Jump to content
Hundesonen.no
Sign in to follow this  

Når hunden tror den er sjef...

Recommended Posts

eller noe i den duren?

Vi har en valp på 4 mnd som er helt fantastisk. Lettlært, god og snill.

Vi har også 2 unger på 8 og 12 år. Inne går valp & unger veldig godt sammen.

Men - 12åringen har så lyst til å gå tur med valpen ("gå tur" som i å være ute med henne, ikke nødvendigvis gå så veldig langt). Vi ønsker at 12åringen skal kunne lufte valpen av og til.

12åringen er fantastisk flink med dyr, også med hunden. Leser henne godt, er passe streng, flink til å leke med henne osv. Men valpen blir helt tullete når de to er ute sammen. Hopper, biter og er generelt lite trivelig. Med en gang jeg eller mannen går ut sammen med dem oppfører hun seg "normalt" til henne å være. Går vi inn, slik at 12åringen er alene med henne, er hun like tullete. Derfor er det vanskelig for oss å øve sammen med dem. 

Jeg vet ikke om valpen tror den kan bestemme over 12åringen, eller hva som skjer, men det er iallefall ganske kjedelig. Hva kan vi gjøre for å hjelpe dem?

 

 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jobb sammen med noen øvelser og håndteringsmetoder som ungen senere, når de sitter godt til både valp og avkom, kan iverksette når de er alene og valpen begynner å tulle. Det kan feks være en kontaktlyd eller en godt innarbeidet sitt eller noe slikt. 

Handler nok ikke om at den tenker den kan bestemme eller noe slikt, men forskjell i utstråling eller håndtering som på en eller annen måte trigger noe i valpen, være seg at den demper eller at den girer seg opp litt for mye. Om det vedvarer så er det nok en kamp ungen må ta selv til syvende og sist, men det trenger ikke å være noe større problem enn at de får jobbe litt rett i nærheten med enkle kommandoer som bryter adferden og etter en stund vil det nok roe seg. 

Nå er jo valpen inne i en alder som ofte kan være ganske "festlig" så det er jo fult mulig at dette vil roe seg selv også så lenge den ikke får masse erfaring med det.

En annen mulighet er jo at dere er med ut hele tiden nå i starten, men holder dere litt i bakgrunnen og lar ungen ta hunden. Det er mye lærdom i å ikke utøve adferd også, så bare det at den får for vane å gå sammen med ungen uten å tulle vil kunne bidra til at det også blir resultatet når dere evt ikke blir med ut senere. Og de to blir jo bedre kjent med hverandre og det kan også påvirke hvordan ungen er rundt og med hunden. Jo bedre kjent og tryggere jo mindre sjans for at h*n er annerledes i utstråling når dere etter hvert ikke er med ut og jo større sjans for at det ikke blir noe tull😊

  • Like 4

Share this post


Link to post
Share on other sites
Akkurat nå, Malamuten skrev:

Jobb sammen med noen øvelser og håndteringsmetoder som ungen senere, når de sitter godt til både valp og avkom, kan iverksette når de er alene og valpen begynner å tulle. Det kan feks være en kontaktlyd eller en godt innarbeidet sitt eller noe slikt. 

Handler nok ikke om at den tenker den kan bestemme eller noe slikt, men forskjell i utstråling eller håndtering som på en eller annen måte trigger noe i valpen, være seg at den demper eller at den girer seg opp litt for mye. Om det vedvarer så er det nok en kamp ungen må ta selv til syvende og sist, men det trenger ikke å være noe større problem enn at de får jobbe litt rett i nærheten med enkle kommandoer som bryter adferden og etter en stund vil det nok roe seg. 

Nå er jo valpen inne i en alder som ofte kan være ganske "festlig" så det er jo fult mulig at dette vil roe seg selv også så lenge den ikke får masse erfaring med det.

En annen mulighet er jo at dere er med ut hele tiden nå i starten, men holder dere litt i bakgrunnen og lar ungen ta hunden. Det er mye lærdom i å ikke utøve adferd også, så bare det at den får for vane å gå sammen med ungen uten å tulle vil kunne bidra til at det også blir resultatet når dere evt ikke blir med ut senere. Og de to blir jo bedre kjent med hverandre og det kan også påvirke hvordan ungen er rundt og med hunden. Jo bedre kjent og tryggere jo mindre sjans for at h*n er annerledes i utstråling når dere etter hvert ikke er med ut og jo større sjans for at det ikke blir noe tull😊

Tusen takk for svar! Du ga meg noe å tenke på; at valpen kan være inne i en alder som er "festlig": Problemet har eskalert i det siste, så det kan jo rett og slett være alderen som spiller inn. (Jeg visste ikke at 4-månedersalderen var utfordrende) Men godt poeng å ikke la valpen få for mye erfaring med å opppføre seg som en apekatt sammen med 12åringen. 

Det er vinterferie her nå, så de skal være mye sammen - jeg får prøve  å legge en strategi hvor valp (og 12åring! - i dag ville hun sende valpen tilbake til oppdretter, for valpen var helt på styr når de var ute en tur) får masse positiv erfaring med å være sammen (som i at jeg er med dem ut hver eneste gang). 

Har også meldt oss på kurs hvor 12åringen skal være med, i håp om at jo mer positive erfaringer de får sammen, jo bedre vil det gå også når de er alene. 

