir en påstand helt uten substans og åpner for flere spørsmål enn svar. Men vi sporer bare tråden enda mer av så jeg skal la det ligge.

 

 

Statistikk viser at lokalkjente støkkjegere feller mest fugl. Og når det gjelder antall ryper så regner man med at det er mellom en halv million til en million rypepar om våren, og sommerbestanden er estimert til mellom 5 millioner til 15 millioner ryper...,

Endret av spot
Skrevet
11 timer siden, spot skrev:

All statistikk viser at lokalkjente støkkjegere feller mest fugl. Og når det gjelder antall ryper så regner man med at det er mellom en halv million til en million rypepar om våren, og sommerbestanden er estimert til mellom 5 millioner til 15 millioner ryper...,

Hvilke "man" er det som regner ett slikt regnestykke?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...