Fra to til en hund

[mushi 3236]

Noen som har erfaring fra å gå fra to til en hund? Hvordan gikk det å være alene hjemme, i hverdagen etc. Savnet den gjenværende hunden den som ble borte?

[Ozzy 11428]

Det gikk helt fint. Damir savna noen å leke og sove med, men fikk all kos og oppmerksomhet så det gikk veldig bra selv om han aldri hadde vært aleine før.

[Kristiin 1691]

Her var det ei som gikk inn i seg selv og mistet livsgnisten. Hun var vell tilbake til seg selv igjen 6-7 måneder senere. Tror den andre hunden var "støtten i livet hennes".

 

[Guest 2ne]

Tommy brydde seg lite, både første og andre gangen han ble alene, men han var en veldig selvstendig hund. 

Dina syns det var fint å være alenehund, men så syns hun jo at hun fortjente all oppmerksomheten fra alle for seg selv  

Nora syns nok det var en anelse traumatisk å bli alenehund. Jeg er forholdsvis sikker på at det ikke er tilfeldig at det var da hun fikk sitt første allergiutbrudd. Hun trives best med å ha en liten flokk rundt seg, hun   

[LØJ 1709]

Dings mista helt livsgnisten når hennes "storebror" ble borte. Lå bare i en krøll i sofahjørnet og stura i 2-3 mnd (til App kom og skulle bo her)

[Malamuten 10936]

Malamutetispa (hun som flyttet) tok det helt fint. Hun var nok bare glad til for å være kvitt "lillebror"  Hun hadde jo også vært alenehund til å begynne med, selv om hun bare var 1 år når nr 2 kom i hus, og var nok generelt en mer selvstendig og "moden" hund. Også er det kanskje lettere å være den som flytter ifht akkurat det punktet, de har jo vært borte på pass hver for seg før og slikt og de har nok andre forventninger i nytt miljø kontra det kjente der ting er forutsigbart og forventet. Eller om man tar med seg en hund ut på tur så er det nok lettere å være den som får bli med enn den som står igjen. 

Malamutehannen, som da var den som ble igjen, tok det for all del ganske fint. Han har jo aldri vært alenehund og jeg har heller ikke trent noe på at de skulle lære seg å være alene uten den andre heller. Han var generelt mer av typen som gjerne ville ligge å hvile inntil tispa eller ligge med hodet på henne for nærhet. Mindre selvstendig og generelt ganske umoden lenge. Han var tydelig nedfor den første uken eller så, lå bare i gangen alene, gikk noen runder å lette etter tispa, sutret litt og manglet generelt en del glød og engasjement, men så kviknet han til igjen og da ble det nesten motsatt effekt igjen  Tydelig at den interaksjonen og leken de to hadde faktisk var verdt litt mer enn jeg trodde (ihvertfall for han), de lekte ikke så veldig mye, men innimellom, men jaggu fikk jeg og sambo gjennomgå når tispa var vekke og han kviknet til igjen. Da var det oss han skulle leke å bryte med istedet. Tok ikke lang tid før ting var helt tilbake i normalt gjenge igjen og livet gikk fint videre, selv om lykken var stor da Varga kom i hus noen år senere. Så ble det jo hans tur til å flytte, han er nå alenehund til ei venninne og det har gått bare fint  Både å flytte, og å bli alenehund igjen.

Varga, malletispe, kom jo i hus her 2,5 år gammel. Hun var jo da oppvokst i stor flokk og har nok ikke vært mye helt alene (om noen gang), i starten når hun kom så hadde jeg jo malmutehannen enda så da ble hun jo ikke alene, men jeg vet ikke om hun egentlig brydde seg så hardt, de lekte en del sammen ute og hadde nok glede av hverandre begge to, men ellers var det nok ett fett for Varga tror jeg. Kodak fikk ligge å hvile hodet på henne og slikt, men det var nok mest han som hadde utbytte av den nærheten. Ingen reaksjon egentlig når han flyttet etter at de hadde bodd sammen et års tid og hun ble alene for første gang, null stress. Tror det var mer stress å få nye hunder inn i flokken igjen etter et par år som alenehund, det tror jeg nesten hun kunne ha spart seg for om det var opp til henne, selv om det ikke er noe problem.  

