-
Hvem er aktive 0 medlemmer
Ingen innloggede medlemmer aktive
-
Nye innlegg
-
Jeg har hage og har vel alltid hatt tilgang på det, så jeg er vandt med at luftingen skjer der. Lufting i hagen skjer: På morgenen På ettermiddagen etter skole/jobb På kvelden etter mat Ellers ved behov Da får de være ute så lenge de vil stort sett, men de går som oftest bare rett ut på do også kommer de inn igjen. Ellers pleier jeg å regne med rundt 1 times tur hver dag. Noen ganger er det bare 30 minutter hvis jeg har dårlig tid en dag, det er dårlig vær eller andre grunner, mens andre dager blir det 1,5-2 timers tur eller mer. Noen dager i uken drar vi på trening, og da blir det fort flere timer, med pauser innimellom. -
Hvordan ser en vanlig dag eller uke ut for dere mtp. aktivitet, trening og lufteturer? Hvilke raser/bruksområde?
-Lundehundprosjekthunder Så en som er førstegenerasjons bu/lunde og så har jeg sønnen hans.
En vanlig dag innebærer tur i skogen, men aldri en fast lengde. Alt fra 1 time til dagsturer og andre dager igjen får de i hundeparken å løpe galematias i et par timer. Enkelte dager får de mindre, men da er det mye mer lek og aktivisering innendørs. Her stoppes vi ikke av vær, tid etc, så det er gjerne pga hundene hvis det ikke blir tur. Vi prøver variere turene, både med lengde, terreng, løs/i bånd og områder jevnt gjennom uka, så det alltid er spennende for gutta. Ingen av de er spesielt interessert i trening utenom dette, begge foretrekker stort å få bruke kroppene sine fysisk og Ori feks trekker non stop fra start til slutt. Ellers er de alltid med på alt vi gjør gjennom dagen om de vil det, leker med hverandre eller koser seg med å tygge på en leke.
Og så får de selvfølgelig lufteturer i nabolaget utenom hovedturen.
På sikt blir det nok både ski, sykling og teltturer også, nå som vi har lagringsplass til slike ting
Hvor mange lufteturer og hvor mye aktivitet synes du er et minimum generelt for alle hunder? Vi har jo diverse "objektive sannheter" innen dette temaet: som den gyldne regelen "minimum 1 times tur hver dag", og motsetningen: "vanlig spasertur" er ikke mosjon/aktivitet.
-Vet ikke helt egentlig. Jeg tenker man må se an sin egen hund. Jeg har hatt hund som uten problemer hadde akseptert 1 times tur hver dag, feks rundt lianvannet (som ikke er en krevende tur i det hele tatt, mer fin rusletur), og ellers få være del av familien.
Vanlig spasertur er helt klart ikke mosjon for mine, men aktivitet er det jo. De liker å få lese avisen, markere og gjøre ting i sitt tempo, men de bruker jo ikke kroppen eller noe.
I bunn og grunn kommer det jo an på hvordan resten av dagen ser ut. Får hundene være med på alt og ta del i hverdagen, så tror jeg mange hunder fint kunne taklet et liv uten timesvis i skogen hver dag. Men mine passer ikke i en sånn hverdag.
