Gå til innhold
Hundesonen.no

Airedale Terrier


Karl Martin Sandnes
 Share

Recommended Posts

Ser det er ingen tråd her om rasen til min herlige bestekompis :)

Har en Airdale terrier selv, veldig tøff og glad i å leke, men er utrolig klossete flink til å gå rett i veggen, slår hodet i alle dører og stolper som er.

Han er energisk, drømmer høylytt og er en utrolig sterk og klok hund.. Klarer lett å trekke både meg og en pulk på 30KG om vinteren når jeg tar frem skiene :)

En hund som er klokere enn han kan gi utrykk for, stahet er som regel problemt.. Han velger selv å ikke lystre, men forstår deg som regel. Men han er rellativt lettlært og kreativ.

Ellers er han utrolig snill og selv om han er stor og tøff, er han også utrolig tergete, inviterer til lek til alle som ikke bjeffer mot ham.. Også gamle pensjonister, havner han i slåsskamp trekker han seg derimot unna, selv om han er større og sterkere. Slossing er ikke helt hans greie..

Han har ikke noe imot andre hannhunder, så lenge de ikke er aggresive mot han.. Men han har en sterk trang for å besøke alle tisper.. og havner i en egen verden når de er i rundt, merkelig nok oppsøker han duften av urin fremfor tispen i seg selv.. Han har muligens missforstått prosessen i å lage valper...

Dette er da min Airdale Terrier i ett nøtteskall, eller kan jeg vel legge til at jeg har fått opplyst at det er mindre enn 100stykker registrert i NKK..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Airedalen er verdens beste rase! :wub:

Jeg hadde en tispe i 12 år og hun var selvfølgelig verdens beste. Savner henne masse enda, selv om det snart er 4 år siden hun ble avlivet. Er bilde av hun i avataren min.... :)

Jeg skal ha Airedale igjen senere, for det er virkelig rasen i mitt :heart:

Noen bilder av godjenta mi:

DSC00363.jpg

DSC00082.jpg

dsc00018_001.jpg

cellphone_1230895419.jpg

Bilde_043.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min barndom ble preget av naboens airedale. Han het Ragg og var med venninna mi og meg over alt. Utrolig snill og tålmodig hund. Den rake motsetningen traff jeg på et terriertreff en gang, han bet instruktøren bare fordi han klappet den. Så airedaleterriere kan vel være så mangt, som de fleste raser. Men flotte er de uansett!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, kompisen min "biter" litt også.. Men han gjør det for å hilse hvis han er oppherjet.. Han biter ikke hard, bare napper litt til med fortenna i plagg man evnt har på seg... Jeg har ikke brydd meg så mye med å venne det av han. Da det verken er vondt eller virker skummelt.. Mer som lek en noe annet.

Her er forresten ett par bilder til av ham :)

DSCI0001.JPGSove i sofaen er godt når man er valp :)

DSCI0017.JPGOnkelungen, mor og vofsen min :)

DSCI0016.JPGTidkrevende, men av og til må det nappes litt hår :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Krelise: Min hund er veldig sta av seg, så man må sørge for å ha rikelig med belønning hele tiden ved innkalling. Ellers når han er opptatt og fokusert på noe så er det vanskelig å få ham til å høre på meg.. Samt er han noe oppgiret på hester og som regel legger han seg ned og inviterer til lek når han ser de, da det er en del av de som traver forbi her :) han er ellers litt skeptisk til dyr som er større enn han selv... Har ingen trang i å jage etter de.. Men veldig nysgjerrig. Jeg gikk løs med ham i fjord sommer oppe på en turstid hvor det også er sauer.. Han enset de ikke engang, var mer opptatt av lukte på sauebæsjen enn sauene selv..

Men igjen katter, mus og små gnagere gjør ham spinnvill.. Da kicker det inn ett innstinkt for hunden min..

Edit: Ellers kan jeg legge til at jeg bruker og gå noen fjellturer av og til sammens med kompisen og hunden hans. Da går det alltid greit å ha ham løs, aldri hatt noen problemer med at han har stukket av.. Men han har en liten tedens til å kanskje holde seg litt for langt vekke en det jeg føler er greit.. Mister synet av ham til tider, men dukker alltids opp igjen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flotte hunder :) Er veldig nysgjerrig på rasen selv. Hvordan er de å ha løse på tur, med tanke på innkalling, viltinterresse og sånt?

Min Airedale hadde ikke jaktinnstinkt i hvert fall. Inkalling var det litt verre med, hun kom når det passet hun... :P Men hun gikk aldri langt fra meg uansett. Hadde ikke stor radius med andre ord. Men vi var veldig bevisst på å trene på at hun skulle holde seg i nærheten.

