Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg skal omplassere hunden min - HJELP!


LadyBird86
 Share

Recommended Posts

OM hunden ikke hadde kunnet være i buret uten å bjeffe, bråke og stresse så ville den ikke kunne være alene i Bur/hjemme nei, men om hunden faktisk ser på det som sitt fristed og er rolig der så vil jo det si at hunden kan være alene hjemme i bur.

For å klargjøre dette!

Hvis en hund bare kan være alene i et bur, så er det mange hundemennesker som ikke orker tanken på at de har en hund alene hjemme i et bur i 9 timer mens de er på jobb. Så vidt jeg forstår det så kan ikke denne hunden være alene i bur i 9 timer heller. Derfor må man spesifisere da: hunden kan være alene i bur i X antall timer før den viser tegn til uro. Ikke minst, hunden har et problem her. Per i dag blir jo denne hunden luftet av noen andre fordi den ikke klarer en hel arbeidsdag alene. Dette vil jeg si kan bli et problem for mange, og for å utelukke alle disse, så er det fint å opplyse om dette i annonsen slik at man slipper å komme opp i misforståelser og sløsing av tid.

Jeg f eks kan fint overta en hund med eks utagering i bånd, for det har jeg tid, kunnskap og ork til å trene med. Seperasjonsangst har jeg ikke livssituasjon eller ork til å trene med. Forstår du hva jeg ønsker å komme frem til? En ærlig og oversiktelig annonse med rene fakta vil sile ut hundefolk, og så kan man heller bruke tid på mennesker som har muligheter til å ha en hund som Kiwi fra starten av :) Folk som har livsituasjon til å ha en hund som ikke takler alenetid særlig, for det er det nemlig svært mange som ikke kan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Takk for gode ord! Hva synes dere om min "Finn.no-tekst" nå, da? : Av personlige grunner har jeg blitt nødt til å finne nye eiere til min kjære unghund. Kiwi er en krysning av Golden retriever og

Jeg personlig tror at jeg hadde droppet denne hunden (om jeg var på jakt etter omplasseringshund) pga. det du skriver om at du vil komme på besøk og holde kontakt. Jeg er interessert i en ny hund, ikk

Du skal: -Skrive basisen om hunden, kort og presist. -Være helt klar på hva du vil styre unna (typ. småbarnsfamilier) -Kreve første kontakt pr. mail, og mailer uten fullt navn, adresse og telef

Du, ikke ta det til deg. Husk, vi her inne kjenner hverken deg eller situasjonen din, vi kjenner deg kun gjennom det du skriver og vi vil tolke med våre egne briller på. Noen vil alltids dømme deg, uansett hva du gjør. Men internettfolket har bare så mye makt om du gir dem. Det viktigste er at du tar valg du er komfortabel med og kan stå for. Da kan den gjengse forumbruker mene hva de nå vil, sant? Så ikke bli sår og lei deg, det er det ingen grunn til. Men husk neste gang at når du poster på et forum så vil du få alle typer svar. Er du en som lett tar ting til deg så kan det være lurt å holde seg unna tråder som handler om dine personlige valg, sånn for din egen del.

Noen har tykkere hud enn andre, slik er det bare og det er ikke vondt ment. Men som en bruker på dette forumet i mange år så kan jeg alikevel forsikre deg om at alle i denne tråden ønsker deg og hunden din det beste mulige utfall, og uansett hvordan vi ordlegger oss så skriver vi alle med det i mente.

Lykke til med omplasseringen! :)

Takk for fint svar! :-) Ble nok sikkert litt for ømfintelig tema her jeg gråter hver dag for denne situasjonen.. hehe.. suuuperfølsom om dagen, veit dere :P men har absolutt fått VELDIG mange gode, nyttige, herlige råd som jeg har tatt til meg og kommer til å bruke i denne prossessen! Jeg har kommet frem til en god tekst, (snart iallfall), og funnet ut at finn.no er helt ok å bruke :) jaaa, folk vil jo bare godt.. <3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå sto det over her da at hun som kommer innom og lufter hunden gjør det fordi hun vil og ikke nødvendigvis fordi hunden trenger det.

Nå er vi inne på begreper og burdiskusjon og det kan vi ta ett annet sted. Jeg er ikka fan av bur og kommer ikke til å bruke det. Det første jeg gjorde når jeg fikk min omplasseringshund var å klippe av dørene på buret, men det går alikevell ann å se to sider og ikke bare bur/ikke bur.

