Jump to content
Hundesonen.no

Behandle dyr med antidepressiva

Recommended Posts

Har lest om dyr (hund og katt) som behandles med antidepressiva (oftest Prozac, en SSRI). Forekommer det i Norge? Virker mest vanlig i USA kanskje, kan ikke huske å ha hørt om det i Norge. 

Legger til: Noen tanker om hvorfor det ikke er vanlig i Norge? Er det vanligere her å bare gjøre så godt man kan med skjerming, trening, osv. frem til et punkt hvor avliving er beste løsning?

Edited by Sona

Share this post


Link to post
Share on other sites
48 minutes ago, Sona said:

Har lest om dyr (hund og katt) som behandles med antidepressiva (oftest Prozac, en SSRI). Forekommer det i Norge? Virker mest vanlig i USA kanskje, kan ikke huske å ha hørt om det i Norge. 

Legger til: Noen tanker om hvorfor det ikke er vanlig i Norge? Er det vanligere her å bare gjøre så godt man kan med skjerming, trening, osv. frem til et punkt hvor avliving er beste løsning?

Clomicalm brukes jo. Det er jo antidepressivx/angstdempende ssri/snri type.  Synes det var verdt  prøve på de to jeg hadde ifbm med at vi ventet barn og usikre hunder. Det er jo ikke helt uvanlig å bruke ifht separasjonsrelaterte problemer feks, eller andre angstlidelser. Personlig synes jeg det er helt innafor om man har en hund som sliter. Det er ikke noe som endrer hunden til det ugjenkjennelige eller dop i den forstand at man sløver bikkja eller noe. Absolutt verdt å prøve om hunden er engstelig. Men, det bor selvsagt ikke være en erstatter for bedre avl osv, bare en behandling til de som evt måtte trenge det. 

Skal jeg være litt forutinntatt så virker jo amerikanerne generelt å skal redde alt, ikke avlive. Mange "gode samaritaner" som kanskje ikke har peiling på hund i tillegg til at det ikke er helt den samme kulturen for å være aktiv med hunden som her. Pluss selvsagt mange flere folk og hunder så det er kanskje vanligere å høre om det selv om det ikke nødvendigvis er noen høyere prosentandel som bruker det.

  • Like 3

Share this post


Link to post
Share on other sites
59 minutter siden, Malamuten skrev:

Clomicalm brukes jo. Det er jo antidepressivx/angstdempende ssri/snri type.  Synes det var verdt  prøve på de to jeg hadde ifbm med at vi ventet barn og usikre hunder. Det er jo ikke helt uvanlig å bruke ifht separasjonsrelaterte problemer feks, eller andre angstlidelser. Personlig synes jeg det er helt innafor om man har en hund som sliter. Det er ikke noe som endrer hunden til det ugjenkjennelige eller dop i den forstand at man sløver bikkja eller noe. Absolutt verdt å prøve om hunden er engstelig. Men, det bor selvsagt ikke være en erstatter for bedre avl osv, bare en behandling til de som evt måtte trenge det. 

Skal jeg være litt forutinntatt så virker jo amerikanerne generelt å skal redde alt, ikke avlive. Mange "gode samaritaner" som kanskje ikke har peiling på hund i tillegg til at det ikke er helt den samme kulturen for å være aktiv med hunden som her. Pluss selvsagt mange flere folk og hunder så det er kanskje vanligere å høre om det selv om det ikke nødvendigvis er noen høyere prosentandel som bruker det.

Clomicalm ja, den hadde jeg glemt. Men det er vel de færreste som går på det livet ut? Er ikke det mest for en periode mens man trener intensivt? Har inntrykk av at Prozac-dyra går på det til de dør av noe annet.

Share this post


Link to post
Share on other sites
1 time siden, Sona skrev:

Clomicalm ja, den hadde jeg glemt. Men det er vel de færreste som går på det livet ut? Er ikke det mest for en periode mens man trener intensivt? Har inntrykk av at Prozac-dyra går på det til de dør av noe annet.

Det finnes hunder i Norge som går på clomicalm livet ut, kommer an på hva de sliter med.

Share this post


Link to post
Share on other sites

‘Anti-depressiva’ og lignende burde være forbudt å bruke på dyr, kort og greit! Av flere årsaker. Jeg har snakket med en god del mennesker som har gått på slikt i kortere eller lengre tid og de bivirkningene de rapporterer om, utsetter man ikke et uforstående dyr for! Et menneske kan forstå hvorfor ( sammenhengen med medisineringen) hen opplever tildels skremmende bivirkninger mens et dyr bare vil oppleve dem, uten å forstå den bakenforliggende årsaken. 

