Gå til innhold
Hundesonen.no

Fra to til en hund


mushi
 Share

Recommended Posts

Tommy brydde seg lite, både første og andre gangen han ble alene, men han var en veldig selvstendig hund. 

Dina syns det var fint å være alenehund, men så syns hun jo at hun fortjente all oppmerksomheten fra alle for seg selv :P 

Nora syns nok det var en anelse traumatisk å bli alenehund. Jeg er forholdsvis sikker på at det ikke er tilfeldig at det var da hun fikk sitt første allergiutbrudd. Hun trives best med å ha en liten flokk rundt seg, hun :)  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Malamutetispa (hun som flyttet) tok det helt fint. Hun var nok bare glad til for å være kvitt "lillebror" :P Hun hadde jo også vært alenehund til å begynne med, selv om hun bare var 1 år når nr 2 kom i hus, og var nok generelt en mer selvstendig og "moden" hund. Også er det kanskje lettere å være den som flytter ifht akkurat det punktet, de har jo vært borte på pass hver for seg før og slikt og de har nok andre forventninger i nytt miljø kontra det kjente der ting er forutsigbart og forventet. Eller om man tar med seg en hund ut på tur så er det nok lettere å være den som får bli med enn den som står igjen. 

Malamutehannen, som da var den som ble igjen, tok det for all del ganske fint. Han har jo aldri vært alenehund og jeg har heller ikke trent noe på at de skulle lære seg å være alene uten den andre heller. Han var generelt mer av typen som gjerne ville ligge å hvile inntil tispa eller ligge med hodet på henne for nærhet. Mindre selvstendig og generelt ganske umoden lenge. Han var tydelig nedfor den første uken eller så, lå bare i gangen alene, gikk noen runder å lette etter tispa, sutret litt og manglet generelt en del glød og engasjement, men så kviknet han til igjen og da ble det nesten motsatt effekt igjen :P Tydelig at den interaksjonen og leken de to hadde faktisk var verdt litt mer enn jeg trodde (ihvertfall for han), de lekte ikke så veldig mye, men innimellom, men jaggu fikk jeg og sambo gjennomgå når tispa var vekke og han kviknet til igjen. Da var det oss han skulle leke å bryte med istedet. Tok ikke lang tid før ting var helt tilbake i normalt gjenge igjen og livet gikk fint videre, selv om lykken var stor da Varga kom i hus noen år senere. Så ble det jo hans tur til å flytte, han er nå alenehund til ei venninne og det har gått bare fint :) Både å flytte, og å bli alenehund igjen.

Varga, malletispe, kom jo i hus her 2,5 år gammel. Hun var jo da oppvokst i stor flokk og har nok ikke vært mye helt alene (om noen gang), i starten når hun kom så hadde jeg jo malmutehannen enda så da ble hun jo ikke alene, men jeg vet ikke om hun egentlig brydde seg så hardt, de lekte en del sammen ute og hadde nok glede av hverandre begge to, men ellers var det nok ett fett for Varga tror jeg. Kodak fikk ligge å hvile hodet på henne og slikt, men det var nok mest han som hadde utbytte av den nærheten. Ingen reaksjon egentlig når han flyttet etter at de hadde bodd sammen et års tid og hun ble alene for første gang, null stress. Tror det var mer stress å få nye hunder inn i flokken igjen etter et par år som alenehund, det tror jeg nesten hun kunne ha spart seg for om det var opp til henne, selv om det ikke er noe problem. :P 

Og de 3 som er her hjemme nå har ingen problem med å bli satt igjen alene hjemme noen av dem de få gangene det skjer, selv om det aldri er trent på. Ikke at det nødvendigvis blir det samme eller sier så mye om hvordan de reagerer om de blir helt alene på fast basis, men jeg tror de fleste hunder takler sånt helt fint. Liten sørgeperiode også tilbake til normalen :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trym lå bare og stura på plassen til Frøya noen uker når hun ble borte. Nå ble ikke han egentlig alenehund siden vi henta Tuva noen dager før Frøya ble avlivd. Men han hadde jo ikke fått noe forhold til Tuva enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Bizi har aldri vært alenehund før, men det ser ut til å gå veldig fint. Han dro på ferie en stund før han døde og da virket hun kanskje litt rar av og til et par dager, men det gikk fort over.  De var sammen igjen den siste helgen før han ble avlivet og lekte og koste seg, og da var jeg litt spent på om hun kom til å reagere når han igjen ble borte, men hun er akkurat som før. Heldigvis.

