-
Nye innlegg
-
By Stjerneskinn · Posted
Ingen andre som har noen erfaring eller tanker? «Tenårings»hanner som blir kastrert (10-20 mnd ca) vil de sette seg i kroppen og bli like brede som sine kullbrødre, eller høyst sannsynlig ikke? -
By Wilhelmina · Posted
Lurt! Jeg trodde jeg var tidlig ute da jeg kom ti minutter før åpningstid, men der tok jeg åpenbart veldig feil... Jeg dro til åpningen fordi jeg var redd for at de skulle bli utsolgt for det jeg skulle ha, men jeg oppdaget jo kjapt at A) de hadde uansett ingenting av det som stod på handlelista mi og B) hadde det blitt utsolgt hadde man mulighet til å be om å få det bestilt inn og man ville allikevel få 25% rabatt. Så det magesåret der kunne jeg spart meg for... Absolutt på tide med en ny dyrebutikk i byen ja. Men må innrømme at jeg handler det meste av utstyr på nett, eller i utlandet. I fysisk butikk opplever jeg at prisen ofte er det dobbelte, i hvert fall når det gjelder ting som dekken o.l. Jeg ønsker å være en lojal kunde, men når f.eks. en regndress koster en tusenlapp i butikk og 400,- på nett, da blir valget enkelt... Det eneste jeg konsekvent handler fysisk er hundemat, og Musti har uansett ikke det merket vi bruker, så jeg ser ikke for meg at jeg kommer til å springe ned dørene der akkurat. Men en veldig fin butikk var det! -
Jeg mistenker at vi egentlig er ganske enige, men at vi flisespikker litt, spesielt på tall og begreper? Som sagt mener jeg også at visse raser kan være farligere enn andre (størrelse, vokt, jakt og alvor er stikkord). Legg til eiere som ikke vet eller respekterer hva de har i andre enden av båndet, så kan det føre til særs uheldige hendelser. Men jeg tror også at USA er et ekstremt dårlig land for å se etter tall som kan belyse spesielt en eventuell genetisk komponent, nettopp fordi så store deler av dyreholdet er utrolig ulikt fra her hjemme. Utenfor et tenkt laboratorium og ute i den virkelige verden er det faktisk nærmest umulig å løsrive det genetiske fra alle de andre forferdelige omstendighetene som går igjen for hunder som er involvert mer alvorlige hendelser. Det dreier seg stort sett om hunder som har ganske forferdelige liv. Labrador ser ut til å ligge på i underkant av 90 000 årlige registreringer. Så den vil ihvertfall nærme seg pitbullignende hunder i antall. Så vi sitter igjen med pitbuller, rottweilere, schæfere og "huskyer" som alle trolig er overrepresentert. Og det er vel ingen store overraskelser der? Det er som sagt raser ihvertfall jeg ser an kombinasjonen av eier og hund når jeg er ute og går. Ikke så mye for min egen del, i og for seg, men for min egen hunds skyld. Labradorer generelt slår meg ikke som hunder med spesielt mye alvor eller vokt, til tross for størrelsen. Mitt hovedpoeng er vel egentlig bare: Gener + uegna eier ≈ farlig. Hver for seg tror jeg gener og uegna eiere langt sjeldnere fører til alvorlige ulykker. Det er plenty av folk jeg passerer hvor jeg er veldig glad for at de har chihuahua, eller retriever, liksom. Mens de (få) av noen av de nevnte rasene i nabolaget har supersolide eiere med stålkontroll, så de bekymrer meg heller ikke, til tross for at et par åpenbart hadde spist det meste som er mindre enn dem på fire bein hvis de fikk muligheten. Men, ingen av dem virker spesielt agressive mot mennesker, den slags har jeg faktisk nesten kun opplevd fra (redde) småhunder. Unntakene, vel, da er vi tilbake til hvem som burde få eie hund. I Oslo er det helt klart en del mennesker som, ja, sikkert har godt av jevnlig omgang med dyr, men som ikke burde få eie noen selv... Red.: P.S. Valgte kun rottweiler fordi den var nummer to, så ingen baktanker med det. -
Du velger rottweiler (øverst), som i særklasse ligger som nummer to (med 5 ganger flere hendelser enn nummer 3 og 10 ganger mer enn labradoren) og meget vel også kan være både overrepresentert og mer overrepresentert enn pitbullen. Ikke bare meget vel, når jeg tenker meg om. Sannsynligvis. Det frikjenner ikke pitbullen, det bare inkluderer rottweileren i en rase som bør ses nærmere på. Og da kom jeg på en vitenskapelig artikkel som jeg leste for lenge siden som egentlig sier akkurat det. Nærmere 2/3 av alle skader behandlet på et barnesykehus over en periode på 5 år skyldtes pitbull (ca 50%), rottweiler (ca 9%) og en blanding av disse (6%). Med 30-60++ ganger mer enn alle andre raser bortsett fra rottweiler så er det svært mange forutsetninger som skal bikke pitbullens vei før man kan si at den ikke er overrepresentert gitt denne statistikken. At det feks skal gå 60 pitbuller per labrador anser jeg som fullstendig urealistisk. 10 også for den saks skyld. Når det kommer til dette med andre faktorer enn genetikk (eiere, oppdrettere) så har vi alt dekket det og vi er helt enige i at det selvsagt spiller en rolle. Hovedpoenget i min første post var at jeg innser at statistikken og forskningen på området ikke er god nok til å konkludere (det er imidlertid vanskelig å lese det som er som noe annet enn at det trekker i en retning), men kombinasjon med det man vet om genetikk - inkludert det at funksjon (i vid forstand - også mentalt) følger form - og ren logikk så er det svært mye som taler for at enkelte raser rett og slett er vesentlig farligere enn andre. Og at pitbullen er en av flere slike raser. Det betyr imidlertid ikke at jeg mener utenlandsk statistikk hvor man blander sammen "pit bulls" og seriøs avl av "American pit bull" vil være representativt for seriøs avl av amerikansk pitbull i Norge, og heller ikke at jeg nødvendigvis er for raseforbudet. -
Min egen erfaring som dyrepleier er at det er kjempebra med sekretærer. De tar gjerne telefoner, salg, innsjekk av pasienter , vask av utstyr etc. Så får dyrepleierne tid til å gjøre klinisk arbeid som tannrens, narkose etc. Alle de jeg har jobbet med har ikke hatt utdanning da. Men utdanning er sikkert nyttig.
-
-
Nylig opprettede emner
-
