Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har kjemisk kastrert vår hannhund for hans eget beste. Helseskadelig stress og påfølgende aggressivitet i forbindelse med godluktende tisper (samt rundt kvinnelig eiers ‘perioder’). 

Vi har i samråd med veterinærer omtrent bestemt oss for at han må kastreres kirurgisk. Skal dog se an effekten fullt på den kjemiske han har fått nå.

Spørsmålet er om det er veldig dumt å kastrere samtidig som den kjemiske fortsatt har effekt i lang tid etter? 

Har og skal selvsagt rådført meg mer med veterinær om dette, men om vi skal kastrere ordentlig, skal vi ikke vente til denne har gått helt ut hvertfall, for å unngå mye svinginger i hormoner og fordi inngrepet blir enklere, men spm er jo om det er dumt å gjøre det lenge før 6 mnd har gått også.

(Det er vanskelig å få til ved akkurat 6 mnd i etterkant av chip, og jo en risiko ved å vente for lenge etter.)

Skrevet

Vår ble kirurgisk kastrert før chipen hans gikk ut. Han hadde 1 års chip. Ble kastrert etpar måneder før den "skulle" gått ut, veterinæren visste om dette og det var ingen problem å kastrere. Men man vet aldri hvor lenge de faktisk sitter i. En hund jeg kjenner hadde sin 6 mnd. chip virkende i 4 år :P Den gikk nettopp ut på han. 

  • Like 1
Skrevet

Begge våre har hatt virkning av chip dobbelt så lenge som antatt varighet. Etter andre runde på Kovu konkluderte vi med at kirurgisk kastrering var veien å gå, men det var noen som mente at vi burde vente til den gikk ut. Vi gjorde det fordi jeg håpet å slippe, men endte jo med det likevel.

  • Like 1
Skrevet

Takk for svar. Vanskelig å vite hvor lenge det har virkning når det varierer så mye, men selv veldig lang tid etter den antatte virkningstiden er over, gikk ikke testiklene mer tilbake til sin normale str heller?

Skrevet

Det var ikke ønskelig for meg å få hormon-problemene tilbake ved å vente til virkningen av den kjemiske ikke lenger skulle virke. Og veterinæren sa at den kunne være en fordel å fysisk kastrere hunden når den kjemiske fremdeles virker: testiklene er små og det er derfor mindre blodomløp til testiklene ? 

  • Like 1
Skrevet
Just now, Rufs said:

Det var ikke ønskelig for meg å få hormon-problemene tilbake ved å vente til virkningen av den kjemiske ikke lenger skulle virke. Og veterinæren sa at den kunne være en fordel å fysisk kastrere hunden når den kjemiske fremdeles virker: testiklene er små og det er derfor mindre blodomløp til testiklene ? 

Ja, det jeg også har fått beskjed om. Men lurer uansett på om det er noen ulempe å være både kjemisk og kirurgisk kastrert i evt mange mnd. 

Skrevet

Kirurgisk kastrerte ca 3 mnd etter den kjemiske (6 mnd chip), og det var ikke noe problem. Var ikke aktuelt for meg heller å la chip'en gå ut og begynne å styre med hormonene igjen før hunden ble kirurgisk kastrert. 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Spør for en jeg kjenner. Oppdretter ønsker at kjøper står som eier. Men vil ha ett kull på tispa. For vil ha genene videre. Hvordan foregår dette vs. forvert? Er ikke forvertavtale. Enten at kjøper har ett kull eller at oppdretter har kull der?
    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...