Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Rasestandard:

Opprinnelsesland

hjemland: Irland

Helhetsinntrykk: Robust, aktiv, kompakt og velbygget, gir uttrykk for styrke.

Verken for høy- eller lavbeint.

Viktige proporsjoner: Mankehøyden omtrent lik kroppslengden. Snutepartiet ikke lenger enn skallen.

Adferd/temperament: Godlynt, livlig og modig. Meget hengiven og lojal mot sine eiere. Meget intelligent. Pålitelig og trofast, kan forsvare uten aggressivitet.

Hode: Langt, passende til kroppen. Kraftig uten å bli grovt. Pelsen har samme farge som på kroppen.

Skalle: Flat og tørr mellom ørene, ikke for bred.

Stopp: Markert.

Ansiktsregionen:

Nesebrusk: Sort og godt utviklet.

Kjever/tenner: Kraftige og sterke. Store regelmessige tenner, sakse- eller tangbitt.

Kinn: Ikke fremtredende.

Øyne: Mørke, mørk hasselnøtt, ikke for store, ikke utstående, godt plassert.

Ører: Små til middels store, båret fremover, bretten i høyde med skalletaket. Mørkere nyanser tillatt, ikke uvanelig at dekkes av et tynt lag lysere pels. "Rosen-" eller "flagrende" ører ikke ønskelig.

Hals: Moderat lang og sterk, ikke løs halshud.

Forlemmer:

Helhetsintrykk: Absolutt rette sett fra alle sider. Muskuløse med god beinstamme.

Skulder: Godt tilbakelagt, muskuløse men ikke grov.

Albue: Godt tilliggende.

Poter: Små, ikke sprikende. Fortrinnsvis sorte klør, men varierende farger tillatt.

Kropp: Ikke for lang

Overlinje: Kraftig og jevn.

Lend: Kort og kraftig.

Bryst: Dypt, godt buede ribben.

Hale: Godt ansatt, ikke for tykk, høyt båret. Kuperes* til 2/3 av total lengde gjenstår, forutsatt at det er i balanse og proposjon til hunden. Ukupert hale tillatt.

Baklemmer:

Helhetsinntrykk: Godt utviklede med kraftige muskler.

Lår: Sterke og muskuløse.

Knær: Vinklete.

Haser: Lavt ansatte, verken inn- eller utoverdreide. Sporer bør fjernes.

Poter: Små, ikke sprikende. Fortrinnsvis sorte klør, men varierende farger tillatt.

Bevegelser: Parallelle sett for- og bakfra. Frie, lette og harmoniske sett fra siden.

Pels:

Hårlag: Bløt og silkeaktig å ta på, ikke stri. Unge hunder er unntatt. Trimming er tillatt.

Trimmet hund: Pelsen kuttes inntil kroppen på halsen, brystet og skallen, atskillig lengre over og under øynene og under kjeven. Helst mustasjer. Rikelig med hår på bena. Kroppen skal trimmes slik at hundens kontur følges. Halen trimmes kort og lages avsmalnende mot spissen.

Utrimmet hund: Pelsen skal på det lengste ikke være mer enn 12,7 cm. Rikelig og bløt, bølget eller løse lokker (rikelig må ikke oppfattes som lengde). Under ingen omstendighet skal pelsen "fluffes" opp som f.eks. puddel eller old english sheepdog. Hunder som blir utstilt i en slik kondisjon skal trekkes kraftig ved bedømmelse, da de gir et galt inntrykk av type og rase.

Valpepels: Særlig oppmerksomhet rettes mot valpepelsens utvikling. Da valper sjelden er født med den korrekte modne pels, må det tas hensyn til dette. De gjennomgår flere farge- og strukturendringer før den voksne pelsen er utviklet. Dette skjer vanligvis mellom 18 måneder og 21/2 år.

Farge: Alle nyanser fra lys hvete til gylden rødlig skjær.

