Jump to content
Hundesonen.no

tillien

Medlemmer
  • Content Count

    585
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    10

tillien last won the day on May 25

tillien had the most liked content!

Community Reputation

1454 Excellent

About tillien

  • Rank
    Husvarm
  • Birthday 11/21/1974

Profile Information

  • Kjønn
    Mann
  • Bosted
    Tromsø
  • Interesser
    Jakt, fiske, sjakk, sykkel. Og hund. Og mye mer.
  • Hunderase
    Golden Retriever (jakt)
  • Mine dyr
    Sansa (Rist av Soltrollet) født mai 2016

Recent Profile Visitors

548 profile views
  1. tillien

    Sansa - Jaktgolden (Rist av Soltrollet)

    Her har jeg ikke skrevet på over to år! Og bildene fra første post er borte. På tide med en liten oppdatering. Sansa har akkurat rukket å bli 3 år. Hun har vokst opp til å bli en utrolig fin hund på alle måter. Snill mot mennesker og dyr, med på alt, lærevillig, lettlært og fryktelig morsom til tider. Piper aldri, varsler aldri, bjeffer aldri på folk eller fe. Jeg hadde ikke veldig klare ambisjoner for henne, men vi har forsøkt litt forskjellig. Forsøkte smeller, men selv om hun virkelig er med og jobber godt, så følte jeg at den helt store gleden uteble. Matfar, kanskje fordi hund og hundetrening var helt nytt, syntes også det ble litt overveldende med baner, kasser, bokser, rom og kjøretøy og mistet litt interessen. Noe var nok grunnet et introkurs som kostet en arm og et ben som sluttet på en slik måte at det ikke var greit å komme videre. Men vi laget nå en stykk bane som vi drar fram fra tid til annen. Forsøkte også rundering, og det var virkelig stas synes Sansa. Matfar var i utgangspunktet også veldig gira, men oppdaget etterhvert at å trene rundering alene ikke var bare bare! Og når det ble vanskelig å finne et treningsmiljø, så falt det bort. Retrieverjakt har vært på blokka fra dag en, men det skulle ta et år før vi kom i gang. Langsomt. For også der var det utfordringer med treningsmiljøet, det var lite, litt sporadisk og lite strukturert og det var vanskelig å forholde seg til for en nybakt hundeeier. Men det har gått seg til på et vis og aktiviteten i klubben har tatt seg opp. Og det er ingen tvil - det er dette Sansa mener hun er født til! Ikke noen tvil om at hun tar "jakt" i jaktgolden på dypeste alvor! Hvor flink hun blir vet jeg ikke, men der har nok jeg vært den største begrensningen. Så vi har ikke kommet i gang med konkurranse så langt, men håper i løpet av året. Det spiller egentlig ingen rolle, for vi har det kjempegøy begge to. Har hun noen svake sider? Vel, så mye hund og så uerfaren eier skaper selvsagt noen omveier, men ingenting alvorlig. Om det ligger noen svakheter i henne som vil være til hinder for å nå langt vil tiden kanskje vise, men når man ikke har ambisjoner så er det ikke så nøye. Ellers er hun skikkelig retireversosial som kan bli vel opphengt i både folk og hunder som vi møter på tur, noe som av og til er litt slitsomt, men det må man forvente at kan skje når man har en retriever. Hadde jeg startet på nytt så hadde nok den erfaringen lagt litt andre føringer for hvordan jeg håndterte valpetiden, for jeg gjorde det nok ikke noe lettere for meg selv. Det eneste tegn på noe som kan ligne på et lite mentalitetsproblem er et snev av underlagssvakhet. Grå, slette betonggulv, blankpolert lineolumsgulv, brygger/flytebrygger. Det er ikke alle steder (de færreste, faktisk), så mange ganger når jeg tenker at oj dette blir vanskelig, så bryr hun seg overhodet ikke. Så vi ser nok ikke verden på helt samme måte. Men det går seg alltid til med en litt forsiktig tilnærming - og så er det i orden. Så, da blir det vel ny oppdatering om 2 år igjen! Enn så lenge, her er noen bilder fra treårsdagen:
  2. tillien

