Gå til innhold
Hundesonen.no

Bekymringsverdig avl


Lerkefuglen
 Share

Recommended Posts

Er det egentlig noen som har makt til å hindre/blande seg inn i enkeltoppdrett som påvirker raser negativt? Hvis man ser at en oppdretter driver med det de aller fleste vil kalle risikabel/uvettig avl, er det noen man kan melde det til som har makt til å gjøre noe? Jeg kjenner det er utrolig frustrerende å se en relativt frisk rase skli ut mot stadig mer ekstrem avl og ikke kunne gjøre noe annet enn å sitte på henda sine... Det skal jo ikke nødvendigvis mange generasjonene til før disse genene når store deler av genepoolet og påvirker hele rasepopulasjonen, hvertfall på denne kanten av verden. Slikt påvirker ikke kun enkeltoppdrettet liksom, det påvirker jo hele rasen ?

Det er absolutt ikke min intensjon å henge ut noen eller lage drama her nå, men jeg blir alvorlig bekymret og lurer oppriktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig få som har makt til å reellt sett gjøre noe med oppdrettet. Du kan såklart varsle NKK og raseklubb, og få de eller ihvertfall kullet utestengt derfra (selv om de teknisk sett oppfyller raseklubbens krav har de fleste klubbene også et punkt om å "forvalte rasen på en bra måte" eller noe slikt).

Og mattilsynet dersom det går direkte utover liv og helse hos avlshundene, men det høres ikke helt slik ut?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 25. august 2018 at 3:17 PM, Lerkefuglen skrev:

Er det egentlig noen som har makt til å hindre/blande seg inn i enkeltoppdrett som påvirker raser negativt? Hvis man ser at en oppdretter driver med det de aller fleste vil kalle risikabel/uvettig avl, er det noen man kan melde det til som har makt til å gjøre noe? Jeg kjenner det er utrolig frustrerende å se en relativt frisk rase skli ut mot stadig mer ekstrem avl og ikke kunne gjøre noe annet enn å sitte på henda sine... Det skal jo ikke nødvendigvis mange generasjonene til før disse genene når store deler av genepoolet og påvirker hele rasepopulasjonen, hvertfall på denne kanten av verden. Slikt påvirker ikke kun enkeltoppdrettet liksom, det påvirker jo hele rasen ?

Det er absolutt ikke min intensjon å henge ut noen eller lage drama her nå, men jeg blir alvorlig bekymret og lurer oppriktig.

Som svar på spørsmålet ditt; veldig lite dessverre.. La oss ta en tenkt eksempel her. Jeg kjøper meg en whippet tispehvalp og så klart må jeg jo ha kull på den, for hva ellers skal man med tispe? 

Lady ( som vi kaller den tenkte tispa) har to søsken som utvikler allergi. ( Mor til Lady hadde også noe allergi men det snakker vi ikke så høyt om..) Menne, det finnes ikke pr. nu noen krav om allergifrihet hverken på avlsdyr eller nære slektninger for avl ( hvilket det så absolutt burde vært, på alle raser) så det er fint lite du kan gjøre der mtp mitt oppdrett. 

Ladys bestefar falt død om da han var seks, hjertesvikt. Men, altså det behøver jo ikke å være arvelig, så ingen grunn til å være hysterisk vel? 

Lady liker seg ikke så godt alene og trives best når det er folk i huset hele tiden( pen omskrivning for seperasjonsangst..) Men som vi vet så er det ikke noe forbud mot å avle på seperasjonsangst heller.

Lady er litt hardhendt i omgang med hvalper/mindre hunder så hun leker best med større hunder.. ( enda penere omskriving av helt uakseptabel drittoppførsel , som er absolutt nei hos whippet!) Men det er vel ikke noe problem vel, det er jo bare å la være å slippe sammen med hvalper/mindre hunder..:rolleyes:

Lady er forresten ikke så veldig glad i andre tisper heller men altså, det er da ikke så uvanlig og ikke noe å stresse med..( igjen totalt uønsket på rasen!) 

Lady var litt av en håndfull som unghund og det er bare med mye trening og 'roøvelser' at hun har blitt sånn noenlunde rolig innendørs , selv med mye mosjon( som i løpe løs) . Men altså, det er jo massevis av raser som er slik vel, så det er vel ikke noe å bry seg med? ( eller nevne for rasespekulanter..) 

At Lady heller ikke er noen eksteriør stjerne presis, er faktisk det aller minst alvorlige her, for eksteriør lar seg rette opp ganske raskt mens helse og fullstendig gale rasegenskaper på ingen måte er like enkle å rette opp i/bli kvitt. 

