Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Rasestandard:

Opprinnelsesland

hjemland: Irland

Helhetsinntrykk: Robust, aktiv, kompakt og velbygget, gir uttrykk for styrke.

Verken for høy- eller lavbeint.

Viktige proporsjoner: Mankehøyden omtrent lik kroppslengden. Snutepartiet ikke lenger enn skallen.

Adferd/temperament: Godlynt, livlig og modig. Meget hengiven og lojal mot sine eiere. Meget intelligent. Pålitelig og trofast, kan forsvare uten aggressivitet.

Hode: Langt, passende til kroppen. Kraftig uten å bli grovt. Pelsen har samme farge som på kroppen.

Skalle: Flat og tørr mellom ørene, ikke for bred.

Stopp: Markert.

Ansiktsregionen:

Nesebrusk: Sort og godt utviklet.

Kjever/tenner: Kraftige og sterke. Store regelmessige tenner, sakse- eller tangbitt.

Kinn: Ikke fremtredende.

Øyne: Mørke, mørk hasselnøtt, ikke for store, ikke utstående, godt plassert.

Ører: Små til middels store, båret fremover, bretten i høyde med skalletaket. Mørkere nyanser tillatt, ikke uvanelig at dekkes av et tynt lag lysere pels. "Rosen-" eller "flagrende" ører ikke ønskelig.

Hals: Moderat lang og sterk, ikke løs halshud.

Forlemmer:

Helhetsintrykk: Absolutt rette sett fra alle sider. Muskuløse med god beinstamme.

Skulder: Godt tilbakelagt, muskuløse men ikke grov.

Albue: Godt tilliggende.

Poter: Små, ikke sprikende. Fortrinnsvis sorte klør, men varierende farger tillatt.

Kropp: Ikke for lang

Overlinje: Kraftig og jevn.

Lend: Kort og kraftig.

Bryst: Dypt, godt buede ribben.

Hale: Godt ansatt, ikke for tykk, høyt båret. Kuperes* til 2/3 av total lengde gjenstår, forutsatt at det er i balanse og proposjon til hunden. Ukupert hale tillatt.

Baklemmer:

Helhetsinntrykk: Godt utviklede med kraftige muskler.

Lår: Sterke og muskuløse.

Knær: Vinklete.

Haser: Lavt ansatte, verken inn- eller utoverdreide. Sporer bør fjernes.

Poter: Små, ikke sprikende. Fortrinnsvis sorte klør, men varierende farger tillatt.

Bevegelser: Parallelle sett for- og bakfra. Frie, lette og harmoniske sett fra siden.

Pels:

Hårlag: Bløt og silkeaktig å ta på, ikke stri. Unge hunder er unntatt. Trimming er tillatt.

Trimmet hund: Pelsen kuttes inntil kroppen på halsen, brystet og skallen, atskillig lengre over og under øynene og under kjeven. Helst mustasjer. Rikelig med hår på bena. Kroppen skal trimmes slik at hundens kontur følges. Halen trimmes kort og lages avsmalnende mot spissen.

Utrimmet hund: Pelsen skal på det lengste ikke være mer enn 12,7 cm. Rikelig og bløt, bølget eller løse lokker (rikelig må ikke oppfattes som lengde). Under ingen omstendighet skal pelsen "fluffes" opp som f.eks. puddel eller old english sheepdog. Hunder som blir utstilt i en slik kondisjon skal trekkes kraftig ved bedømmelse, da de gir et galt inntrykk av type og rase.

Valpepels: Særlig oppmerksomhet rettes mot valpepelsens utvikling. Da valper sjelden er født med den korrekte modne pels, må det tas hensyn til dette. De gjennomgår flere farge- og strukturendringer før den voksne pelsen er utviklet. Dette skjer vanligvis mellom 18 måneder og 21/2 år.

Farge: Alle nyanser fra lys hvete til gylden rødlig skjær.

