Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrering av hannhund


Chovring
 Share

Recommended Posts

Hei. Jeg har en snill og trygg Berner Sennen hannhund på 2 1/2 år. Jeg vurderer å kastrere han da han er veldig vaktsom- hvis man kan si det sånn. han angriper ingen men girer seg veldig opp ovenfor naboer og andre ved å bruke mye bjeffing og kan virke «truende» på uvitende folk- til tross for at han overhode ikke er ute etter å angripe eller skade noen. 

Håpet er å få en litt roligere hund ved kastrering. Vi har forsøkt kjemisk kastrering- noe som har fungert, men det er kostbart over tid. 

 

Er sjangsen for at han demper seg litt mtp bjeffing og « vaktinnstinkt» ved å bli kastrert? 

Hilsen glad hundeeier. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje.. Selv om jeg ikke helt ser hva testosteron har med dårlig oppførsel ifht folk å gjøre.. Men, det er strengt tatt ikke lov da. Kastrering og andre inngrep er kun lov når det er nødvendig, av medisinske årsaker. Og ved å ta vekk testosteronet vil du og kunne risikere at evt usikkerhet blir større og oppførsel verre. Bruk heller noen kr på en god trener og tren vekk problemet, det er mulig, og hunden blir eldre, og mer moden, den må bare bli ferdig med pubertet og hormoner som styrer(og det skal de i denne alderen, det er en vanskelig tid for flere arter inkl oss mennesker). :) 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lov er det så absolutt. Har snakket med veterinæren min om dette i forbindelse med kjemisk kastrering- det var faktisk de som ba meg vurdere det mtp at kjemisk fungerte. 

Og dårlig oppførsel vil ikke si at hunden har- tverr imot er han en veldig trivelig type. Men vaktinnstinket hans er ganske heftig- så derfor mitt spørsmål. Håpet var at noen med erfaring på det kunne delt sine tanker og meninger. Men takk for svar. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke lov å kastrere hund uten medisinsk grunn. Og jeg synes ikke at over snittet vaktinstinkt teller som gyldig årsak. Jeg ville nok heller fulgt @Malamutens råd og jobbet med det. Når det gjelder erfaring så har jeg to kastrerte hunder selv (med lovlig bakgrunn ja), og har definitivt ikke merket noen tilbakegang i vaktinstinkt hos dem. Det er henholdsvis en gårdshund og en ridgeback, som jo begge er vakthundraser, og gjør jobben sin.

Endret av simira
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutes ago, Chovring said:

Lov er det så absolutt. Har snakket med veterinæren min om dette i forbindelse med kjemisk kastrering- det var faktisk de som ba meg vurdere det mtp at kjemisk fungerte. 

Og dårlig oppførsel vil ikke si at hunden har- tverr imot er han en veldig trivelig type. Men vaktinnstinket hans er ganske heftig- så derfor mitt spørsmål. Håpet var at noen med erfaring på det kunne delt sine tanker og meninger. Men takk for svar. 

Neida, å skremme folk er vell fin oppførsel? Legg bort såre tær nå da, det var over hodet ikke ment som en fornærmelse eller for å snakke "stygt" om hunden. Du sier jo selv at du vurderer å kastrere pga av oppførsel, og da har vell hunden en oppførsel som ikke er bra. Samme hvorfor eller hva den bunner i, og det kan trenes bort. 

Kastrering fjerner hormoner(testosteron). Hormoner har ingenting med vaktinnstinktet å gjøre. Men hormoner kan klusse med en å gjøre livet vanskelig. Sånn generelt sett så går det vell mest på stress pga forhøyet seksualdrift, men intilfeller som her, unge hannhunder (og tisper for den del) i puberteten så handler det om flere ting, og ikke bare hormoner heller. Hundene er umodne. De utvikler seg. Hjernen utvikler seg. Akkurat som vi gjør i puberteten. Det kan være frustrasjon, usikkerhet, forvirring og generelt forstyrrelser. Ting er vanskelig. Perioder mer enn andre. Akkurat det går over. Og det er helt normalt. Det er ingen grunn til å kastrere en hund. Dette klusset kan selvsagt påvirke en hund til å reagere mer på feks ting som trigger vaktinnstinkt. Det vil roe seg, og det kan trenes på. Om ikke annet så bareed ren lydighet for å overstyre reaksjoner så han ikke får mulighet til å skremme noen og problemet er ute av verden.

Forøvrig så beskriver du ikke et sterkt vaktinnstinkt, men heller en hund som ikke er så sikker på seg selv. Samme hvor mye vaktinnstinkt en hund har så trenger de en grunn til å reagere. Noe de ser på som (en eller annen grad av) trussel, mistenkelig oppførsel etc. Anser de det ikke som noe mistenkelig, truende e.l. så reagerer de ikke. Nå sier jeg heller ikke at du har et nervevrak eller noe, alt kommer i grader, men ja. Og da sier jeg i tillegg at testosteron kan gjøre en hund tøffere. Så å ta det vekk kan i slike tilfeller være det motsatte av hjelp i situasjonen. Da kan du få en hund som føler større behov for å varsle, eller løpe i mot eller stresse/kave seg opp i situasjonen, hvordan den nå enn utarter seg.

Du trenger ikke å google så langt for å se t dette ikke er lov, samme hva dyrlegen sier. Inngrep skal kun gjøres der det er medisinsk grunnlag. Lite rom for tolkning der. En hund som ikke spiser og stresser hele tiden pga overproduksjon av testosteron, feks, det er en medisinsk årsak til å kastrere. Å kastrere pga vokting er ikke. Ei heller pga normale pubertetsutfordringer. Det var forøvrig bare en opplysning. Din hund, ditt valg. Det finnes alltids noen som gjør det så lenge de får betalt for det.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke lov. At noen veterinærer gjør det likevel er en annen sak. 

Det er en slitsom alder. Synes @Malamuten sine forslag om å få hjelp til å trene han hørtes lurere ut og vent til han har vokst seg til, men jobb med det så det ikke setter seg helt fast i han. Kastrering kan slå begge veier, hvis det er usikkerhet som gjør at han ivrer seg opp kan kastrering gjøre det verre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan det ha positiv effekt? Ja. Kan det vel så gjerne slå uheldig ut? Ja. Finner du veterinærer som vil kastrere uavhengig av årsak, til tross for hva lovverket sier? Ja.

Trening tar lengre tid, men vil ihvertfall neppe forverre situasjonen. Det kan faktisk det kirurgiske inngrepet gjøre. Til syvende og sist er det opp til deg. Er det f.eks. ok om voktingen blir forsterket hvis hunden skulle bli mer utrygg av kastreringen? Verdt å ta med i vurderingen, tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...