Hva er egentlig en «familiehund»?

[Miloficent]

Ser at flere og flere sier at den og den rasen egner seg godt til familiehund, feks en golden retriever blir ofte omtalt som det. Så da lurer jeg litt på hva dere betegner som en familiehund? Hvor mye aktivitet (mentalt og fysisk) skal hunden ha? Hvor mye tur får den? Er en familiehund en hund som ikke er med på div hundesporter og bare går tur? 

Nå generaliserer jeg veldig i forhold til «bare» tur og ingen hundesport, forstår selvfølgelig også at en kan gjøre begge deler. 

Ser også at noen selger jakthunder som også er gode familiehunder, men som det senere vises at hunden omplasseres fordi den krever mye. Så da lurer jeg bare på hva som legges i dette ordet?

Endret 4. April 2019 av Miloficent

[simira]

De fleste hunder i Norge i dag er familiehunder. Og så varierer det nok veldig hva folk legger i det.

Noen hunder er "bare" familiehund, og da tenker jeg at det er en hund som ikke trenes eller brukes aktivt i noen sport eller bruksområde utenom tur og familiehverdag. I beste fall en joggetur med matmor etter at ungene har lagt seg, i verste fall er dagens tur å rusle til barnehagen (og stå bundet utenfor der og bjeffe...) når barna hentes. Varierende med mental aktivisering ettersom hva man har lært på valpekurs, men gjerne med på "alt" som skjer i familien.

Og så finnes det såklart hunder som trenes og brukes aktivt, og de aller, aller fleste bruks- og konkurransehunder i Norge er jo også familiehunder, det vil si bor og lever inne med familien og tar del i deres hverdag, i tillegg til å brukes aktivt til det den er avlet til. Om familielivet da inkluderer små barn og lite tid/vanskelige prioriteringer så kan det jo fort skje at det blir for lite tid til hunden tenker jeg, selv om man hadde en ambisjon om noe annet.

Jeg tenker at en rase som passer som familiehund (med eller uten noe annet)  bør være en hund som tåler litt uten å utvikle problemadferd, enten det er perioder med lite aktivitet, mye ståk og støy fra unger og kanskje en litt masete og uforutsigbar hverdag. Jeg tenker at hunder som lett vokter eller gjeter ikke nødvendigvis er gode familiehunder siden slike ting lett kan trigges av barn og barns venner på besøk.

 

[MegaMarie]

Enig med det siste avsnittet til @simira.

I mitt hode er en familiehund en hund som ikke krever noe særlig mer enn tur, for det kan fort skje at det er all aktiviteten den får en periode pga andre ting som skjer i familien. En familiehund kan fint trenes i diverse hundesporter, men den klarer også seg fint uten trening. Ellers må det være en rimelig mentalt stabil hund som takler alt familielivet vil bringe. Ikke noe lydvar hund, ikke en hund som er skeptisk til mennesker blant annet.

[Malamuten]

Det er vell veldig opp til hver enkelt å bestemme hva de legger i det, men personlig tenker jeg alle hunder er fine familiehunder. Som simira sa lever jo de fleste hunder i dag som familiehunder, altså inne som en del av familien, sammen med barna og er med på det som skjer, som passer å ha med hund på. Og det er vell der min definisjon ligger. 

Men, om noen spør i rasevalg etter en familiehund så er det nok noen raser jeg kan ha lettere for å anbefale enn andre. Hvem kommer jo litt an på kanskje alder på barn, hvilket aktivitetsnivå som beskrives og ønsker de måtte ha til en hund utover det. Men først og fremst anbefaler jeg gjerne raser som det ikke er så utbredt med div issues eller potensielle problemer, hunder som er enkle å ha med rundt, enkle å ha rundt barn, både egne og besøkende, osv. Noen er jo mer utsatt for gjeting/jaging/napping feks, noen er mer utsatt for sosial usikkerhet eller sånne ting som kan bli utfordrende i en travel hverdag med mye besøk osv, i en del tilfeller er det kanskje greit å foreslå noe som ikke er så utsatt for å få hundeaggresjon i tilfelle det er viktig å ha med hunden rundt over alt osv. Men tenker i grunn det finnes mange raser i den kategorien der, etter mitt skjønn, Og tenker ikke nødvendigvis i de baner at hunden må være av selskapshund type for å passe inn. Jeg kan godt anse en del jakthunder, husky m.fl som gode, enkle familiehunder. Jakt retriever osv og for den del, ettersom jeg anser det som enkle og milde hunder å forholde seg til. Lite problemer liksom. Men til en aktiv familie da selvsagt.?

 

[Mardina]

Jeg har vel det som kan karaktiseres som famliliehund. Han blir ikke brukt til noe spesielt Han er jo blandingshund, så det er begrenset hva jeg kan melde han på + at vi har ikke trent på noe spesielt. 

Vi går 3 turer om dagen og det virker som han er fornøyd med det livet han har. Nå blir han snart 9 år, så han ikke så kravstor på noen områder lenger. Vi trener litt på triks innimellom og innimellom tar jeg med godbiter på turer, som jeg gjemmer.  Da får han brukt hodet litt også, i stedenfor å BARE gå tur...

I tillegg har vi hage, som han kan kose seg i. På sommeren er han gjerne ute lenge, for å se på livet, men aller mest for å sole seg... I tillegg får han stort sett være med overalt vi er, om det så bare er en liten svipptur på butikken. 

Jo, jeg tror han et bra liv, selv om han "bare" er familiehund...

