Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

Skrevet

Mari: Jeg er straks 26 ... :P:D

:lol: Jeg tipper det går bra jeg, Aya. :heart: Du får nok babyen din i god tid før overgangsalderen tikker inn. Men er man babyfysen, så er man babyfysen. Det er jo en følelsesgreie og ikke en tenkegreie.

Lurer på om det ligger i lufta.. Vi har hatt det kjempefint en periode, og nå krangler vi brått om alt igjen. :P

Sent from my iPad using Tapatalk - now Free

Jeg har en viljesterk fyr og dertil konflikter, men vi har det veldig harmonisk for tiden. :D Banker iherdig i tre mens jeg skriver det. :P

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet
:lol: Jeg tipper det går bra jeg, Aya. :heart: Du får nok babyen din i god tid før overgangsalderen tikker inn. Men er man babyfysen, så er man babyfysen. Det er jo en følelsesgreie og ikke en tenkegreie.

Jeg har en viljesterk fyr og dertil konflikter, men vi har det veldig harmonisk for tiden. :D Banker iherdig i tre mens jeg skriver det. :P

Jeg tror det handler om valpene egentlig. Vi har hatt det veldig fint inntil de flytta ut på stua nå. Rolig og forsiktig er ikke i hans vokabular og jeg blir redd han skal ende med å skade dem.

Sent from my iPad using Tapatalk - now Free

Skrevet

Mari: Jeg er straks 26 ... :P:D

Tror det er en stund til livmoren går ut på dato altså! :P Men skjønner at du gleder deg, for det er så fantastisk som alle skal ha det til :D

Skrevet

Mari: Jeg er straks 26 ... :P:D

Tenk på den .... at man alltid sa man skulle vente til man var 30 med å få barn. Herregud, det er jo snart der. Tror jeg setter delay til 40. :rofl:

Skrevet

Jeg er 40 om noen få uker, og er veldig glad for at jeg er ferdig med babyer for lengst :lol:

Skrevet

Herlighet, føler med dere med barn som er vanskelige å legge! Vi nyter bare at hun sover når hun vil. På helsestasjonen sa de at hun måtte få rutiner og leggetid rundt 19. Her sovner hun når hun er trøtt som regel blir hun stille og sovner når vi legger oss i 23-24 tiden. Hun sover noen ganger natten igjennom andre ganger er vi oppe 3, og så står vi opp i 9-10 tiden. Vi har jo ingenting vi skal rekke om morgenen så jeg ser ikke problemet. De synes hun ikke skal sove på dagen etter kl 16. Men det klarer jo ikke styre. Hun kan sovne 19.30 og sove en halvtime for så å være lys våken. I go with the flow. Det funker for meg så hva er stresset? Hun er litt over 4 måneder og vi har ikke noe pes og ikke noe grining :icon_confused:

åh hjelpes - kjenner jeg blir irritert av de helsesøstrene endel av dere er borti. Her er det så langt bare fryd og gammen med helsesøster - hun følger nøye med på vekta til lillemor og antakeligvis nøye med på meg - aner ikke om hun er redd for barseldepresjon eller at jeg skal gå på en vegg eller noe, siden jeg var så utrolig sliten i starten. Men er bare godord å få, og da jeg furstrerte litt over at vi ikke ser noe til noe som kan minne om rutiner enda, så bare lo hun og sa at det måtte jeg bare godta - det kommer, etterhvert - sånn rundt når hun begynner med fast føde. :lol: Eneste "alle" maser på er at jegmå sove mer. Men jeg får ikke til om jeg ikke skal ligge til 2 om dagen ,for på ettermiddag/tidlig kveld er hun mest urolig, og jeg vil jo se gubben min litt jeg og. :aww:

Jeg får heller ikke si at jeg har gitt opp fullamming, jeg får bare si at jeg har gjort alt jeg kunne :lol: Liker helsesøster jeg. Hun har vært helsesøster i en mannsalder og så langt virker det som hun er utstyrt med en god porsjon sunn fornuft.

Men jeg trenger en liten peptalk - det er lov til å trenge at ungen sover noen timer for seg selv i løpet av dagen? Er ikke dårlig mor fordi jeg trenger litt avstand innimellom?

Liten update på svigerproblematikken . svigermor har blitt flink til å komme inn når Bonden er hjemme. Ikke har de kommet hver dag denne uka heller. :ahappy: Så da er jeg i stand til å svelge noen kameler denne helga siden svigersøster er hjemme.