Valper: Valpepelser so er rødlige, gråaktige og noen ganger klar hvete er helt typiske. Vanligvis sorte masker. Noen ganger er det en sort strek langs ryggraden eller sorte tupper i kroppspelsen. Disse mørke tegninger lysner med alderen.

Sort ikke tillatt i noen alder, bortsett fra sort maske på snuten og ører på valper som gradvis forsvinner med alderen.

Størrelse og vekt:

Mankehøyde: Hannhunder: 46 - 48 cm

Tisper: noe mindre

Vekt: Hannhunder: 18 - 20,5 kg

Tisper: noe mindre

Feil: Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er , skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.

Alvorlige feil: - Underbitt

- Overbitt

- Nesebrusk med annen farge enn sort

- Pels på voksen hund (over 21/2 år) som ikke er klar hvete

farget

- Nervøsitet

Diskvalifiserende feil: Hunder som vise tegn på aggresivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sundhet skal diskvalifiseres.

- Gule øyne

- Hvit pelsfarge

- Brun pelsfarge

- Matt, glansløs, tykk, ullen eller bomullsaktig pelsstruktur

OBS! Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.

*) I henhold til norsk lov er halekupering forbudt.

Rasebeskrivelsen er oversatt fra gjeldende FCI-standard.

Norsk Kennel Klub, 28. August 2002.

oscariak.JPG

Tre irskpelsete wheatens fra NKK Bø 07

  • 1 year later...
  • 2 weeks later...
Skrevet

Her må det jo være med et bilde av Pippingutten også! Han som er så snill og grei og søt og pen! Og utrolig rampete når han er i det humøret. Men først og fremst er han en skikkelig godgutt og gledesspreder!

nrbilde.jpg

  • 3 months later...
  • 2 months later...
Guest Just me!!
Skrevet

Archie 9 uker

DSC01920.jpg

Og ni måneder

PyntetArchie001.jpg

Min oppfatning av wheaten terrier er at det er en herlig rase med MYE liv i. Veldig rampete, barteblikket kan jo ta halve æren for det. Elsker å gå turer og holder ut i timesvis med lek og løping. Veldig lærerik - men sta! :ahappy:

  • 1 month later...
  • 4 months later...
Skrevet

Wheatenen er jo en nydelig rase da! Er ikke noe ekspert på rasen, men kan jo beskrve min;) En positiv og glad hund, som blir overlykkelig om noen ringer på døra. En rolig, men likevel aktiv hund. Veldig sta! (det er jo terrier) Men er lett å overtale om du har en godbit eller to i lomma :) (Min hund) blir lett lei, men er lettlært så lenge du husker å ta pauser.

Pelsen er jo litt krevende, men så lenge du er flink og børster den. Helst hver dag. Skal det gå bra :(

Guest Just me!!
Skrevet

Hehe Tina, jeg likte heller IKKE wheaten for noen år siden. :whistle:

Pelsstellet er faktisk ikke noe stress i det hele tatt, man trenger bare å børste litt her og der hver dag så går det som oftest greit. Og de røyter jo ikke! :devil: Man trenger egentlig bare 3-4 ganger i året, men hvis du skal stille ut må pelsen holdes jevn.

Tja, sta kan de være. Men det kommer veldig ann på deg som eier egentlig. De er lettlærte, kvikke (plukker opp unoter fort) men alltid glade. Tispene noe mer humørsyke kanskje, mens hannene litt striere. Også har jeg hørt at tispe + tispe ikke går sammen, men jeg vil tro at det kommer helt ann på hvordan du sosialiserer osv.

De er veldig glad i fremmede, og en tur ut kan virke som en ukes adskillelse for hunden. Blir mye sprell når du kommer inn døra for å si det sånn. :P

Vi har vært litt dårlige med å sosialisere Archie, så han er ikke så god å ha med andre hunder (stresser), men ellers er han utrolig herlig. Sprø på alle måter, alltid glad, lærenem og skjønn!

archie29-05-07020-3.jpg

  • 2 years later...
Skrevet

Jeg har desverre intrykket av at disse hundene er aggressive, og vil bråke. Møtt en snill, den var valp, møtte den som voksen- da kunne den ikke hilse på andre hunder. Er dette vanlig??

