Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Rasestandard:

Opprinnelsesland

hjemland: Irland

Helhetsinntrykk: Robust, aktiv, kompakt og velbygget, gir uttrykk for styrke.

Verken for høy- eller lavbeint.

Viktige proporsjoner: Mankehøyden omtrent lik kroppslengden. Snutepartiet ikke lenger enn skallen.

Adferd/temperament: Godlynt, livlig og modig. Meget hengiven og lojal mot sine eiere. Meget intelligent. Pålitelig og trofast, kan forsvare uten aggressivitet.

Hode: Langt, passende til kroppen. Kraftig uten å bli grovt. Pelsen har samme farge som på kroppen.

Skalle: Flat og tørr mellom ørene, ikke for bred.

Stopp: Markert.

Ansiktsregionen:

Nesebrusk: Sort og godt utviklet.

Kjever/tenner: Kraftige og sterke. Store regelmessige tenner, sakse- eller tangbitt.

Kinn: Ikke fremtredende.

Øyne: Mørke, mørk hasselnøtt, ikke for store, ikke utstående, godt plassert.

Ører: Små til middels store, båret fremover, bretten i høyde med skalletaket. Mørkere nyanser tillatt, ikke uvanelig at dekkes av et tynt lag lysere pels. "Rosen-" eller "flagrende" ører ikke ønskelig.

Hals: Moderat lang og sterk, ikke løs halshud.

Forlemmer:

Helhetsintrykk: Absolutt rette sett fra alle sider. Muskuløse med god beinstamme.

Skulder: Godt tilbakelagt, muskuløse men ikke grov.

Albue: Godt tilliggende.

Poter: Små, ikke sprikende. Fortrinnsvis sorte klør, men varierende farger tillatt.

Kropp: Ikke for lang

Overlinje: Kraftig og jevn.

Lend: Kort og kraftig.

Bryst: Dypt, godt buede ribben.

Hale: Godt ansatt, ikke for tykk, høyt båret. Kuperes* til 2/3 av total lengde gjenstår, forutsatt at det er i balanse og proposjon til hunden. Ukupert hale tillatt.

Baklemmer:

Helhetsinntrykk: Godt utviklede med kraftige muskler.

Lår: Sterke og muskuløse.

Knær: Vinklete.

Haser: Lavt ansatte, verken inn- eller utoverdreide. Sporer bør fjernes.

Poter: Små, ikke sprikende. Fortrinnsvis sorte klør, men varierende farger tillatt.

Bevegelser: Parallelle sett for- og bakfra. Frie, lette og harmoniske sett fra siden.

Pels:

Hårlag: Bløt og silkeaktig å ta på, ikke stri. Unge hunder er unntatt. Trimming er tillatt.

Trimmet hund: Pelsen kuttes inntil kroppen på halsen, brystet og skallen, atskillig lengre over og under øynene og under kjeven. Helst mustasjer. Rikelig med hår på bena. Kroppen skal trimmes slik at hundens kontur følges. Halen trimmes kort og lages avsmalnende mot spissen.

Utrimmet hund: Pelsen skal på det lengste ikke være mer enn 12,7 cm. Rikelig og bløt, bølget eller løse lokker (rikelig må ikke oppfattes som lengde). Under ingen omstendighet skal pelsen "fluffes" opp som f.eks. puddel eller old english sheepdog. Hunder som blir utstilt i en slik kondisjon skal trekkes kraftig ved bedømmelse, da de gir et galt inntrykk av type og rase.

Valpepels: Særlig oppmerksomhet rettes mot valpepelsens utvikling. Da valper sjelden er født med den korrekte modne pels, må det tas hensyn til dette. De gjennomgår flere farge- og strukturendringer før den voksne pelsen er utviklet. Dette skjer vanligvis mellom 18 måneder og 21/2 år.

Farge: Alle nyanser fra lys hvete til gylden rødlig skjær.