  • Like 3
Skrevet

Men jeg trenger en liten peptalk - det er lov til å trenge at ungen sover noen timer for seg selv i løpet av dagen? Er ikke dårlig mor fordi jeg trenger litt avstand innimellom?

Det er helt lov :) Det er bare ikke sikkert at Ida er helt enig enda ;) Jeg vet du vet alt dette, men jeg gjentar det alikevel.

Jeg tror det var Mari som postet et innlegg fra denne bloggen når 18. feb gjengen var omtrent like gammel som Ida er nå. Hun skriver veldig godt om Det fjerde trimester synes jeg. Jeg likte Jona veldig godt, og har forsatt å lese bloggen hennes.

Når Tuva var på Idas alder sov hun heller ikke alene, eller i stillestående vogn. Jeg sier ikke at dette passer for alle (jeg skjønner veldig godt at man trenger litt space innimellom), men det vi gjorde var at turer i vogn ble min alenetid, jeg gikk turer med bikkje og bæresele for å være litt for meg selv i fred og ro.

Soving hjemme foregikk oppå meg, i mange timer i strekk, jeg lå i sofaen, så på TV og måtte på do :D Plutselig en dag sovnet hun fortere enn vanlig da jeg måtte ut på en liten tisserunde med hunden, jeg satte vognen utenfor og håpet jeg rakk å stikke på do før hun våknet -20 minutter senere våknet hun og det var starten på å sove alene :) I begynnelsen sov hun bare 30 minutter om gangen til alle lurer alene i vognen (det ble en del lurer den perioden...), nå når hun er 7 måneder kan hun sove i 1,5 time i hvertfall til en av lurene på dagen. Rugges i søvn må hun alltid, jeg kan ikke bare legge henne i vogna og vips sover hun, vi har en fin liten sti på plenen vår.

Du er ingen dårlig mor fordi om du trenger litt avstand, det er bare det at du kanskje må lete etter litt space på alternativ måte for en liten stund.

Skrevet

Jeg kjenner jeg begynner å få nok av samsoving altså. Jeg er utslitt når vi står opp. Det er som å dele seng med en sovende sadist på speed.

Før var det kos, nå er han stor, sterk og sprellete. Det er fryktelig slitsomt å få en hæl i ansiktet. bli sparket i magen, skallet til, lugget, fratatt dyna og dyttet nesten ut av senga en hel natt. At 96 cm og ca 15 kg kan ta opp så ufattelig mye plass!!

Men jeg har ingen aning om hvordan vi skal få han ut av senga. Kaptein sabeltann sengetøy var plutselig skummelt. Wtf...

Skrevet

Mari: Jeg er straks 26 ... :P:D

Neida, du er da 19. Hvor ble de årene av, da? :D:

Tenk på den ... at man alltid sa man skulle vente til man var 30 med å få barn. Herregud, det er jo snart der. Tror jeg setter delay til 40. :rofl:

Hvilken "man" har sagt at man skal vente til man er 30? Kroppen vår burde strengt tatt føde første barnet i begynnelsen av tjueåra. Da er hoftene smidige og alt det der. Nå skal jo alle gjerne ha utdannelse, fast jobb, ha reist jorda rundt og eie egen bolig før de får barn, så derfor føder vi senere og senere. Men for kvinnekroppen er det ikke det smarteste vi gjør.

Skrevet

Det er fordeler og ulemper med alt, jeg tror ikke det ene er bedre enn det andre. Man må bare finne ut selv når man ønske å få barn, om det er når man er 20 eller 40.

Jeg er veldig glad jeg ikke fikk barn da jeg var i begynnelsen av tjueåra. For andre er det det beste de kan gjøre.

Skrevet

Det er fordeler og ulemper med alt, jeg tror ikke det ene er bedre enn det andre. Man må bare finne ut selv når man ønske å få barn, om det er når man er 20 eller 40.

Jeg er veldig glad jeg ikke fikk barn da jeg var i begynnelsen av tjueåra. For andre er det det beste de kan gjøre.

Nå sa jeg egentlig bare hva som er best fysiologisk, ikke når jeg syns folk er best rustet til å få barn, sånn personlig. Det har jeg da ingenting med :D

  • Like 1
Skrevet

Neida, jeg vet det altså. :) Men jeg vet også at det noe ganger skal lite til før kvinner blir stresset i forhold til timing for når de skal få barn, selv om det som sies her helt greit om du skjønner?

Jeg husker en lege en gang sa til meg at om jeg vurderte barn så var det sikkert lurt å tenke på det snart. Megavagt, men jeg ble helt uæææ, selv om jeg var helt bestemt på at jeg skulle forbi barnefri. Snålt.

