Gå til innhold
Hundesonen.no

110% bestemt på kjønn,


Margrete

Recommended Posts

Skrevet
OT: Eva, jeg må si jeg synes du er kjempeflink til å skrive og til å diskutere til å være 12/13 år:) Håper du fortsetter å være her på forumet, du kan lære mye om både din egen rase og andre raser av det. Forøvrig er BC en hund som er avlet for gjeting, og ikke for lydighet- men de har mange kvaliteter som gjør de godt egnet for lp-trening også.

Jeg er ikke fastspikret på kjønn, men jeg tror jeg ville syntes det var slitsomt å ha hannhund og tispe sammen. Egentlig trives jeg best med hannhundene, men siden jeg har tisper nå vil det nok fortsette i den leia. Men som sagt- i drømmekombinasjonen ville jeg nok tatt det jeg fikk, for å si det sånn:p

Takk! :yes:

Belgerguri: Kan ikke du sette deg ned og skrive om Vorstehhunder i tråden om dem, siden du er så intressert i rasen..? :)

  • Svar 107
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Er det ikke snart på tide å skjønne at alle jakthunder også har et liv utenom jakta?

Hvor mange måneder i året jaktes de med og hvor mange måneder er de reine familiehunder, å bruke de til andre aktiviteter enn bare jakt gjør da ingen verdens ting

Alle jakthunder trenger lydighet, god innkalling er bare en fordel, du får poeng for det på ei jaktprøve, og dette er jo noe som må jobbes med.

Jeg har en støver, hun har prøvd seg på litt av hvert, men vi bruker da henne i skogen også.

Hun har ikke vært verdens beste jakthund, men de losene hun har hatt er vi fornøyd med.

Jeg har en helt grei innkalling på henne og det har jeg igjen for hvis hun skulle komme borti et rådyr.

Dette har ikke noe med kjønn å gjøre, bare å se viktigheten av å ha litt lydighet i dyret.

Jeg har både tispe og hannhund her og de har ikke fått samme oppdragelse, vi sliter litt med innkalling på hannen, men hva som er grunnen til det vil jeg ikke legge ut om her, det er familierelatert.

Skrevet
Er det ikke snart på tide å skjønne at alle jakthunder også har et liv utenom jakta?

Hvor mange måneder i året jaktes de med og hvor mange måneder er de reine familiehunder, å bruke de til andre aktiviteter enn bare jakt gjør da ingen verdens ting

Alle jakthunder trenger lydighet, god innkalling er bare en fordel, du får poeng for det på ei jaktprøve, og dette er jo noe som må jobbes med.

Jeg har en støver, hun har prøvd seg på litt av hvert, men vi bruker da henne i skogen også.

Hun har ikke vært verdens beste jakthund, men de losene hun har hatt er vi fornøyd med.

Jeg har en helt grei innkalling på henne og det har jeg igjen for hvis hun skulle komme borti et rådyr.

Dette har ikke noe med kjønn å gjøre, bare å se viktigheten av å ha litt lydighet i dyret.

Jeg har både tispe og hannhund her og de har ikke fått samme oppdragelse, vi sliter litt med innkalling på hannen, men hva som er grunnen til det vil jeg ikke legge ut om her, det er familierelatert.

Det er vell ingen her som ikke er enig med deg? :yes:

Skrevet

En del nedlatende innlegg og innlegg i forbindelse med disse er fjernet. Respekter motdebattantene deres.

Dette innlegget er OT og skal ikke kommenteres, reaksjoner på moderering tas på PM.

Skrevet

Jeg har visst ikke svart på hovedspørsmålet her jeg (det trodde jeg virkelig at jeg hadde), nemlig hva jeg foretrekker. Jeg har jo en av hver, og de er gode på hver sin måte. Med utgangspunkt i mine hunder liker jeg generelt tispen best, men jeg tror egentlig ikke det er på grunn av kjønnet i seg selv. Norma er blant annet en mye mer førerorientert, aktiv og gjenstandsinteressert hund og har mye mer "stå på"-vilje enn Orry, men her tror jeg det er mer individsforskjeller som spiller inn. Ikke misforstå - Orry er en helt fantastisk hund, men han mangler noen egenskaper som jeg trenger i hunden til mitt formål. Om jeg skulle hatt en ren familiehund hadde Orry vært å foretrekke, uavhengig av kjønn :yes:

Dette ble jo bare rotete skrevet... Det jeg prøver å få fram er at jeg i utgangspunktet ikke har noen klare preferanser på kjønn; jeg liker begge deler, kan godt tenke meg å ha begge deler og jeg ser fordeler og ulemper med begge kjønn. Neste hund blir mest sannsynlig tispe, men hannhund er absolutt ikke uaktuelt det heller.

Skrevet

Jeg har hatt en hannhund ( som var aggressiv ) og ei tispe, av to ulike raser

Har den siste tiden tenkt at jeg vil ha tispe neste gang, men siden jeg skal ha en voksen import hund så har jeg sagt at kjønn ikke spiller så stor rolle. Selv om jeg kjenner at jeg er litt skeptisk. Hannhundene i min rase kan være aggressive og jeg kjenner at jeg har litt angst for dette etter gamle hunden min. Men en får bare se .....

Så jeg er ikke 110% bestemt på kjønn.

Skrevet

Skulle jeg valgt hund etter utseende hadde jeg valgt hannhund (portis) fremfor tispe. En velkroppet, kort og smidig hanne er noe av det peneste jeg kan tenke meg. Det samme gjelder når det kommer til løpetid, som med tøtta her er et lite mareritt (makan til lysten hund, da...). Men jeg ser etter en hund som er lett i kroppen, noe portugiseren egentlig ikke er sammenliknet med f.eks. puddel. Dermed er kroppsbygningen til tispene mest ideell for meg, da hannhundene ofte er noe "tyngre i ræva". Dessuten vil jeg ha muligheten til å starte oppdrett og jeg vil ikke ha hannhund og tispe sammen pga. at jeg ikke har kapasitet til det. Mitt inntrykk av hannhundene av min rase er at de er noe mer avslappede og tilbakelent, men selvsagt varierer det. Jevnt over ser tispene ut som bedre brukshunder, spesielt i agility.

Jeg kommer til å velge tispe neste gang. Uten å kunne forklare det på noen spesielt god måte, trekkes jeg mot tispe. Det er helt naturlig for meg å velge det. Men selvsagt - jeg avviser ikke at jeg en eller annen gang får en hannhund i hus. Men foreløpig tror jeg tispe kan gi meg mer av det jeg er på jakt etter.

Skrevet
Jeg mååå bare spørre; hvorfor synes du svart er mye vanskeligere enn de andre fargene? Med tanke på utstilling er det jo mye vanskeligere å holde det hvite hvitt, og ikke gulhvitt... <_<

Jeg har hatt ensfarget svart, ensfarget rød og blue og orange roan Cockere. Den hvite pelsen som er i roan og tofarget pels er ofte litt striere og glattere på et vis. De hvite delene av pelsen samler mindre kvist og kvast også.

Den er vel litt sånn på springere også, du kan kanskje se det på de springerne som har altfor mye pels, de hvite hårene ligger mer inntil, er litt hardere og enklere å holde pen. Jeg har inntrykk av at en farget Cockerpels ikke er fullt så glatt som en springerpels også, og dermed litt vanskeligere å holde pen.

Det var derfor det ble Clumber vettø, så og si helt hvit hele bikkja ;-))

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...