    Blood urea nitrogen (BUN)

    Da ville jeg personlig forholdt meg til det og forsøkt å ikke tenke så mye på det. Det er jo måleusikkerhet forbundet med slike prøver og i tillegg kan det være helt ufarlige forbigående årsaker til at en prøve bikker over grenseverdien på et gitt tidspunkt. Så har helt sikkert veterinæren noen tanker om hva årsaken er og hva som bør gjøres dersom ikke situasjonen er normalisert til neste gang, eller så kan det vurderes dit at lett forhøyet verdi ikke utgjør noe problem. Men selve prøven er altså i utgangspunktet en prøve som sier noe om nyrefunksjon, årsakene kan være veldig mange og hvilken behandling man velger (hvis det trengs) avhenger gjerne av det. Om diett er en del av behandlingen dersom det viser seg å være noe galt i dette tilfellet, det får du helt sikkert informasjon hos av veterinæren.
  3. tillien

    Blood urea nitrogen (BUN)

    Jeg må bare presisere det jeg skrev over litt. Jeg burde skrevet "nyrene ikke virker som de skal og/eller for mye protein i kosten". Ofte er det nok kombinasjonen som er problemet. Det er også forskjellige typer protein hvorav noen er mer lettfordøyelige enn andre og gir mindre urea i blodet. Råforing på primært kjøtt er nok for høyproteindiett å regne, men hunder klarer jo normalt å håndtere det. Når det er sagt, som i alle slike tilfeller, så er det jo først og fremst veterinæren som bør gi råd. Hva sa han/hun om verdiene?
  4. tillien

    Blood urea nitrogen (BUN)

    Jeg har bare kunnskap om det når det kommer til mennesker, men det er jo mye likt. Urea skilles ut gjennom nyrene, så dersom blodverdien er forhøyet så klarer ikke nyrene jobben. Dette kan skyldes at nyrene ikke virker som de skal eller det kan skyldes at de er overbelastet. Overbelastningen kan skyldes høyproteindiett (proteiner brytes ned til blant annet urea), noe som jo er aktuelt for tiden med tanke på råforing. Hva forer du med?
  5. tillien

    Valpeliste

    Om jeg forstår deg rett, så er vi også enige om at krav generelt ikke er noen nødvendig løsning. At målet må være å få de valpekjøperne som ser på det naturlig å hjelpe både oppdretter og rasen uten at det blir framsatt som krav, enig der også. Når jeg skrev det jeg skrev så var det mest fordi det er så vanlig med spesielt HD/AD-krav (bokstavelig) at man nesten ikke har noen å velge i om man skal utelukke alle oppdrettere bare pga ordvalg rundt det. Så som råd til hva trådstarter skulle formidle for å få flest mulig på valpelista, så ble det vel egentlig litt irrelevant. Ble vel mer et råd for valpekjøpere. Hovedpoenget mitt var i alle fall at jeg tror å framsette en rekke mer elle mindre forståelige krav ikke er den beste måten å sikre seg gode valpekjøpere. Man må heller oppnå en felles forståelse. Og jo høyere og mer spesifikt man legger lista på kravene (sånn veldig satt på spissen: "Det kreves at hunden trenes mot eliteklassen, B-prøve for retriever og at dette oppnås før fylte 3 år" ) jo færre får man å velge i, og de som er igjen er ikke nødvendigvis de som er ærlige eller kan gi hunden et best mulig liv. Og at kanskje, dersom man er redd for å ikke få nok kjøpere, så er det greit å ikke skremme bort alle som ikke har noen interesse av feks utstilling, men som ellers kan gi hundene et flott liv. Så kan man inngå færre kompromisser etterhvert som oppdrettet har noe å vise til og interesselista er overfylt.
  6. tillien