Jeg er 36 nå, og det er ikke alder som hadde stoppet meg fra å få en til, selv om det absolutt hadde måtte blitt veldig snart.

  • Like 1
Skrevet

Neida, du er da 19. Hvor ble de årene av, da? :D:

Hvilken "man" har sagt at man skal vente til man er 30? Kroppen vår burde strengt tatt føde første barnet i begynnelsen av tjueåra. Da er hoftene smidige og alt det der. Nå skal jo alle gjerne ha utdannelse, fast jobb, ha reist jorda rundt og eie egen bolig før de får barn, så derfor føder vi senere og senere. Men for kvinnekroppen er det ikke det smarteste vi gjør.

Man = jeg, min generasjon, vi som bestemmer over kroppene våre etc :P jeg og bestevenninna mi har alltid sagt vi ikke skulle ha barn før vi ble 30.

Skrevet

Neida, jeg vet det altså. :) Men jeg vet også at det noe ganger skal lite til før kvinner blir stresset i forhold til timing for når de skal få barn, selv om det som sies her helt greit om du skjønner?

Jeg husker en lege en gang sa til meg at om jeg vurderte barn så var det sikkert lurt å tenke på det snart. Megavagt, men jeg ble helt uæææ, selv om jeg var helt bestemt på at jeg skulle forbi barnefri. Snålt.

Jeg er 36 nå, og det er ikke alder som hadde stoppet meg fra å få en til, selv om det absolutt hadde måtte blitt veldig snart.

Så du syns du må berolige dine medsoniser sånn i tilfellet de blir stresset av biologiske fakta :shocked: Eller fordi jeg skre det? Vel, da tror jeg du undervurderer dine medkvinner. Alle vet at sjangsen for å få et barn med Downs syndrom og risikoen for ulike komplikasjoner også øker med alderen, men kvinner får da barn til langt oppi 40årene, likevel. I mitt hode, er det mange grunner til å ikke vente for lenge, hvis man vil ha barn. Ikke for å stresse andre, men fordi det er det rette for meg. Jeg fikk Ia uken før jeg fylte 36 og det syns jeg selv var i seneste laget. Nummer en fikk jeg da jeg var 26. Det syns jeg var passe. Heldigvis har Ia aldri opplevd at hun har en gammel mor (det sier hun iallfall), men det er jo også en mulig konsekvens av å få barn sent. At barna sammenlikner sine foreldre med vennenes og ser og opplever at de er veldig annerledes. Vel, vel, det viktigste er vel at de barna som kommer er ønsket og elsket og ivaretatt på best mulig måte :D

Skrevet

Oj. Det var ikke ment ille eller som kritikk i det hele tatt, Ida. Hverken av deg eller andre kvinner. Jeg beklager om jeg framstilte det slik. :)

Det er riktig at sjansen for defekter øker med alderen, men det er ikke mye, og sjansen er fortsatt minimal.

Helt enig med deg i at det viktigste er at barna er elsket og ivaretatt. :)

Skrevet

Jeg sa alltid at om jeg ikke hadde fått første barn innen 25 skulle jeg ikke ha. Aner ikke hvorfor. Ble gravid når jeg var 21 uansett. Om ting går som planlagt er jeg 26 når jeg er ferdig :P

Skrevet

Herlighet, føler med dere med barn som er vanskelige å legge! Vi nyter bare at hun sover når hun vil. På helsestasjonen sa de at hun måtte få rutiner og leggetid rundt 19. Her sovner hun når hun er trøtt som regel blir hun stille og sovner når vi legger oss i 23-24 tiden. Hun sover noen ganger natten igjennom andre ganger er vi oppe 3, og så står vi opp i 9-10 tiden. Vi har jo ingenting vi skal rekke om morgenen så jeg ser ikke problemet. De synes hun ikke skal sove på dagen etter kl 16. Men det klarer jo ikke styre. Hun kan sovne 19.30 og sove en halvtime for så å være lys våken. I go with the flow. Det funker for meg så hva er stresset? Hun er litt over 4 måneder og vi har ikke noe pes og ikke noe grining :icon_confused:

