Gå til innhold
Hundesonen.no

Ikke la barna bli kongen i familien!

Recommended Posts

http://www.tv2.no/nyheter/8584055/

 

Jeg  tipper jeg ikke er alene om å ha sett familier der det virker som om det er barnet/barna som bestemmer. Veldig uheldig for barna og jeg lurer på om foreldrene tenker over hvilken bjørnetjeneste de gjør barna? 

Slike 'kongelige' barn får seg ofte en stygg overraskelse når de kommet ut i samfunnet og oppdager at andre , enten det er barn eller voksne, ikke har riktig samme oppfatning av deres 'status'..

Jeg ble f.eks rimelig overrasket da jeg traff på et foreldrepar som kunne fortelle at de skulle til syden i barnets vinterferie. Ja, ikke at de hadde lyst, noen av foreldrene men jenta på åtte år ville ikke være 'bare' hjemme i ferien..:blink: Er det i det hele tatt 'normalt' at foreldre tar seg fri i barnas vinterferie? Den gang jeg var barn, så var slike korte skoleferier noe som var for skolebarn, ikke for voksne..

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
32 minutter siden, QUEST skrev:

http://www.tv2.no/nyheter/8584055/

 

Jeg  tipper jeg ikke er alene om å ha sett familier der det virker som om det er barnet/barna som bestemmer. Veldig uheldig for barna og jeg lurer på om foreldrene tenker over hvilken bjørnetjeneste de gjør barna? 

Slike 'kongelige' barn får seg ofte en stygg overraskelse når de kommet ut i samfunnet og oppdager at andre , enten det er barn eller voksne, ikke har riktig samme oppfatning av deres 'status'..

Jeg ble f.eks rimelig overrasket da jeg traff på et foreldrepar som kunne fortelle at de skulle til syden i barnets vinterferie. Ja, ikke at de hadde lyst, noen av foreldrene men jenta på åtte år ville ikke være 'bare' hjemme i ferien..:blink: Er det i det hele tatt 'normalt' at foreldre tar seg fri i barnas vinterferie? Den gang jeg var barn, så var slike korte skoleferier noe som var for skolebarn, ikke for voksne..

Jeg synes alltid det er litt festlig at folk er så bekymret for såkalt moderne barneoppdragelse når all forskning viser at dagens barn og ungdom er den mest veloppdragne, omtenksomme og ansvarsfulle generasjonen. I så stor grad at de selv sliter psykisk...

Jeg ser gutta i gjengen til poden bare, det er en helt annen omtanke og empati hos de barna enn vi hadde.. Hvis en er lei seg så blir han om omringet av alle guttene på sekundet og de trøster, klemmer og koser. Det er lite krangling og vold til tross for at de er en gjeng små gutter , uenigheter løses ved å diskutere frem og tilbake og de vektlegger rettferdighet og demokrati.  

Jeg tipper alle 8 har lært det hjemmefra ved å selv få oppleve å bli hørt og sett på sine ønsker og behov. Unger er enkle sånn. De lærer ikke av hva man tvinger de til å gjøre for andre, de lærer av hvordan vi behandler dem. 

Nå har jeg og mitt barn ganske like interesser, men det har selvfølgelig hendt mer enn en gang at jeg har dratt på ting jeg ikke har hatt lyst til pga han. Mgpjunior, Tusenfryd, svømmehallen etc..

Det er så mye myter og forestillinger om barneoppdragelse at jeg blir helt matt.. Jeg har opplevd at folk som jobber med barn har vært forbauset over at mitt enebarn er så flink til å dele. Enebarn skal jo være egoister må vite, de kan jo umulig lære å dele når de er alene? Barn lærer ikke å dele ved at noe blir tvunget vekk fra de. Da lærer de ressursforsvar.  De lærer å dele ved å bli delt med og å få positive tilbakemeldinger  hvis de VELGER å dele.. 

Jeg tror faktisk de fleste velger å ta ut ferie med et barn på 8 år hvis man har mulighet til det.. SFO er også en mulighet, men de fleste er bevisste på at barn også trenger ferie.. Vi voksne har krav på 5 uker ferie i løpet av året og barna har ikke en mindre slitsom hverdag. Heller verre.  De har i tillegg lengre dager + kveldsjobbing (lekser ).

  • Like 24

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Mud: jeg skjønner ikke helt hvorfor du går i forsvar her? Jeg mener selvsagt ikke at ALLE barn er bortskjemte troll, like lite som jeg mener at alle jegere er idioter, selv om det finnes noen som aldri burde hatt tilgang til våpen. 

Jeg peker på at noen barn er 'konger' i familien og man  må enten ha vært 'heldig' eller lite oppmerksom, hvis man ikke har fått med seg at slike forekommer..

Mulig at du og andre tar ut ferie i alle fridager som skolebarn har, det er ikke min erfaring dog. 

Jeg har da ikke benektet at barn trenger ferie fra skole/barnehage , tvert om men må ferien legges til utlandet? Er det ikke bra nok å være hjemme? 

 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det er mange voksene som er dårlige på grensesetting. Det var en stor gjenganger hos foreldrene i bhg jeg jobbet i. Hvor bortskjemte unger blir med ferier og objekter (leker, spil m.m) er jo mer en privatsak, men barn kan ikke skjemmes bort på kjærlighet, grensesetting og rettferdighet. Barn må møtes og anerkjennes for den de og er behovene de har, men de må også lære seg at behovet for å dra på sydenferie ikke alltid kan innfries, men at man kan gjøre noe annet i ferien I stedenfor. God omsorg er gratis. 