    Valpeliste

    Jeg kan i alle fall si hva jeg ser etter når jeg vurderer oppdrettere. Nå har jeg bare kjøpt en gang og har ingen planer om fler, men jeg titter når rundt og tenker mitt. Jeg tar utgangspunkt i at du er en fornuftig, ærlig oppdretter som har et hjerte for rasen og ønsker at ditt oppdrett skal bidra positivt for rasen som helhet. Jeg tar også utgangspunkt i at du ikke ønsker hvem som helst på lista, men ønsker folk som vet hvilken hund de får og er opplyste hundeeiere. 1. Alt begynner med genmaterialet. Du må vise at kombinasjonen du velger er fornuftig. Dette innebærer at mor og far er utstilt og/eller har konkurrert eller gått prøver som viser at de har egenskaper som er ønsket for rasen. For belgere, som er brukshunder, ville jeg aldri tenkt på å kjøpe hund hos noen som ikke har et eller annet å vise til av resultater innen hundesport/bruks/redning. Det må ikke være toppresultater på elitenivå. MH-test er en fordel, spesielt fra oppdrettere som har lite å vise til fra før. Hundene er selvsagt røntget fri for HD og AD og du har gjort alle andre tester som raseklubben anbefaler. Dersom raseklubben har en slik ordning, så er kombinasjonen godkjent av dem. Jeg ville aldri kjøpt hund hos noen som ikke oppfyller NKK og raseklubbens retningslinjer (Vel, det er en sannhet med modifikasjoner. Noen få raser er så delt at brukslinjene kan slite voldsomt med å få god nok bedømming i utstilling. Da ser jeg mellom fingrene med det. Hvordan det er for terv vet jeg ikke, men hvis det fremdeles er en uniform rase så er det avgjørende). 2. En ryddig og grei nettside. Der presenterer du deg selv og oppdrettet ditt og den aktuelle komboen (aller helst før paring, men så tidlig som mulig) samt annet relevant. Resten av punktene dreier seg om det 3. Hva du forventer av valpene, hvorfor du valgte den kombinasjonen, hva du tror de vil egne seg til og for hvem. Du blir avslørt av gode hundekjøpere om du smører for tykt på. Vær ærlig. Det gjelder også alle helsetestene og resultater ellers. Vis hva du har gjort og tenkt på! Dersom noe er litt avvikende (feks C-hofter på den ene forelderen) så må du ha gode argumenter for hvorfor du likevel mener komboen bør gjennomføres. 4. Din plan for de 8 ukene du skal ha hundene. Hvordan du vil begynne sosialisering og miljøtrening. Mennesker - spesielt barn, mange slags miljøer (by, skog, fjell, vann, strand) inkludert hjemlige lyder og aktiviteter som støvsuging, dusjing og bilkjøring. 5. Hva du forventer av valpekjøpere? Personlig skyr jeg oppdrettere med direkte krav som pesten, og det er unødig å skremme folk bort med krav som i praksis aldri kan tvinges igjennom. De første du skremmer bort er de med mest samvittighet, resten kan like gjerne lyge. Jeg synes imidlertid det er ryddig med klare ønsker (og jeg vil aldri kjøpe hund hos noen hvor jeg mener ønskene ikke kan oppfylles). Unntaket er det som anses som normal helsetesting så som HD og AD, kan vel være noe raseavhengig. 6. En ryddig og rettferdig plan for hvordan valpene fordeles. Personlig mener jeg at "første mann til mølla" - prinsippet er kjennetegnet på en dårlig oppdretter. Ut over det er det mange måter å gjøre det på, men at oppdretter har et ord med i laget på hvilken hund som går hvor er i mine øyne et kvalitetstegn og vil øke sjansen for at jeg vil kjøpe der. 7. En fair pris. Har raseklubben en anbefalt pris, så bruk denne. Ellers så legger du deg i nedre sjikt dersom du forventer at det kan bli vanskelig. Vær klokkeklar på depositum - størrelse og betingelser for tilbakebetaling. Ikke vær for rigid - dersom du har nok gode kjøpere på lista og du ikke har noen utgifter så er det jo ikke noe problem om noen trekker seg. Vær på tilbudssiden og ha et genuint ønske om å hjelpe og følge valpene og eiere livet ut om valpekjøper ønsker det. Dette inkluderer en plan for å håndtere tilbakelevering (og hvor mye som tilbakebetales) innen rimelig tid og evt hjelp til omplassering senere i hundenes liv. 8. Åpne hjemmet ditt for potensielle valpekjøpere. Fortell at du vil møte dem, og at du vil de skal møte både foreldrene (begge hvis mulig) og etterhvert valpene. Det bygger tillit begge veier. 9. Ærlighet, ærlighet, ærlighet. Jeg stusser alltid hvis oppdrettere angir at foreldrene er totalt fri for lyter. Dette trenger man kanskje ikke skrive i krigstyper på nettsiden, men svar ærlig om det ved annen kontakt. Om du er relativt fersk, så si det som det er, og vis gjennom alt det andre at du er kunnskapsrik og seriøs. Oppsummert: Kunnskap om rase og avl, gjennomtenkt kombinasjon, ryddighet og ærlighet presentert på en nettside er det som fanger min interesse i alle fall. Dersom du er redd for å ikke få nok kjøpere: ikke avgrens kundegruppen for mye ved å kreve at det stilles ut eller konkurreres på høyt nivå - det kan du gjøre den dagen du har 80 stykker å velge i på lista di. Selv brukshunder kan ha utmerkede liv som ren familiehund hos den rette familien. Det er bedre å få fatt på disse så tidlig som mulig i prosessen enn å desperat lete etter et hjem med valper på billigsalg når det har gått 10 uker. Da kan det dukke opp mye rart. Ellers: Annonser på FINN før valpene er født(kort annonse med lenke til nettsida). Det samme med raseklubben valpeliste og passende facebookgrupper (hundeklubb, raseklubb). I godt tid før valpene kommer. Det var nå bare mine tanker, ta det for det det er.
  7. tillien

