Når hunden tror den er sjef...

[Colargol]

eller noe i den duren?

Vi har en valp på 4 mnd som er helt fantastisk. Lettlært, god og snill.

Vi har også 2 unger på 8 og 12 år. Inne går valp & unger veldig godt sammen.

Men - 12åringen har så lyst til å gå tur med valpen ("gå tur" som i å være ute med henne, ikke nødvendigvis gå så veldig langt). Vi ønsker at 12åringen skal kunne lufte valpen av og til.

12åringen er fantastisk flink med dyr, også med hunden. Leser henne godt, er passe streng, flink til å leke med henne osv. Men valpen blir helt tullete når de to er ute sammen. Hopper, biter og er generelt lite trivelig. Med en gang jeg eller mannen går ut sammen med dem oppfører hun seg "normalt" til henne å være. Går vi inn, slik at 12åringen er alene med henne, er hun like tullete. Derfor er det vanskelig for oss å øve sammen med dem. 

Jeg vet ikke om valpen tror den kan bestemme over 12åringen, eller hva som skjer, men det er iallefall ganske kjedelig. Hva kan vi gjøre for å hjelpe dem?

 

 

[Malamuten]

Jobb sammen med noen øvelser og håndteringsmetoder som ungen senere, når de sitter godt til både valp og avkom, kan iverksette når de er alene og valpen begynner å tulle. Det kan feks være en kontaktlyd eller en godt innarbeidet sitt eller noe slikt. 

Handler nok ikke om at den tenker den kan bestemme eller noe slikt, men forskjell i utstråling eller håndtering som på en eller annen måte trigger noe i valpen, være seg at den demper eller at den girer seg opp litt for mye. Om det vedvarer så er det nok en kamp ungen må ta selv til syvende og sist, men det trenger ikke å være noe større problem enn at de får jobbe litt rett i nærheten med enkle kommandoer som bryter adferden og etter en stund vil det nok roe seg. 

Nå er jo valpen inne i en alder som ofte kan være ganske "festlig" så det er jo fult mulig at dette vil roe seg selv også så lenge den ikke får masse erfaring med det.

En annen mulighet er jo at dere er med ut hele tiden nå i starten, men holder dere litt i bakgrunnen og lar ungen ta hunden. Det er mye lærdom i å ikke utøve adferd også, så bare det at den får for vane å gå sammen med ungen uten å tulle vil kunne bidra til at det også blir resultatet når dere evt ikke blir med ut senere. Og de to blir jo bedre kjent med hverandre og det kan også påvirke hvordan ungen er rundt og med hunden. Jo bedre kjent og tryggere jo mindre sjans for at h*n er annerledes i utstråling når dere etter hvert ikke er med ut og jo større sjans for at det ikke blir noe tull?

[Colargol]

Akkurat nå, Malamuten skrev:

Jobb sammen med noen øvelser og håndteringsmetoder som ungen senere, når de sitter godt til både valp og avkom, kan iverksette når de er alene og valpen begynner å tulle. Det kan feks være en kontaktlyd eller en godt innarbeidet sitt eller noe slikt. 

Handler nok ikke om at den tenker den kan bestemme eller noe slikt, men forskjell i utstråling eller håndtering som på en eller annen måte trigger noe i valpen, være seg at den demper eller at den girer seg opp litt for mye. Om det vedvarer så er det nok en kamp ungen må ta selv til syvende og sist, men det trenger ikke å være noe større problem enn at de får jobbe litt rett i nærheten med enkle kommandoer som bryter adferden og etter en stund vil det nok roe seg. 

Nå er jo valpen inne i en alder som ofte kan være ganske "festlig" så det er jo fult mulig at dette vil roe seg selv også så lenge den ikke får masse erfaring med det.

En annen mulighet er jo at dere er med ut hele tiden nå i starten, men holder dere litt i bakgrunnen og lar ungen ta hunden. Det er mye lærdom i å ikke utøve adferd også, så bare det at den får for vane å gå sammen med ungen uten å tulle vil kunne bidra til at det også blir resultatet når dere evt ikke blir med ut senere. Og de to blir jo bedre kjent med hverandre og det kan også påvirke hvordan ungen er rundt og med hunden. Jo bedre kjent og tryggere jo mindre sjans for at h*n er annerledes i utstråling når dere etter hvert ikke er med ut og jo større sjans for at det ikke blir noe tull?

Tusen takk for svar! Du ga meg noe å tenke på; at valpen kan være inne i en alder som er "festlig": Problemet har eskalert i det siste, så det kan jo rett og slett være alderen som spiller inn. (Jeg visste ikke at 4-månedersalderen var utfordrende) Men godt poeng å ikke la valpen få for mye erfaring med å opppføre seg som en apekatt sammen med 12åringen. 

Det er vinterferie her nå, så de skal være mye sammen - jeg får prøve  å legge en strategi hvor valp (og 12åring! - i dag ville hun sende valpen tilbake til oppdretter, for valpen var helt på styr når de var ute en tur) får masse positiv erfaring med å være sammen (som i at jeg er med dem ut hver eneste gang). 

Har også meldt oss på kurs hvor 12åringen skal være med, i håp om at jo mer positive erfaringer de får sammen, jo bedre vil det gå også når de er alene. 

[simira]

Jeg tenker jo at jeg ville lært 12-åringen å være konsekvent på de "vanlige" tingene. Snu ryggen til, stå på båndet, eventuelt feste hunden i en lyktestolpe og gå utenfor rekkevidde til den roer seg. Kombinert med kontakt- og sitt-trening. Sistnevnte kan de jo med fordel jobbe en del med inne ved siden av.

[Malamuten]

20 hours ago, Colargol said:

Tusen takk for svar! Du ga meg noe å tenke på; at valpen kan være inne i en alder som er "festlig": Problemet har eskalert i det siste, så det kan jo rett og slett være alderen som spiller inn. (Jeg visste ikke at 4-månedersalderen var utfordrende) Men godt poeng å ikke la valpen få for mye erfaring med å opppføre seg som en apekatt sammen med 12åringen. 

Det er vinterferie her nå, så de skal være mye sammen - jeg får prøve  å legge en strategi hvor valp (og 12åring! - i dag ville hun sende valpen tilbake til oppdretter, for valpen var helt på styr når de var ute en tur) får masse positiv erfaring med å være sammen (som i at jeg er med dem ut hver eneste gang). 

Har også meldt oss på kurs hvor 12åringen skal være med, i håp om at jo mer positive erfaringer de får sammen, jo bedre vil det gå også når de er alene. 

4 måneder kan være ille. Mye som skjer i valpens hode og kropp. Oftest bedre etter en måneds tid.

Synes det høres ut som dere har en god plan jeg, og en fornuftig tilnærming, så dette greier dere nok. ? kan muligens være greit og drille datteren på at i starten nå og kanskje også senere om det dukker opp utfordringer(som det jo ofte gjør i en eller annen form) så må man forvente at det blir mer "trening" enn tur. At man får gå ut å jobbe med helt grunnleggende ting uten at man kanskje får gått så langt eller gjort det man egentlig har lyst til, for å justere forventningene hennes også. Men at det lønner seg for resultatet blir jo en kjekk og grei hund som man kan gjøre det man vil med uten problemer. ? kanskje holder det å starte i hagen med litt sitt, dekk, triks, kontakt og lek(alt ettersom hva hun vil og håndterer). Korte økter og pass på at det blir en balanse mellom lek og ro. ?