  • Like 3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, Red Merle skrev:

Det er mange voksene som er dårlige på grensesetting. Det var en stor gjenganger hos foreldrene i bhg jeg jobbet i. Hvor bortskjemte unger blir med ferier og objekter (leker, spil m.m) er jo mer en privatsak, men barn kan ikke skjemmes bort på kjærlighet, grensesetting og rettferdighet. Barn må møtes og anerkjennes for den de og er behovene de har, men de må også lære seg at behovet for å dra på sydenferie ikke alltid kan innfries, men at man kan gjøre noe annet i ferien I stedenfor. God omsorg er gratis. 

Veldig enig :) Bortsett fra den med at det er en privatsak. Selvfølgelig kan man jo skjemme bort barna sine så mye man vil og orker men av hensyn til BARNA , så er det en dårlig strategi..Slike barn får det gjerne ufortjent vanskelig når de ganske brutalt får erfare at samfunnet rundt dem, ikke syns de er verdens 8nde underverk..

Jeg syns forøvrig at barn(  kanskje mest førpubertale barn) blir betraktet som en ensartet masse mange ganger.. Barn er individer i like stor grad som voksne og det  bør og skal det taes hensyn til :) 

Såkalt 'fri'/uten grenser oppdragelse enten det er gjort av misforstått snillhet eller mangel på interesse fra foreldrenes side, gavner ikke barn. Ungdommer  jeg har snakket med ønsker heller ikke slike foreldre. De etterlyser voksne foreldre som faktisk bryr seg og setter grenser. 

Voksne betyr i denne sammenheng klare foreldre som ikke er mest opptatt av å være 'kule' eller kompis med barna. 

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen
14 minutter siden, QUEST skrev:

Mud: jeg skjønner ikke helt hvorfor du går i forsvar her? Jeg mener selvsagt ikke at ALLE barn er bortskjemte troll, like lite som jeg mener at alle jegere er idioter, selv om det finnes noen som aldri burde hatt tilgang til våpen. 

Jeg peker på at noen barn er 'konger' i familien og man  må enten ha vært 'heldig' eller lite oppmerksom, hvis man ikke har fått med seg at slike forekommer..

Mulig at du og andre tar ut ferie i alle fridager som skolebarn har, det er ikke min erfaring dog. 

Jeg har da ikke benektet at barn trenger ferie fra skole/barnehage , tvert om men må ferien legges til utlandet? Er det ikke bra nok å være hjemme? 

 

Jeg går ikke forsvar , jeg påpeker fakta. Jepp , ett og annet barn møter muligens litt lite motgang fra foreldrene, men FAKTA er at alle dommedagspreknene fra de som synes "dagens " barneoppdragelse er for fri og ettergivende er allerede grundig motbevist.  Det er allerede en generasjon som har vokst opp ( curlinggenerasjonen) og de ble absolutt ikke sånn som fryktet.  FAKTA er at de er langt bedre oppdratt enn oss og da blir det bare teit og grinebitersk og fortsette å sutre om dagens barneoppdragelse. Ville det ikke vært mer konstruktivt å advare de foreldrene som sverger til autoritær barneoppdragelse ? Siden man faktisk vet at det er de barna som ofte blir mest ufyselige?Men det er jo ikke like god clickbite selvfølgelig, for det er ingenting folk liker bedre enn å klage over dagens bortskjemte barn og å få sine fordommer "bekreftet " . Sånn har det alltid vært. Sånn var det når jeg var liten og sikkert når mamma var liten og når mormor var liten and so on...

Det minner meg om sånne teite Facebookstatuser om alt vi overlevde i gamle dager. Ja, vi overlevde, men det var mange andre som ikke overlevde det manglende bilbelte/sykkelhjelmen etc. Det er en romantisering av hvordan ting var før som er historieløs og kunnskapsløs.  

Jeg lar poden ha medbestemmelsesrett i ganske mye , men jeg stiller også krav deretter. Jeg respekterer at han har meninger og rett til å påvirke egen hverdag. Men han må også bidra i alt fra klesvask til matlaging. Jeg vet at de aller fleste foreldre ikke krever at barnet skal bidra hjemme, men jeg tror ikke det gjør de til dårligere foreldre eller at de gjør barna en bjørnetjeneste.  Jeg måtte bidra mye hjemme fra jeg var liten og jeg ble absolutt ikke mer huslig enn venninna mi som knapt hadde tatt i en støvsuger før hun flyttet hjemmefra av den grunn.. Heller tvert i mot. 

Men jeg merker at poden trives med å gjøre nyttige ting og jeg setter pris på hjelpen:P

  • Like 13

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
52 minutter siden, Mud skrev:

Jeg går ikke forsvar , jeg påpeker fakta. Jepp , ett og annet barn møter muligens litt lite motgang fra foreldrene, men FAKTA er at alle dommedagspreknene fra de som synes "dagens " barneoppdragelse er for fri og ettergivende er allerede grundig motbevist.  Det er allerede en generasjon som har vokst opp ( curlinggenerasjonen) og de ble absolutt ikke sånn som fryktet.  FAKTA er at de er langt bedre oppdratt enn oss og da blir det bare teit og grinebitersk og fortsette å sutre om dagens barneoppdragelse. Ville det ikke vært mer konstruktivt å advare de foreldrene som sverger til autoritær barneoppdragelse ? Siden man faktisk vet at det er de barna som ofte blir mest ufyselige?Men det er jo ikke like god clickbite selvfølgelig, for det er ingenting folk liker bedre enn å klage over dagens bortskjemte barn og å få sine fordommer "bekreftet " . Sånn har det alltid vært. Sånn var det når jeg var liten og sikkert når mamma var liten og når mormor var liten and so on...

Det minner meg om sånne teite Facebookstatuser om alt vi overlevde i gamle dager. Ja, vi overlevde, men det var mange andre som ikke overlevde det manglende bilbelte/sykkelhjelmen etc. Det er en romantisering av hvordan ting var før som er historieløs og kunnskapsløs.  