    Leter etter en mild, intelligent, familiekjær hund

    Springer spaniel om litt pelsstell er ok. Puddel (mellom) bør passe bra. Kanskje portis eller spansk vannhund? Og siden doberman og belgere nevnes så kan det virke som størrelse har en del slingringsmonn og da ville jeg absolutt vurdert de fire vanligste reteieverene, tolleren er minst av dem og jeg tenker i alle fall på den som "middels stor". Noen mener de lukter, jeg kjenner det ikke. Om det skyldes store individforskjeller eller min luktesans vet jeg ikke. På samtlige av disse rasene (og forsåvidt alle andre) må man gjøre hjemmelekse si opp mot oppdretter angående mentalitet og helse, men i utgangspunktet skal de alle være enkle, greie hunder uten for mye dill med nerver, usikkerhet og samkjønnsagressjon. Personlig får jeg ikke helt det du skriver til å gå opp med terrierhunder, men jeg kan være miljøskada og så er det jo mange å velge i hvorav en del jeg ikke har møtt. Litt det samme med pinscher, men den kjenner jeg ikke noe særlig. Ellers er jo "personlighet" noe vagt og veldig individuelt. Jeg har ikke møtt en eneste hund uten personlighet, og ikke en eneste hund hvor ikke personligheten oppleves som større og større jo mer jeg blir kjent med dem. Når det gjelder engelsk springer spaniel så opplever jeg dem da som alt annet enn "kjedelige". Kanskje hvis du beskriver mer hva du legger i det så blir det lettere å si noe om det?
  8. tillien