En annen og ikke minst like viktig grunn for forbud; så snart et tilbud finnes  for å ‘rette opp’ feil som ( sørgelig ofte) blir gjort i avlen, så blir det en sovepute. Det ser vi allerede med brachy raser. Operasjoner for å gi de stakkars dyrene en tilnærmet normal pust ( nåja..) foregår over en lav sko allerede. Ergo, ikkeno problem med å avle frem og ikke minst kjøpe alvorlig deformerte dyr , det er bare å operere..:no:

Hvis man skal ‘behandle’ allslags skrapmentalitet, ( for å gå tilbake til tema) med medisiner, hvor går veien videre tror man? Det finnes allerede plenty med raser md rævva mentalitet. En ting er at det er slitsomt for eiere/omgivelser men aller verst er det vel for dyrene selv. Skal man ende opp med at alle avlsdyr må avgi blod/urintester, for å se om dn tilsynelatende ok mentaliteten er et resultat av tung medisinering? 

  • Sad 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Frøkna mi gikk på Clomicalm i rundt 3 måneder, hvis jeg husker riktig. Det var aldri ment som noe langvarig prosjekt og heller ikke noen "quick-fix", men som et ekstra hjelpemiddel i treningen i en akutt fase etter en traumatisk opplevelse.

Share this post


Link to post
Share on other sites
16 hours ago, Sona said:

Clomicalm ja, den hadde jeg glemt. Men det er vel de færreste som går på det livet ut? Er ikke det mest for en periode mens man trener intensivt? Har inntrykk av at Prozac-dyra går på det til de dør av noe annet.

Aner ikke egentlig. Har ikke mye kjennskap til bruk av det annet enn at jeg har hørt om det her og der. Men i utgangspunktet er det jo ment for periodisk behandling. Opp til 6-12 mnd på mennesker, tror jeg. Men det er jo ikke farlig å gå på lengre og det er jo ikke noe som i seg selv påvirker hunden noe, i negativ forstand, så om så så er det vell ikke noen krise det heller. Noen kan ha bivirkninger, men da regner jeg med at man ikke fortsetter med bruk igrunn. 

Jeg måtte sjekke, og om jeg ser rett så er prozac bare antidepressiva. Jeg er vell mer negativ til det kjenner jeg enn til angstbehandling. Ikke at jeg vet, men jeg tenker at om hunden er deppa så mangler det noe i hundeholdet, Ikke medisinering eller mentalitet. Men selvsagt, strengt tatt, så er det jo innafor å behandle det og om det nå først er sånn, men da håper jeg virkelig at det også suppleres med at hunden får økt aktivitet, utetid, selskap og hva nå.som evt måtte mangle den. Ikke bare medisiner og ingen andre endringer(som jo sjeldent har noe effekt uansett). 

3 hours ago, QUEST said:

‘Anti-depressiva’ og lignende burde være forbudt å bruke på dyr, kort og greit! Av flere årsaker. Jeg har snakket med en god del mennesker som har gått på slikt i kortere eller lengre tid og de bivirkningene de rapporterer om, utsetter man ikke et uforstående dyr for! Et menneske kan forstå hvorfor ( sammenhengen med medisineringen) hen opplever tildels skremmende bivirkninger mens et dyr bare vil oppleve dem, uten å forstå den bakenforliggende årsaken. 

En annen og ikke minst like viktig grunn for forbud; så snart et tilbud finnes  for å ‘rette opp’ feil som ( sørgelig ofte) blir gjort i avlen, så blir det en sovepute. Det ser vi allerede med brachy raser. Operasjoner for å gi de stakkars dyrene en tilnærmet normal pust ( nåja..) foregår over en lav sko allerede. Ergo, ikkeno problem med å avle frem og ikke minst kjøpe alvorlig deformerte dyr , det er bare å operere..:no:

Hvis man skal ‘behandle’ allslags skrapmentalitet, ( for å gå tilbake til tema) med medisiner, hvor går veien videre tror man? Det finnes allerede plenty med raser md rævva mentalitet. En ting er at det er slitsomt for eiere/omgivelser men aller verst er det vel for dyrene selv. Skal man ende opp med at alle avlsdyr må avgi blod/urintester, for å se om dn tilsynelatende ok mentaliteten er et resultat av tung medisinering? 

De fleste normale bivirkningene er for det første ikke spesielt ille og de er stort sett forbigående. De kan også i mange tilfeller begrenses eller unngås ved å trappe opp gradvis og trappe ned gradvis. Alle medisiner kan ha bivirkninger, men det betyr ikke at det ikke er verdt å teste, også avslutter man jo om man ser at det ikke har ønsket effekt eller at det har negative innvirkninger også.

