Amerikaneren Elvis og jaktgolden Lita
Av
Nathalie98
, i Min hund
-
Hvem er aktive 0 medlemmer
Ingen innloggede medlemmer aktive
-
Nye innlegg
-
Min ligger der hun vil i leiligheten på natten - har gjort det fra første dag. Jeg tok henne opp i senga de første nettene, men hun bare maste og peset og skulle ned... Så det var ganske brutalt en stund der hvor alle mine andre tre hunder lå godt og vamt oppi sengen min mens den bitte-bittelille beardisvalpen min lå alene ute på det kalde flisegulvet på kjøkkenet... (totalt frivillig for hennes del, altså!) Nå har hun avansert såpass at hun ligger i stressless'en på soverommet mitt - fremdeles absolutt ingen ønske om å ligge i sengen sammen med oss andre 4 i familien hennes - snodige lille dame. :-) -
Uff så trist Jeg skjønner så godt hvordan du føler det.. Hvordan er han med turer nå?
Blondie er jo også gammel. Hun er stort sett lykkelig, men jeg er stadig bekymret. Hun sover mye, og veldig tungt! På mandag da jeg kom hjem etter å ha vært i Bergen noen dager lå hun helt i ro da jeg kom inn. Jeg blir så bekymret hver gang hun sover så tungt, jeg tror alltid at nå er det over. Jeg gikk helt bort til henne, satt meg fremfor henne og det var ikke før jeg klappet henne forsiktig at hun våknet til. Hun så helt sjokket ut, forstod ikke helt hva som skjedde, for hun innså at det var meg og ble skikkelig glad! Så glad at hun ristet Når hun først er våken har hun masse energi og er super lykkelig! Men det er litt gammel hund fakter her og der hos oss også. -
Han sov i senga fordi han ville det, fordi vi ville han skulle få all den tryggheten og nærheten han ville ha, og fordi han syntes det var kaldt og ensomt i hundesenga på gulvet. Nå sover han stort sett under senga eller et annet sted på gulvet, men sover inntil oss i senga innimellom Veldig koselig. -
Det høres ut som hunden din trenger å få bygget selvtilliten. Prøv å gjør alt positivt, og begynn gjerne fra ''scratch'' med å tilvenne han halsbånd. Prøv å lek med det, eller gi han ros/godbit for at han snuser og viser oppmerksomhet til det, for da vil han ikke se på halsbåndet som noe negativt. Gjør turene interessante og morsomme, med godbitsøk, triks og aktivisering. Mental aktivisering er like viktig, hunder liker å få brukt hodet. Gi han små utfordringer, hvor han kan føle på mestringsfølelse. Han er nok bare usikker av seg og trenger å føle på litt mer trygghet på tur. Etterhvert vil nok også han glede seg til turene. -
Nå er han ikke valp lenger, men da han var liten sov han i et stort bur uten dør ved siden av senga vår med kompostgrinder rundt som laget en ganske stor innhegning. Grindene holdt han bare unna ledninger og andre skumle ting. Senga vår og egentlig hele gulvplassen på soverommet var inne i innhegningen, så egentlig holdt grindene andre ting ute like mye som de holdt han inne... Vi satt en del på gulvet med han mens han sovnet helt i starten, og da fikk han ligge så mye inntil som han ville. La oss bare opp i senga selv etter at han sovnet, og det var ikke noe problem. Han virket egentlig aldri spesielt utrygg, så det tok ikke veldig lang tid før vi begynte å øve på å sovne uten å ligge inntil, spesielt på dagtid. Han ville aller helst bare sove i fanget hele tiden, og fikk selvsagt det også, men for oss var det viktig å venne han til å kunne sovne og sove uten oss også.
Det åpne buret ble ganske raskt erstattet med en stor hundeseng og kompostgrindene ble sakte, men sikkert fjernet i hele leiligheten. Hvorfor vi endte med den løsningen var fordi vi ville ha han såpass nærme oss at han skulle føle seg trygg og at vi skulle bli vekket om han var urolig på natta. Ville ikke ha han i lukket bur, men syns det var kjekt med begrenset område så vi hadde god kontroll på hvor han var. Både for å kunne trygge han om han trengte det, men også for å komme oss ut med han på natta for å tisse. Vi valgte å ikke ha han i senga da han ikke skulle sove der på sikt, men med ganske lav seng og soveplassen hans helt inntil virket det som han fikk den nærheten han trengte likevel. Nå er han 15 måneder gammel og har flyttet ut av soverommet fordi han bråker en del i løpet av natta så samboer aldri gikk sove godt. Eller, bråker og bråker, jeg våkner jo stort sett ikke, men samboer gjør det. Mio rer opp noe voldsomt et par ganger i løpet av natta, boffer og brummer litt i søvne og vasker seg veldig på morgenen. Nå har han senga si i gangen rett utenfor døra til rommet vårt, og ellers fri tilgang til hele leiligheten på natta. Døra til soverommet står åpen så han kan komme inn om han vil, han har bare ikke soveplassen sin der lenger og aldri i verden om han legger seg for å sove et sted det ikke er seng eller sofa eller puter. Stort sett velger han å sove i sofaen på stua oppi alle putene og teppene. Lille luksusdyret mitt
-
-
Nylig opprettede emner
-