Valper: Valpepelser so er rødlige, gråaktige og noen ganger klar hvete er helt typiske. Vanligvis sorte masker. Noen ganger er det en sort strek langs ryggraden eller sorte tupper i kroppspelsen. Disse mørke tegninger lysner med alderen.

Sort ikke tillatt i noen alder, bortsett fra sort maske på snuten og ører på valper som gradvis forsvinner med alderen.

Størrelse og vekt:

Mankehøyde: Hannhunder: 46 - 48 cm

Tisper: noe mindre

Vekt: Hannhunder: 18 - 20,5 kg

Tisper: noe mindre

Feil: Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er , skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.

Alvorlige feil: - Underbitt

- Overbitt

- Nesebrusk med annen farge enn sort

- Pels på voksen hund (over 21/2 år) som ikke er klar hvete

farget

- Nervøsitet

Diskvalifiserende feil: Hunder som vise tegn på aggresivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sundhet skal diskvalifiseres.

- Gule øyne

- Hvit pelsfarge

- Brun pelsfarge

- Matt, glansløs, tykk, ullen eller bomullsaktig pelsstruktur

OBS! Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.

*) I henhold til norsk lov er halekupering forbudt.

Rasebeskrivelsen er oversatt fra gjeldende FCI-standard.

Norsk Kennel Klub, 28. August 2002.

oscariak.JPG

Tre irskpelsete wheatens fra NKK Bø 07

  • 1 year later...
  • 2 weeks later...
Skrevet

Her må det jo være med et bilde av Pippingutten også! Han som er så snill og grei og søt og pen! Og utrolig rampete når han er i det humøret. Men først og fremst er han en skikkelig godgutt og gledesspreder!

nrbilde.jpg

  • 3 months later...
  • 2 months later...
Guest Just me!!
Skrevet

Archie 9 uker

DSC01920.jpg

Og ni måneder

PyntetArchie001.jpg

Min oppfatning av wheaten terrier er at det er en herlig rase med MYE liv i. Veldig rampete, barteblikket kan jo ta halve æren for det. Elsker å gå turer og holder ut i timesvis med lek og løping. Veldig lærerik - men sta! :ahappy:

  • 1 month later...
  • 4 months later...
Skrevet

Wheatenen er jo en nydelig rase da! Er ikke noe ekspert på rasen, men kan jo beskrve min;) En positiv og glad hund, som blir overlykkelig om noen ringer på døra. En rolig, men likevel aktiv hund. Veldig sta! (det er jo terrier) Men er lett å overtale om du har en godbit eller to i lomma :) (Min hund) blir lett lei, men er lettlært så lenge du husker å ta pauser.

Pelsen er jo litt krevende, men så lenge du er flink og børster den. Helst hver dag. Skal det gå bra :(

Guest Just me!!
Skrevet

Hehe Tina, jeg likte heller IKKE wheaten for noen år siden. :whistle:

Pelsstellet er faktisk ikke noe stress i det hele tatt, man trenger bare å børste litt her og der hver dag så går det som oftest greit. Og de røyter jo ikke! :devil: Man trenger egentlig bare 3-4 ganger i året, men hvis du skal stille ut må pelsen holdes jevn.

Tja, sta kan de være. Men det kommer veldig ann på deg som eier egentlig. De er lettlærte, kvikke (plukker opp unoter fort) men alltid glade. Tispene noe mer humørsyke kanskje, mens hannene litt striere. Også har jeg hørt at tispe + tispe ikke går sammen, men jeg vil tro at det kommer helt ann på hvordan du sosialiserer osv.

De er veldig glad i fremmede, og en tur ut kan virke som en ukes adskillelse for hunden. Blir mye sprell når du kommer inn døra for å si det sånn. :P

Vi har vært litt dårlige med å sosialisere Archie, så han er ikke så god å ha med andre hunder (stresser), men ellers er han utrolig herlig. Sprø på alle måter, alltid glad, lærenem og skjønn!

archie29-05-07020-3.jpg

  • 2 years later...
Skrevet

Jeg har desverre intrykket av at disse hundene er aggressive, og vil bråke. Møtt en snill, den var valp, møtte den som voksen- da kunne den ikke hilse på andre hunder. Er dette vanlig??

