Gå til innhold
Hundesonen.no

Tips til eier av hannhund - parring


Nora Kristine
 Share

Recommended Posts

Heisann! Litt info først.

Tarzan er min første hund, og han skal brukes i et-to kull til sommeren.

Vi skal da reise til Oslo, og Bergen.
Han er helsesjekket og er frisk på alle måter (Tester for rasen er tatt)

 

Det jeg lurer på er, hva burde jeg som eier hannhunden tenke på?

Er det noe jeg burde være klar over? 

Alt av tips tas med stor takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sørg for å ha en skikkelig avtale med tispeeier på forhånd. En avtale som begge er enige om og kan undertegne (pris for paringen, pris pr valp, hvordan man gjør dersom tispa går tom eller det blir veldig få valper sammenlignet med gjennomsnittet for rasen, når betaling skal være på konto, hvilke utgifter for reisen dekkes av tispeeier - normalt sett reiser jo tispeeier til hannhunden). Dette ble mye ang økonomi, men det er ofte der det skjærer seg mellom folk dersom det blir uenigheter. Og selv om dette er mennesker du kjenner godt, så er det like vel lurt å ha en skriftlig avtale. Det er så mange eksempler på at vennskap har gått dukken pga slike ting. 

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husk at hannhundeier er like ansvarlig som tispeeier når det gjelder å sjekke at det er en god kombinasjon. Det forutsetter at ikke bare hannhund og tispe har gjennomført tester, men at du som hannhundeier setter deg inn i helseproblemer bakover på både tispe- og hannhundlinjene. Og sannsynligheten for at begge sider er helt rene og det ikke eksisterer noe sykdom, er uhyre liten.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Jeg må bare si meg enig med Siri her. 

Jeg har lånt ut hannhund selv, og selv om det virket bra der og da skar det seg kraftig til slutt. 

Alt var nevnt i kontrakten. Utenom når parringsavgift og pris pr. valp skulle betales ut. Jeg endte opp med å måtte mase i et par måneder ETTER valpene var leverte for å få betalingen. Da fikk jeg tilbud om å kjøpe ene valpen som var igjen billig, så kunne vi bare trekke av den prisen jeg skulle ha for parring og valper... 
Jeg ble nødt til å trekke inn min oppdretter og forklare og spørre  hva jeg skulle gjøre. Da kom pengene omsider inn. 

Mitt råd: Ikke skriv under på papiret for registrering som hannhundeier før du har fått pengene inn på konto! 

Og ikke bruk veldig ung hund. Min hadde en autoimmun sykdom som ikke viste seg før etter denne parringen. Det var ikke noe som var sett på linjene bakover så langt vi kunne se. Men faren til min var importert, så kan være mye lureri og hemmelighold der også som vi ikke kunne finne ut. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vær veldig tydelig på alle utgifter. Hvis hannhunden ikke er utstilt, så kreves testikkelattest fra veterinær for å få registrert valpene - hvem skal betale det? Hvem dekker utgiftene om tispa står senere enn forventet og dere må bli tre dager ekstra, og kanskje bor på hotell eller må skaffe mat, eller ta fri fra jobb? Hvem dekker eventuelle veterinærutgifter i forbindelse med parring?

Som hannhundeier forventer jeg i utgangspunktet at tispeeier kommer til meg, og som tispeeier tar jeg det for gitt at det er jeg som skal ha bryet og utgiftene med reise, osv. Det er ikke alltid så lett å planlegge i god tid når en må reise, da en tispe kan stå til ulike tidspunkt på ulike løpetider, så jeg ville som hannhundeier i dette tilfellet forlangt progesteronprøve så dere får en viss gefühl på når det er vits i å reise, framfor å bli borte ei uke fordi noen trodde at hun sikkert står på dag 12.

Skal du til erfarne oppdrettere?

Det er greit med ro og fred der hundene skal parre, at det ikke skjer et sted med for mye styr og bråk som kan distrahere - om de bor i et boligfelt inntil en ungdomsskole så finner man kanskje et annet sted. 

Hvis både hannhund, tispe, hannhundeier og oppdretter er uerfarne kan det være greit å ha alliert seg med noen med mer erfaring i nærheten, hvis en trenger litt assistanse under parringen, det er ikke alltid de får til helt på egenhånd, men kan trenge en bokstavelig talt hjelpende hånd for å treffe.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Det er normalt sett IKKE hannhundeier som reiser i forbindelse med paring. Tispene kommer til hannen. Det er normalen. Dersom du skal kjøre til tispene så skal du ha betalt for den biten, reise og opphold.. Sørg for å avtal på forhånd.
Sjekk hva som er normalen for rasen i forhold til paringsavgift, og IKKE under NOEN omstendighet skriv under på paringsbevis før de har betalt alt.
Normalen er vel at dette skal betales når valpen er ca. 5 uker gamle, når dette er betalt skriver du under paringsbeviset du får fra NKK, og sender.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 years later...
35 minutter siden, Helen1 skrev:

Kan eier av tispe kreve at eventuelle veterinær utgifter, valpepakker o.l skal trekkes av salgs-summen slik at jeg får 10 % av summen som hun sitter igjen med etter hun har trukket utgiftene i fra?

Det kommer ann på hva dere har avtalt i parringsavtalen. Det er ikke normalt å variere parringsavgift, den bruker være fastsatt ved avtaleinngåelse. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Helen1 skrev:

Kan eier av tispe kreve at eventuelle veterinær utgifter, valpepakker o.l skal trekkes av salgs-summen slik at jeg får 10 % av summen som hun sitter igjen med etter hun har trukket utgiftene i fra?

Det vanlige er at tispeeier står for alle utgiftene.  Hannhundeier får avtalt sum (paringsavgift + en sum for hver levende valp ved f.eks. 5 uker) Prisen avtaler man før paring. Har ikke vært borti at tispeeier trekker fra sine utgifter.  Har drevet med oppdrett i en del år og har både tisper og hanner i avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...