En litt morsom episode for noen år siden var når foreldrene min var på fjelltur og Dina var løs som vanlig. Plutselig var hun ikke i nærheten, for da hadde hun oppdaget et par som satt å spiste. Så da hadde hun gått bort dit og stukket hodet nedi sekken deres, for å se om de hadde noe godt der... :D

Hun var også litt av en diva på sine yngre dager. Lå det f.eks en ball oppi sengen hennes, så klaget hun høylytt og mente at det var vår jobb å fjerne ballen så hun kunne legge seg.... :D Om vi ikke var rett i nærheten da, så ga hun grei beskjed om at vi måtte komme NÅ! :P

Jeg kunne fortalt mye, mye mer, men hun hadde en herlig personlighet og jeg var veldig knyttet til henne. Derfor er savnet etter henne stort, fremdeles. Jeg får aldri en hund som Dina igjen, det er helt sikkert... :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn hilsenapping er ikke noe å bry seg om Karl Martin, det ser jeg på som hundespråk.

Han har mye svart i pelsen han gutten din! Fin er han. :)

Det er vanlig at de er mørke fram til ca 1 år alderen :) Da lysner de mer og mer. Er født nesten sorte, med noen tanmarkeringer... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for svar😊 Tar imot alle råd og tips.  Vi fikk valpen da han var 11 uker gammel, så den var rundt 13 uker da vi forsøkte valpegrinda. Hva gjør dere andre når man skal starte alenetrening? Tenker at å ha tilgang til hele huset vi være et for stort område for valpen?
    • Siden du skriver at dere snart har hatt valpen i snart 4 uker ,går jeg ut fra at den er 11-12 uker gammel? Dere begynte å stenge valpen inne i valpegrind da den var omtrent 10 uker gammel, altså mens den fremdeles er for en liten baby å regne.  Selvfølgelig gråter og hyler den, noe annet ville vært rart. Hvalpen ble tatt fra sin mor og søsken , der den hadde tilgang til både trøst  og lekekamerater hele tiden, til å bli plassert på et fremmed sted uten denne trygghetsfaktoren og ikke minst muligheten til å herje og leke/få utløp for energi på en normal måte.    En normalt valp har MYE energi og har behov for å få utløp for den på en god måte. Faktisk mye mer energi enn de fleste tror, hvis man ikke er vant til hvalper/har sett hvordan hvalper forholder seg til hverandre. Å stenge hvalpen /hunden inne i grind/bur er IKKE god dyrevelferd.  Ikke oppnår man noe positivt heller, med mindre man anser tvangspasifisering for et gode..  Når det kommer til renslighet, så lan faktisk en slik fremgangsmåte forsinke eventuellt hindre framgang, da hunden lærer at det nytter ikke å si ifra ( pipe, hyle , gråte), den er tvunget til å gjøre fra seg der den er.  Å få en valp renslig er som regel MYE arbeid, man må ha øyne både i nakken og på siden av hodet og følge med HELE tiden, så lenge hvalpen er våken . Apropos våken..nei, normale hvalper sover ikke 20 timer i døgnet, da er den enten ikke frisk eller så ‘sover’ den av tvang. Noen hvalper/hunder sier tydelig ifra hvis de må ut og gjøre fra seg, andre gir vag/utydelig beskjed, dette gjelder både voksne og hvalper. Hverken hvalper eller voksne hunder gjør fra seg ‘på trass’ inne, uansett hva enkelte påstår.  Selv om hvalpen nettopp gjorde fra seg ute, så kan den godt ha behov like etterpå. Forøvrig er ofte stress og frykt en utløsende faktor når det kommer til tømming, akkurat som hos folk. Så når hvalpen blir stengt inne i denne grinda, så kan stresset være med på å utløse trang til tømming. Kvitt dere med grinda og behandle hvalpen som et familiemedlem og som den babyen den er. Det vil komme både dere og ikke minst hvalpen til gode 🙂 For tidlig igangsetting av  ‘hjemmealene’ trening kan trigge seperasjonsangst, så her vil jeg ha gått veldig forsiktig frem med tanke på starten denne hvalpen har fått.        
    • Vi har lå hatt valpen i 3, snart 4 uker, og har for et par uker siden begynt med litt trening på å være i valpegrind.  Rasen er Brasiliansk terrier.  Valpen begynner å bli stueren, men vi må følge godt med enda siden den ikke gir lyd fra seg når den skal ut. Regner med dette går seg til. Valpegrinda står på stua, og etter råd fra noen andre krympet vi den inn til å ha plass til bare senga.  Men, valpen hyler og piper og bjeffer med en gang den lokkes dit. Slenger inn noen godbiter og sier «på plass», og stenger grinda. Etter 20-30 min roer den seg og sovner. Vi er innen synsrekkevidde for den, og vi har valgt å ikke gi den noe oppmerksomhet når den driver på slik. MEN, han både tisser og bæsjer inni der, selv om han like før var ute og gjorde ifra seg!  Jeg har også sittet utenfor grinda uten at han når tak i meg, men hyler fortsatt, men kanskje ikke like lenge.  Målet til slutt er jo at han på sikt skal kunne være hjemme alene mens gutten er på skolen fra høsten av, 6 timer ca.  Men slik det ser ut nå virker det som at vi kan glemme dette🙄 Noen råd? Spør hvis jeg har glemt å informere om noe😊
    • 🤣🤣🤣 det er minst 5 år til 🤣
    • Du får si fra når han er voksen og veloppdragen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...