Hun kommer nok til å savne en å leke med, men de sov aldri sammen og var ikke så veldig nære selv om de trivdes sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Banzai hadde det helt forferdelig første ukene etter Bamse døde. Var helt grusomt å se på... Han var livredd for å bli forlatt alene også, så vi gikk ikke fra han før vi så at han hadde kommet seg ovenpå igjen. Men nå går det veldig fint på alle områder. Bjeffer litt mer på lyder bare, men ellers ingen endring :) 

Han er veldig glad i andre hunder da, så han hadde nok helt klart foretrukket å ha en kompis her ja :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nemi, schäferen, savna ikke den andre jeg hadde når den ble avlivet(hun var oppvokst med denne hunden). Hun har alltid vært mer knytta til meg enn andre hunder i familien. Ingen problemer med å være alene, ingen savning eller noe. Det eneste var at jeg merka på henne at hun savnet selskapet ved å være to, ikke den andre hunden spesifikt. Hun var alenehund i rundt et havt år før det kom en ny :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Min hund mistet også gnisten, og gikk rastløs rundt i alle rom lenge etterpå. Akkurat som om han så etter han. I perioden etterpå tisset han på flere personer, noe han ikke har gjort hverken før eller senere. Jeg var så idiot at nåværende hund aldri var alene uten forrige hund, og det fikk vi svi for. Fikk plutselig en hund som var helt febrilsk tvert han var alene.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! Hunden min har aldri bodd alene. Hun bodde i flokk med lite menneskelig kontakt før hun kom hit og er en ganske selvstendig sjel.  Jeg har heldigvis 2,5 uke ferie før jeg skal på jobb igjen. Håper ikke hun får problemer med å være alene hjemme. Synes det virker utrolig trist å måtte være alene ni timer hver dag bare med kattene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, mushi skrev:

Takk for svar! Hunden min har aldri bodd alene. Hun bodde i flokk med lite menneskelig kontakt før hun kom hit og er en ganske selvstendig sjel.  Jeg har heldigvis 2,5 uke ferie før jeg skal på jobb igjen. Håper ikke hun får problemer med å være alene hjemme. Synes det virker utrolig trist å måtte være alene ni timer hver dag bare med kattene.

Jeg tror nok kattene gir mer selskap enn du tror!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Frøkena jeg har nå bodde 10 mnd med forrige hunden min. Hun var jo så vandt til at Vanja var der hadde jo vært der siden hun kom hit som 9 uker gamel. Hun sørget veldig ganske så lenge. Miste matlysten,ville ikke leke og ble generelt veldig nedstemt. Ellers så ble hun ganske uttygg i enkelte situasjoner da jo var vant til ha Vanja "støtte" seg på. Hun ble overlykkelig hver gang vi så en Engelsk Setter da ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
    • Eurasier er en selvstendig rase, og den krever en del aktivisering, på sine premisser. De har også hatt en del svakheter mentalt. Dette med usikkerhet er i høy grad genetisk, så det er viktig å gjøre god research på oppdrettere og linjer. God sosialisering er selvfølgelig også viktig, men eurasier er ikke en utpreget sosial rase. Når det gjelder "gneldring" så er det svært få hunder som gneldrer uten mål og mening så lenge de får den aktiviteten de trenger. Men noen raser er avlet for å vokte eller varsle, og de vil naturlig nok bjeffe når de opplever forstyrrelser, og terskelen der kan variere. Mange små hunder er avlet for å varsle, mens jeg kommer ikke på så mange store hunder (type str eurasier) som er kjent for å "gneldre". Noen spisshunder, som lapphundene, islandsk fårehund mm. kan bjeffe en del i arbeid og når de blir ivrige. Eurasier er forøvrig også en spisshund og ikke nødvendigvis helt stille. Om det er en rase som passer deg eller ikke er vanskelig å si, siden du ikke sier noe annet enn at du bor i leilighet. Skal du ha hund til tur og kos? Vil du gå kurs, og evt. drive med hundesport? Er det viktig at den går overens med andre hunder? Lett å trene/ha løs?  Hvor mye tid vil du bruke på pelsstell og støvsuging? Anbefaler å lese litt her, andre innlegg fra samme bruker på forumet, som har hatt en eurasier med sine utfordringer, men også kommet veldig langt med ham:   
    • Vurderer eurasier som neste hund, og ønsker å høre fra alle som har om både positive sider og utfordringer, anbefaling/fraråding av rasen. Hannhund eller tispe? Tisper er jo mindre, men da må en ta med løpetid og humørsvingninger med det etc. Hannhunder er kanskje mer stabil i humøret? Men samtidig større og mer 'territorielle? Er jo pluss og minus på begge sider. Bur idag I leilighet, liker og gå turer, men har ikke behov for en høyaktiv rase, ønsker heller ikke ha så liten da de har en tendens til og være gneldrete. Og lest og hørt at Eurasier er ganske stille på det punktet. Selv om de lager lyd selfølgelig, det er naturlig, men ønsker ikke sånn typisk gneldring.  Men blir jo litt usikker når en leser at de kan bli veldig skeptisk/nervøs til andre, en vil jo ikke 'feile' med hunden en skal få, ønsker jo velge riktig da det skal fungere i  mange år fremover. Kommer alltid tilbake til Eurasier da, falt litt for de, men har aldri hatt den type rase før. Har hatt labrador blanding, og spaniel før og de er jo litt mer førerorienterte.  Er det sånn at en må trene sosialisering i typ '3 til 4' timer hver dag eller holder det med 'minutter' noen dager,  det vil jo variere dager da man må jobbe etc sef. Blir jo sef mer enn noen minutter, men håper dere skjønner hva eg mener🙈 
    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...