Gå til innhold
Hundesonen.no

Irsk ulvehund


Mirai
 Share

Recommended Posts

Irsk ulvehund ble opprinnelig brukt til å jakte på ulv i (utrolig nok) Irland. Den var kjent som en hund som trofast støttet sin herre og merket det på folk som ville både den og herren vondt. Det var vanlig at ulvehunden ble gitt som gaver til adelsmenn og mektige menn, og ikke mindre enn 7 hunder ble gitt bort på en gang! Tenk å få 7 ulvehunder i gave.. Hunden ble opprinnelig brukt til å jakte på ulv, og den er designet for å kunne drepe en ulv alene. Det er den eneste hunden i verden som kan (kunne) gjøre dette. Det sies også at tre ulvehunder kunne drepe en løve.

På attenhundretallet hadde rasen delt seg inn i tre grupper, og arbeid ble gjort for å gjenopprette den opprinnelige ulvehunden. De beste tispene ble plukket ut, og parret med Grand Danois, Borzoi og Greyhound. Arbeidet resulterte i dagens ulvehundstamme.

I våre dager brukes ikke rasen spesielt til jakt, mye av jaktinstinktet har falt bort (det er selvfølgelig en bit igjen).

Den er en mynde, men på grunn av innblanding av Grand Danois er rasen tyngre og mer massiv en mange av de andre myndene. Til tross for sin størrelse har den et uanstrengt bevegelsesmønster, og den er ikke klossete på noen som helst måte.

Minstemålet for tisper er 71cm, og hanner ligger noe rundt 80cm et sted.

En irsk ulvehund trenger ikke mye pelsstell da den ikke har pels, men noe mer lignende ragg. Stri pels.

Størrelsen til tross, dette er ikke den rasen som trenger mest mosjon, men som alle andre hunder trives den når den er i god form. Inne i huset tasser den rundt, før den legger seg ned og slapper av.

Som vakthund fungerer den dårlig, da den ønsker alle velkommen. Størrelsen kan jo alltids ha en avskrekkende effekt. I våre dager ses rasen på som en vennlig kjempe med et rolig gemytt.

Først noen bilder av store ulvehunder, deretter noen bilder av min Mona :)

Cormacs-Harvester-Odinweb.jpg

Lupomai2004.jpg

Thorsen1.jpg

staa20fint20i20have.jpg

ulvehundkys.jpg

serie1_b3g.jpg

Familie.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 years later...
  • 5 months later...
  • 6 years later...

Ååå førr noen fantastiske flotte hunder hvordan er det med helsa på de? Og foring og div? Har så lyst på en sånn en stund frem i tid.

Det største problemet på dem er hjertet og beinkreft. Også er de ganske ømfintlige når det kommer til lungebetennelse på grunn av store lunger, stor brystkasse og lite fett og muskler rundt lungene. Dessverre blir de jo ikke så gamle, og oftest henger det sammen med en av de to førstnevnte årsakene.

Ang mat, så er de dyre i drift når de vokser! Etter ca halvannet år roet matbehovet på min seg noe, og han spiser vel omkring 700 gram tørrfôr om dagen nå. Det er overkommelig, selv om jeg noen ganger blir litt misunnelig på de som gir hundene sine en håndfull kuler om dagen, når jeg står og skoper oppi litersmål :P Han blir 3 år i mai.

Et stort minus, slik jeg har erfart, er at de sliter med varmen. Hele sommerhalvåret er problematisk fordi det blir for varmt, og jeg ser allerede nå når sola varmer og vi bikker ti varmegrader, er det på grensa for min når vi er ute på tur. Derimot er han veldig glad i vinter og snø, og har ingen problemer der så lenge han får fjernet isklumper under foten med jevne mellomrom.

For meg blir det nok ingen annen hund enn ulvehund - han har vært gull med eksisterende katter og barn, nytt barn og kattunger i hus, elsker alt og alle han møter, og kuler'n mest uten for mye mas. De kalles ikke the gentle giant for ingenting :)

Får stort sett én langtur pluss ut å tisse, og det rekker på en vanlig dag, men han elsker å få komme løs og løpe litt og å bruke seg i berget når det er gangbart der igjen. Akkurat nå har han litt møkk i øra og kan finne på å stikke etter rådyr eller om han ser folk (som sikkert er ute på tur for å kose på ham), så blir litt lite å få løpe på han nå, men å bli med på jogging eller med sykkel er et greit alternativ.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åå ja de er virkelig flott, hvordan er sannsynligheten ang beinkreft o.l? Jeg tenker at de fleste hunder har jo en eller annen sykdom de plages med, spørsmålet er vel om det er noen man må regne med eller at det kan skje. ☺ ?

Jeg bor i nord norge så akkurat den delen med varme er vel ikke noe vi plages så mye med?

Må de nappes? Har bare møtt 1 ulvehund i mitt liv close up og da var jeg ganske ung, men så fantastiske flotte dyr.

Er det sånn at de må brukes dekken på om vinteren pga lungebettenelse eller er det noe de rammes av uansett?

Blir mange spørsmål, men vi har en gammel tispe på 10 år i år så vi må jo begynne tanken allerede nå om hvordan hund som blir ny i flokken ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De *må* ikke nappes, men litt napping og hvertfall børsting bør du regne med, både for å holde pelsen fresh og for at de ellers røyter grisemye når de skifter pels. Sambo ville ikke nappe sin, og når død pels slapp så lå det digre hauger langs med veggen. Om man holder de lange eller korte på håret er jo ellers smak og behag. Vedlikeholdsnapping er ikke noe stress i det hele tatt, siden den lange, døde pelsen slipper veldig enkelt, så det er overraskende fort gjort å bare freshe opp litt :)

Ang lungebetennelse så er det mest at de ikke bør ligge for mye rett på kald eller rå bakke, slik at lungene blir direkte nedkjølt. Dekken er ikke noe egentlig behov, men jeg foretrekker å bruke tynt regndekken når det regner eller snør som verst, rett og slett for å spare meg litt for så bløt hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...