Noe annet jeg lurer på.

Så på AP at disse hundene hadde loppeallergi, og at dette var et problem. Også at rasen ikke tålte protein- dette er jo spennende da min rase er også en rase som har proteinproblemer.

Skrevet

Nå skal ikke jeg svare for mye på det med agressivitet, men vil bare fortelle at jeg har motsatt inntrykk, sjeldent eldre hanner gidder leke med Casper, men Casper har altså en 10 år gammel wheatengutt som leker kjempefint med ham.

  • 2 months later...
  • 3 years later...
Skrevet

Drar opp gammel tråd og spør: kan noen vise bilder av forskjeller mellom irsk og amerikansk pels? (får ikke opp de gamle bildene i tråden) Og er det noen som avler spesifikt på den ene eller den andre pelstypen? Hvor store forskjeller er det egentlig? Vi har bestemt oss for wheaten nå, men er påbegynt i oppdrettsjungel - så om det er noen oppdretter som spesielt anbefales tas råd gjerne imot :)

Skrevet

" The correct adult coat of any Wheaten Terrier would have some colour (varying from blonde to golden honey), gentle waves, average fullness, definitely NOT fluffy, cottony, curly, white or brown.

The Irish type is less full, lays closer to the body, is wavy, soft and silky. The coat takes a few years to fill in and look its best and the puppies tend to look a little scruffy. The adult coat is fairly easy to maintain with minimal mats and seems to grow slower. The Irish type dogs tend to be lighter in colour as well. Here is a link to some great information about the Irish Coats

The North American type is also soft, but very full and abundant from an early age. The puppies are very cute and look like teddy bears, but their coats can mat quickly. The adult coat becomes easier to maintain, but still requires frequent combing out and trips to the groomer to look the best."

:-)

det er noen bilder på siden også

witthaven.blogspot.no/2007/04/irish-coated-wheatens.html?m=1

dog kan nok wheatenfolket dra frem gode norske eksempler ;-)

  • Like 1
  • 4 weeks later...
Skrevet
Drar opp gammel tråd og spør: kan noen vise bilder av forskjeller mellom irsk og amerikansk pels? (får ikke opp de gamle bildene i tråden) Og er det noen som avler spesifikt på den ene eller den andre pelstypen? Hvor store forskjeller er det egentlig? Vi har bestemt oss for wheaten nå, men er påbegynt i oppdrettsjungel - så om det er noen oppdretter som spesielt anbefales tas råd gjerne imot :)
Det finnes store variasjoner i pelser, fra tynnpelset til tjukkpelset. De tynnpelsete(også kalt irsk) bruker En del år på å komme i pels. Tynnpelsete valper har ofte litt stri pels det første året, Pelsen endrer seg og når den er ferdig ved 3-4 års alderen vil den alltid være mer glansfull enn de tykkpelsede. En god tykk pels skal ha struktur og farge når den er ferdig, men gjerne i mindre grad enn den irske. Det finnes tjukkpelsete som er veldig lyse eller har tendenser til ullette pels, dette er ikke ønskelig men forekommer. Tjukkpelsete valper er ofte fluffy fra 8ukers Alder, men bruker allikevel tid på å bli korrekt. Det er ikke uvanlig at Wheaten uansett pelstype går gjennom endringer både i farge og pels og er både hvite og ullette en periode før de er modne i pelsen. De fleste oppdrettere i Norge avler begge pelser, noen liker de tykkpelsede mer og bruker de og noen motsatt. Sent from my iPhone using Tapatalk

post-149-1405771995,9938_thumb.jpg

post-149-1405772070,7324_thumb.jpg

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...