Haha, unnskyld at jeg ler. Men det er som å høre helsestasjonen min. Og endel av svigefamiliens medlemmer. For all del, kanskje det har funka for de, men for oss har det aldri fungert å bestemme når hun skal legge seg. Eller, vi har ikke prøvd helhjertet heller, da. Men vi har stått imot VELDIG mange de første, tja, i alle fall 6 mnd i livet hennes. Vi fikk masse mas om at vi måtte prøve å holde henne våken på ettermiddagen så hun ble trøtt og la seg tidligere og at vi måtte stå opp tidligere med henne. Hun la seg i 21-23-tiden LENGE og sov gjerne til 9-10tiden. Det stressa visst endel rundt oss :lol: Vi valgte å høre på Tuva og la henne styre det der HELT selv. Og guess what, nå sovner hun kl 19 og sover til ca 8. Og når jeg sier det til de som maste sånn på oss så ser det faktisk ikke ut som om de tror på oss. :)

Ang helsestasjon, kvier meg litt til mandag. Sist vi var der var hun 6 mnd og da maste de noe fryktelig om at hun ikke viste tegn til å ville krabbe. Hun bare lå der i "fiskeposisjon". Selv så jeg at det var fordi hun syntes det var spennende nok, hun fantes ikke interessert i å bevege på seg. Nå er hun snart 8 mnd og drar seg rundt i ring men ikke noe mer. Sist henta de fysio når vi var der, denne gangen blir det vel helt krise :lol: Og det maset og tullet der gidder jeg IKKE denne gangen. De utvikler seg forskjellig, punktum. Så nå får jeg kvinne meg opp så jeg kan si klart ifra om at jeg ikke gidder høre på sånt overdrevent mas om at alle skal følge boka deres.

  • Like 1
Skrevet

Men jeg trenger en liten peptalk - det er lov til å trenge at ungen sover noen timer for seg selv i løpet av dagen? Er ikke dårlig mor fordi jeg trenger litt avstand innimellom?

Klart det er lov. Tuva var ikke gammel når jeg stakk av på hundetrening. Når jeg kom tilbake lurte mannen på om jeg syntes det var fælt. "Tuller du eller? Tok meg en tur i skogen etter trening jeg, det var så deilig!". SELVSAGT er det lov til å trenge tid for seg selv. Man må ha tid til å hente seg inn i det og få litt avstand sånn at man kan nyte tiden når man er sammen og ikke bare bli drittlei. :)

Skrevet

Mumle noe om bæresjal og sånt. Jeg skal opp på lofte nå i ettermiddag og se etter det Rak.

Eller så har vi endelig senket sengen til Jaran forrige uke :aww: på tide. Det ser ut som om at sovingen har gjort han stor og sterk :lol: Han dro seg opp i stående ved hjelp av sofaen idag :)

Psst, de tingene du lånte av meg, har du de fortsatt? Sjefen min har tvillingjenter på 8 uker, og trenger å låne :)

Skrevet

Ang helsestasjon, kvier meg litt til mandag. Sist vi var der var hun 6 mnd og da maste de noe fryktelig om at hun ikke viste tegn til å ville krabbe. Hun bare lå der i "fiskeposisjon". Selv så jeg at det var fordi hun syntes det var spennende nok, hun fantes ikke interessert i å bevege på seg. Nå er hun snart 8 mnd og drar seg rundt i ring men ikke noe mer. Sist henta de fysio når vi var der, denne gangen blir det vel helt krise :lol: Og det maset og tullet der gidder jeg IKKE denne gangen. De utvikler seg forskjellig, punktum. Så nå får jeg kvinne meg opp så jeg kan si klart ifra om at jeg ikke gidder høre på sånt overdrevent mas om at alle skal følge boka deres.

Datteren til tremenningen min var fryktelig sen med å gå, hun gikk ikke før bortimot 17-18mnd, men hun er jo like bra fysisk som alle andre på hennes alder nå, 4-5 år. At noen er sene med å krabbe kan da ikke være SÅ krise? Seriøst? Tror jeg skal holde meg unna å få barn rett og slett pga hysteriske folk jeg sikkert hadde klikka heftig på :icon_redface:

  • Like 1
Skrevet

Psst, de tingene du lånte av meg, har du de fortsatt? Sjefen min har tvillingjenter på 8 uker, og trenger å låne :) 

Ja :)! De ligger i vestfold hos faren min, tenkte det var enklere å ha det der nede mtp avstand :P
Skrevet
Datteren til tremenningen min var fryktelig sen med å gå, hun gikk ikke før bortimot 17-18mnd, men hun er jo like bra fysisk som alle andre på hennes alder nå, 4-5 år. At noen er sene med å krabbe kan da ikke være SÅ krise? Seriøst? Tror jeg skal holde meg unna å få barn rett og slett pga hysteriske folk jeg sikkert hadde klikka heftig på  :icon_redface:

Sophia krabbet nesten ikke. Hun ålte så plutselig gikk hun. HS mente det var skadelig for hjernens utvikling at hun hoppet over krabbing :lol: Hun har til nå klart seg fint, men får skylde på det om hun ikke klarer seg på skolen :aww:
  • Like 2
Skrevet

Det er helt lov :) Det er bare ikke sikkert at Ida er helt enig enda ;) Jeg vet du vet alt dette, men jeg gjentar det alikevel.