Jeg lar poden ha medbestemmelsesrett i ganske mye , men jeg stiller også krav deretter. Jeg respekterer at han har meninger og rett til å påvirke egen hverdag. Men han må også bidra i alt fra klesvask til matlaging. Jeg vet at de aller fleste foreldre ikke krever at barnet skal bidra hjemme, men jeg tror ikke det gjør de til dårligere foreldre eller at de gjør barna en bjørnetjeneste.  Jeg måtte bidra mye hjemme fra jeg var liten og jeg ble absolutt ikke mer huslig enn venninna mi som knapt hadde tatt i en støvsuger før hun flyttet hjemmefra av den grunn.. Heller tvert i mot. 

Men jeg merker at poden trives med å gjøre nyttige ting og jeg setter pris på hjelpen:P

Jeg skjønner fremdeles ikke helt hvor du vil hen..:icon_confused: Jeg har da overhodet ikke hevdet at dette gjelder alle barn.. Men det må da gå an å diskutere deler av en 'sak' uten at det straks skal taes som angrep på HELE 'saken'? 

Jeg sier heller ikke at alltfor autoritær oppdragelse ikke er bra men nå var det jo ikke det som var temaet her. 

Det var heller ikke poenget å 'syte' over temaet, hele meningen var å diskutere følgene av å opphøye barn til 'småkonger' og 'det er aldri din feil'. 

Jeg ser resultatene av slik oppdragelse og man kan mene hva man vil om det men jeg står fast på at det er BARNA og som etterhvert blir ungdommer/voksne, som gjerne får betale for det. Slike fungerer ikke helt sjeldent dårlig både på skole og jobb, for ingenting er deres feil må vite..Hvis ting ikke fungerer, så er det alltid noen andres feil og man for all del ikke stille noen som helst slags krav til de, for da er man både urimelig og umulig..

At barn trives med/liker å hjelpe til er ikke noe nytt og mye god læring kan bakes inn i det :) 

Jeg har ikke riktig samme erfaring som deg når det kommer til de som aldri har blitt stilt krav til eller har fått noen som helst økonomisk læring hjemme.. De sliter ofte når de flytter for seg selv, både praktisk og ikke minst økonomisk. 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
41 minutter siden, QUEST skrev:

Jeg skjønner fremdeles ikke helt hvor du vil hen..:icon_confused: Jeg har da overhodet ikke hevdet at dette gjelder alle barn.. Men det må da gå an å diskutere deler av en 'sak' uten at det straks skal taes som angrep på HELE 'saken'? 

Jeg sier heller ikke at alltfor autoritær oppdragelse ikke er bra men nå var det jo ikke det som var temaet her. 

Det var heller ikke poenget å 'syte' over temaet, hele meningen var å diskutere følgene av å opphøye barn til 'småkonger' og 'det er aldri din feil'. 

Jeg ser resultatene av slik oppdragelse og man kan mene hva man vil om det men jeg står fast på at det er BARNA og som etterhvert blir ungdommer/voksne, som gjerne får betale for det. Slike fungerer ikke helt sjeldent dårlig både på skole og jobb, for ingenting er deres feil må vite..Hvis ting ikke fungerer, så er det alltid noen andres feil og man for all del ikke stille noen som helst slags krav til de, for da er man både urimelig og umulig..

At barn trives med/liker å hjelpe til er ikke noe nytt og mye god læring kan bakes inn i det :) 

Jeg har ikke riktig samme erfaring som deg når det kommer til de som aldri har blitt stilt krav til eller har fått noen som helst økonomisk læring hjemme.. De sliter ofte når de flytter for seg selv, både praktisk og ikke minst økonomisk. 

 

Poenget mitt er at dette er gammelt nytt. Og generasjonen som vi nå kaller generasjon prestasjon , er en av de første som er oppvokst som "småkonger ".

Nei , De har ikke blitt late egoister, heller stikk motsatt. De er generelt  ansvarsfulle, omtenksomme og har en enorm arbeidsmoral og stiller (altfor) høye krav til seg selv. 

 Det er på tide å la den diskusjonen dø.  

Hva du eller jeg (eller en eller annen forfatter ) føler og mener har ikke så mye med saken og gjøre..  Resultatet er her liksom.  

Edit : og jeg må legge til at jeg tror det er utrolig få barn som ikke blir irettesatt eller stilt krav til sånn i rl.  Selv om andre barn får lov til å gjøre ting ens eget barn ikke får lov til betyr det ikke at de får lov til alt. Familier er forskjellige. 

 

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
22 minutter siden, Mud skrev:

Poenget mitt er at dette er gammelt nytt. Og generasjonen som vi nå kaller generasjon prestasjon , er en av de første som er oppvokst som "småkonger ".

Nei , De har ikke blitt late egoister, heller stikk motsatt. De er generelt  ansvarsfulle, omtenksomme og har en enorm arbeidsmoral og stiller (altfor) høye krav til seg selv. 

 Det er på tide å la den diskusjonen dø.  

Hva du eller jeg (eller en eller annen forfatter ) føler og mener har ikke så mye med saken og gjøre..  Resultatet er her liksom.  

Edit : og jeg må legge til at jeg tror det er utrolig få barn som ikke blir irettesatt eller stilt krav til sånn i rl.  Selv om andre barn får lov til å gjøre ting ens eget barn ikke får lov til betyr det ikke at de får lov til alt. Familier er forskjellige. 

 

Å? Så alle som en har godt av å vokse opp med å være verdens navle? Det er ikke min erfaring i alle fall.. og heller ikke andres for den del..ikke minst når de skal ut i arbeidslivet..

For all del,,det finnes mange bra ungdommer, ingen tvil om det! Men det skal heller ikke stikkes under en stol at det finnes en ikke ubetydelig andel som får seg en overraskelse når det faktisk blir stilt krav til dem..

