Gå til innhold
Hundesonen.no

110% bestemt på kjønn,


Margrete

Recommended Posts

Skrevet
OT: Eva, jeg må si jeg synes du er kjempeflink til å skrive og til å diskutere til å være 12/13 år:) Håper du fortsetter å være her på forumet, du kan lære mye om både din egen rase og andre raser av det. Forøvrig er BC en hund som er avlet for gjeting, og ikke for lydighet- men de har mange kvaliteter som gjør de godt egnet for lp-trening også.

Jeg er ikke fastspikret på kjønn, men jeg tror jeg ville syntes det var slitsomt å ha hannhund og tispe sammen. Egentlig trives jeg best med hannhundene, men siden jeg har tisper nå vil det nok fortsette i den leia. Men som sagt- i drømmekombinasjonen ville jeg nok tatt det jeg fikk, for å si det sånn:p

Takk! :yes:

Belgerguri: Kan ikke du sette deg ned og skrive om Vorstehhunder i tråden om dem, siden du er så intressert i rasen..? :)

  • Svar 107
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Er det ikke snart på tide å skjønne at alle jakthunder også har et liv utenom jakta?

Hvor mange måneder i året jaktes de med og hvor mange måneder er de reine familiehunder, å bruke de til andre aktiviteter enn bare jakt gjør da ingen verdens ting

Alle jakthunder trenger lydighet, god innkalling er bare en fordel, du får poeng for det på ei jaktprøve, og dette er jo noe som må jobbes med.

Jeg har en støver, hun har prøvd seg på litt av hvert, men vi bruker da henne i skogen også.

Hun har ikke vært verdens beste jakthund, men de losene hun har hatt er vi fornøyd med.

Jeg har en helt grei innkalling på henne og det har jeg igjen for hvis hun skulle komme borti et rådyr.

Dette har ikke noe med kjønn å gjøre, bare å se viktigheten av å ha litt lydighet i dyret.

Jeg har både tispe og hannhund her og de har ikke fått samme oppdragelse, vi sliter litt med innkalling på hannen, men hva som er grunnen til det vil jeg ikke legge ut om her, det er familierelatert.

Skrevet
Er det ikke snart på tide å skjønne at alle jakthunder også har et liv utenom jakta?

Hvor mange måneder i året jaktes de med og hvor mange måneder er de reine familiehunder, å bruke de til andre aktiviteter enn bare jakt gjør da ingen verdens ting

Alle jakthunder trenger lydighet, god innkalling er bare en fordel, du får poeng for det på ei jaktprøve, og dette er jo noe som må jobbes med.

Jeg har en støver, hun har prøvd seg på litt av hvert, men vi bruker da henne i skogen også.

Hun har ikke vært verdens beste jakthund, men de losene hun har hatt er vi fornøyd med.

Jeg har en helt grei innkalling på henne og det har jeg igjen for hvis hun skulle komme borti et rådyr.

Dette har ikke noe med kjønn å gjøre, bare å se viktigheten av å ha litt lydighet i dyret.

Jeg har både tispe og hannhund her og de har ikke fått samme oppdragelse, vi sliter litt med innkalling på hannen, men hva som er grunnen til det vil jeg ikke legge ut om her, det er familierelatert.

Det er vell ingen her som ikke er enig med deg? :yes:

Skrevet

En del nedlatende innlegg og innlegg i forbindelse med disse er fjernet. Respekter motdebattantene deres.

Dette innlegget er OT og skal ikke kommenteres, reaksjoner på moderering tas på PM.

Skrevet

Jeg har visst ikke svart på hovedspørsmålet her jeg (det trodde jeg virkelig at jeg hadde), nemlig hva jeg foretrekker. Jeg har jo en av hver, og de er gode på hver sin måte. Med utgangspunkt i mine hunder liker jeg generelt tispen best, men jeg tror egentlig ikke det er på grunn av kjønnet i seg selv. Norma er blant annet en mye mer førerorientert, aktiv og gjenstandsinteressert hund og har mye mer "stå på"-vilje enn Orry, men her tror jeg det er mer individsforskjeller som spiller inn. Ikke misforstå - Orry er en helt fantastisk hund, men han mangler noen egenskaper som jeg trenger i hunden til mitt formål. Om jeg skulle hatt en ren familiehund hadde Orry vært å foretrekke, uavhengig av kjønn :yes:

Dette ble jo bare rotete skrevet... Det jeg prøver å få fram er at jeg i utgangspunktet ikke har noen klare preferanser på kjønn; jeg liker begge deler, kan godt tenke meg å ha begge deler og jeg ser fordeler og ulemper med begge kjønn. Neste hund blir mest sannsynlig tispe, men hannhund er absolutt ikke uaktuelt det heller.

Skrevet

Jeg har hatt en hannhund ( som var aggressiv ) og ei tispe, av to ulike raser

Har den siste tiden tenkt at jeg vil ha tispe neste gang, men siden jeg skal ha en voksen import hund så har jeg sagt at kjønn ikke spiller så stor rolle. Selv om jeg kjenner at jeg er litt skeptisk. Hannhundene i min rase kan være aggressive og jeg kjenner at jeg har litt angst for dette etter gamle hunden min. Men en får bare se .....

Så jeg er ikke 110% bestemt på kjønn.

Skrevet

Skulle jeg valgt hund etter utseende hadde jeg valgt hannhund (portis) fremfor tispe. En velkroppet, kort og smidig hanne er noe av det peneste jeg kan tenke meg. Det samme gjelder når det kommer til løpetid, som med tøtta her er et lite mareritt (makan til lysten hund, da...). Men jeg ser etter en hund som er lett i kroppen, noe portugiseren egentlig ikke er sammenliknet med f.eks. puddel. Dermed er kroppsbygningen til tispene mest ideell for meg, da hannhundene ofte er noe "tyngre i ræva". Dessuten vil jeg ha muligheten til å starte oppdrett og jeg vil ikke ha hannhund og tispe sammen pga. at jeg ikke har kapasitet til det. Mitt inntrykk av hannhundene av min rase er at de er noe mer avslappede og tilbakelent, men selvsagt varierer det. Jevnt over ser tispene ut som bedre brukshunder, spesielt i agility.

Jeg kommer til å velge tispe neste gang. Uten å kunne forklare det på noen spesielt god måte, trekkes jeg mot tispe. Det er helt naturlig for meg å velge det. Men selvsagt - jeg avviser ikke at jeg en eller annen gang får en hannhund i hus. Men foreløpig tror jeg tispe kan gi meg mer av det jeg er på jakt etter.

Skrevet
Jeg mååå bare spørre; hvorfor synes du svart er mye vanskeligere enn de andre fargene? Med tanke på utstilling er det jo mye vanskeligere å holde det hvite hvitt, og ikke gulhvitt... <_<

Jeg har hatt ensfarget svart, ensfarget rød og blue og orange roan Cockere. Den hvite pelsen som er i roan og tofarget pels er ofte litt striere og glattere på et vis. De hvite delene av pelsen samler mindre kvist og kvast også.

Den er vel litt sånn på springere også, du kan kanskje se det på de springerne som har altfor mye pels, de hvite hårene ligger mer inntil, er litt hardere og enklere å holde pen. Jeg har inntrykk av at en farget Cockerpels ikke er fullt så glatt som en springerpels også, og dermed litt vanskeligere å holde pen.

Det var derfor det ble Clumber vettø, så og si helt hvit hele bikkja ;-))

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...