    Lage bokstaver

    Neida, beskrivelsen var god og jeg husket med en gang spillet, men jeg husket heller ikke navnet. Ikke en gang helt når ChristinB nevner det, men det ringer en liten bjelle langt der bak. Jeg syntes imidlertid det var veldig kjedelig, så jeg forsøkte alltid å ikke bli for tidlig ferdig med ting. Fra 1-3 klasse var det nemlig Løko som var premien (eller straffen, alt etter som) dersom man ble raskt ferdig med oppgavene.
  9. tillien

    Lage bokstaver

    Jeg tror jeg vil anbefale å begynne hos fastlegen. Hvis du legger fram saken slik du har gjort her så føler jeg med sikker på at du vil få masse hjelp! 😜 Neida. Jeg har ingen anelse hva dette dreier seg om, men kanskje hvis du klarer å beskrive hvordan denne leken henger sammen, så finner vi ut av det. Hva utløser at man "fyller i deler av firkanten"? Hvor mange deler er det i en firkant? Når det er flere firkanter slik at det blir et ord, er det da bare et helt tilfeldig ord, ala hangman? Hva er målet med dette...Lek? Underholdning? Konkurranse? For å få fram et eller annet poeng/læring? Hvor kommer historien du nevner inn i bildet? Jeg ble faktisk oppriktig nysgjerrig på dette!
  10. tillien

    3,5 mnd, blir vill når jeg prater i tlf

    Har du forsøkt å ikke bare overse, men å gå til et annet rom (lukk døra) ved antydning til første bjeff? Bli et minutt eller så, og så gå tilbake der du var. Repeter til hunden skjønner tegninga. Det var slik jeg fikk bukt med oppmerksomhetsbjeffing her i alle fall. Det skulle ikke mer enn 3-4 ganger til, etterpå har det vært stilt. Kan sikkert ta flere ganger enn som så. Om hunden bjeffer når du har gått inn på det andre rommet så har du en litt lengre vei å gå. Da må du for all del ikke gå ut før den er stille.
  11. tillien

    Hvor lang nattesøvn har hunden din?

    Min sover lenge! Vi kommer hjem fra kveldsturen ca klokken 24 og da legger hun seg for godt etter å begynne så smått ved 22-tiden. Litt sånn fram og tilbake for å gjøre meg oppmerksom på at hun helst ser at jeg også går og legger meg, for jeg sitter nemlig i favorittsovestolen hennes. Den hoppes det rett opp i når jeg begynner kveldsritualet mitt. Hun begynner å tasse utenfor døra i 10-tida om jeg ikke har stått opp. Har jeg behov for eller lyst til å sove mer, feks om jeg er syk, så ligger hun i fotenden og sover til jeg står opp. Jeg våger nesten ikke å si hvor langt jeg har drøyet det ved et par helt spesielle tilfeller...
  12. tillien

    Alternative tyggegjenstander?

    Jepp, der var de
  13. tillien

    Alternative tyggegjenstander?

    Ja, meget mulig! Men når jeg søker på tyggerot der så finner jeg ikke noe! Ikke når jeg søker på "tyggerot hund" på Google heller... Jeg har jo sett den en plass, tenkt at det der skulle jeg kjøpe, men nå finner jeg dem ikke. Synes å huske de var ganske dyre riktignok. Tar gjerne en link om du finner dem Hvis vi snakker om samme typen så er hele poenget med disse at de ikke lager fliser som kan skade på noe vis. Angående bøffelhorn så ser det jo helt ypperlig ut å fylle med noe, kanskje til og med fryse ned, men mener de fint kan brukes som de er.
  14. tillien

    Alternative tyggegjenstander?