Jeg ser ingen grunn til å legge en diskusjon død, bare fordi noen ikke er enige.. Da kan vi like godt legge ned alle diskusjonsfora straks. Så egen/andres erfaring teller ikke? Det er kun forskningsresultater som støtter egen mening som teller? 

Som sagt, jeg skal ikke uttale meg om din erfaring men jeg ( og andre) har en litt annen oppfatning om saken.  

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
14 minutter siden, QUEST skrev:

Å? Så alle som en har godt av å vokse opp med å være verdens navle? Det er ikke min erfaring i alle fall.. og heller ikke andres for den del..ikke minst når de skal ut i arbeidslivet..

For all del,,det finnes mange bra ungdommer, ingen tvil om det! Men det skal heller ikke stikkes under en stol at det finnes en ikke ubetydelig andel som får seg en overraskelse når det faktisk blir stilt krav til dem..

Jeg ser ingen grunn til å legge en diskusjon død, bare fordi noen ikke er enige.. Da kan vi like godt legge ned alle diskusjonsfora straks. Så egen/andres erfaring teller ikke? Det er kun forskningsresultater som støtter egen mening som teller? 

Som sagt, jeg skal ikke uttale meg om din erfaring men jeg ( og andre) har en litt annen oppfatning om saken.  

 

'Barneoppdragelse nå til dags - diskusjonen' vil aldri dø. Som jeg nevnte tidligere. Hver generasjon føler de har rett til å kritisere neste generasjons oppdragelse osv..  Sånn har det alltid vært og sånn vil det alltid være. Selv når det er totalt meningsløst, slik som nå. 

Ja , NOEN barn hadde sikkert hatt godt av mer grenser, men ikke en så stor andel at det er verdt en diskusjon om moderne barneoppdragelse.  Som nevnt: det er verre med de barna som får en autoritær oppdragelse, og de risikerer man å få flere av når diskusjonen ikke baserer seg på fakta og forskning, men på den klassiske synsingen. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
1 hour ago, QUEST said:

Jeg skjønner fremdeles ikke helt hvor du vil hen..:icon_confused: Jeg har da overhodet ikke hevdet at dette gjelder alle barn.. Men det må da gå an å diskutere deler av en 'sak' uten at det straks skal taes som angrep på HELE 'saken'? 

Problemet nå er at du legger til rette for en diskusjon som blir ganske vanskelig å delta i. Det er ikke lov til å diskutere ut fra den generelle oppfatningen til mange mennesker, lik forfatteren du linker til, slik Mud gjør. Vi skal heller diskutere ut fra enkelthistorier som du får lov til å bestemme, og som du kan endre som det passer det slik at det stemmer overens med dine allerede ytrede meninger? Du har sett foreldre som..., og disse barna får problemer. Javel liksom. Der ligger det en masse antakelser som vi ikke får innsikt nok i til å kunne diskutere. 

 

For å forsøke å sette ting i litt kontekst her da. Barn har lovbestemt rett til medvirkning i sitt liv helt fra dagen de blir født til den dagen de blir atten.. Barn har altså krav på å få være med å bestemme om ting som angår deres liv. Norge forholder seg også til FNs Barnekonvensjon, som gir barn rett til å si sin mening og rett til å bli tatt på alvor. Dette sier noe om hvordan vi som samfunn velger å se på barn og hvilken verdi vi tillegger barndom. Det er altså like mye strukturene rundt foreldrene, som foreldrene selv, som definerer hva som er riktig og feil å gjøre med barn. Sånn sett gir det kanskje større mening når man ser hvordan dagens foreldre i stor grad er opptatte av å se barna sine, la de bli hørt, gi dem redskapene til å uttrykke seg. Det er i tråd med nasjonale og internasjonale bestemmelser og føringer hvor barn og voksne er likeverdige. Utviklingspsykologien har stått sterkt i barnesyn og barneoppdragelse, men nå ser vi en endring vekk fra dette. For å sitere barndomsosiologien så går barn fra å være "human becomings" til å være "human beings". Personlig synes jeg det er på høy tid.

 

Jeg vet ikke om du er interessert, men jeg kan prøve å vise litt av den andre siden av mynten da. Jeg forsøker bevisst å la sønnen få være med på å bestemme ting som angår han. Det handler ikke om å ikke tørre å si nei og stå i konflikten, lord knows vi har hatt nok av de. Hverdagen med barn medfører utallige situasjoner hvor man må si nei og overstyre, for i størsteparten av tilværelsen så er det faktisk de voksne som bestemmer. Konflikter og hardt mot hardt ser jeg virkelig ikke verdien i. Jeg tror maktkamper i all hovedsak er destruktive for relasjonen. Jeg havner i slike nå og da som alle andre foreldre, og jeg føler oppriktig at de er parenting fails, ikke wins, selv om jeg alltid sørger for at jeg "vinner". Jeg ønsker mye heller å gi sønnen min forhandlingsredskaper og evnen til å danne gode relasjoner, enn å innfri det som virker som et rart kontrollbehov i å bestemme alt mulig bare fordi jeg i min autoritet kan. Å kunne å forhandle og å ha erfart naturlige konsekvenser er mye mer nyttig for han senere i livet enn å vite at "mamma og pappa bestemmer basta bom". Det vil hjelpe ham å tenke selv som igjen er egenskaper han får bruk for allerede nå som han i større og større grad møter verden alene og uten oss. Jeg er heller ikke så opptatt av å være konsekvent, jeg synes foreldre som holder hardt fast på å være konsekvent ofte er regelrett rigide, klarer ikke å representere den virkelige verden, og at de gjerne tvinger gjennom viljen sin uten at det er noe større bak det enn at "nå har jeg sagt det og da skal det bli sånn". Som om man aldri tar feil liksom. Er det ikke et like godt forbilde å være fleksibel og å innse at når man gjør noe dumt så kan man faktisk ombestemme seg og gjøre det bedre? Det er jo det jeg vil lære ham, ikke å gå rundt og bosse for bossingens skyld liksom, da kommer han jammen ikke langt i livet heller. Så noen ganger lar jeg ham få gjøre det han vil, selv om jeg vet at det er et rævva valg for ham. Jeg tror at å få erfare disse konsekvensene, som et direkte resultat av sine egne valg, er mye mere lærerike enn om jeg skulle sagt nei til ham og forklart ham hva som ville skje. Jeg kan love deg at barn er langt mer åpne for å høre mer om sammenhengene i livet etter en slik erfaring. Det som kan ses utenfra som å være ettergivende og la barnet bestemme, kan være et bevisst valg fra en forelder som kjenner sitt barn og vet hva som er mest effektivt i akkurat den situasjonen. Ja, barn har behov for voksent lederskap for å kunne utvikle seg sunt. Likeverdigheten stiller ikke spørsmålstegn ved dette, men påpeker en bestemt kvalitet i lederskapet. Her tror jeg det ligger noe langt viktigere enn å vinne masse kamper. Så for meg er ikke det å være en forelder en prosess med en start i fødselen og som ender i et sluttresultat hvor barnet er ferdig (med eller uten problemer som du nevner, som i seg selv introduserer en sånn risk society-isme som jeg tror er veldig usunn). For meg har barndom i seg selv en stor verdi og alle barn har en egenverdi som vi skal ta på alvor.