Beskrivelsen av den hypotetiske Lady over , er jo en samling av en del egenskaper som mer og mer blir 'vanlige' ( men absolutt uønskede!) på rasen og det er virkelig trasig, for gode eksemplarer av rasen er suverene hunder. 

Da jeg startet med rasen for godt over 30 år siden, var rasen liten ( antallsmessig) og man sto på venteliste. Rasen var i stor grad for liebhabere og ikke rasen som ble promotert for Hvermansen. Det er med sorg jeg ser på at hjerterasen har blitt den nye chihuahua , det flommer over med annonser på finn og andre steder, både med planlagte parringer, hvalpekull og ikke rent få omplasseringer.. 

Hva kan man gjøre? Fint lite , utenom å la være  å promotere rasen og ikke minst opplyse om de negative sidene til hvalpespekulanter. 

Popularitet er døden for enhver rase og har aldri ført noe godt med seg.  Det funker nemlig veldig enkelt; i en rase som er lite populær, så er det stort sett vanskeligere å få solgt hvalper , det er i mye større grad ekte raseentusiaster som driver med/kjøper rasen og har således en noe annen interesse enn bare penger og 'glory' for å ha/oppdrette rasen.

Så snart en rase blir poppis, så får man salg på alt mulig skrot, rævva  helse og mentalitet inkludert og en mye større gruppe ser  mon i å drive oppdrett, av høyst diskutable årsaker..

Kort sagt: er man virkelig  glad i rasen sin, uansett hva den måtte hete, så gjør man sitt for at den ikke lider den vanskjebne å bli populær. 

Endret av QUEST
  • Like 1
  • Thanks 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 25.8.2018 at 5:05 PM, simira said:

Det er veldig få som har makt til å reellt sett gjøre noe med oppdrettet. Du kan såklart varsle NKK og raseklubb, og få de eller ihvertfall kullet utestengt derfra (selv om de teknisk sett oppfyller raseklubbens krav har de fleste klubbene også et punkt om å "forvalte rasen på en bra måte" eller noe slikt).

Og mattilsynet dersom det går direkte utover liv og helse hos avlshundene, men det høres ikke helt slik ut?

Så dumt, egentlig litt spesielt at det ikke reguleres i det hele tatt. Det går absolutt ikke direkte ut over liv og helse nei, har full tro på at disse hundene blir behandlet veldig, veldig godt hos oppdretter. Oppdretter er veldig kjent/anerkjent så tviler mildt sagt sterkt på at man får de utestengt av NKK eller raseklubb. Problemet her er bruk av en hannhund som har det som i mine øyne er en ekstremt innavlet stamtavle på en rase som absolutt ikke er kjent for eller har behov for den slags avl. Later dessverre ikke til at oppdretter ser noe som helst problem med dette og pga h*ns status i rasemiljøet er det ingen andre heller som ser noe issue her (eller som tør si det høyt i det minste).

 

8 hours ago, QUEST said:

Som svar på spørsmålet ditt; veldig lite dessverre.. La oss ta en tenkt eksempel her. Jeg kjøper meg en whippet tispehvalp og så klart må jeg jo ha kull på den, for hva ellers skal man med tispe? 

Lady ( som vi kaller den tenkte tispa) har to søsken som utvikler allergi. ( Mor til Lady hadde også noe allergi men det snakker vi ikke så høyt om..) Menne, det finnes ikke pr. nu noen krav om allergifrihet hverken på avlsdyr eller nære slektninger for avl ( hvilket det så absolutt burde vært, på alle raser) så det er fint lite du kan gjøre der mtp mitt oppdrett. 

Ladys bestefar falt død om da han var seks, hjertesvikt. Men, altså det behøver jo ikke å være arvelig, så ingen grunn til å være hysterisk vel? 

Lady liker seg ikke så godt alene og trives best når det er folk i huset hele tiden( pen omskrivning for seperasjonsangst..) Men som vi vet så er det ikke noe forbud mot å avle på seperasjonsangst heller.

Lady er litt hardhendt i omgang med hvalper/mindre hunder så hun leker best med større hunder.. ( enda penere omskriving av helt uakseptabel drittoppførsel , som er absolutt nei hos whippet!) Men det er vel ikke noe problem vel, det er jo bare å la være å slippe sammen med hvalper/mindre hunder..:rolleyes:

Lady er forresten ikke så veldig glad i andre tisper heller men altså, det er da ikke så uvanlig og ikke noe å stresse med..( igjen totalt uønsket på rasen!) 

Lady var litt av en håndfull som unghund og det er bare med mye trening og 'roøvelser' at hun har blitt sånn noenlunde rolig innendørs , selv med mye mosjon( som i løpe løs) . Men altså, det er jo massevis av raser som er slik vel, så det er vel ikke noe å bry seg med? ( eller nevne for rasespekulanter..) 

