Gå til innhold
Hundesonen.no

Mine to katter blir ikke venner :/ Hjelp!


Recommended Posts

Skrevet

Jeg lurte på om noen her inne har noe peil på hvor mye tålmodighet jeg bør smøre meg med i forhold til dette at to katter skal bli venner? Den ene katten fikk jeg i 2014 november som 12uker gammel. Senere ble han kastrert. Nå i begynnelsen av januar anskaffet jeg meg en Abyssiner-blanding som er hunnkatt og kastrert også. Hun hadde akkurat blitt 1år gammel. Hun er ikke vandt med katter fra før av. Men enda så er de ikke venner. De kan ikke være i samme rom inne, og ute flyr alltid den ene på den andre. Begge virker like sinte og de jager hverandre avgårde. Nå bor jeg i et relativt stort hus på landet, men i april skal jeg flytte til en mindre leilighet på 50kvm og der vil det være umulig å la de ikke være i samme rom samtidig siden det er snakk om så liten plass. De har vær sine spiseplasser, soveplasser og begge bruker naturen som kattetoalett nå. Abyssineren hadde tissekasse inne i begynnelsen som bare hun brukte, før hun kunne bli tilvendt å gå ut.

Men spørsmålet er hvordan tror dere dette vil gå? Det er første gang jeg har to katter samtidig, og jeg har tatt alle forhåndsregler om info rundt dette som jeg har funnet på nett for å gjøre overgangen fin for begge. Men det er ingen bedring i sikte, og jeg er så usikker på hvordan det vil bli for dem når de må dele den lille leiligheten sammen. Da blir det umulig å holde dem separerte inne :/ 

Tar alt av råd i mot eller andre løsninger! :)

Hilsen rådløs... -_-

Skrevet

Dessverre er det slik at ikke alle katter blir venner noen gang, og det beste man kan håpe på er at de etterhvert tålererer hverandre. Jeg har ikke så mye tips å gi deg, men jeg anbefaler deg å se på f.eks "My cat from hell" http://jacksongalaxy.com/ (Øverst, gå til Learn og velg kategorien du ønsker, masse videoer) Der vil du få mange, mange gode tips. Jeg vet han har minst 1 episode med en slik situasjon du er i. Der den ene katten stort sett bor under en seng for å gjemme seg for den andre katten i huset. 

En av de viktigste tingene er jo gjerne å ha masse fluktmuligheter for kattene overalt, for det er ofte når de føler seg fanget og flukt ikke er mulig at de angriper den andre. Kattetrær og hyller f.eks. Iom du har utekatter så får de jo en del mosjon derifra, men uansett lurt å leke med dem inne også, kanskje det kan føre dem litt mer sammen samt få ut eventuell overskuddsenergi? 
 

 

  • Like 1
Skrevet

Takk for svar Rocket :) Hmm ja synes det er vanskelig, for jeg har hatt Abyssiner-blanding før og hun var bestevenn med min bror sin katt. Kattene bodde i samme nabolag og de ble tidlig bestevenner og sov sammen hele tiden. Var aldri noe problem så jeg hadde et håp på at det skulle gå like smertefritt med denne også ;) Men katter er jo forskjellige selvfølgelig. Jeg har faktisk sett episoder av han du linker til for noen år siden, så kanskje jeg skulle tatt et titt på dette igjen! :D Dit jeg skal flytte er det ikke store rumleplassen dessverre, og jeg har også tre hunder som blander seg veldig viss kattene krangler. Og det forverrer nok situasjonen selvom det nå i det store huset her har gått bra siden det er såpass mange rom for kattene å oppholde seg i. Men kjenner jo jeg er bekymret på kattene sine vegne, spesielt hannkatten min har hele tiden mye sår på seg etter at nye pusen kom i hus. Abyssineren er nok mer "vill" i oppførsel enn hannkatten stakkars.. Han er egentlig veldig myk i tempereament og elsker å leke med hundene. Egentlig veldig lite tull med han, så jeg tror kanskje det er Abyssineren som er mest usikker siden hun er vandt med å bo alene tidligere. Hun har også bitet meg noen ganger, og klorer meg viss jeg ikke er forsiktig rundt henne. Så hun er generelt en ganske bestemt frøken!

  • Like 1
Skrevet

Se om du finner noen episoder "my cat from hell" og bruk fremgangsmåten katteeksperten bruker for å få to katter som hater hverandre til å bli venner. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...