 

Quote

'det er aldri din feil'. 

Jeg skjønner ikke hva dette betyr. Hva er det som er barnas feil?

 

Just now, QUEST said:

For all del,,det finnes mange bra ungdommer, ingen tvil om det! Men det skal heller ikke stikkes under en stol at det finnes en ikke ubetydelig andel som får seg en overraskelse når det faktisk blir stilt krav til dem..

Det kan lett argumenteres for at det stilles langt høyere krav til barn og unge i dag enn tidligere. Det starter allerede i barnehagen, hvor standardiserte tester har blitt et vanlig hjelpemiddel for å skille ut de som ikke er gode nok og vi ser en drastisk økning i spesialpedagogiske tiltak i barnehagen for eksempel. Ønskeverdiene for hva som er et riktig barn er snevre og satt, og faller du utenfor så må du ha spes.ped for å bli skvisa inn igjen. Barn fikk mye mer frihet tidligere. I dagens samfunn er barnas aktiviteter i mye større grad voksenstyrte og helst skal de ha pedagogisk utbytte av alt det de gjør i tillegg. Se bare på hvordan organiserte fritidsaktiviteter markedsfører seg. Det er få arenaer hvor barn bare får være barn lenger. Dagens ungdom lever i en nådeløs verden hvor alt de gjør dokumenteres og kan brukes i mot dem i potensiell evig tid. Kravene som stilles i sosiale media er utrolig harde for barn allerede i barneskolealder. De faglige kravene på videregående er noe helt annet enn da jeg gikk, nevøene mine hadde knapt nok tid til å være russ i det hele tatt. Ungdommer jobber knallhardt på skolen i forhold til det jeg og mine gjorde. Og siden jeg selv er blitt student som voksen kan jeg meddele at studenter i dag viser en ansvarlighet som jeg ikke hadde en brøkdel av da jeg var på deres alder. De er inkluderende, de lager alkoholfrie arrangementer slik at ingen skal føle seg utenfor, de trenger slavisk tre ganger i uka på treningsstudio, de jobber i tillegg til studiene, de er gode venner som er der for hverandre, de spiser gulrot og knekkebrød med avocado, de er tilstede på alle forelesninger og leser time etter time etter time på lesesalen. Og vet du hva? Det virker ikke som de har det spesielt bra. Problemet til dagens ungdom er neppe at de ikke takler å stilles krav til, det er heller at kravene de stiller til seg selv er altfor høye og/eller brede og at de ikke klarer å gi en sunn mengde med beng. Jeg sier det faktisk til de hele tiden, prøv å gi litt mer beng. Tenk av og til mer på hva som faktisk er godt for deg og ikke alle andre. Ta deg en dag i uka hvor du oppfører deg litt ansvarsløst. 
Nei, klart dette heller ikke gjelder alle, men disse skal også få være med på å danne grunnlaget for hva som er hverdagen til dagens barn og unge. Det blir fryktelig skjevt å hente fram de få som ikke liker krav, og samtidig overse den stadig økende andelen som tar i mot krava så bra at de faktisk blir sjuke av det.

  • Like 15

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, Mud skrev:

'Barneoppdragelse nå til dags - diskusjonen' vil aldri dø. Som jeg nevnte tidligere. Hver generasjon føler de har rett til å kritisere neste generasjons oppdragelse osv..  Sånn har det alltid vært og sånn vil det alltid være. Selv når det er totalt meningsløst, slik som nå. 

Ja , NOEN barn hadde sikkert hatt godt av mer grenser, men ikke en så stor andel at det er verdt en diskusjon om moderne barneoppdragelse.  Som nevnt: det er verre med de barna som får en autoritær oppdragelse, og de risikerer man å få flere av når diskusjonen ikke baserer seg på fakta og forskning, men på den klassiske synsingen. 

Nei,det  er ingen ny diskusjon, det er jeg enig i. Men at det er en meningsløs diskusjon er jeg ikke enig i. 

Er det ingen av dere som er uenige som ser at det er adskillige nyanser mellom fri oppdragelse og strengt autoritær oppdragelse?? Det later til at man ikke ser eller vil se at det finnes adskillig rom immellom..

