Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

Er hunden fargeblind?

8 innlegg i emnet

Har bestandig lurt på en ting, men aldri fått noen ordentlig svar...

Er hunden fargeblind?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Har bestandig lurt på en ting, men aldri fått noen ordentlig svar...

Er hunden fargeblind?

hmm.. jeg tror det.. har hørt det før ihvertfall! men er ikke helt sikker! :icon_redface:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Nei, jeg tror at det er slik at hunder ser farger til en viss grad, men ikke som oss mennesker, og de ser ikke kontraster.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

det er vel slik at vi lenge har trodd hunden ser sorthvitt , men det er blitt oppdaget at hunder kan se fager, til en viss grad i det minste...

Hunden har prioritert og utvikle foreksempel nattesyn fremfor oppfattelsen av farger.. Dette pga hunden er et rovdyr som som har utvikklet seg til et fullverdig jakt dyr (ulven)...

har med at hundes øye inneholder mange flere staver en tapper (som vi husker fra barneskolen?)... Stavene oppfatter sort hvit og lys mens tappene oppfatter farger... Så de har vel funnet ut at hunden har få tapper, og veldig mange staver, så de har til en viss grad fargesyn også...

Hunden er også meget god på å oppfatte bevegelse...

Til sist kan jeg nevne at hunden har en voldsom vidvinkel (som på fotokamera) på synsfeltet, opptill 270grader mens mennesket kan se 180grader...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

det er vel slik at vi lenge har trodd hunden ser sorthvitt , men det er blitt oppdaget at hunder kan se fager, til en viss grad i det minste...

Hunden har prioritert og utvikle foreksempel nattesyn fremfor oppfattelsen av farger.. Dette pga hunden er et rovdyr som som har utvikklet seg til et fullverdig jakt dyr (ulven)...

har med at hundes øye inneholder mange flere staver en tapper (som vi husker fra barneskolen?)... Stavene oppfatter sort hvit og lys mens tappene oppfatter farger... Så de har vel funnet ut at hunden har få tapper, og veldig mange staver, så de har til en viss grad fargesyn også...

Hunden er også meget god på å oppfatte bevegelse...

Til sist kan jeg nevne at hunden har en voldsom vidvinkel (som på fotokamera) på synsfeltet, opptill 270grader mens mennesket kan se 180grader...

Jeg lærte ikke om staver og tapper før vgs helse og sosial jeg da :icon_redface:

Men tilbake til saken: De ser vistnok ikke samme farger på ting som oss. LEste et sted at di så blått tydeligere enn orasje. Men kan ikke huske hvor jeg leste dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

LEste et sted at di så blått tydeligere enn orasje. Men kan ikke huske hvor jeg leste dette

Leste også dette i en bok som het "Hunden din vokser" eller noe sånt. Der var det bilde av alle fargene som menneske kunne se, og de fargene hundene kunne se. Det var mange forskjellige blå farger.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Vel, bare sånn først for det irriterte meg litt :devilbanana: Fargeblind er noe helt annet enn å se farger eller ikke :( Fargeblind er f.eks å ikke kunne skille mellom rødt og grønt eller lilla og brunt i noen tilfeller når de to fargene er sammen.

Når det gjelder hunder så er det jo mye diskusjoner på hvorvidt de ser farger eller ikke. De har f.eks mye bedre utviklet nattesyn og skarphetssyn og andre sanser. Det ulven tregte mest for å overleve har altså hunden. Samme som at for kuer er grønt en mye sterkere farge, som har noe med at de må finne gress for å overleve.

Hunder som trenes opp på å markere på forskjellige farger klarer dette veldig fint og kan skille mellom rødt, grønt, sort osv... Så om de skiller fargene ved at det er forskjellige mørk/lys nyanser eller om de virkelig ser de forskjellige fargene (og samme fargene for oss for den sags skyld) er det ikke like mye forsket på.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