At Lady heller ikke er noen eksteriør stjerne presis, er faktisk det aller minst alvorlige her, for eksteriør lar seg rette opp ganske raskt mens helse og fullstendig gale rasegenskaper på ingen måte er like enkle å rette opp i/bli kvitt. 

Beskrivelsen av den hypotetiske Lady over , er jo en samling av en del egenskaper som mer og mer blir 'vanlige' ( men absolutt uønskede!) på rasen og det er virkelig trasig, for gode eksemplarer av rasen er suverene hunder. 

Da jeg startet med rasen for godt over 30 år siden, var rasen liten ( antallsmessig) og man sto på venteliste. Rasen var i stor grad for liebhabere og ikke rasen som ble promotert for Hvermansen. Det er med sorg jeg ser på at hjerterasen har blitt den nye chihuahua , det flommer over med annonser på finn og andre steder, både med planlagte parringer, hvalpekull og ikke rent få omplasseringer.. 

Hva kan man gjøre? Fint lite , utenom å la være  å promotere rasen og ikke minst opplyse om de negative sidene til hvalpespekulanter. 

Popularitet er døden for enhver rase og har aldri ført noe godt med seg.  Det funker nemlig veldig enkelt; i en rase som er lite populær, så er det stort sett vanskeligere å få solgt hvalper , det er i mye større grad ekte raseentusiaster som driver med/kjøper rasen og har således en noe annen interesse enn bare penger og 'glory' for å ha/oppdrette rasen.

Så snart en rase blir poppis, så får man salg på alt mulig skrot, rævva  helse og mentalitet inkludert og en mye større gruppe ser  mon i å drive oppdrett, av høyst diskutable årsaker..

Kort sagt: er man virkelig  glad i rasen sin, uansett hva den måtte hete, så gjør man sitt for at den ikke lider den vanskjebne å bli populær. 

Her er det (dessverre) snakk om en stor og anerkjent oppdretter, selv om jeg vet akkurat hva du mener med det du skriver og er enig med deg. Men jeg må si at jeg synes eksteriøret er noe av det viktigste siden det ofte henger så tett sammen med helse. Har sett utrolig mange whippeter med alt alt for lang rygg, rare hofter og overvinklede bakbein i det siste. Har også hørt om flere av disse som sliter med bl.a. prolaps.. Skjønner at det ser flashy ut i utstillingsringen men jeg synes ikke det er noen unnskyldning for å dra hele rasen i en ny retning utseendemessig når man ikke vet hva slags andre konsekvenser det kan få.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, Lerkefuglen skrev:

Så dumt, egentlig litt spesielt at det ikke reguleres i det hele tatt. Det går absolutt ikke direkte ut over liv og helse nei, har full tro på at disse hundene blir behandlet veldig, veldig godt hos oppdretter. Oppdretter er veldig kjent/anerkjent så tviler mildt sagt sterkt på at man får de utestengt av NKK eller raseklubb. Problemet her er bruk av en hannhund som har det som i mine øyne er en ekstremt innavlet stamtavle på en rase som absolutt ikke er kjent for eller har behov for den slags avl. Later dessverre ikke til at oppdretter ser noe som helst problem med dette og pga h*ns status i rasemiljøet er det ingen andre heller som ser noe issue her (eller som tør si det høyt i det minste).

 

Her er det (dessverre) snakk om en stor og anerkjent oppdretter, selv om jeg vet akkurat hva du mener med det du skriver og er enig med deg. Men jeg må si at jeg synes eksteriøret er noe av det viktigste siden det ofte henger så tett sammen med helse. Har sett utrolig mange whippeter med alt alt for lang rygg, rare hofter og overvinklede bakbein i det siste. Har også hørt om flere av disse som sliter med bl.a. prolaps.. Skjønner at det ser flashy ut i utstillingsringen men jeg synes ikke det er noen unnskyldning for å dra hele rasen i en ny retning utseendemessig når man ikke vet hva slags andre konsekvenser det kan få.

Om man tørr kan man jo stille spørsmålstegn selv ved bruk av en slik hannhund, men det vil vel neppe utgjøre noen forskjell så lenge han er pen nok, dessverre...Også blir man uglesett i all fremtid av vedkommende :P

Ang ekstreme trekk hos whippet er jeg enig, noen begynner å se freaky ut. Jeg vet selv av whippets som har problemer med bakbeina pga overvinkling og det ser virkelig ikke bra ut når de beveger seg. Kan ikke fatte at de premieres som de gjør av enkelte dommere.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...