Mari; skal svare på avhandlingen din litt senere :ahappy: 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Just now, QUEST said:

Er det ingen av dere som er uenige som ser at det er adskillige nyanser mellom fri oppdragelse og strengt autoritær oppdragelse?? Det later til at man ikke ser eller vil se at det finnes adskillig rom immellom..

 

Er dette er seriøst spørsmål? Selvfølgelig vet vel omtrent alle i hele verden at de aller, aller fleste foreldre befinner seg en eller annen plass mellom disse ytterpunktene. Hva er det du ønsker å diskutere?

Du startet med dette: "Jeg  tipper jeg ikke er alene om å ha sett familier der det virker som om det er barnet/barna som bestemmer. Veldig uheldig for barna og jeg lurer på om foreldrene tenker over hvilken bjørnetjeneste de gjør barna?" Da tenker jeg at det er helt relevant å fortelle at mange fornuftige foreldre forsøker å legge til rette for at barn får medvirkning i eget liv helt uten at det betyr at de er ettergivende, svake eller redde for å si nei. Man kan for eksempel la barnet bli hørt på grunn av at det er et krav fra samfunnet og hvilken rolle vi har tildelt barn, og som resultat av veloverveide valg basert på et visst personlig barnesyn og likeverdighet. Det betyr selvsagt ikke at barnet får bestemme hvor ferien går, men kanskje at de får komme med innspill. Når du så tydelig skriver at det er skadelig for barna å få bestemme så vil du selvsagt du få grunner til at det kan like godt være bra for de å få være med på å bestemme i sitt eget liv. Det trenger ikke være basert på dumskap eller manglende interesse. Å være en god forelder er ikke en smal sti men en bred motorvei og man kan lykkes som streng og man kan lykkes som grei.

  • Like 4

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

og jeg kjenner at jeg er lei av slike forhandlings og medbestemmende unger. Et NEI er et NEI, ikke et diskusjongrunnlag.

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Just now, Debbie said:

og jeg kjenner at jeg er lei av slike forhandlings og medbestemmende unger. Et NEI er et NEI, ikke et diskusjongrunnlag.

Ja, det krever jo litt mer av oss som voksne, vi kan ikke like lett ty til de enkle løsningene. Men det må vi bare tåle, for å gi barn medvirkning er lovfestet. :) Det sagt, min sønn vet når når det er rom for forhandling og når det ikke er det. Unger er ikke dumme på kontekst.

Denne er ganske god om man har lyst til å lese med om barns medvirkning og hva det betyr i praksis (her i barnehage). Spesielt Berit Bae er gull synes jeg, hun har skrevet mye om dette. 

  • Like 4

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
21 minutter siden, Mari skrev:
59 minutter siden, QUEST skrev:

 

Er dette er seriøst spørsmål? Selvfølgelig vet vel omtrent alle i hele verden at de aller, aller fleste foreldre befinner seg en eller annen plass mellom disse ytterpunktene. Hva er det du ønsker å diskutere?

Ja, det var  seriøst og det later faktisk til at hvis man er kritisk til 'fri' oppdragelse ( som forøvrig ikke var helt det saken dreide seg om her..) så er man automatisk tilhenger av kadaverdisiplin.. Som jeg sa,,det er en lang og mer fornuftig linje imellom de to ytterpunktene. 

21 minutter siden, Mari skrev:

Du startet med dette: "Jeg  tipper jeg ikke er alene om å ha sett familier der det virker som om det er barnet/barna som bestemmer. Veldig uheldig for barna og jeg lurer på om foreldrene tenker over hvilken bjørnetjeneste de gjør barna?" Da tenker jeg at det er helt relevant å fortelle at mange fornuftige foreldre forsøker å legge til rette for at barn får medvirkning i eget liv helt uten at det betyr at de er ettergivende, svake eller redde for å si nei. Man kan for eksempel la barnet bli hørt på grunn av at det er et krav fra samfunnet og hvilken rolle vi har tildelt barn, og som resultat av veloverveide valg basert på et visst personlig barnesyn og likeverdighet. Det betyr selvsagt ikke at barnet får bestemme hvor ferien går, men kanskje at de får komme med innspill. Når du så tydelig skriver at det er skadelig for barna å få bestemme så vil du selvsagt du få grunner til at det kan like godt være bra for de å få være med på å bestemme i sitt eget liv. Det trenger ikke være basert på dumskap eller manglende interesse. Å være en god forelder er ikke en smal sti men en bred motorvei og man kan lykkes som streng og man kan lykkes som grei.

Jeg har da vel overhodet ikke sagt eller ment at man ikke skal la barnet bli hørt? Hvor skrev jeg det? Jeg er bare for å gjøre det klinkende klart; hverken tilhenger av 'fri' oppdragelse eller kadaverdisiplin, der barn ikke har noen som helst stemme. 

Jeg spurte om det ikke var noen som tenkte på om en slik type oppdragelse som det referes til i artikkelen faktisk er skadelig for barna og at det er å gjøre barna en bjørnetjeneste..? Det ble glatt oversett her og istedet så dures det i vei om hvor skadelig det er med strengt autoritær oppdragelse.. Hvilket jeg forøvrig IKKE har benektet overhode..

Hvis du bruker en halv time hjemme med diskusjoner med din 5 åring hva hen skal ha på seg, før hen går ut, ja da er det ditt problem, ikke mitt ( med mindre jeg har ditt barn i barnehage muligens,.) 

Bruker du derimot 5 minutter på å gå ut av bussen, fordi barnet ditt ikke vil gå av nå , så er det mitt problem..Da mangler du respekt for andre mennesker og lærer ditt barn at slik oppførsel er greit.

Lar du ditt barn stå i 5 minutter i kassakø, for å diskutere hva slags godteri hen skal ha, da er det også mitt problem..igjen, du utviser manglende respekt for andre menneskers tid og igjen overfører du dårlig folkeskikk til ditt barn. 

