Jump to content
Hundesonen.no

3,5 mnd, blir vill når jeg prater i tlf

Recommended Posts

Valpekurs om to uker eller så. Altfor lenge til kjenner jeg. Før sovnet han når jeg pratet i tlf. Jeg bor alene. Nå bjeffer han, piper og blir helt vill så snart tlf ringer. Hva skal jeg gjøre? Jeg har desverre gått i fella og gitt han godbiter etter drevet med dralek for å holde han stille og rolig da tlf jeg satt i var for viktig. Jeg prøver meg på rotrening, men jeg knekker ikke koden, nå ser jeg frem til kurset skal starte i mai.

Men hva gjør jeg med den bjeffingen på tlf i mellomtiden? Er det sitt og bli som er løsningen her? Jeg jobber med det. Har vært nødt til å ta meg av den ustanselige bitingen først i tillegg til dotreningen og at han hopper, dvs, han SVEVER i luften. Derfor kom det andre her litt i bakgrunnen. Han er jo vant til å ha meg helt for seg selv, men snart kommer det besøk her i påsken, og han vil ikke få den oppmerksomheten alene. Jeg gruer meg allerede og frykter både dotrening og biting øker igjen slik det gjorde sist... 

 

Skulle ønske jeg ikke glemte kurset, men syns tiden har gått så fort, vips var han 3 mnd og påslen kom og kursene var fulle :( . 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Ordne deg en grind eller noe og venn han på å være der å være rolig så kan du bruke det når du trenger en pause eller må ta en tlf eller han blir for ivrig på besøk

Share this post


Link to post
Share on other sites

Ja, jeg ville gjort noe ala det som er foreslått over, satt ham bak en grind, på et annet rom eller noe, og bare tålt bjeffingen gjennom noen telefonsamtaler (gjerne late som...). Kan være at det hjelper med et tyggebein eller noe som varer litt.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Takk for svar. Det viktigste er nok å få lært han rotrening, men enn så lenge har jeg ikke funnet den koden. Jeg får lete litt til frem til kurset. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Gratulerer! Bursdag samme dag som min, håper jeg får beholde henne like lenge 😍
    • Bonita er blitt 16 år (hadde bursdag i går skjærtorsdag) 😍
    • Jeg har drømt om ridgeback siden jeg var veldig liten, men tenkte lenge at det var uaktuelt. Så dukket det plutselig opp en i familien, og tanken på ridgeback dukket opp igjen for alvor. Ca 2 år senere ble det endelig bestemt at vi skulle ha hund, og da hadde vi i mellomtiden mer eller mindre bevisst redusert utvalget til 3 eller 4 raser. Bestemte oss for å besøke en oppdretter av ridgeback som vi likte godt uten å ha ekskludert andre raser 100%. Oppdretteren hadde et kull født et par dager før vi dro på besøk, men vi var egentlig mest på besøk for å vurdere rasen og oppdretter nærmere, og det føltes ganske fjernt at vi skulle få valp derfra. Men så ble det født 10 valper og 5 av dem hannhunder, vi fikk god kjemi med oppdretter og plutselig sto vi på lista og skulle ha en hannhund. Så vil si kanskje et års tid siden vi hadde begrenset rasevalget veldig, men valpene var født innen valget på rase ble tatt 100%. Angrer ikke et sekund, men er helt sikker på at vi hadde fått det veldig fint med de andre rasene også. 
    • Det er ikke noen regel at yngstemann tar etter de eldre hundene, men det kan absolutt skje. Jeg tror mye handler om hvordan du som eier håndterer det. Jeg kan jo ta yngste her som eksempel. Hun er schäfer, altså vokterrase. I heimen har vi ei gneldrebikkje som bjeffer for alt og ingenting og vi har ei som er fryktbjeffer, både i hagen og på tur. Minstemann har ikke tatt etter noen av de, hverken på tur eller i heimen. Jeg har vært nøye på å belønne henne som valp når gneldrebikja bjeffer hjemme. Det har resultert i at hun ikke hiver seg på når han bjeffer. Det gjør ikke de to andre heller.  Nå har vi hatt en litt spesiell situasjon hjemme, der yngstemann har vært ganske krevende på diverse greier (valp/unghundatferd) og hun er mye større enn de voksne våre. Så hun har for det meste gått tur alene uten de tre andre det første året. Kun nå i senere tid har vi begynt å gå mer med de sammen, og da har yngstemann allerede fått etablert gode turrutiner og mye er allerede jobbet med forebyggende. Så selv om noen av våre utagerer på andre hunder på tur, så gjør ikke schäferen det. Hun er faktisk så flink nå at jeg kan fokusere på den redde vår på tur, og så sitter hun bare å ser på den passerende hunden. Uansett om du har utfordringer eller ikke, så tror jeg det er en fordel å lære valpen å takle verden på egenhånd før du tar den med på masse tur sammen med den voksne. Den generelle mentaliteten til valpen vil nok også ha noe å si på hvor stor tilbøyelighet den har til å bli avhengig av den voksne og også tildels hvor lett den kopierer uheldige uvaner, spesielt de som er basert på frykt/usikkerhet.
  • Nylig opprettede emner

×