Jump to content
Hundesonen.no

tillien

Medlemmer
  • Content Count

    855
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    52

tillien last won the day on October 8

tillien had the most liked content!

Community Reputation

1881 Excellent

About tillien

Profile Information

  • Kjønn
    Mann
  • Bosted
    Tromsø
  • Interesser
    Jakt, fiske, sjakk, sykkel. Og hund. Og mye mer.
  • Hunderase
    Golden Retriever (jakt)
  • Mine dyr
    Sansa (Rist av Soltrollet) født mai 2016

Recent Profile Visitors

1632 profile views
  1. tillien

    «Seksuelle overgrep på hunder»

    Dette er så ille at jeg har omtrent ikke klart å lese om det. Det bør være sterkt skjerpende at de også på det groveste har brutt tilliten til folk som har stolt på dem som hundepassere. Jeg vet helt ærlig ikke hva jeg hadde kunne funnet på å gjøre i ren affekt om jeg hadde avslørt dem. Tung og ekkel materie å dukke ned i dette, men på hvilket nivå av faenskap dette ligger vet man neppe uten å ha sett dokumentasjonen selv. I utgangspunktet tenker jeg likevel at det sannsynligvis er fullt mulig å tenke seg noe enda verre. Grov tortur gjennom lemlesting, brenning, sulting, fysisk vold over tid feks. I den grad disse har hatt slike elementer med i det svineriet de har holdt på med, så må jo det tas med i beregningen. Hvis ikke skjønner jeg om det ikke blir helt maksstraff. Men siden jeg ikke er jurist så vet jeg ikke helt hvordan det fungerer her, om det er nok å oppfylle et slags «minstekrav» til maksstraff slik at det kan gis selv om man strengt tatt kunne sett for seg noe enda verre. Kan jo håpe det. Hovedproblemet her er uansett først og fremst maksstraffen som gjør at det blir latterlig lav straff uansett. Jeg har egentlig ikke store problemer med at «folk flest», som de som uttalte seg fra politiet, synes overgrep mot barn er enda verre å se på. Det ligger nok i menneskets natur, tross alt, å identifisere seg enda sterkere med egen art samt å ha et sterkt beskytterinstinkt for barn. Selv om en del av oss blir like opprørte når det kommer til dyr.
  2. tillien

    Ditt beste valpetips?

    Sannsynligvis ikke det tipset du er ute etter, men noe jeg skulle ønske jeg som ferks hundeeier for noen år siden innså mye tidligere enn jeg gjorde Mulig det bare er noe man må erfare, men forhåpentligvis skader det ikke å høre det uansett: Senk skuldrene, pust med magen, ha det gøy og hyggelig med valpen. Ikke bli for opphengt i mer eller mindre uskrevne lover over turlengde, at hunden på død og liv ikke skal tisse/bæsje inne (det går seg til selv om man til slutt ikke orker å gå ut 4 ganger hver natt!) eller hva det nå måtte være. Begynn gjerne å trene grunnferdigheter, men ikke få panikk om ikke «oppskriften» i boka fungerte etter planen. Prøv noe annet. Innstill deg på å ta mye som det kommer, man oppdager plutselig at valpen har sin helt distinkte personlighet og det er ikke sikkert hverken godbiter, leker eller nøye planlagt soveplass falt i smak. Kos dere! Nå er jeg helt for å forberede seg altså, det kommer godt med uansett - bare vær forberedt på at du kanskje ikke alltid får bruk for en gitt kunnskap til akkurat det du hadde trodd. Men en ting skulle jeg ønske jeg hadde tenkt bedre igjennom og hatt en plan for: sosialisering. Både med mennesker og hunder. Det ble mange tilfeldige møter med hunder og mennesker på tur - noe jeg «sliter» litt med den dag i dag - hun er veldig opphengt i folk og hunder vi møter på turene våre i marka. Og i mangel av en bedre plan ble det en del sosialisering i den lokale hundeparken - noe jeg tror det ikke alltid ble like gode situasjoner av. Det er et godt tips å ikke la valpen hilse på alt og alle, og å finne noen utvalgte, stødige eksemplarer hund å leke med fast. Lykke til! Det blir en fin, spennede og hektisk tid med valp i huset - som går over fryktelig fort
  3. tillien

