Gå til innhold
Hundesonen.no

110% bestemt på kjønn,


Margrete

Recommended Posts

Skrevet
OT: Eva, jeg må si jeg synes du er kjempeflink til å skrive og til å diskutere til å være 12/13 år:) Håper du fortsetter å være her på forumet, du kan lære mye om både din egen rase og andre raser av det. Forøvrig er BC en hund som er avlet for gjeting, og ikke for lydighet- men de har mange kvaliteter som gjør de godt egnet for lp-trening også.

Jeg er ikke fastspikret på kjønn, men jeg tror jeg ville syntes det var slitsomt å ha hannhund og tispe sammen. Egentlig trives jeg best med hannhundene, men siden jeg har tisper nå vil det nok fortsette i den leia. Men som sagt- i drømmekombinasjonen ville jeg nok tatt det jeg fikk, for å si det sånn:p

Takk! :yes:

Belgerguri: Kan ikke du sette deg ned og skrive om Vorstehhunder i tråden om dem, siden du er så intressert i rasen..? :)

  • Svar 107
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Er det ikke snart på tide å skjønne at alle jakthunder også har et liv utenom jakta?

Hvor mange måneder i året jaktes de med og hvor mange måneder er de reine familiehunder, å bruke de til andre aktiviteter enn bare jakt gjør da ingen verdens ting

Alle jakthunder trenger lydighet, god innkalling er bare en fordel, du får poeng for det på ei jaktprøve, og dette er jo noe som må jobbes med.

Jeg har en støver, hun har prøvd seg på litt av hvert, men vi bruker da henne i skogen også.

Hun har ikke vært verdens beste jakthund, men de losene hun har hatt er vi fornøyd med.

Jeg har en helt grei innkalling på henne og det har jeg igjen for hvis hun skulle komme borti et rådyr.

Dette har ikke noe med kjønn å gjøre, bare å se viktigheten av å ha litt lydighet i dyret.

Jeg har både tispe og hannhund her og de har ikke fått samme oppdragelse, vi sliter litt med innkalling på hannen, men hva som er grunnen til det vil jeg ikke legge ut om her, det er familierelatert.

Skrevet
Er det ikke snart på tide å skjønne at alle jakthunder også har et liv utenom jakta?

Hvor mange måneder i året jaktes de med og hvor mange måneder er de reine familiehunder, å bruke de til andre aktiviteter enn bare jakt gjør da ingen verdens ting

Alle jakthunder trenger lydighet, god innkalling er bare en fordel, du får poeng for det på ei jaktprøve, og dette er jo noe som må jobbes med.

Jeg har en støver, hun har prøvd seg på litt av hvert, men vi bruker da henne i skogen også.

Hun har ikke vært verdens beste jakthund, men de losene hun har hatt er vi fornøyd med.

Jeg har en helt grei innkalling på henne og det har jeg igjen for hvis hun skulle komme borti et rådyr.

Dette har ikke noe med kjønn å gjøre, bare å se viktigheten av å ha litt lydighet i dyret.

Jeg har både tispe og hannhund her og de har ikke fått samme oppdragelse, vi sliter litt med innkalling på hannen, men hva som er grunnen til det vil jeg ikke legge ut om her, det er familierelatert.

Det er vell ingen her som ikke er enig med deg? :yes:

Skrevet

En del nedlatende innlegg og innlegg i forbindelse med disse er fjernet. Respekter motdebattantene deres.

Dette innlegget er OT og skal ikke kommenteres, reaksjoner på moderering tas på PM.

Skrevet

Jeg har visst ikke svart på hovedspørsmålet her jeg (det trodde jeg virkelig at jeg hadde), nemlig hva jeg foretrekker. Jeg har jo en av hver, og de er gode på hver sin måte. Med utgangspunkt i mine hunder liker jeg generelt tispen best, men jeg tror egentlig ikke det er på grunn av kjønnet i seg selv. Norma er blant annet en mye mer førerorientert, aktiv og gjenstandsinteressert hund og har mye mer "stå på"-vilje enn Orry, men her tror jeg det er mer individsforskjeller som spiller inn. Ikke misforstå - Orry er en helt fantastisk hund, men han mangler noen egenskaper som jeg trenger i hunden til mitt formål. Om jeg skulle hatt en ren familiehund hadde Orry vært å foretrekke, uavhengig av kjønn :yes:

Dette ble jo bare rotete skrevet... Det jeg prøver å få fram er at jeg i utgangspunktet ikke har noen klare preferanser på kjønn; jeg liker begge deler, kan godt tenke meg å ha begge deler og jeg ser fordeler og ulemper med begge kjønn. Neste hund blir mest sannsynlig tispe, men hannhund er absolutt ikke uaktuelt det heller.

Skrevet

Jeg har hatt en hannhund ( som var aggressiv ) og ei tispe, av to ulike raser

Har den siste tiden tenkt at jeg vil ha tispe neste gang, men siden jeg skal ha en voksen import hund så har jeg sagt at kjønn ikke spiller så stor rolle. Selv om jeg kjenner at jeg er litt skeptisk. Hannhundene i min rase kan være aggressive og jeg kjenner at jeg har litt angst for dette etter gamle hunden min. Men en får bare se .....

Så jeg er ikke 110% bestemt på kjønn.

Skrevet

Skulle jeg valgt hund etter utseende hadde jeg valgt hannhund (portis) fremfor tispe. En velkroppet, kort og smidig hanne er noe av det peneste jeg kan tenke meg. Det samme gjelder når det kommer til løpetid, som med tøtta her er et lite mareritt (makan til lysten hund, da...). Men jeg ser etter en hund som er lett i kroppen, noe portugiseren egentlig ikke er sammenliknet med f.eks. puddel. Dermed er kroppsbygningen til tispene mest ideell for meg, da hannhundene ofte er noe "tyngre i ræva". Dessuten vil jeg ha muligheten til å starte oppdrett og jeg vil ikke ha hannhund og tispe sammen pga. at jeg ikke har kapasitet til det. Mitt inntrykk av hannhundene av min rase er at de er noe mer avslappede og tilbakelent, men selvsagt varierer det. Jevnt over ser tispene ut som bedre brukshunder, spesielt i agility.

Jeg kommer til å velge tispe neste gang. Uten å kunne forklare det på noen spesielt god måte, trekkes jeg mot tispe. Det er helt naturlig for meg å velge det. Men selvsagt - jeg avviser ikke at jeg en eller annen gang får en hannhund i hus. Men foreløpig tror jeg tispe kan gi meg mer av det jeg er på jakt etter.

Skrevet
Jeg mååå bare spørre; hvorfor synes du svart er mye vanskeligere enn de andre fargene? Med tanke på utstilling er det jo mye vanskeligere å holde det hvite hvitt, og ikke gulhvitt... <_<

Jeg har hatt ensfarget svart, ensfarget rød og blue og orange roan Cockere. Den hvite pelsen som er i roan og tofarget pels er ofte litt striere og glattere på et vis. De hvite delene av pelsen samler mindre kvist og kvast også.

Den er vel litt sånn på springere også, du kan kanskje se det på de springerne som har altfor mye pels, de hvite hårene ligger mer inntil, er litt hardere og enklere å holde pen. Jeg har inntrykk av at en farget Cockerpels ikke er fullt så glatt som en springerpels også, og dermed litt vanskeligere å holde pen.

Det var derfor det ble Clumber vettø, så og si helt hvit hele bikkja ;-))

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...