Dette er på ingen måte tung medisinering. Det er ikke bare å gi ssri/snri også får man store endringer. I mange tilfeller får man ingen effekt og i noen tilfeller får man noe mindre engstelse feks slik at man kommer igjennom bedre med trening og hunden greier å ta til seg erfaringen. 

Nå ser jeg at clomicalm står både som tricyklisk og ssri/snri. De tricykliske har jo hatt flere bivirkninger enn de nye ssri/snri, usikker på om det er gamle og nye typer her og evt forskjeller. Dog listes feks clomicalm opp som en medisin med relativt få bivirkninger. De har noen mulige, men at det ofte går veldig bra, og få/ingen alvorlige. Siden hunder og mennesker fungerer ganske forskjellig på en del punkter så kan det og være store forskjeller på hvordan bivirkninger som inntreffer og hvordan de oppleves. 

Og ellers tror jeg folk avler det de vil stort sett uansett. Om hunder avlives kan man finne på mange årsaker til det. Dyr kan holdes skjult om man ikke liker ting ved dem og vil holde det unna allmennheten. Dyr kan faktisk dopes ned(sløves etc) m.m. og dette er som sagt ikke noe mirakelkur. Trening kam og skjule mye i seg selv. Og hunder som har fått bedring av medisinering og trening har jo fortsatt den samme mentaliteten. Det er jo spesifikke problemer man får jobbet med, men hunden er jorden samme. En hund som man feks har fått trygg hjemme alene som har det veldig potent med separasjonsproblemer vil nok feks ikke bare kunne settes igjen alene hvor som helst. Da vil nok problemene fortsatt være det. Og i mange tilfeller vil det ikke ha noen effekt heller.

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
På 31.10.2018 at 1:04 PM, Malamuten skrev:

Aner ikke egentlig. Har ikke mye kjennskap til bruk av det annet enn at jeg har hørt om det her og der. Men i utgangspunktet er det jo ment for periodisk behandling. Opp til 6-12 mnd på mennesker, tror jeg. Men det er jo ikke farlig å gå på lengre og det er jo ikke noe som i seg selv påvirker hunden noe, i negativ forstand, så om så så er det vell ikke noen krise det heller. Noen kan ha bivirkninger, men da regner jeg med at man ikke fortsetter med bruk igrunn. 

Jeg måtte sjekke, og om jeg ser rett så er prozac bare antidepressiva. Jeg er vell mer negativ til det kjenner jeg enn til angstbehandling. Ikke at jeg vet, men jeg tenker at om hunden er deppa så mangler det noe i hundeholdet, Ikke medisinering eller mentalitet. Men selvsagt, strengt tatt, så er det jo innafor å behandle det og om det nå først er sånn, men da håper jeg virkelig at det også suppleres med at hunden får økt aktivitet, utetid, selskap og hva nå.som evt måtte mangle den. Ikke bare medisiner og ingen andre endringer(som jo sjeldent har noe effekt uansett). 

De fleste normale bivirkningene er for det første ikke spesielt ille og de er stort sett forbigående. De kan også i mange tilfeller begrenses eller unngås ved å trappe opp gradvis og trappe ned gradvis. Alle medisiner kan ha bivirkninger, men det betyr ikke at det ikke er verdt å teste, også avslutter man jo om man ser at det ikke har ønsket effekt eller at det har negative innvirkninger også.

Dette er på ingen måte tung medisinering. Det er ikke bare å gi ssri/snri også får man store endringer. I mange tilfeller får man ingen effekt og i noen tilfeller får man noe mindre engstelse feks slik at man kommer igjennom bedre med trening og hunden greier å ta til seg erfaringen. 

Nå ser jeg at clomicalm står både som tricyklisk og ssri/snri. De tricykliske har jo hatt flere bivirkninger enn de nye ssri/snri, usikker på om det er gamle og nye typer her og evt forskjeller. Dog listes feks clomicalm opp som en medisin med relativt få bivirkninger. De har noen mulige, men at det ofte går veldig bra, og få/ingen alvorlige. Siden hunder og mennesker fungerer ganske forskjellig på en del punkter så kan det og være store forskjeller på hvordan bivirkninger som inntreffer og hvordan de oppleves. 