    Willing to please

    Fant en fin artikkel som diskuterer litt rundt emnet: https://thebark.com/content/are-dogs-really-eager-please
  4. tillien

    Willing to please

    Det er nok noe sant i det, og det blir jo ofte brukt både som noe positivt (lettrent, lett å belønne) og negativt (gjør ingenting uten godbit i lommen). Men jeg føler ikke det er helt dekkende. At håp om belønning ligger bak er vel sannsynlig, men belønning kan være så mangt. Det kan selvsagt være belønning i form av mat, men også lek og det kan være aktiviteten i seg selv (feks apport, henter jeg denne blir det en til...). Ofte ser jeg at det å bare gjøre et eller annet, nesten hva som helst, med fører er belønnende nok for en retriever med masse motor - nesten alt er spennende. Det er en sosial komponent der. Men enig i at begrepet nok er misvisende - det ligger neppe noe bevisst ønske om å "please" eier bak.
  5. tillien

    Tråden for retrieverjakt

    Hvilken type jakt tenker du på? Retrieverjakt simulerer vel mer type engelsk jakt med stor vilttetthet og relativt lite forflytning. Noe som blir ganske annerledes enn typisk norsk rypejakt (som vel er det vanligste) hvor man kan gå mil på en dag uten å se fugl i verste fall. Ved å trene retrieverjakt lærer du hunden det den trenger for slik jakt også, men problemet - i mitt hode i alle fall - oppstår ved denne fotgåingen. Jeg ser på det som svært lite hensiktsmessig at hunden skal gå jaktfot en hel dag, samtidig vil du ikke at hunden skal gå langt foran å støkke fugl heller (vel, om du ikke ønsker å trene hunden som støtende fuglehund da). Så en eller annen «hold deg bak»-kommando hadde jeg sett monn i i alle fall. I tillegg må man være sikker på at hunden ikke går etter fugl når de letter. Det har den jo absolutt alle forutsetninger for grunnet retrieverjakttrening, men det bør vel testes og evt trenes inn på fugl også. Spesielt om man ikke har hunden i jaktfot hvor den i prinsippet skal ha lært å ikke gå etter noe som helst. Gåsejakt og andejakt er mer stasjonær jakt og der bør vel hunden være relativt klar. Men det setter nok enda større utfordringer til passivitet (lengden i alle fall, litt uro er ikke nødvendigvis like ødeleggende) enn en normal prøve. For all jakt er det viktig å ha trent apport på det aktuelle viltet. Nå må man jo gjennom det for B-prøver AK, men skal man jakte før den tid så må det trenes inn og det må også holdes ved like når man er ferdig med AK. Skadeskutt vilt opplever man dessuten ikke på prøver, men det har jeg ikke begynt å tenke på hvordan man evt trener på.
  6. tillien

    Sperre valp i bur og tvinge den til å roe seg?

