Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

Er hunden fargeblind?

8 innlegg i emnet

Har bestandig lurt på en ting, men aldri fått noen ordentlig svar...

Er hunden fargeblind?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Har bestandig lurt på en ting, men aldri fått noen ordentlig svar...

Er hunden fargeblind?

hmm.. jeg tror det.. har hørt det før ihvertfall! men er ikke helt sikker! :icon_redface:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Nei, jeg tror at det er slik at hunder ser farger til en viss grad, men ikke som oss mennesker, og de ser ikke kontraster.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

det er vel slik at vi lenge har trodd hunden ser sorthvitt , men det er blitt oppdaget at hunder kan se fager, til en viss grad i det minste...

Hunden har prioritert og utvikle foreksempel nattesyn fremfor oppfattelsen av farger.. Dette pga hunden er et rovdyr som som har utvikklet seg til et fullverdig jakt dyr (ulven)...

har med at hundes øye inneholder mange flere staver en tapper (som vi husker fra barneskolen?)... Stavene oppfatter sort hvit og lys mens tappene oppfatter farger... Så de har vel funnet ut at hunden har få tapper, og veldig mange staver, så de har til en viss grad fargesyn også...

Hunden er også meget god på å oppfatte bevegelse...

Til sist kan jeg nevne at hunden har en voldsom vidvinkel (som på fotokamera) på synsfeltet, opptill 270grader mens mennesket kan se 180grader...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

det er vel slik at vi lenge har trodd hunden ser sorthvitt , men det er blitt oppdaget at hunder kan se fager, til en viss grad i det minste...

Hunden har prioritert og utvikle foreksempel nattesyn fremfor oppfattelsen av farger.. Dette pga hunden er et rovdyr som som har utvikklet seg til et fullverdig jakt dyr (ulven)...

har med at hundes øye inneholder mange flere staver en tapper (som vi husker fra barneskolen?)... Stavene oppfatter sort hvit og lys mens tappene oppfatter farger... Så de har vel funnet ut at hunden har få tapper, og veldig mange staver, så de har til en viss grad fargesyn også...

Hunden er også meget god på å oppfatte bevegelse...

Til sist kan jeg nevne at hunden har en voldsom vidvinkel (som på fotokamera) på synsfeltet, opptill 270grader mens mennesket kan se 180grader...

Jeg lærte ikke om staver og tapper før vgs helse og sosial jeg da :icon_redface:

Men tilbake til saken: De ser vistnok ikke samme farger på ting som oss. LEste et sted at di så blått tydeligere enn orasje. Men kan ikke huske hvor jeg leste dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

LEste et sted at di så blått tydeligere enn orasje. Men kan ikke huske hvor jeg leste dette

Leste også dette i en bok som het "Hunden din vokser" eller noe sånt. Der var det bilde av alle fargene som menneske kunne se, og de fargene hundene kunne se. Det var mange forskjellige blå farger.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Vel, bare sånn først for det irriterte meg litt :devilbanana: Fargeblind er noe helt annet enn å se farger eller ikke :( Fargeblind er f.eks å ikke kunne skille mellom rødt og grønt eller lilla og brunt i noen tilfeller når de to fargene er sammen.

Når det gjelder hunder så er det jo mye diskusjoner på hvorvidt de ser farger eller ikke. De har f.eks mye bedre utviklet nattesyn og skarphetssyn og andre sanser. Det ulven tregte mest for å overleve har altså hunden. Samme som at for kuer er grønt en mye sterkere farge, som har noe med at de må finne gress for å overleve.

Hunder som trenes opp på å markere på forskjellige farger klarer dette veldig fint og kan skille mellom rødt, grønt, sort osv... Så om de skiller fargene ved at det er forskjellige mørk/lys nyanser eller om de virkelig ser de forskjellige fargene (og samme fargene for oss for den sags skyld) er det ikke like mye forsket på.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

  • Nye innlegg

    • Arak, Ouzo, Punch, Raki, Rom, Schnapps, Jäger, Bar, Martini.
    • Disse to ELSKER hverandre, det er så tydelig å se. Hver dag.
    • Både - og.
      Den eldste har ikke hatt så mye interesse av hund. Dvs han har turet dem (uten at jeg har spurt) og løpt med dem. og ser ikke verdien i å løpe turer/jogge UTEN hund. Da han var 12 - 13 år gammel ble han sendt på diverse kurs med hund, noe han hadde morro av (klikke-trening) og lærte hundene masse tullete triks uten praktisk nytte... De hadde det morro da. Han greidde en gang ved uhell (løp ned en trapp, tok sats og hoppa ned fem siste trinn - i skyggen under siste trinnet lå en hund....) å skade en hund som nekta å tilgi han. Så han fikk litt nok tror jeg av å hver dag bli møtt i døra etter skolen av en hund som flekka tenner til han (hun kom ALDRI til å bite - det var veldig tydelig, så derfor ble hun værende selv om hun knurra til en av ungene).
      Den nest eldste knyttet seg veldig til EN hund gjennom oppveksten. Dessverre en hund vi måtte omplassere. Etter dette mista han helt interessen av hund, men har passa dem når vi har bedt om det, og jobba en sommer som assistent på hunde-pensjonat. Og var flink der. Yngste pode koser med dem. Thats it. Jentungen er like hundegal som sin mor, noe hun alltid har vært. Og siden hun ikke vet om en tilværelse uten hund så handler hun dem helt uten frykt og begrensninger, størrelse betyr ikke noe. Inkudert skrulle-hunden som vi hadde til pass her i juleferien. Resten av familien nekta å forholde seg til han - hun visste intuitivt hvordan håndtere han uten at han greidde å skade henne. Hun har planlagt et liv med hund, med hundesport og oppdrett og med en planlagt utdannelse som også involverer hund...
        Hundene vi har hatt (eidd selv), har alle med ETT unntak -levd i sameksistens og fred og fordragelighet med ungene, og bortsett fra denne ene har jeg adrig vært redd for at hundene skulle skade noen av ungene. Denne ene ble omplassert til familie uten små barn. Han likte store barn, men av en eller annen grunn greidde han ikke like små barn. Og den tiden hadde var yngste såpass liten at hun ikke hadde hatt noe å stille opp med om han hadde gjort alvor av truslene sine. I praktisk hverdag har det gått ihop fordi vi ha involvert hundene i hverdagen, med på de samme aktivitetene som ungene har vært med på. Så våre hunder har alle blitt vant til fotballbaner og idrettshaller, så vel som fjellturer og barneselskap i hagen.
    • Fiken spiser alt jeg gir henne, som hun tåler (prøvd å gi henne løk bare for å se og det ville hun ikke ha), men i litt varierende grad. Agurk, paprika og gullerot er klare favoritter! Bær plukker hun selv, spesielt blåbær (og noen røde bær som faller av et tre/busk her - jeg greier ikke få henne til å slutte ) Også liker hun wasabi  
  • Nylig opprettede emner