Valper: Valpepelser so er rødlige, gråaktige og noen ganger klar hvete er helt typiske. Vanligvis sorte masker. Noen ganger er det en sort strek langs ryggraden eller sorte tupper i kroppspelsen. Disse mørke tegninger lysner med alderen.

Sort ikke tillatt i noen alder, bortsett fra sort maske på snuten og ører på valper som gradvis forsvinner med alderen.

Størrelse og vekt:

Mankehøyde: Hannhunder: 46 - 48 cm

Tisper: noe mindre

Vekt: Hannhunder: 18 - 20,5 kg

Tisper: noe mindre

Feil: Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er , skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.

Alvorlige feil: - Underbitt

- Overbitt

- Nesebrusk med annen farge enn sort

- Pels på voksen hund (over 21/2 år) som ikke er klar hvete

farget

- Nervøsitet

Diskvalifiserende feil: Hunder som vise tegn på aggresivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sundhet skal diskvalifiseres.

- Gule øyne

- Hvit pelsfarge

- Brun pelsfarge

- Matt, glansløs, tykk, ullen eller bomullsaktig pelsstruktur

OBS! Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.

*) I henhold til norsk lov er halekupering forbudt.

Rasebeskrivelsen er oversatt fra gjeldende FCI-standard.

Norsk Kennel Klub, 28. August 2002.

oscariak.JPG

Tre irskpelsete wheatens fra NKK Bø 07

  • 1 year later...
  • 2 weeks later...
Skrevet

Her må det jo være med et bilde av Pippingutten også! Han som er så snill og grei og søt og pen! Og utrolig rampete når han er i det humøret. Men først og fremst er han en skikkelig godgutt og gledesspreder!

nrbilde.jpg

  • 3 months later...
  • 2 months later...
Guest Just me!!
Skrevet

Archie 9 uker

DSC01920.jpg

Og ni måneder

PyntetArchie001.jpg

Min oppfatning av wheaten terrier er at det er en herlig rase med MYE liv i. Veldig rampete, barteblikket kan jo ta halve æren for det. Elsker å gå turer og holder ut i timesvis med lek og løping. Veldig lærerik - men sta! :ahappy:

  • 1 month later...
  • 4 months later...
Skrevet

Wheatenen er jo en nydelig rase da! Er ikke noe ekspert på rasen, men kan jo beskrve min;) En positiv og glad hund, som blir overlykkelig om noen ringer på døra. En rolig, men likevel aktiv hund. Veldig sta! (det er jo terrier) Men er lett å overtale om du har en godbit eller to i lomma :) (Min hund) blir lett lei, men er lettlært så lenge du husker å ta pauser.

Pelsen er jo litt krevende, men så lenge du er flink og børster den. Helst hver dag. Skal det gå bra :(

Guest Just me!!
Skrevet

Hehe Tina, jeg likte heller IKKE wheaten for noen år siden. :whistle:

Pelsstellet er faktisk ikke noe stress i det hele tatt, man trenger bare å børste litt her og der hver dag så går det som oftest greit. Og de røyter jo ikke! :devil: Man trenger egentlig bare 3-4 ganger i året, men hvis du skal stille ut må pelsen holdes jevn.

Tja, sta kan de være. Men det kommer veldig ann på deg som eier egentlig. De er lettlærte, kvikke (plukker opp unoter fort) men alltid glade. Tispene noe mer humørsyke kanskje, mens hannene litt striere. Også har jeg hørt at tispe + tispe ikke går sammen, men jeg vil tro at det kommer helt ann på hvordan du sosialiserer osv.

De er veldig glad i fremmede, og en tur ut kan virke som en ukes adskillelse for hunden. Blir mye sprell når du kommer inn døra for å si det sånn. :P

Vi har vært litt dårlige med å sosialisere Archie, så han er ikke så god å ha med andre hunder (stresser), men ellers er han utrolig herlig. Sprø på alle måter, alltid glad, lærenem og skjønn!

archie29-05-07020-3.jpg

  • 2 years later...
Skrevet

Jeg har desverre intrykket av at disse hundene er aggressive, og vil bråke. Møtt en snill, den var valp, møtte den som voksen- da kunne den ikke hilse på andre hunder. Er dette vanlig??