    Jeg er ikke noe fan av bur. Bur er til bilbruk. Og evt en siste løsning ved stor uro når hunden er alene - da i første rekke som en midlertidig nødløsning. Med forbehold om at man snakker om et lukket bur - noen har et bur som står åpent og fungerer som hundens lille hule - et fristed. Det er selvsagt helt greit. Når dere får ny valp må dere ha ryddet timeplanen slik at hunden får tid til å falle til ro, bli kjent med dere og til å etterhvert falle inn i deres rytme. Ved passe veksling mellom aktivitet slik at hunden blir stimulert nok, og å signalisere - ved å være rolig selv og ikke leke med den selv om den vil - at nå er det ro-tid, så går det seg til. Og gi hunden en seng som dere trener på at den kan ligge og ha det helt supert (belønning). Men spesielt de første månedene vil det - i avtagende grad - være vanskeligere å følge en vanlig dagsplan. Bare en slik ting som å vaske gulvet kan være en prøvelse Min syntes i alle fall mopp var fantastisk morsomt. Ellers kan man avgrense et område i stua (mye større enn et bur) eller annet med feks kompostgrinder hvor hunden kan oppholde seg om noe viktig skal gjøres og hvor hunden er til hinder. Noen bruker også en slik innhengning som time-outsted om hunden blir for heit eller ikke finner roen. Ulempene ved bur? Jeg har truffet mange hunder som har ligget mye i bur, og det har vært fine hunder det også. Men at en hund finner seg i noe betyr ikke at den har det bra. Og jeg synes hundene våre skal ha det bra.
  7. tillien

    Mange ting å tenkte på med første valp

    Det er sikkert mange veier til Rom, men jeg ville heller ligget hos valpen der dere mener den bør sove til den blir trygg og finner seg til rette i senga si. Det naturlige for hunder som flokkdyr er å sove i lag, trygghet i flokken, så ser for meg at å la de først bli vant til det for så å bli flyttet vekk OG bli vant til å sove på en ny plass kan by på større problemer enn det motsatte. Om det blir et problem for hunden å sove i en annen etasje vil bare tiden vise. Jeg vet om hunder som sover i en annen etasje, andre som ikke klarer det. Men, igjen, hunder er flokkdyr som finner trygghet i å sove i lag med flokken. Dere har også valgt en svært førerorientert rase som nok vil trives aller best i deres selskap uansett hva dere gjør. På generell basis vil jeg si at selv om hunden finner seg i å sove i en annen del av huset enn dere, så er det ikke sikkert den har det optimalt. Men for all del, den kan sikker ha det helt fint også. Jeg hadde en klinkende klar plan om at min skulle sove i stua. Soverom og seng var nei. Sov på sofaen ved senga hennes i begynnelsen, andre sover på en madrass. Etterhvert så jeg at hun heller ville bruke natten i lenestolen, og lot henne gjøre det. La meg så i senga mi, med døra åpen noen netter og hun fortsatte å sove i lenestolen, men kom innom og sjekket innimellom. Lukket døra til slutt. Ingen klaging eller noe slikt, men hun byttet på å ligge i stolen og å ligge klistret inntil døra. Ble en del tassing, spesielt første halvdel av natta, og jeg ble usikker på om det egentlig var optimalt, selv om jeg registrerte at hun sov tilsynelatende godt i lengre perioder - spesielt utover morgenen. Tror vel hun hadde det greit, men etterhvert - kanskje etter et års tid - så ble det nå til at jeg fikk en seng til henne på soverommet. Døren står oppe til stua slik at hun kan sove hvor hun vil. Jeg kan vel telle på én hånd de gangene hun har valgt stua på 3,5 år, og tassingen er helt borte. Jeg er ikke i tvil om hvor hun har det best, og jeg får nesten klump i halsen over at jeg hadde tenkt å la henne sove alene, men det er min hund og meg - hunder er forskjellige, det er eiere også. Etterhvert har hun også funnet veien opp i senga mi, hun sniker seg opp om morgenen når jeg sover tungt. Og jeg som aldri skulle ha hund i senga er nesten litt skuffet og lurer på hva jeg har gjort galt hvis hun ikke ligger der når jeg våkner Uansett; poenget mitt er at hunder er forskjellige, planer man la før man fikk hund kan virke rare når man først har fått hunden i hus og blitt kjent med den, med rett tilvenning kan mye gå bra, MEN man må ta høyde for at man kanskje må finne kompromisser også på dette området. Sele er mest skånsomt for både nakke og strukturer så som pusterør. Jeg bruker kun sele til daglig - har ikke halsbånd lengre. Men det er vanlig og helt fint å ha et halsbånd på - med eller uten navn. Ofte er det en god idé å trene inn å gå pent ved å koble til og trene med halsbånd i korte økter, og så koble over til sele når det er mer vanlig tur og det er greit om hunden trekker litt. Noen har halsbånd på hele tiden, andre ikke. Jeg tok det alltid av når vi kom inn - syntes bare det så mer behagelig ut for hunden. For viltre valper - spesielt - er det jo dessuten en mulighet for å sette seg fast på en eller annen måte med halsbåndet på og siden min hund hadde en slik hendelse hos oppdretter hvor hun ville dødd om ikke oppdretter hadde fått det med seg, så ble jeg nok ekstra bekymret for akkurat det.
  8. tillien

