Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Weimaraneren er den eldste av de stående tyske fuglehundene. Dette er en hund som er allsidig, og ved hjelp av tålmodighet og erfaring kan dette bli en svært god jakthund. Men forvent ikke at den skal prestere som en pointer det første året. Potensialet er der, men det krever en del trening og målrettet avl.

Weimaraneren er først og fremst en jakthund. Selv om det er naturlig for den å bli brukt til dette, finnes det også andre bruksområder. Uansett hva man velger, så må man imidlertid være klar over at den trenger mye fysisk og psykisk mosjon. Det er en aktiv og til dels krevende rase, så man må være innstilt på å jobbe med hunden på en eller annen måte hver dag, men uten å overdrive selvfølgelig ! En weimaraner som kjeder seg og får for lite aktivitet har lett for å finne på ting selv som eierne ikke alltid setter pris på.

Mange ferske weimaranereiere som i utgangspunktet ikke har vært så interesserte i jakt, har dessuten fått erfare at det er morsomt å trene hunden sin på fugl, apport osv.

Temperament:

Weimaraner har et livlig temperament, og er årvåken og vaktsom. Den er selvstendig og litt sta, men lærenem. Den har stort behov for aktivitet og mosjon. Mosjon alene er dessuten ikke nok. Hunden har både behov for, og kapasitet til, å arbeide. Trening og utøvelse av jakt, lydighet, ettersøk og trekk og kløv er som skapt for rasen. Man bør være erfaren og trygg som hundeeier før man anskaffer en weimaraner. Dens spesielle kombinasjon av følsomhet, stahet, skarphet overfor vilt samt beskytterinstinktet krever en fast og bestemt dressur.

Helse

Rasen kan betraktes som sunn. Det har til nå vært lite sykdom på den her i Norge. Enkeltstående tilfeller av div. sykdom har det vært, men ikke i den grad at det er noen typiske sykdommer for rasen. For eksempel er HD nærmest utryddet p.g.a. streng kontroll med avl. Man skal likevel ved kjøp av valp kontrollere at begge foreldrene er dokumentert frie for HD.

(Informasjonen er hentet fra www.norweim.org og http://no.wikipedia.org/wiki/Weimaraner)

  • 1 month later...
  • 6 months later...
  • 2 years later...
  • 5 years later...
Skrevet
53 minutter siden, yurij skrev:

Noen som er her inne nå og har  erfaring med rasen? 

Nå ble jeg jo såklart nysgjerrig..:o Vakre hunder er det eneste fornuftige jeg kan bidra med i så måte..:ahappy:

  • Like 1
Skrevet

Jeg har litt erfaring. En hanne og flere tisper.

Tre av de var fra utlandet, og de skilte seg fra de nordiske jeg har møtt. De virket vekere, og skarpere.

Generelt synes jeg de er vakre, vimsete, ikke så lettlærte og fryktelig lette å distrahere. Snille og vennlige, men lettstresset og vimsete

Skrevet
Akkurat nå, Debbie skrev:

Jeg har litt erfaring. En hanne og flere tisper.

Tre av de var fra utlandet, og de skilte seg fra de nordiske jeg har møtt. De virket vekere, og skarpere.

Generelt synes jeg de er vakre, vimsete, ikke så lettlærte og fryktelig lette å distrahere. Snille og vennlige, men lettstresset og vimsete

Hvordan er de sammenlignet med vorsteh f.eks? Hvis du skulle sammenligne de med noen andre raser, hvilke(n) rase ville du sagt de var "nærmest"? :)

Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Hvordan er de sammenlignet med vorsteh f.eks? Hvis du skulle sammenligne de med noen andre raser, hvilke(n) rase ville du sagt de var "nærmest"? :)

Vorsther korthåret er ikke helt lik. Den er mer sanset, mer lettlært. Men KV kan være enda skarpere.

De kan ligne litt på engelsk setter ang vimsinga, men ellers mer lik de tyske fuglehundene.

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Debbie skrev:

Jeg har litt erfaring. En hanne og flere tisper.

Tre av de var fra utlandet, og de skilte seg fra de nordiske jeg har møtt. De virket vekere, og skarpere.

Generelt synes jeg de er vakre, vimsete, ikke så lettlærte og fryktelig lette å distrahere. Snille og vennlige, men lettstresset og vimsete

Jeg kjenner bare en som har og h*n sier man skal være obs på gemytt. Vil det si at de lett blir veike/engstelige eller at de ikke er sosiale?  Det virker som om det er vanskelig å få tak i om man ikke jakter og de oppdrettere som selger til ikke-jegere skal man holde seg unna? Men som tur/trekkhund med litt mere go enn mynde og bittelitt mindre intensitet enn Vorsteh feks?  De har litt mindre radius enn settere? Mere tilstede?  Eller ikke ? :D

Guest Michellus
Skrevet

"Oppvokst" med weimis, da min venninnes far er oppdretter av rasen. 

Det er jo i aller høyeste grad en allround jakthund som kan brukes til det meste. Far til venninna mi brukte (bruker) sine på fugl og villsvin. Gemyttmessig er de litt både og, synes jeg. Skarpere, på generell basis, mer alvor. Den jeg var mest borti var relativt usikker og skarp, men herlig med alle hun kjente (som det som oftest er). Sønnen hennes var en mer sosial type og herlig gutt. Tok nok etter faren sin, som er en velkjent hannhund. :)

Skrevet
10 timer siden, Guest Michellus skrev:

"Oppvokst" med weimis, da min venninnes far er oppdretter av rasen. 

Det er jo i aller høyeste grad en allround jakthund som kan brukes til det meste. Far til venninna mi brukte (bruker) sine på fugl og villsvin. Gemyttmessig er de litt både og, synes jeg. Skarpere, på generell basis, mer alvor. Den jeg var mest borti var relativt usikker og skarp, men herlig med alle hun kjente (som det som oftest er). Sønnen hennes var en mer sosial type og herlig gutt. Tok nok etter faren sin, som er en velkjent hannhund. :)

Om man er på jakt etter vorsteh light / greyster light som trekkhund, kan de fungere som det? 

Skrevet
20 timer siden, yurij skrev:

Jeg kjenner bare en som har og h*n sier man skal være obs på gemytt. Vil det si at de lett blir veike/engstelige eller at de ikke er sosiale?  Det virker som om det er vanskelig å få tak i om man ikke jakter og de oppdrettere som selger til ikke-jegere skal man holde seg unna? Men som tur/trekkhund med litt mere go enn mynde og bittelitt mindre intensitet enn Vorsteh feks?  De har litt mindre radius enn settere? Mere tilstede?  Eller ikke ? :D

Jeg vil nok også si vær obs på gemytt. Den jeg kjenner var usikker tippet fort over i skarp.

Jeg synes de har stor radius, og lite fokus på jeger. Jeg synes på den måte de ikke er så tilstede uten at jeg kan utdype hvorfor- men en følelse.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...