Bare for å ta ett par enkle eksempler..

Akkurat nå, Debbie skrev:

og jeg kjenner at jeg er lei av slike forhandlings og medbestemmende unger. Et NEI er et NEI, ikke et diskusjongrunnlag.

Ja , da er vi to.. Slike kan være et mareritt og stort irritasjonsmoment ute blandt folk.

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, QUEST skrev:

 

Hvis du bruker en halv time hjemme med diskusjoner med din 5 åring hva hen skal ha på seg, før hen går ut, ja da er det ditt problem, ikke mitt ( med mindre jeg har ditt barn i barnehage muligens,.) 

Bruker du derimot 5 minutter på å gå ut av bussen, fordi barnet ditt ikke vil gå av nå , så er det mitt problem..Da mangler du respekt for andre mennesker og lærer ditt barn at slik oppførsel er greit.

Lar du ditt barn stå i 5 minutter i kassakø, for å diskutere hva slags godteri hen skal ha, da er det også mitt problem..igjen, du utviser manglende respekt for andre menneskers tid og igjen overfører du dårlig folkeskikk til ditt barn. 

Bare for å ta ett par enkle eksempler..

Ja , da er vi to.. Slike kan være et mareritt og stort irritasjonsmoment ute blandt folk.

Hvor bor du? Jeg har ALDRI noensinne opplevd foreldre som lar barna oppføre seg sånn. Evver. Selv ikke når jeg jobbet i barnehage. 

Hadde poden fått bestemme hadde vi aldri noensinne fått oss ut døra her hjemme og det tror jeg gjelder de aller fleste.  Og siden de fleste mennesker faktisk får seg ut døra til tross for barn, så regner jeg med at de fleste ikke er så ettergivende allikevel. 

@Debbie : et nei er ikke alltid et nei i mitt hus.  Det kommer an på situasjonen og grunnlaget. Et nei er ikke alltid et nei i den voksne verden heller.  Selvfølgelig ikke. Om jeg foreslår noe for min arbeidsgiver og får et nei i første omgang vil jeg argumentere for forslaget hvis det er noe jeg har troen på. Og noen ganger forblir det et nei, andre ganger vinner jeg frem i argumentasjonen..  Det samme skjer jevnlig i mellom meg og sambo også. Han kan komme med et forslag jeg ikke er enig i , og så prater vi mer om det og så blir vi kanskje enige om at det ikke er så dumt allikevel. Jeg regner med det samme skjer i ditt hjem ? 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, Mud skrev:

Hvor bor du? Jeg har ALDRI noensinne opplevd foreldre som lar barna oppføre seg sånn. Evver. Selv ikke når

Da kan jeg opplyse om at jeg har opplevd slike 'JEG bestemmer!! barn og deres foreldre  ( og senere ungdom) litt for ofte. At du ikke har opplevd det, betyr ikke at de ikke finnes.. 

Jeg laget ikke en tråd på fiktive barn/foreldre opplevelser...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, Mud skrev:

Hvor bor du? Jeg har ALDRI noensinne opplevd foreldre som lar barna oppføre seg sånn. Evver. Selv ikke når jeg jobbet i barnehage. 

Hadde poden fått bestemme hadde vi aldri noensinne fått oss ut døra her hjemme og det tror jeg gjelder de aller fleste.  Og siden de fleste mennesker faktisk får seg ut døra til tross for barn, så regner jeg med at de fleste ikke er så ettergivende allikevel. 

 

Jo da, de finnes. Absolutt. Men jeg har ikke inntrykk av at det er normalen i dag. Tvert i mot...

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Syns den artikkelen der var skrekkelig dårlig. Nå har ikke jeg sett klippet da, men de refererer til en undersøkelse der 86% svarer at å være en god mor er det viktigste. Det er det for meg og, men jeg føler meg svært indignert og fornærmet om de setter likhetstegn mellom det å være en god mor er det samme som at jeg tror at det betyr at jeg må la barnet mitt bestemme alt. WTF? 

Mulig jeg leser artikkelen med helt feil briller men jeg sitter igjen med en "hæ?" opplevelse av hele greia. Syns den var skrekkelig lite opplysende. 

 

Dere som syns det er så skrekkelig respektløst de gangene dere mister noen minutter fordi noen mister kontrollen over barnet i butikken/på bussen osv. Med mindre dere kjenner vedkomende og vet alt, så prøøøøøøøv å ha litt medfølelse da, det er jo en ørliten fare for at dette er barn med større issues enn "foreldre som lar dem bestemme alt". Det er mulig dette er et engangstilfelle, en dag der dagen bare har gått fullstendig til ***** og alt bare rakner for foreldre og barn. De gjør neppe dette for å  forstyrre deres liv og dager. Antakeligvis er de både varme og røde i hodet og har mest lyst til å krype ned i det berømmelige hullet i bakken som aldri er der når man trenger det. Shit happens. Life happens.

 

  • Like 6

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
8 minutter siden, Mud skrev:

Hvor bor du? Jeg har ALDRI noensinne opplevd foreldre som lar barna oppføre seg sånn. Evver. Selv ikke når jeg jobbet i barnehage. 

Hadde poden fått bestemme hadde vi aldri noensinne fått oss ut døra her hjemme og det tror jeg gjelder de aller fleste.  Og siden de fleste mennesker faktisk får seg ut døra til tross for barn, så regner jeg med at de fleste ikke er så ettergivende allikevel. 