[Miloficent]

Spennende å høre deres meninger altså☺️ 

Milo er en blandingshund som i utgangspunktet var tiltenkt et liv som min bestevenn og turkamerat. Men så ble jeg brått mer interessert i hund og har startet med rallylydighet samt et ønske om agility. Han krever mye hjernetrim og elsker trening, så jeg er usikker på om han ville klassifiseres som en familiehund. Milo er nok gammel og grå innen jeg får barn, mann og hus - det passer egentlig fint tror jeg?? Jeg ser også på en familiehund som mye av det dere beskriver! 

[Tyttebæra]

Når noen presenterer hunden sin som familiehund, tenker jeg på en hund som hovedsakelig ble skaffet for å være et familiemedlem, altså å ha en hund man kan ha med på tur, trene enkle ting med, som er lett å oppdra til å fungere godt i en uforutsigbar hverdag og som tolererer barn i alle aldre. Den trenger ikke nødvendigvis være lite krevende generelt i form av aktivitet, verken fysisk eller mentalt, men den må være tilpasningsdyktig og tåle perioder med mindre aktivitet.

En jakthund, brukshund eller gjeterhund kan selvfølgelig også være en familiehund, de fleste er jo det i dag. I Norge tar jeg det vel litt for gitt at hundene automatisk er det.  Som regel vil man da presentere disse hundene som et av de førstnevnte, eks. jakthund, for så å legge til at det også er en familiehund.

Det jeg legger i "typene" blir da hvilket formål hunden hovedsakelig ble anskaffet for og brukes til. Jeg ser ingen motsetning i en familiehund og en hund som brukes til litt utstilling, rally eller lydighet, hunden er hovedsakelig en familiehund. Skaffer du derimot en hund til jakt blir denne delen en viktig del av hundeholdet, det gjør at jeg ville kalt den en jakthund - selv om den også er en familiehund i hverdagen.

Endret 5. April 2019 av Tyttebæra

[Nemi1]

Jeg syns det er et godt spørsmål: Hva er egentlig en familiehund?

I mitt hode, i en helt banal tankegang, er det en hund man elsker betingelsesløst, uavhengig av om den har de talentene eller egenskapene man egentlig ønsket

[tillien]

I mitt hode er det først og fremst så enkelt som en hund som går godt overens med folk i alle aldre, tåler å håndteres av disse, lite ressursforsvar, som tåler en del styr, nye plasser, folk, folk på besøk, hunder på besøk og en variert hverdag med alt fra veldig hektisk til roligere perioder... Altså en trygg og nervesterk menneskeglad hund uten særlige diller, vokt, skepsis og aller minst alle typer aggresjon mot folk og fe. 

Jeg synes ikke det er hensiktsmessig å skille begrepet ut fra jakthunder eller andre typer brukshunder. Eller etter hvor mye aktivitet de trenger. Familier har vidt forskjellig aktivitetsnivå og familier består ofte av både jegere, folk med redningshunder og folk som driver med hundesport. De fleste jakthunder er feks i aller høyeste grad først og fremst familiehunder og blir brukt til jakt (inkludert trening) maks 2 måneder i året etter innlæringen. Jeg har inntrykk av at det stort sett går fint. Man skal ikke undervurdere alt en hund som er inkludert som en fullverdig del av en barnefamilie får av stimulus, det er ikke bare hundetrening og evt annen hundespesifikk aktivitet (feks jakt) som stimulerer en hund nok til at den får et godt liv.

Jeg vet ikke om jeg kjøper premisset om at jakthunder blir omplassert av familier mer enn andre hunder i familier eller for den saks skyld hos par eller enslige. Både familier, par og enslige kan gjøre dårlige valg og det er mange hunder av mange raser som har fått kjent på det. Aller hyppigst ser jeg det imidlertid når det er snakk om store endringer: Folk som flytter fra hverandre, i lag og ikke minst når man plutselig står der med en baby eller to. Det siste er noe folk har planlagt for i veldig forskjellig grad, og det er nok mange utfordringer som kan utløse en omplassering i slike tilfeller. Uansett rase. 

[Sprettballen]

Når man sier man ønsker en familiehund, så tenker jeg på kriterier som 
- Enkel å oppdra, tåler litt "feil".
- Ikke noen drifter som kan skape større utfordringer som f.eks. sterkt vokterinstinkt. Kanskje tildels også jaktinstinkt.
- Rase som har lett for å være sosial og imøtekommende mot hunder og folk uten nøye sosialisering.
- Grei å ha løs.

Som flere nevner, er mange brukshunder også familiehunder. Men jeg vil tørre å påstå at den gjennomsnittlige familien vil ha lettere for å oppdra og få en fungerende golden retriever enn en malle, bruksschäfer eller hollender. Da også om man tar utgangspunkt i at alle individene i dette tenkte scenarioet har god mentalitet. Det betyr ikke at sistnevnte ikke er gode familiehunder, men de krever kanskje noe mer av eier i oppveksten enn en del andre hunder gjør. Raser som er kjent for å være mer offensive kan nok fort skape en del mer utfordringer enn defensive raser.

Jeg tenker ikke egentlig så fryktelig mye på aktivitetsnivå og hvor mye hunden krever fysisk eller mentalt, men heller hva hunden krever av "andre greier" som ofte sees i sammenheng med diverse drifter. Jaktlyst, vokt og gjeting kan skape en del problemer hos en familie som skal ha hund til tur og kos.