  • Nye innlegg

    • Navn er så artig
      Jeg navngir også mine helt uten take for hva slags kvaliteter de eventuelt har i showringen, men skal innrømme at jeg noen ganger har klare favorittnavn på den som blir beholdt, selv om jeg ikke vet hvem av valpene det blir enda. 
      Derfor het f.eks. tispene i Alaskakullet Flekken og Streken (markeringene på nakken) til dagen de skulle få chip. Da MÅTTE jeg jo bestemme meg for hvem som skulle være hvem. Flekken endte opp som Unike Beringia og hennes veldig like søster er Ville Aniakchak.    Jeg har aldri brukt forhundsrens, har hatt hannhund i snart 24 år  
      ikke har jeg hanner som er sinker på turen fordi de skal pisse hele tiden heller, for sånt gidder ikke jeg. 
      Men nå har jeg en rase som er ganske enkel hva kommer til kjønnsdrifter og slikt. 
    • Jeg ville ha tispe, men sambo nekta. Jeg ville heller hatt blod en til to ganger i året enn snoppevask og slafsing! Det var mange ting jeg ikke helt hadde sett for meg var en del av å ha hund, å skylle snopp var definitivt et av dem 
    • De har jo "bare" avlet dem store og pløsete, med ekstra mye skinn, sånn ca som bl.a napolitansk mastiff hos hund... Disse hunderasene er jo lovlige, og folk har dem som kjæledyr uten skrupler, så hvorfor er det så ille med revene?

      (nei, jeg er absolutt ikke for pelsdyroppdrett, jeg er sterkt imot faktisk, men her går saken på mengde hud, stor størrelse på skinn, og da må man kunne dra paralleller til hundeverdenen..)
    • En av grunnene til at jeg ikke vil ha hannhund og når jeg hører om folk som må bruke forhudsrens å sånn... får helt makk av det. da foretrekker jeg heller litt blod et par ganger i året men sånn innerst inne så vil jeg ha hannhund en gang også. Så har man hatt begge og finner ut hva man foretrekker. I kveld gikk vi tur med ei venninne og hennes hund. Vi har bringebærbusker rett borti gata her, og bikkja har herved lært seg å plukke... nå kan vi vel ikke gå forbi der uten at hun MÅÅÅ bort til busken
    • På den valpen jeg har nå, har jeg selv følt jeg har vært nødt til å bruke tvangsroing. Når jeg visste hun burde være sliten, men bare beit og fant på faenskap, så tok jeg henne på fanget, strøk på henne og holdt henne fast til hun begynt å roe seg nok til å gå og legge seg. Jeg synes det er et bedre alternativ enn å la valpen løpe overtrøttraptus-villmann på gulvet til den segner om av utmattelse. DET tror ikke jeg er sunt. Valper som finner roen på egenhånd etter passelig aktivisering, trenger ikke tvangsroing. Ved å være streng på aktivitet/hvile(og da også "krevd" hvile) så har hvert fall mine voksne vært flinke til å slappe av når vi er hjemme og ikke gjør noe spesielt. Etter hvert som valpen blir eldre vil jo ikke tvangsroing eller å "bestemme" når de skal sove være nødvendig lenger, da finner de roen selv og tar selv initiativ til de vanene du har lært de som valp. Jeg synes ikke det er slemt å holde en overtrøtt valp på fanget til den sovner, når den faktisk er trøtt.  Å stappe valpen i bur, binde den fast eller sette den i et annet rom når den er slitsomt derimot, synes jeg ikke er spesielt snilt. Ikke når de er bittesmå valper. Da trenger de nærhet for å være trygge. Valp er valp liksom. Dette med tur og valp synes jeg er sterkt overdrevet. Jeg har truffet folk som bærer sin 5 mnd. gamle valp halve turen, når turen i seg selv ikke er på mer enn en time/halvannen, samme turen som min valp gikk fra hun var 3,5 mnd. gammel(jevngamle valper) uten å bli bært, bare lot henne ta det i eget tempo. Det blir jeg litt matt av. Valpen jeg har nå har jeg vel båret èn gang på tur. Da var vi ute lenge og hun løp og herja og ble skikkelig sliten. For det meste tilpasser jeg turene med lengde og tempo til dem, de har de voksne tålt helt fint den perioden det er aktuelt. Nå er minsten 7,5 mnd. og jeg setter ingen begrensninger på hverdagsturer for henne. Hun er i bedre form enn min voksne, fordi hun løper ca. hele tiden.   
  • Nylig opprettede emner