Men å skaffe seg hund og ikke være interessert i turer etc er snålt i mine øyne. Hund = tur, skog og opplevelser i mine øyne. Den gleden jeg ser hos mine hunder hver eneste dag når vi legger ut på tur i skogen viser meg bare hvor viktig det er for dem. Hundene er avhengig av at mennesker gjør livet deres interessant og det synes jeg man skal ta alvorlig. Hadde mine kunne valgt helt selv, så hadde vi vært i skogen hele dagen, de stopper ikke før vi bestemmer at turen er slutt. Jeg har også hatt typisk selskapshund (bichon frise) og han var helt lik. Ikke med samme intensitet som Banzai og Ori, men skogen var det beste han visste og han var med på like lange turer hele livet. Han godtok rolige dager mye bedre enn de vi har nå, men det betyr ikke at det er det optimale livet, det betyr bare at han var avlet til å håndtere det -
Om det ikke bare er gamblingen som er problemet så må du gjerne forklare hva som er. Hvorfor drepe all oval / straight racing for alle mynde rasene? -
Dette handler tydeligvis om veldig mye mer enn en hund. Og i tillegg er det gjerne flere sider i slike historier. Hvordan har datteren din fått tak i hunden igjen gang på gang? I lovens forstand er hunden en gjenstand, og siden det er hun som har kjøpt den så er hun juridisk sett eier av hunden. MEN, dersom du kan dokumentere både at du har hatt hovedomsorgen for hunden i størstedelen av livet dens, og ansvar for alle kostnadene, så stiller du sterkt i en rettslig konflikt, om det går så langt. Hvis du også har bilder av hunden hos deg og nå hos datteren din og kan vise en vesentlig forskjell i hold så kan du sende det til mattilsynet. Du kan jo eventuelt starte med å be datteren din enten tilbakebetale utgiftene du har hatt med hunden, eller levere hunden tilbake. -
Av brirene1234 · Skrevet
Hei! Jeg har fått ett stort problem som gjelder min datter! Dette er en svært lang histoeie som har vart altfor lenge,ja en hel årrekke! Min datter kjøpte en hund da hun var i beg.av 20 årene! Dette gjorde hun helt på impuls,uten og tenke frem i tid,og hun kjøpte heller ikke inn noe som helst utstyr som en hund trenger! Min datter jobbet,drev med travhester,gikk på chearleading,vanlig trening,noe som ikke innebærer og ha tid til en hund med alt det ansvaret det innebærer! Hun hadde en samboer,men han lå og sov hele dagen,når han ikke gikk på skolen,så denne stakkars valpen var jo helt overlatt til seg selv,og dem må ha mishandlet denne hunden pga.hun kom til min mor og meg da det ble slutt mellom henne og samboeren,da var hunden litt over ett år,og hunden var helt forknytt,nedkuet og bare lå! Den var også altfor tynn,noe jeg merket da jeg ga den våtfor! Den kastet seg over maten,og det gjorde den i ukevis,helt til vi så at den lå på seg litt,da spiste den litt mer sakte! Dette var hjerteskjærende,og min datter bare overlot hunden totalt til meg,og hun distanserte seg helt fra hunden,noe jeg bare var veldig glad for pga jeg fikk den opp på bena igjen,lærte den og leke,gikk turer og den knyttet seg sterkt til meg! Vi fikk ett sterkt bånd,meg og denne herlige hunden! Når min datter fikk seg kjæreste,da hadde hun plutselig hund,da tok hun hunden fra meg og flyttet fra bolig til bolig pga dem ikke bet.husleie og dem bodde også i ett kollektiv der det var forbudt med kjæledyr,så dem stengte hunden inne i ett glovarmt rom hele dagen,når dem var på jobb og trente m.m.Helt forkastelig,men det forholdet varte heldigvis ikke lenge,så jeg hadde hunden i nesten 5år,og hunden så jo på meg som eieren sin! Da min datter flyttet til oslo og skaffet seg en ny hund, det så jo jeg på som om hun frasa seg hunden jeg hadde ,så det var jeg veldig glad for! og det er helt umulig og sitte seg ned og snakke med min datter,da jeg har merket at hun har store psykopatiske tendenser! For og gjøre en kort historie lang så har "min" hund havnet i klørne på min datter igjen,og hun nekter meg og se hunden,for ikke og tenke på kor mye hunden sikkert er i savn og sorg nå! Min mor og jeg reiste der hun og nå en ny samboer bor! hunden ble så glad og hoppet i armene mine,forså og løpe ned i drosjen der min mor fortsatt satt,og hun hoppet opp på min mor og som hun også er blitt glad i ,så hoppet hun over bena til min mor og satt seg tett inntil hennes ben! Hun trodde hun skulle bli hentet stakkars!. Jeg har kontaktet Mattilsynet her i Bergen,men helt ærlig så stoler jeg ikke helt på dem,men min mor og meg kommer til og dra til oslo for og anmelde min datter for dyremishandling,og med god grunn! Vi anmelder hun til Politiet! Vi har dsverre ikke mye bevis annet enn at hunden er blitt skinn og ben igjen,og er ikke dette kontraktsbrudd? Håper noen har ett svar el.godt råd til meg for hvordan jeg skal få hunden tilbake? Mvh. Berit
-
-
Nylig opprettede emner
-
