-
Nye innlegg
-
Her har jeg ikke skrevet på over to år! Og bildene fra første post er borte. På tide med en liten oppdatering. Sansa har akkurat rukket å bli 3 år. Hun har vokst opp til å bli en utrolig fin hund på alle måter. Snill mot mennesker og dyr, med på alt, lærevillig, lettlært og fryktelig morsom til tider. Piper aldri, varsler aldri, bjeffer aldri på folk eller fe. Jeg hadde ikke veldig klare ambisjoner for henne, men vi har forsøkt litt forskjellig. Forsøkte smeller, men selv om hun virkelig er med og jobber godt, så følte jeg at den helt store gleden uteble. Matfar, kanskje fordi hund og hundetrening var helt nytt, syntes også det ble litt overveldende med baner, kasser, bokser, rom og kjøretøy og mistet litt interessen. Noe var nok grunnet et introkurs som kostet en arm og et ben som sluttet på en slik måte at det ikke var greit å komme videre. Men vi laget nå en stykk bane som vi drar fram fra tid til annen. Forsøkte også rundering, og det var virkelig stas synes Sansa. Matfar var i utgangspunktet også veldig gira, men oppdaget etterhvert at å trene rundering alene ikke var bare bare! Og når det ble vanskelig å finne et treningsmiljø, så falt det bort. Retrieverjakt har vært på blokka fra dag en, men det skulle ta et år før vi kom i gang. Langsomt. For også der var det utfordringer med treningsmiljøet, det var lite, litt sporadisk og lite strukturert og det var vanskelig å forholde seg til for en nybakt hundeeier. Men det har gått seg til på et vis og aktiviteten i klubben har tatt seg opp. Og det er ingen tvil - det er dette Sansa mener hun er født til! Ikke noen tvil om at hun tar "jakt" i jaktgolden på dypeste alvor! Hvor flink hun blir vet jeg ikke, men der har nok jeg vært den største begrensningen. Så vi har ikke kommet i gang med konkurranse så langt, men håper i løpet av året. Det spiller egentlig ingen rolle, for vi har det kjempegøy begge to. Har hun noen svake sider? Vel, så mye hund og så uerfaren eier skaper selvsagt noen omveier, men ingenting alvorlig. Om det ligger noen svakheter i henne som vil være til hinder for å nå langt vil tiden kanskje vise, men når man ikke har ambisjoner så er det ikke så nøye. Ellers er hun skikkelig retireversosial som kan bli vel opphengt i både folk og hunder som vi møter på tur, noe som av og til er litt slitsomt, men det må man forvente at kan skje når man har en retriever. Hadde jeg startet på nytt så hadde nok den erfaringen lagt litt andre føringer for hvordan jeg håndterte valpetiden, for jeg gjorde det nok ikke noe lettere for meg selv. Det eneste tegn på noe som kan ligne på et lite mentalitetsproblem er et snev av underlagssvakhet. Grå, slette betonggulv, blankpolert lineolumsgulv, brygger/flytebrygger. Det er ikke alle steder (de færreste, faktisk), så mange ganger når jeg tenker at oj dette blir vanskelig, så bryr hun seg overhodet ikke. Så vi ser nok ikke verden på helt samme måte. Men det går seg alltid til med en litt forsiktig tilnærming - og så er det i orden. Så, da blir det vel ny oppdatering om 2 år igjen! Enn så lenge, her er noen bilder fra treårsdagen: -
https://www.nationen.no/landbruk/nord-osterdalen-prover-a-avverge-ny-ulvesommer-har-fatt-gront-lys-til-skadefelling-av-ulv/?fbclid=IwAR0dJ4WWfBn7lgAZIt3nYvC2U-XiZzKxDtWjwahSmEroCkUAIzYizLRpA74 -
Fint med ulv... : https://jaktogfiske.njff.no/jakt/2019/05/tyskland-senker-terskelen-felle-ulv?fbclid=IwAR0eK33GXR9QuGh-4QCzUdAPs4ATjUtLJi_TOkSmV90uwJn6GOH5kTyvPWM
-
Jeg vil tro at de fleste innenfor rasen din vil skjønne at du kommer med en hund på utstilling som kun er der for å få en premiering for en tittel i en annen hundesport. Troligvis vil dommeren skjønne det den også. Problemet med å stille nærmest naken med en ellers langhåret hund blir jo at dommeren ikke kan bedømme pelskvaliteten, så man bør jo sørge for litt lengde i alle fall. Men noen kjempestor trengs jo ikke fordet - bare lang nok. Så det går nok greit, skal du se. 🙂 -
Det er veldig individuelt. Noen vil oppføre seg som en intakt hannhund, noen vil ikke bry seg. Og alt mellom.
-
-
Nylig opprettede emner
-