Jeg forstår hva du mener og selvfølgelig kan allt skrives i klartekst i en annonse, men samtidig håper jeg du kan klare å se hvor jeg vil og at jeg hverfall som ny eier personlig over tlf eller mail ville forhørt meg nærmere om hvordan hunden er komfortabel med å være alene hjemme og ang burbruken og hvordan det fungerer. Man kan ikke få med allt i en liten tekts og jeg ser ikke på det hun har skrevet som å føre noen bak lyset. Det var vel heller en setning som med litt klartekst og utgreeing kunne blitt bedre forståelig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tilbakemeldinger, folkens. Jeg skjønner at dere 100 % - jobbere med hund(er) har hund som livsstil og hobby helt og holdent. Men jeg ville ha hund som hobby sammen med samboeren min, ikke alene, da jeg har mange andre ting i livet mitt som betyr mye som jeg nå ikke har tid til lengre grunnet hund alene. - Og livet og verden for hunden lå helt anderledes til rette da, med andre hunder til stede, gården vi skulle bo på, hundegård, svigers etc, så det er ikke slik at jeg ikke skjønner at hund tar tid... Men det skulle bli anderledes, fysisk og mentalt, og jeg har ikke valgt å ha en unghund alene. Jeg har ikke overskudd til liten tur etter jobb, deretter middag, så lang tur med innlagt leik og hjernetrim som dere skriver.. Jeg er ufattelig sliten etter jobb, og veit at jeg har masse ansvar og oppgaver på fritiden jeg må ta meg av.

Bare for å forklare; mitt svar var ikke ment som et "herregud, kan andre klare det kan da vel du å"-svar...! Jeg oppfattet dine tidligere innlegg som at du ikke var sikker på hva du egentlig ville. Om du aldri har hatt lyst til å være "aleneforelder" for en hund er jo saken en helt annen! Men utfra det du skrev i de tidligere innleggene oppfattet jeg det ikke sånn, men heller som at du ikke visste hvordan du skulle klare det alene...

Jeg kjenner at å være her inne gjør ting mye tøffere, jeg føler at jeg BURDE klart å ta meg av Kiwi, være "supermamma", "alle andre" klarer jo jobb, hund, være alene og dårlig økonimi og jeg føler meg elendig. Jeg har tatt valget mitt, jeg ville vel egentlig bare ha hjelp med den annonsen min :( uff.. trist å føle at jeg må forsvare mitt personlige valg om å omplassere hunden min, og føle at det er helt forferdelig. Jeg er veldig glad i henne. Men det må jo være bedre for hunden også.

Vel, mange av oss har vært der for å si det sånn... Hundesonen er ikke akkurat kjent for å være et sted en kan komme og få 100 % støtte uansett hva en ønsker hjelp med. Her er folk stort sett ærlige og skriver fra levra og enten takler man det eller så gjør man ikke. Husk at de fleste av oss ikke kjenner deg utenfor internett og det er bedre å bare sile ut de du ikke liker/føler gir deg noe hjelp enn å ta deg nær av det. At du føler du må forsvaret valget ditt er faktisk et valg du kan ta det å. Ignorer de som får deg til å føle det slik, svar de som ikke gjør det... Det er faktisk ikke verre enn det.

Som sagt syns jeg du er tøff som har tatt dette valget! Det er ikke bare bare. Lykke til med den videre prosessen.

Trådstarter synes tydelig det her er vanskelig og har tatt en tøff avgjørelse der hun innser sine begrensninger. jeg synes det er på grensa til stygt å fortelle at man kan klare det - hun har vel mest sannsynlig tenkt over om det er noen mulighet for å få det til. Og man blir vel aldri klar for å omplassere bestevennen sin? Jeg var i alle fall til tross for måneder der jeg var klar over at hun enten måtte omplasseres eller avlives.

*klippe*

Hvorfor det? Det er ikke ment stygt/slemt. Hvertfall ikke fra min side. Det var ment som en oppmuntrende "You can do it!", ikke negativt. Hvorfor er det slemt å fortelle at man kan klare det? Det er jo realiteten, men en må faktisk ønske det. Det er ikke som at vi sitter å rakker ned på valget TS har tatt!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Mitt svar var ikke 100% hund.

Det verste var i grunnen når sønn på 5 skjønte hva jeg hadde gjort feil på dressurkurset og hva jeg skulle gjøre riktig og komenterte det så alle hørte det.

Men du vil omplassere og da er spørsmålet vil du omplassere fordi hunden er en del fra forholdet med x'n eller fordi det ikke passer med hund nå?(trenger ikke svar her) Men tror du trenger hjelp til en anonnse som gjør at du gir nok info til at folk blir nyskjerrige og ikke så mye at folk detter av lasset san i første omgang

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor det? Det er ikke ment stygt/slemt. Hvertfall ikke fra min side. Det var ment som en oppmuntrende "You can do it!", ikke negativt. Hvorfor er det slemt å fortelle at man kan klare det? Det er jo realiteten, men en må faktisk ønske det. Det er ikke som at vi sitter å rakker ned på valget TS har tatt!