    Rasevalg og seriøsitet blant eierene

    Synes ikke det er så lett å si noe spesifikt om raser og seriøse eiere egentlig, men utpregede brukshundraser/typer uten altfor stor utbredelse er vel ofte vanskelig å få kjøpt uten at man viser at man skjønner hva det dreier seg om. Useriøse? Vel, det blir jo veldig anekdotisk og sannsynligvis påvirket av hvor jeg bor/ferdes/tilfeldigheter, men i mitt liv er det staff. Ingen over ingen ved siden. Jeg har knapt møtt en eneste vettug staff, og eierne har vært hakket verre. For ordens skyld så er jeg helt sikker på at det finnes mange fine eksemplarer av rasen og deres eiere, sannsynligvis klart flere enn det motsatte. Chihuahua kommer også ganske høyt opp på den listen. Og av en eller annen grunn er det forbausende mange (uten at jeg skal påstå at det flommer over av dem - har bare merket meg det) som aldri burde hatt hund som har endt opp med schæfer. Og merkelig nok rottweilerblandinger.
  9. tillien

    Hvilken rase skal du ha neste gang?

    Det er jo vanskelig å ikke støtte et slikt mål, men jeg er spent på hva som kommer ut på andre enden. Først har man innsnevret genpoolen ved å selektere på et gitt utseende. Dernest bruker man den populasjonen til å selektere noe som ikke lengre er typisk og innsnevrer genpoolen kraftig enda en gang. Skal det lykkes må vel noen genetikere sitte med en overordnet plan for dette og evt planlegge for innkryssing av andre raser om kabalen ikke går opp.
  10. tillien

    Tillegg til fulloring på V&H

    Kruskakli er en billig og grei fiberkilde hvis det trengs.
  11. tillien

    Innlæring av fri ved fot/jaktfot

    Ja, det har vi gjort i hele vår sommer og er absolutt noe man MÅ gjøre. Problemet er at siden vi er en liten gjeng som holder på, så går det seg relativt bra til der også etterhvert. Hun kjenner igjen folka, hundene og helt sikkert situasjonene/vaner akkurat vi har lagt oss til også, så da lander hun etterhvert og klarer det ok. Så går forventningene enda et hakk opp når vi er på skikkelig prøve, med nye spennende folk og tilskuere og så rakner det igjen. Jeg er ikke den eneste som opplever dette blant oss, og vi har diskutert om vi skulle prøve å få inn flere frivillige for å få det enda mer realistisk ... vi får se om vi klarer det. Men jeg tror løsningen er trening, trening, trening ... og at mye trening i litt mer avslappede settinger enn ekte prøve etterhvert også vil betale seg under prøve.
  12. tillien

    Hund fyker på meg når han er i langline.