Noe annet jeg lurer på.

Så på AP at disse hundene hadde loppeallergi, og at dette var et problem. Også at rasen ikke tålte protein- dette er jo spennende da min rase er også en rase som har proteinproblemer.

Skrevet

Nå skal ikke jeg svare for mye på det med agressivitet, men vil bare fortelle at jeg har motsatt inntrykk, sjeldent eldre hanner gidder leke med Casper, men Casper har altså en 10 år gammel wheatengutt som leker kjempefint med ham.

  • 2 months later...
  • 3 years later...
Skrevet

Drar opp gammel tråd og spør: kan noen vise bilder av forskjeller mellom irsk og amerikansk pels? (får ikke opp de gamle bildene i tråden) Og er det noen som avler spesifikt på den ene eller den andre pelstypen? Hvor store forskjeller er det egentlig? Vi har bestemt oss for wheaten nå, men er påbegynt i oppdrettsjungel - så om det er noen oppdretter som spesielt anbefales tas råd gjerne imot :)

Skrevet

" The correct adult coat of any Wheaten Terrier would have some colour (varying from blonde to golden honey), gentle waves, average fullness, definitely NOT fluffy, cottony, curly, white or brown.

The Irish type is less full, lays closer to the body, is wavy, soft and silky. The coat takes a few years to fill in and look its best and the puppies tend to look a little scruffy. The adult coat is fairly easy to maintain with minimal mats and seems to grow slower. The Irish type dogs tend to be lighter in colour as well. Here is a link to some great information about the Irish Coats

The North American type is also soft, but very full and abundant from an early age. The puppies are very cute and look like teddy bears, but their coats can mat quickly. The adult coat becomes easier to maintain, but still requires frequent combing out and trips to the groomer to look the best."

:-)

det er noen bilder på siden også

witthaven.blogspot.no/2007/04/irish-coated-wheatens.html?m=1

dog kan nok wheatenfolket dra frem gode norske eksempler ;-)

  • Like 1
  • 4 weeks later...
Skrevet
Drar opp gammel tråd og spør: kan noen vise bilder av forskjeller mellom irsk og amerikansk pels? (får ikke opp de gamle bildene i tråden) Og er det noen som avler spesifikt på den ene eller den andre pelstypen? Hvor store forskjeller er det egentlig? Vi har bestemt oss for wheaten nå, men er påbegynt i oppdrettsjungel - så om det er noen oppdretter som spesielt anbefales tas råd gjerne imot :)
Det finnes store variasjoner i pelser, fra tynnpelset til tjukkpelset. De tynnpelsete(også kalt irsk) bruker En del år på å komme i pels. Tynnpelsete valper har ofte litt stri pels det første året, Pelsen endrer seg og når den er ferdig ved 3-4 års alderen vil den alltid være mer glansfull enn de tykkpelsede. En god tykk pels skal ha struktur og farge når den er ferdig, men gjerne i mindre grad enn den irske. Det finnes tjukkpelsete som er veldig lyse eller har tendenser til ullette pels, dette er ikke ønskelig men forekommer. Tjukkpelsete valper er ofte fluffy fra 8ukers Alder, men bruker allikevel tid på å bli korrekt. Det er ikke uvanlig at Wheaten uansett pelstype går gjennom endringer både i farge og pels og er både hvite og ullette en periode før de er modne i pelsen. De fleste oppdrettere i Norge avler begge pelser, noen liker de tykkpelsede mer og bruker de og noen motsatt. Sent from my iPhone using Tapatalk

post-149-1405771995,9938_thumb.jpg

post-149-1405772070,7324_thumb.jpg

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...