Og ellers tror jeg folk avler det de vil stort sett uansett. Om hunder avlives kan man finne på mange årsaker til det. Dyr kan holdes skjult om man ikke liker ting ved dem og vil holde det unna allmennheten. Dyr kan faktisk dopes ned(sløves etc) m.m. og dette er som sagt ikke noe mirakelkur. Trening kam og skjule mye i seg selv. Og hunder som har fått bedring av medisinering og trening har jo fortsatt den samme mentaliteten. Det er jo spesifikke problemer man får jobbet med, men hunden er jorden samme. En hund som man feks har fått trygg hjemme alene som har det veldig potent med separasjonsproblemer vil nok feks ikke bare kunne settes igjen alene hvor som helst. Da vil nok problemene fortsatt være det. Og i mange tilfeller vil det ikke ha noen effekt heller.

Har sett det nevnt mest brukt mot angst og tvangslidelse hos hund. Kanskje vanskeligere å sette diagnose "depresjon" på en hund? Tenker at en nedstemt hund kan ha så mange årsaker, hvordan sette fingeren på at det sitter mentalt? Og som du sier, aktivisering og slike tiltak kan jo være vel så effektive. Vi vet jo at noen mennesker må ha medisiner for å få det bedre, men de kommuniserer jo tydeligere hvordan de har det og om de synes andre tiltak fungerer.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Just now, Sona said:

Har sett det nevnt mest brukt mot angst og tvangslidelse hos hund. Kanskje vanskeligere å sette diagnose "depresjon" på en hund? Tenker at en nedstemt hund kan ha så mange årsaker, hvordan sette fingeren på at det sitter mentalt? Og som du sier, aktivisering og slike tiltak kan jo være vel så effektive. Vi vet jo at noen mennesker må ha medisiner for å få det bedre, men de kommuniserer jo tydeligere hvordan de har det og om de synes andre tiltak fungerer.

Nei, det er jo spørsmålet. Nedstemthet sitter vell i hjernen samme hva som forårsaker det. Så godt mulig medisinering kan funke uansett, men om hunden mangler noe så er det jo trasig å bare pushe på medisiner med kanskje tvilsom virkning istedet for å gå ut på tur etc. Så vidt jeg kan se så er ikke prozac angstdempende da, men jeg er hverken dyrlege eller farmasøyt eller psykolog så aner ikke om det har noe for seg lell. Men som.sagt, for min del så er det ikke medisineringen i seg selv som er hovedproblemet, men heller hva man gjør eller kanskje da ikke gjør som hunden egentlig trenger. |ellers vet jeg ikke,men må vi ha medisinsk behandling i noen tilfeller? Det er kanskje nødvendig i praksis fordi vi feks kan ha selvmordstanker (og planer/forsøk) og fordi vi lever i et samfunn hvor vi kanskje ikke kan gjøre alt via vil eller trenger og i så måte er det kanskje vanskelig å gjennomføre bra nok og evt tidsnok tiltak som.kan hjelpe. Hunder tenker jeg mest sannsynlig slipper type selvmordstanker og selvdestruktivitet på sånt plan pga en annen virkelighetsoppfatning rett og slett, men kan selvsagt være skikkelig nedstemt og ha "gitt opp" osv. De lever jo også et litt annet liv og har litt andre behov og er mye styrt av oss, så jeg vil kanskje tro at det i de fleste tilfeller burde være mulig å snu kjemien i en hundehjerne med rene tiltak ifht aktivitet, inntrykk, nærhet, omsorg osv og uten risiko for at de løper foran en bil med vilje før man kommer i mål liksom. Men ja. Men nå synser jeg bare igrunn, er ikke så inne i tema. Men håper bare ikke at folk bruker medisiner istedet for å få bikkja få se verden utenfor huset liksom. Fordi de vil ha et husdyr som de ikke orker å ta vare på.

Kunne jo forøvrig vært interessant å vist om feks kastrering og slikt som jo er veldig vanlig over dammen har noe med saken å gjøre, om det er mer utbredt med både forekomst av slike lidelser og medisinering av det. 

Edited by Malamuten
  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
På 1.11.2018 at 2:42 PM, Malamuten skrev:

Kunne jo forøvrig vært interessant å vist om feks kastrering og slikt som jo er veldig vanlig over dammen har noe med saken å gjøre, om det er mer utbredt med både forekomst av slike lidelser og medisinering av det. 

Interessant vinkling, da kastrerte menn f.eks rapporterer om nedstemthet ( og her snakker vi om frivillig kastrasjon) Kastrering er ikke bare, bare og selv om det i en del tilfeller er snakk om valg mellom pest og kolera, så er det ingen quick fix for diverse ‘mentale issues’ som en del later til å tro. Tvert om kan man ende opp med en hund som er verre etterpå. 