    Jeg kan garantere deg at en golden (om jeg husker rett) på 10 måneder OVERHODET ikke er ferdig med å lage bruduljer, kaos, ablegøyer og veldig mye annet Min magefølelse - ut fra det du har skrevet her nå og tidligere - er at du har fått en golden av den litt ekstra aktive typen (uten at det er noe unormalt) og at du/dere har blitt tatt litt på senga av hvor mye hund det faktisk er i disse «rolige, stødige familiehundene» som mange ser for seg når de tenker golden (og forsåvidt også labrador). Nå blir jo de fleste det også etterhvert - men retrievere kan være VELDIG mye fram til de lander - noe som kanskje begynner å skje sånn i 18-24månedersalderen. Jeg har truffet retrieverunghundeiere med blåmerker over hele kroppen, brannsår i nevene og hull i stueveggen som seriøst har begynt å tenke at «dette går jo ikke», men det har gått seg veldig godt til uten mye annet enn å fortsette normal, trygg, sunn, konsekvent oppdragelse. Men det er selvsagt umulig å si når man ikke har sett hunden eller dere i lag. Derfor støtter jeg forslaget om å få kontakt med noen som kan dette. Forhåpentligvis først og fremst for å bli beroliget - at dette er innenfor normalen samt å få noen enkle tips om hvordan slike hverdagsutfordringer kan takles. Da blir kanskje du også mindre stresset, mer trygg - og det merker hunden. Og om det skulle vise seg at det likevel er noe mer problematisk her, så får du hjelp til det også.
  13. tillien

    Stresser på trening

    Får du kontakt med hunden om dere skal gjøre noe (trene på en øvelse eller noe), eller er det rullegardina ned hele veien? Uansett - tren kontakt, kontakt, kontakt - og dra fram det beste av belønning enten det er mat eller lek. Det må trenes utenom fellestreningene først - i miljøer hvor rullegardina ikke har gått ned. Øk evt avstand til de andre hundene fellestreningene og tren kontakt der - må du stå på sidelinja og holde fast hunden så står du for nært. Ofte lettere sagt enn gjort, man har jo lyst til å være med på aktivitetene det er snakk om også, og går man den veien så kan det bli utelukket på en stund. Men det kan være eneste løsning dersom det er et problem som du vil/må gjøre noe med. Hvor ofte er dere på slike fellestreninger? Min goldentispe har vært ganske koko hun også - spesielt i den alderen der (har imidlertid hele tiden fått kontakt med henne, i alle fall når hun skulle «jobbe»). Noe av det var muligens fordi det gikk lenge mellom slike treff, del ble julaften og barnebursdag i hoppeloppeland på en gang ... når frekvensen økte ble hun lettere å håndtere ... men hun ble samtidig eldre, så hva som var hva er ikke helt godt å si. Ordet «stress» blir brukt så mye i hundesammenheng at det nesten har mistet sin mening, synes jeg. Er en unge «stressa» i en barnebursdag på et lekesenter? Nå kan selvsagt hunden være stressa (på en negativ måte), men det er vanskelig å si når man ikke ser hva som skjer. Når det er sagt så er retrievere generelt en håndfull i den alderen der - kan ta 3 - kanskje opp mot 4 år - før de «lander» helt (men blir normalt sett gradvis bedre fra rundt 2 - så ikke fortvil ), hanner mer enn tisper og labrador mer enn de andre. Sånn grovt sett. Så at det kan bli en del kaos med en 1,5 år gamme hannlabbe, det tror jeg på og det har jeg sett flere ganger
  14. tillien

    Hvilken rase skal du ha neste gang?

    Det er vel ingen som påstår at det MÅ være slik for alle, men heller at det har blitt slik eller kanskje til og med må bli slik for akkurat dem. Og da blir det en del av vurderingen. Folk er forskjellige. Det kan skyldes alt fra kontaktnett (egnede/villige hundepassere), sær/vanskelig hund eller rett og slett at man ikke klarer tanken på å forlate hunden over lengre tid. For min del er det nok en blanding av det første og det siste. Kan det gjøres noe med? Mulig, men det blir jo også en del av kabalen - om det er realistisk at man faktisk kommer til å gjøre noe med det.
  15. tillien

    Akkurat nå september

    Det er lover rundt oppsigelse. Oppsigelse skal være saklig, og jeg kan ikke tenke meg at det blir ansett som saklig oppsigelse hvis begrunnelsen er at noen kommer for sent fordi de har hjulpet et dyr i nød.
×