@Debbie : et nei er ikke alltid et nei i mitt hus.  Det kommer an på situasjonen og grunnlaget. Et nei er ikke alltid et nei i den voksne verden heller.  Selvfølgelig ikke. Om jeg foreslår noe for min arbeidsgiver og får et nei i første omgang vil jeg argumentere for forslaget hvis det er noe jeg har troen på. Og noen ganger forblir det et nei, andre ganger vinner jeg frem i argumentasjonen..  Det samme skjer jevnlig i mellom meg og sambo også. Han kan komme med et forslag jeg ikke er enig i , og så prater vi mer om det og så blir vi kanskje enige om at det ikke er så dumt allikevel. Jeg regner med det samme skjer i ditt hjem ? 

Faktisk ikke. Vi lærte tidlig forskjell på NEI, JA,og vi skal tenke over det.

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Just now, QUEST said:

Ja, det var  seriøst og det later faktisk til at hvis man er kritisk til 'fri' oppdragelse ( som forøvrig ikke var helt det saken dreide seg om her..) så er man automatisk tilhenger av kadaverdisiplin.. Som jeg sa,,det er en lang og mer fornuftig linje imellom de to ytterpunktene. 

Og det er det ingen uenighet i. For meg ga spørsmålet din ingen mening i denne diskusjonen, for jeg føler ikke at noen har snakket om kadaverdisiplin. En autoritær og svært konsekvent forelder er ikke automatisk en som utøver kadaverdisiplin liksom, og de har garantert like legitime grunner i bunn for sin foreldrestil som jeg føler at jeg har. Jeg har ingen problemer med å hverken akseptere eller respektere det. Jeg er allikevel uenig i grunnsynet. Så jeg føler tvert om at det er du som oppfordrer til enten-eller-diskusjon, først og fremst når du avviser Mud tvert når hun forsøker å nyansere.

Just now, QUEST said:

Jeg spurte om det ikke var noen som tenkte på om en slik type oppdragelse som det referes til i artikkelen faktisk er skadelig for barna og at det er å gjøre barna en bjørnetjeneste..? Det ble glatt oversett her og istedet så dures det i vei om hvor skadelig det er med strengt autoritær oppdragelse.. 

Det ble ikke glatt oversett. Jeg skrev feks mye om hvorfor noen foreldre legger til rette for at barn skal få være med å bestemme i saker som angår deres liv. Jeg forsøkte å belyse på hvilket grunnlag sånt blir gjort, både på struktur- og individnivå. Jeg forsøkte også å fortelle hvordan det utenfra kan se ut som lar barnet få bestemme for mye og at foreldrene er redde for å si nei, men at det er et informert og taktisk valg basert på kunnskap om eget barn og barnets beste. På dette grunnlag forsøkte jeg å si noen om hvordan og hvorfor vi har det barnesynet som vi har i Norge i dag, og påpeke at det er en internasjonal trend og ikke isolert til Norge, dette er altså noe vi har bestemt er riktig; barn har rett til å bli hørt og til å ha medvirkning, altså har de rett til å få være med å bestemme. 

En slik type oppdragelse som det refereres til artikkelen er jo høyst subjektivt. Selve boka den omhandler er en skjønnlitterær roman liksom. Du har tillagt det ditt eget innhold, som blir umulig å diskutere, ref litt lengre opp. Men allikevel er jeg nysgjerrig, på hvilket grunnlag kan du si at disse krav-redde ungdommene du ser i dagens samfunn handler om oppdragelse, og ikke de enorme endringene vi har sett i samfunnet de siste 50 årene i forhold til f.eks digital utvikling, økt levestandard, større velferd og politiske føringer mot økt nyliberalisme og individualisme?

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
3 hours ago, Mud said:

Poenget mitt er at dette er gammelt nytt. Og generasjonen som vi nå kaller generasjon prestasjon , er en av de første som er oppvokst som "småkonger ".

Nei , De har ikke blitt late egoister, heller stikk motsatt. De er generelt  ansvarsfulle, omtenksomme og har en enorm arbeidsmoral og stiller (altfor) høye krav til seg selv. 

 

Heihei, prime eksempel på generasjon prestasjon (eller generasjon depresjon om du vil) :wave: Jeg gikk på veggen i 8 klasse, fordi jeg hadde så sinnsykt høye krav til meg selv.
Jeg sliter fremdeles med denne tankemåten og har nå etter flere års terapi endelig klart å snu bittelitt på det, men vi er langtifra i mål. 

Jeg hadde ikke fri oppdragelse, men mine foreldre hadde fint lite kontroll på meg som tennåring. Ikke at jeg gjorde noe galt (tvert imot, jeg var bl.a en av ungdoms"lederne" i kirka), men jeg hadde rimelig frie tøyler. Husarbeid deltok jeg i fra ung alder, til og med med positiv forsterkning! (5 kr for å ta ut av oppvaskemaskinen f.eks og utbetalt disse som ukespenger på bakrunn av husabeidet jeg hadde gjort ila uken) Jeg var aktiv, jeg hadde og har enda et godt hode, empatisk, var mobbeofrenes venn og forkjemper, gjorde det bra på alle tester +++ JEG kjørte meg selv i grøfta fordi jeg følte jeg måtte prestere 110% hele tiden, på alt, i alle sammenhenger. For det er det som var forventet av en ikke sant? 
Og ja vi hadde barn i vennegjengen som var bortskjemte, men vet du, de ble fordømt av oss andre barna. Det for meg sier veldig mye, når barn fordømmer andre fordi de ikke er takknemlige nok for det de får.  

Jeg kan faktisk ikke komme på at vi hadde noen uspiselige barn på vår skole pga fri oppdragelse. Hva de gjorde i andre miljøer vet jo ikke jeg da, en generelt så oppførte de aller fleste seg bra. Og så hadde vi jo som nevnt krav til hverandre sosialt, så du ble jo satt krav til av medelever, selvom du eventuelt ikke hadde krav fra foreldre. Var du uspiselig så ble du jo utfryst liksom, ingen som ville være med deg da. 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



×