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg tenker jo at jeg ville lært 12-åringen å være konsekvent på de "vanlige" tingene. Snu ryggen til, stå på båndet, eventuelt feste hunden i en lyktestolpe og gå utenfor rekkevidde til den roer seg. Kombinert med kontakt- og sitt-trening. Sistnevnte kan de jo med fordel jobbe en del med inne ved siden av.

  • Like 2

Share this post


Link to post
Share on other sites
20 hours ago, Colargol said:

Tusen takk for svar! Du ga meg noe å tenke på; at valpen kan være inne i en alder som er "festlig": Problemet har eskalert i det siste, så det kan jo rett og slett være alderen som spiller inn. (Jeg visste ikke at 4-månedersalderen var utfordrende) Men godt poeng å ikke la valpen få for mye erfaring med å opppføre seg som en apekatt sammen med 12åringen. 

Det er vinterferie her nå, så de skal være mye sammen - jeg får prøve  å legge en strategi hvor valp (og 12åring! - i dag ville hun sende valpen tilbake til oppdretter, for valpen var helt på styr når de var ute en tur) får masse positiv erfaring med å være sammen (som i at jeg er med dem ut hver eneste gang). 

Har også meldt oss på kurs hvor 12åringen skal være med, i håp om at jo mer positive erfaringer de får sammen, jo bedre vil det gå også når de er alene. 

4 måneder kan være ille. Mye som skjer i valpens hode og kropp. Oftest bedre etter en måneds tid.

Synes det høres ut som dere har en god plan jeg, og en fornuftig tilnærming, så dette greier dere nok. 😊 kan muligens være greit og drille datteren på at i starten nå og kanskje også senere om det dukker opp utfordringer(som det jo ofte gjør i en eller annen form) så må man forvente at det blir mer "trening" enn tur. At man får gå ut å jobbe med helt grunnleggende ting uten at man kanskje får gått så langt eller gjort det man egentlig har lyst til, for å justere forventningene hennes også. Men at det lønner seg for resultatet blir jo en kjekk og grei hund som man kan gjøre det man vil med uten problemer. 😊 kanskje holder det å starte i hagen med litt sitt, dekk, triks, kontakt og lek(alt ettersom hva hun vil og håndterer). Korte økter og pass på at det blir en balanse mellom lek og ro. 😊

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
Sign in to follow this  

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Ikke akkurat en finn annonse, men noen som ønsker en «znudel» eller?😂
    • Det er dessverre vanskelig å finne god statistikk på området, og den som er blir ofte misbrukt. Da ender man opp med tolkninger og myter som at golden retriever biter mest og pitbull er kosebamser. Eller at rase ikke betyr noen ting. I mangel av god statistikk og ingen statistikk (meg bekjent) som tar høyde for eier-faktoren, så får man i tillegg bruke annen kunnskap og logikk. Annen kunnskap kan feks være dette med at form og funksjon rent genetisk (i alle fall epigenetisk) henger sammen. Det var postet en artikkel om dette her på forumet for et år eller to siden, men jeg finner den ikke igjen. Logikk er jo enkle ting som skadepotensial i en stor, sterk hund sammenlignet med en dvergpuddel. Basert på alt dette så er det vel relativt få som mener rase ikke er en betydelig komponent. Unntaket er vel en del forkjempere for enkelte raser. Jeg fant en oppsummering av en del forskning på området her. Jeg påstår på ingen måte at den er noen fasit, spesielt ikke for norske forhold, men det er interessant lesning. Blandt annet viser den til en bittstatistikk for USA fra 1982-2014 hvor pitbull klart "vinner" med over 3000 hendelser. Nummer to på lista (rottweiler) har drøye 500 og nummer 3 (schæfer) drøye. Det er så enorme forskjeller at det vanskelig kan avskrives som tilfeldigheter. Over halvparten av hendelser mot mennesker med dødelig utfall skyldes også hunder identifisert som pitbull (identifisert som, men kan ha vært lignende raser eller blandinger - men pitbull er ikke egentlig en rase uansett, så det blir litt semantikk). Samtidig viser de til en anerkjent studie som sier at pitbull er blant de minst aggressive rasene, så bildet er ganske komplekst. Man kan vel imidlertid lure på hvilke pitbulleiere som velger å la hunden sin testes for aggresjon...   
    • oftest er det familiehunder er mitt inntrykk og det forsterkes ved å lese statistikken fra USA.  men det er også hendelser der hunder på kjetting/i går har drept eller skadet mennesker. Dessverre. 
    • Er det noen som har noen bilder fra pakkinga av hundebur ol. før utstillinga? 
    • Ja, det er ihvertfall ofte en gjenganger, er mitt inntrykk, at det enten er en flokk med hunder som angriper samlet eller hunder som står på kjetting/i hundegård. Det blir for enkelt å peke på én faktor, og si: "Aha, se her, ja. Disse fire rasene er blodtørstige og livsfarlige. Fordi, gener." Hadde det vært så enkelt så hadde man jo faktisk kunnet unngå alle alvorlige ulykker som involverte hund ved å forby visse raser. Jeg lander alltid på at det burde være langt lettere å forby hundehold for enkelte. I tillegg burde det være flere krav til hundeeiere og mer regulering av salg og kjøp av dyr. For det er ingen tvil om at ustabile, store hunder med uegna eiere kan være en dødelig kombinasjon.
  • Nylig opprettede emner

×