    Hele poenget med disse nylonbena er jo at det ikke er farlig om det går gjennom systemet, så det ville jeg ikke vært bekymret for. De fungerer meget bra her hos oss i alle fall. Nylonbena har typisk en levetid på rundt et halvår for min gnager - da har kantene blitt så skarpe et jeg skifter dem ut. Nylonringene fra samme produsent varer imidlertid enda lengre, det er vanskeligere å finne et angrepspunkt på dem. Ellers så finnes det noen slike tyggegreier av en spesiell tresort som også kan fungere bra. Det blir ikke fliser av den og de er harde. Jeg kan bare ikke huske hva man kaller det eller hvor man får kjøpt det, men kanskje noen andre gjør det? Når det gjelder horn, så er de som andre har sagt flere muligheter. Et lynraskt søk viser at feks animail bøffelhorn som kan bestilles i størrelser som umulig kan slukes.
  15. Da min var mindre spiste hun absolutt alt. I kludert stein og spiker. Det ekleste var nok bæsj. Husker enda hvordan jeg bokstavelig talt måtte grave ut en stor deilig, saftig kuruke ut av munnen hennes. Bæsj ville jeg ikke ha noe av og man vil jo ikke at hunden skal spise noe farlig. Så jeg jobbet knallhardt i flere måneder og var i forkant og sa "nei" om hun prøvde seg. Nei var allerede godt innarbeid ved omvendt lokking med mat - så hun tok fort at det gjald noe inn i munnen. Hvor mye som skyldtes trening og hvor mye hun rett og slett vokste av seg, det vet jeg ikke. Har en følelse av at småstein og spiker og slikt har hun vokst av seg. Mens en del matkilder så som fiskeretter som måsen har sluppet fra seg, bein osv det har hun åpenbart lært seg. Er det et tvilstilfelle så stopper hun opp og ser på meg og venter på ok eller nei, selv om hun er 40 meter unna. Men hun har da sitt hun også. Tørket bæsj fra elg og rein kommer i veldig fine posjonskuler. Disse tar hun ikke når jeg er i nærheten, men hun kan snike til seg en og annen kule innimellom om. Uten at jeg mister nattesøvnen av den grunn. Og kjøpemat er mat uansett. Jeg må fremdeles være i forkant når vi nærmer oss bålplasser og slikt. Pølsebiter, av og til hele pølser! Bølsebrød er også knall! Hun respekterer nei der, men hun gjør sitt ytterste for å komme meg i forkjøpet. Pinner har jeg imidlertid fullstendig gitt opp. Hun bærer dem, hun makulerer dem og hun kommer til meg med dem. Hun ELSKER dem. Og jeg lar det gå og til og med leker med innimellom. Hun er en retriever og elsker å finne ting hun kan bære på. Det er ikke et instinkt jeg vil fjerne eller koble til negative følelser. Jeg holder et øye med hvilken type pinne det er snakk om - det skal være uprosessert, ikke planker, lister osv. De er harde og kan nærmest bli som pilspisser. Vanlige kvister, helst litt ferske, river hun bare lange fiber av. Ellers bærer hun på halvstore steiner (hun er veldig forsiktig og løper aldri med dem) og skjell, men gnager aldri på dem. Oppsummert: Noe vokser dem av seg (vet ikke hvor gammel din er). Tren inn nei med omvendt lokking med mat så kan du avvenne noe mer ved å være i forkant (Belønn når hun lystrer nei i slike tilfeller). Hjernevask slipp-kommandoen, så har du et våpen til selv om det ikke er noen garanti alltid. Pass på å belønn rikelig når hun begynner å lystre ute i det fri. Og sist men ikke minst velg dine kamper. Hunden har behov og instinkter. Det enkleste for eier er jo om den oppfører seg som en robot, da slipper vi som eiere å bekymre oss. Men er det rett mot hunden? Lagotto er vel opprinnelig en apporterende vannhund, den skal like å bruke munnen sin. Så ikke gjør dette til unødvendig stress, kjeft og ubehag - evt nødprosedyrer får spares til de gangene man er oppriktig redd for hundens helse.
×