Gå til innhold
Hundesonen.no

Lørdagsefit


simira
 Share

Recommended Posts

Hvorfor ikke, i dag gjorde jeg jo faktisk noe.

Stod opp tidlig, i håp om å komme ut i skogen før Folk Flest (ja, 8:30 er tidlig for meg, sjelden jeg er oppe før 9 til daglig).

29932655232_a246db682d_c[1].jpg

Spiser frokost mens jeg researcher en deltaker i Alt for Norge som angivelig driver med wrestling, og konstaterer at han ikke har wrestlet i Norge.

29752287530_96ece87196_c[1].jpg

En time senere er vi på vei ut i skogen.

30012188236_5181bb494a_c[1].jpg

Enda lengre uti skogen. Litt av målet med tidlig tur litt utenfor allfarvei var at hundene skulle få rase fra seg litt løse. Helsa tillater ikke så mange lange skogsturer for tida. :( Kovu poserer, Odin er klar for å gå videre.

30012176556_208d57a3d9_c[1].jpg

Deilig vær i skogen i dag!

29932651102_9a344e688c_c[1].jpg

På vei hjem, innom butikken for å fylle på med godbiter. Og tilbud på ullstilongs, perfekt timet!

29962689491_d294bf5de0_c[1].jpg

Vi spiser lunsj, Kovu hviler ut etter turen

29752140480_407b3068a9_c[1].jpg

Jeg er på HOMM-kjøret for tida, og spiller litt mens gubben ordner litt i hagen og gjør seg klar til å dra.

30012568136_e93253012d_b[1].jpg

Et kjapt mellommåltid før vi kjører til Vestby for å treffe mamma og pappa, som er barnevakt for nevøen min. Verdens lengste gulrot! (og jeg kom ikke på å ta bilde før etter jeg hadde tatt en god bit!)

29962683781_2b0299de46_b[1].jpg

Tull og tøys med Viktor på 2,5 år. Han er ganske opptatt av hundene, men har samtidig veldig respekt for dem, heldigvis. Og så er han selvfølgelig verdens mest sjarmerende lille unge!

29962703151_f524eeca6c_c[1].jpg

Kovu lurer på hvorfor han må ligge stille på sengen sin mens alle andre spiser middag.

29752118210_8a82191530_c[1].jpg

Mamma har laget toggelé til dessert. Jeg elsker gelé!

29419316403_ec002ca236_b[1].jpg

Fulle av deilig middag og dessert trillet vi hjem og lastet inn dagens gevinst. Pappa har vært på Sverige-tur og jeg la inn en liten bestilling (jepp, jeg er en av "dem"). Har nok en stund nå.

29419350243_d15a41db9e_b[1].jpg

Vel hjemme, nå har hundene sluknet, gubben dratt til svigermor, og jeg skal tilbringe det som er igjen av kvelden med Heroes of Might and Magic!

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingenting er som Lillomaka når du kan gå helt alene uten å tråkke i hælene til noen foran deg. Jeg har nå holdt meg unna PepsiMax siden jeg kom hjem med Billie. Tenkte det var lurt å slutte på det mens jeg har andre ting å holde på med...nå ble jeg seriøst fristet til en liiiiten slurk :shifty::D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...