Trådstarter har tatt et valg. Trådstarter spør om helt andre ting enn det mange svarer henne på. Og når man har tatt et så tøft valg er det ganske kjipt når "alle" prøver å forandre meningen din. Been there, done that.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trådstarter har tatt et valg. Trådstarter spør om helt andre ting enn det mange svarer henne på.

Og når trådstarter skriver så følelsesladet, forteller hvor grusomt det er, at hun gråter og gråter, og synes dette er så utrolig vanskelig, så gir det signaler om at hun kanskje ikke har tatt det riktige valget. Det er lov til å åpne for det, det gjøres av hensyn til nettopp trådstarter slik athun ikke tar et forhastet og permanent valg hun senere vil angre på. Kanskje belyse sider som trådstarter ikke har tenkt på. I etterkant har trådstarter understreket at omplassering er det hun ønsker, og da har folk akseptert det. Er det ikke flott med forum?

Og når man har tatt et så tøft valg er det ganske kjipt når "alle" prøver å forandre meningen din. Been there, done that.

Da kan det være lurt å ikke poste om det på et åpent forum til folk du ikke kjenner. Folk vil ha meninger, spør du om meningene så vil du få dem, og du kan ikke bestemme hvilke svar du får og ikke. Men du kan velge selv hvor mye du vil legge i dem. Igjen, er det ikke flott med forum? :)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trådstarter har tatt et valg. Trådstarter spør om helt andre ting enn det mange svarer henne på. Og når man har tatt et så tøft valg er det ganske kjipt når "alle" prøver å forandre meningen din. Been there, done that.

Jeg prøvde ikke å endre meningen hennes. Det må være lov å sette opp et speil og prøve å få folk til å se kritisk på situasjonen de går inn i. Ser ingenting galt med det. Selvsagt er det kjipt å møte motgang når en står oppi en vanskelig situasjon, men om en ikke takler motstridende meninger får en la være å poste på et åpent forum.

Og når trådstarter skriver så følelsesladet, forteller hvor grusomt det er, at hun gråter og gråter, og synes dette er så utrolig vanskelig, så gir det signaler om at hun kanskje ikke har tatt det riktige valget. Det er lov til å åpne for det, det gjøres av hensyn til nettopp trådstarter slik athun ikke tar et forhastet og permanent valg hun senere vil angre på. Kanskje belyse sider som trådstarter ikke har tenkt på. I etterkant har trådstarter understreket at omplassering er det hun ønsker, og da har folk akseptert det. Er det ikke flott med forum?

Da kan det være lurt å ikke poste om det på et åpent forum til folk du ikke kjenner. Folk vil ha meninger, spør du om meningene så vil du få dem, og du kan ikke bestemme hvilke svar du får og ikke. Men du kan velge selv hvor mye du vil legge i dem. Igjen, er det ikke flott med forum? :)

Vil bare si: :cheer: til innlegget til Mari. Er helt enig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Går nok bra. Følg med på formen, men jeg ville ikke bekymret meg så lenge allmentilstanden er ok.
    • Hei!  Hadde kokt torsk til hundebassen min ca klokken 12 i dag, rett før jeg skulle reise på jobb… da var han ikke sulten og spiste det ikke. Leverte han til pass, dro på jobb og hadde helt glemt at der var fisk i skåla når jeg slapp han inn døra hjemme… han sprang selvfølgelig rett til skåla og innhalerte fisken, som da har stått ute i snart ni timer😫😫 Han viser ingen tegn på forgiftning foreløpig, men det er jo bare ca en time siden han spiste den også..  Er dette veldig farlig? Kan jeg avvente, eller må jeg ringe vetrinærvakta så han får brekningsmiddel??    Liten yorkie, 2 år 
    • Hei. Vi har en valp på 9 1/2 uker som er veldig selvstendig på dagtid. Finner roen alene i senga si eller buret. På nattestid er det verre. Vi har sovet på madrass i valpegården, han har et bur som står åpent og lå fint i buret sitt de første fire nettene uten problemer. Men de siste nettene vil han ikke sove i buret og kommer å legger seg på madrassen sammen med oss. Vi har prøvd å legge oss på utsiden av valpebingen, men da bare hyler han og valpehjertet klarer ikke å høre på hylingen mer enn 15min. Han roer seg ikke hvis vi putter hånda inn eller noe. Vi har prøvd å gå inn når han er rolig og han sovner. Men med engang vi går ut våkner han og hylekoret er igang igjen. Tips og triks for å få han til å sove alene uten og ligge oppå oss?
    • Jeg skal hente valp om 14 dager, og nå ser det ut som tispen min får løpetid svært snart. Har noen erfaring med å få en ny valp inn i familien samtidig med at den voksne hunden får løpetid? Bør jeg be om å utsette henting av valpen?
    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...