Og de 3 som er her hjemme nå har ingen problem med å bli satt igjen alene hjemme noen av dem de få gangene det skjer, selv om det aldri er trent på. Ikke at det nødvendigvis blir det samme eller sier så mye om hvordan de reagerer om de blir helt alene på fast basis, men jeg tror de fleste hunder takler sånt helt fint. Liten sørgeperiode også tilbake til normalen  

[Toril 3918]

Jäger mistrivdes skikkelig,ikke engang tur i skogen var moro da Arok ble borte. Han ble ikke helt seg selv igjen før PyttPytt kom hjem et halvt år etter.

[Siri 38338]

Jeg har ikke merket stort på mine når de har blitt alenehunder, men jeg merket at Babs fikk en ny vår da Willy kom i hus og hun fikk sin helt egne lekebamse å herje med 

[Stine 16223]

Trym lå bare og stura på plassen til Frøya noen uker når hun ble borte. Nå ble ikke han egentlig alenehund siden vi henta Tuva noen dager før Frøya ble avlivd. Men han hadde jo ikke fått noe forhold til Tuva enda.

[Guest Klematis]

Bizi har aldri vært alenehund før, men det ser ut til å gå veldig fint. Han dro på ferie en stund før han døde og da virket hun kanskje litt rar av og til et par dager, men det gikk fort over.  De var sammen igjen den siste helgen før han ble avlivet og lekte og koste seg, og da var jeg litt spent på om hun kom til å reagere når han igjen ble borte, men hun er akkurat som før. Heldigvis.

Hun kommer nok til å savne en å leke med, men de sov aldri sammen og var ikke så veldig nære selv om de trivdes sammen.

[Sanne 2442]

Banzai hadde det helt forferdelig første ukene etter Bamse døde. Var helt grusomt å se på... Han var livredd for å bli forlatt alene også, så vi gikk ikke fra han før vi så at han hadde kommet seg ovenpå igjen. Men nå går det veldig fint på alle områder. Bjeffer litt mer på lyder bare, men ellers ingen endring  

Han er veldig glad i andre hunder da, så han hadde nok helt klart foretrukket å ha en kompis her ja  

[Sprettballen 5084]

Nemi, schäferen, savna ikke den andre jeg hadde når den ble avlivet(hun var oppvokst med denne hunden). Hun har alltid vært mer knytta til meg enn andre hunder i familien. Ingen problemer med å være alene, ingen savning eller noe. Det eneste var at jeg merka på henne at hun savnet selskapet ved å være to, ikke den andre hunden spesifikt. Hun var alenehund i rundt et havt år før det kom en ny  

[Guest Christine]

Min hund mistet også gnisten, og gikk rastløs rundt i alle rom lenge etterpå. Akkurat som om han så etter han. I perioden etterpå tisset han på flere personer, noe han ikke har gjort hverken før eller senere. Jeg var så idiot at nåværende hund aldri var alene uten forrige hund, og det fikk vi svi for. Fikk plutselig en hund som var helt febrilsk tvert han var alene.

 

[ToneS 1361]

Jenta mi brydde seg ikke så hardt egentlig, hun elsker å være alenehund (det er eneste grunn til at jeg ikke har to hunder nå). Men hun hadde jo også bodd alene i 7 år før jeg fikk hund nr. 2. 

[mushi 3236]

Takk for svar! Hunden min har aldri bodd alene. Hun bodde i flokk med lite menneskelig kontakt før hun kom hit og er en ganske selvstendig sjel.  Jeg har heldigvis 2,5 uke ferie før jeg skal på jobb igjen. Håper ikke hun får problemer med å være alene hjemme. Synes det virker utrolig trist å måtte være alene ni timer hver dag bare med kattene.

[Teserere 9359]

14 timer siden, mushi skrev:

Takk for svar! Hunden min har aldri bodd alene. Hun bodde i flokk med lite menneskelig kontakt før hun kom hit og er en ganske selvstendig sjel.  Jeg har heldigvis 2,5 uke ferie før jeg skal på jobb igjen. Håper ikke hun får problemer med å være alene hjemme. Synes det virker utrolig trist å måtte være alene ni timer hver dag bare med kattene.

Jeg tror nok kattene gir mer selskap enn du tror!

[Gåsa 185]

Frøkena jeg har nå bodde 10 mnd med forrige hunden min. Hun var jo så vandt til at Vanja var der hadde jo vært der siden hun kom hit som 9 uker gamel. Hun sørget veldig ganske så lenge. Miste matlysten,ville ikke leke og ble generelt veldig nedstemt. Ellers så ble hun ganske uttygg i enkelte situasjoner da jo var vant til ha Vanja "støtte" seg på. Hun ble overlykkelig hver gang vi så en Engelsk Setter da 💕