Noe annet jeg lurer på.

Så på AP at disse hundene hadde loppeallergi, og at dette var et problem. Også at rasen ikke tålte protein- dette er jo spennende da min rase er også en rase som har proteinproblemer.

Skrevet

Nå skal ikke jeg svare for mye på det med agressivitet, men vil bare fortelle at jeg har motsatt inntrykk, sjeldent eldre hanner gidder leke med Casper, men Casper har altså en 10 år gammel wheatengutt som leker kjempefint med ham.

  • 2 months later...
  • 3 years later...
Skrevet

Drar opp gammel tråd og spør: kan noen vise bilder av forskjeller mellom irsk og amerikansk pels? (får ikke opp de gamle bildene i tråden) Og er det noen som avler spesifikt på den ene eller den andre pelstypen? Hvor store forskjeller er det egentlig? Vi har bestemt oss for wheaten nå, men er påbegynt i oppdrettsjungel - så om det er noen oppdretter som spesielt anbefales tas råd gjerne imot :)

Skrevet

" The correct adult coat of any Wheaten Terrier would have some colour (varying from blonde to golden honey), gentle waves, average fullness, definitely NOT fluffy, cottony, curly, white or brown.

The Irish type is less full, lays closer to the body, is wavy, soft and silky. The coat takes a few years to fill in and look its best and the puppies tend to look a little scruffy. The adult coat is fairly easy to maintain with minimal mats and seems to grow slower. The Irish type dogs tend to be lighter in colour as well. Here is a link to some great information about the Irish Coats

The North American type is also soft, but very full and abundant from an early age. The puppies are very cute and look like teddy bears, but their coats can mat quickly. The adult coat becomes easier to maintain, but still requires frequent combing out and trips to the groomer to look the best."

:-)

det er noen bilder på siden også

witthaven.blogspot.no/2007/04/irish-coated-wheatens.html?m=1

dog kan nok wheatenfolket dra frem gode norske eksempler ;-)

  • Like 1
  • 4 weeks later...
Skrevet
Drar opp gammel tråd og spør: kan noen vise bilder av forskjeller mellom irsk og amerikansk pels? (får ikke opp de gamle bildene i tråden) Og er det noen som avler spesifikt på den ene eller den andre pelstypen? Hvor store forskjeller er det egentlig? Vi har bestemt oss for wheaten nå, men er påbegynt i oppdrettsjungel - så om det er noen oppdretter som spesielt anbefales tas råd gjerne imot :)
Det finnes store variasjoner i pelser, fra tynnpelset til tjukkpelset. De tynnpelsete(også kalt irsk) bruker En del år på å komme i pels. Tynnpelsete valper har ofte litt stri pels det første året, Pelsen endrer seg og når den er ferdig ved 3-4 års alderen vil den alltid være mer glansfull enn de tykkpelsede. En god tykk pels skal ha struktur og farge når den er ferdig, men gjerne i mindre grad enn den irske. Det finnes tjukkpelsete som er veldig lyse eller har tendenser til ullette pels, dette er ikke ønskelig men forekommer. Tjukkpelsete valper er ofte fluffy fra 8ukers Alder, men bruker allikevel tid på å bli korrekt. Det er ikke uvanlig at Wheaten uansett pelstype går gjennom endringer både i farge og pels og er både hvite og ullette en periode før de er modne i pelsen. De fleste oppdrettere i Norge avler begge pelser, noen liker de tykkpelsede mer og bruker de og noen motsatt. Sent from my iPhone using Tapatalk

post-149-1405771995,9938_thumb.jpg

post-149-1405772070,7324_thumb.jpg

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...