Jeg tror det var Mari som postet et innlegg fra denne bloggen når 18. feb gjengen var omtrent like gammel som Ida er nå. Hun skriver veldig godt om Det fjerde trimester synes jeg. Jeg likte Jona veldig godt, og har forsatt å lese bloggen hennes.

Når Tuva var på Idas alder sov hun heller ikke alene, eller i stillestående vogn. Jeg sier ikke at dette passer for alle (jeg skjønner veldig godt at man trenger litt space innimellom), men det vi gjorde var at turer i vogn ble min alenetid, jeg gikk turer med bikkje og bæresele for å være litt for meg selv i fred og ro.

Soving hjemme foregikk oppå meg, i mange timer i strekk, jeg lå i sofaen, så på TV og måtte på do :D Plutselig en dag sovnet hun fortere enn vanlig da jeg måtte ut på en liten tisserunde med hunden, jeg satte vognen utenfor og håpet jeg rakk å stikke på do før hun våknet -20 minutter senere våknet hun og det var starten på å sove alene :) I begynnelsen sov hun bare 30 minutter om gangen til alle lurer alene i vognen (det ble en del lurer den perioden...), nå når hun er 7 måneder kan hun sove i 1,5 time i hvertfall til en av lurene på dagen. Rugges i søvn må hun alltid, jeg kan ikke bare legge henne i vogna og vips sover hun, vi har en fin liten sti på plenen vår.

Du er ingen dårlig mor fordi om du trenger litt avstand, det er bare det at du kanskje må lete etter litt space på alternativ måte for en liten stund.

Klart det er lov. Tuva var ikke gammel når jeg stakk av på hundetrening. Når jeg kom tilbake lurte mannen på om jeg syntes det var fælt. "Tuller du eller? Tok meg en tur i skogen etter trening jeg, det var så deilig!". SELVSAGT er det lov til å trenge tid for seg selv. Man må ha tid til å hente seg inn i det og få litt avstand sånn at man kan nyte tiden når man er sammen og ikke bare bli drittlei. :)

Takk dere!

Hun sov jo en time i vogna ene dagen, og en halvtime den andre - og en halvtime en kveld - så hun kan! Men stort sett trenger hun å ligge på meg. Jeg bruker Bonden det jeg kan når han kommer hjem, men tror hun merker at jeg blir litt stressa avogtil? Og blir mer urolig av det? Sånn når jeg ikke får lagt henne fra meg lenge nok til å lage frokost.

Nå har jeg heldigvis funnet en måte å kjøpe meg litt tid på når vi står opp - hun får aventflaska stablet på tepper og så ligger hun og sutter der - da er det kun krise når hun må rape eller flaska stikker av. :aww:

Jeg har kveldsturen med bikkjene som hellig, tror jeg må lage den turen litt lengre etterhvert. Tenker også å prøve å forsvinne ut litt mens bonden samler mot til å gå i fjøset om kvelden, men da er ofte jeg så sliten selv at jeg ligger bare som en zombie i sofaen og håååååper ungen kan sove litt på meg så vi kan sove. :lol:

Men altså - jeg storkoser meg med henne, virkelig! Venter vel enda på den intense morfølelsen, men alt i meg dras mot henne og hun er bare selvsagt det viktigste - er nesten litt merkelig.

  • Like 2
Skrevet

Sophia krabbet nesten ikke. Hun ålte så plutselig gikk hun. HS mente det var skadelig for hjernens utvikling at hun hoppet over krabbing :lol: Hun har til nå klart seg fint, men får skylde på det om hun ikke klarer seg på skolen :aww:

Haha, ja, har virkelig fått inntrykket av at Sophia ikke er helt med :sleep: Jeg klarer ikke å skjønne hvorfor det skulle ha noe å si for hjernens utvikling, men så strekker min barneerfaring så langt som to tantebarn og that's it. Men jeg tolker det heller som at ungen er raskere i utvikling jeg, bare mer behagelig å åle seg rundt.

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...