Når det gjelder bruk av diverse antideppressiva, angstdempende og beslektede medisiner, for meg er det absolutt nei. Som nevnt lenger opp av flere grunner men jeg ser faren for misbruk som særdeles stor og ikke minst vil nok inntjeningsmuligheten for produsentene være ikke ubetydelige..Noe som aldri borger for etisk bruk, om man nå skal kalle kua noe.. Hvis det er behov for beroligende midler for å gjennomføre treninger/ øvinger f.eks, så er det enten noe galt med hunden, føreren eller treningen i seg selv. Det er hakke galt i mine øyne og dope hunder for at ee skal være i stand til å gjennomføre øvelser/ utstillinger eller leve et normalt liv. Da er vi virkelig ute på villspor..:no:

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
2 hours ago, QUEST said:

Hvis det er behov for beroligende midler for å gjennomføre treninger/ øvinger f.eks, så er det enten noe galt med hunden, føreren eller treningen i seg selv. 

Åpenbart ;) Man medisinerer vel ikke hunder det ikke er noe galt med.

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg er en av dem som ikke har noe problem med å medisinere dyr, enten det er smertelindring, eller for å hjelpe dem gjennom ting. Så lenge man ser at det faktisk har en tydelig positiv effekt, og at bivirkningene er små og forbigående. Jeg er jo kroniker selv og medisiner gjør livet mitt veldig mye bedre enn jeg ville hatt det uten medisiner. Men jeg har lav tålegrense for bivirkninger, og det har jeg også i forhold til hundene mine. 

  • Like 4

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Ikke akkurat en finn annonse, men noen som ønsker en «znudel» eller?😂
    • Det er dessverre vanskelig å finne god statistikk på området, og den som er blir ofte misbrukt. Da ender man opp med tolkninger og myter som at golden retriever biter mest og pitbull er kosebamser. Eller at rase ikke betyr noen ting. I mangel av god statistikk og ingen statistikk (meg bekjent) som tar høyde for eier-faktoren, så får man i tillegg bruke annen kunnskap og logikk. Annen kunnskap kan feks være dette med at form og funksjon rent genetisk (i alle fall epigenetisk) henger sammen. Det var postet en artikkel om dette her på forumet for et år eller to siden, men jeg finner den ikke igjen. Logikk er jo enkle ting som skadepotensial i en stor, sterk hund sammenlignet med en dvergpuddel. Basert på alt dette så er det vel relativt få som mener rase ikke er en betydelig komponent. Unntaket er vel en del forkjempere for enkelte raser. Jeg fant en oppsummering av en del forskning på området her. Jeg påstår på ingen måte at den er noen fasit, spesielt ikke for norske forhold, men det er interessant lesning. Blandt annet viser den til en bittstatistikk for USA fra 1982-2014 hvor pitbull klart "vinner" med over 3000 hendelser. Nummer to på lista (rottweiler) har drøye 500 og nummer 3 (schæfer) drøye. Det er så enorme forskjeller at det vanskelig kan avskrives som tilfeldigheter. Over halvparten av hendelser mot mennesker med dødelig utfall skyldes også hunder identifisert som pitbull (identifisert som, men kan ha vært lignende raser eller blandinger - men pitbull er ikke egentlig en rase uansett, så det blir litt semantikk). Samtidig viser de til en anerkjent studie som sier at pitbull er blant de minst aggressive rasene, så bildet er ganske komplekst. Man kan vel imidlertid lure på hvilke pitbulleiere som velger å la hunden sin testes for aggresjon...   
    • oftest er det familiehunder er mitt inntrykk og det forsterkes ved å lese statistikken fra USA.  men det er også hendelser der hunder på kjetting/i går har drept eller skadet mennesker. Dessverre. 
    • Er det noen som har noen bilder fra pakkinga av hundebur ol. før utstillinga? 
    • Ja, det er ihvertfall ofte en gjenganger, er mitt inntrykk, at det enten er en flokk med hunder som angriper samlet eller hunder som står på kjetting/i hundegård. Det blir for enkelt å peke på én faktor, og si: "Aha, se her, ja. Disse fire rasene er blodtørstige og livsfarlige. Fordi, gener." Hadde det vært så enkelt så hadde man jo faktisk kunnet unngå alle alvorlige ulykker som involverte hund ved å forby visse raser. Jeg lander alltid på at det burde være langt lettere å forby hundehold for enkelte. I tillegg burde det være flere krav til hundeeiere og mer regulering av salg og kjøp av dyr. For det er ingen tvil om at ustabile, store hunder med uegna eiere kan være en dødelig kombinasjon.
  • Nylig opprettede emner

×