Jump to content
Hundesonen.no

tillien

Medlemmer
  • Content Count

    706
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    21

tillien last won the day on October 26 2019

tillien had the most liked content!

Community Reputation

1598 Excellent

About tillien

  • Rank
    Husvarm
  • Birthday 11/21/1974

Profile Information

  • Kjønn
    Mann
  • Bosted
    Tromsø
  • Interesser
    Jakt, fiske, sjakk, sykkel. Og hund. Og mye mer.
  • Hunderase
    Golden Retriever (jakt)
  • Mine dyr
    Sansa (Rist av Soltrollet) født mai 2016

Recent Profile Visitors

1037 profile views
  1. tillien

    Den store tråden for dustete Finn.no annonser!

    Nå har han oppdatert annonsen med følgende: Så det første kullet er «familiehunder» (hva nå det enn er) og dette nye er hva? Kanskje han har stamtavle der... Ellers så er det jo vel og bra om hundene registreres, men dersom man tror man kjøper en labrador og den/foreldrene er registrert i NOX, så er man jo i prinsippet blitt svindlet. Uansett om man kaller det «familiehunder». Uff, jeg får alltid litt dårlig samvittighet når jeg tenker på slikt. Først med tanke på hundene, for de kan bli kjempefine de (oftest blir de jo det, tross alt) og er jo like mye verdt som alle andre hunder. Dernest om noen som har kjøpt en hund her, som de har blitt glade i, leser dette føler seg såret på noe vis. At man nedvurderer hundene. Slik er det altså ikke, overhodet. Sånn for ordens skyld.
  2. tillien

    Den store tråden for dustete Finn.no annonser!

    Ja her er det bare løp og kjøp! Det er slike folk man bare drømmer om å gjøre forretninger med. Morsomt at hen tror at du taper noe ved å ikke få kjøpe valp der...
  3. tillien

    Hilse på hunder i Oslo

    Dersom det er noen spesifikke raser du blir ekstra interessert i (gjerne etter å ha fulgt simiras tips over), så kan raseklubbene være en fin plass å fortsette. Flere av dem har jevnlige uformelle treff mange steder i landet. Der kan du treffe mange individer og eiere av en og samme rase (evt en samling raser som retrievere, spaniels...) og få enda bedre mulighet til å bli kjent med rasen i roligere omgivelser og med et enda bredere utvalg av hunder og eiere enn de som dukker opp på utstillinger, feks.
  4. tillien

    Rottweiler

    Jeg vet ikke mye om rasen, i alle fall ikke til slik bruk, men finner du en med gode foreldre, holder den slank og gir tid til tilvenning så kan jeg ikke tenke meg at det ikke går bra. Den var vel opprinnelig brukt til å drive kveg, noe som burde bety lange dager i ymse terreng. Det jeg kom til å tenke på var hvordan det er for et menneske å ha 50-60kg hund med seg på langtur. Hva gjør man om hunden skader seg langt inne i fjellheimen? Hvor mye mat må man dra med seg? I verste fall vann? Om hunden kløver hjelper det jo, men i min bok er kløving ekstraservice og man må ta høyde for at man må bære selv om noe skulle skje. Så det er i alle fall ting jeg ville vurdert nøye før anskaffelse av hund til såpass lange turer. Uten at jeg på noen måte har konkludert - i alle fall ikke på andres vegne.
  5. tillien

    Australian cobberdog

    Ja, ser det var en annen som først tok opp tråden. Beklager det. Det ble bare lett å koble feil siden det var du som forsvarte å ta opp den fire år gamle tråden. Spesielt siden to brukere med få timers mellomrom fant det for godt å registrere seg kun for å kommentere i denne tråden. DHH ER en valpefabrikk. Høyt antall kull og avl for profitt er selve definisjonen på valpefabrikk, såe .. eh .. ja, jeg teller antall kull. Og nei, det er ikke bare antall kull som betyr noe om hvor seriøs en oppdretter er. Feks er det å avle på blandingshunder ikke ansett som seriøst. Eller å love mer enn man kan gjøre om en hunderase. Eller å selge hunder som om det var hyllevare - første mann til mølla. Hva som er useriøst med «drittbikkjer» vet jeg ikke, men ser at det ga deg en mulighet til å reagere på noe annet enn sak. Så kanskje kunne jeg valgt «dårlige hunder». Sånn for å tekkes sarte sjeler.
  6. tillien

    Australian cobberdog

    Drøbak HH er en valpefabrikk. Jeg teller 3 kull bare siste 3 uker. Og et par til om du legger på en måned. Du finner få her inne som noen sinne vil mene at slik åpenbar avl for profitt er etisk riktig. Det betyr ikke at det nødvendigvis blir drittbikkjer. Ja, Drøbak bruker MDBA for det det er verdt. Høres fancy ut. MDBA er en mikroorganisasjon i Australia, hvor Australian National Kennel Club (ANKC) er den store organisasjonen tilsvarende NKK her. I tillegg finnes det en rekke andre organisasjoner som også registrerer hunder. Så av alle organisasjonene i Australia er det en liten en som har funnet det for godt å «godkjenne» cobberdog som «en rase under utvikling». For resten av verden er den en blandingshund. Det betyr heller ikke at det er snakk om drittbikkjer, men i en verden med flere hundre raser - hvorav mange innehar samme egenskaper som cobberdog påstås å ha, så vil det nok for de fleste her inne være vanskelig å se hvorfor vi trenger en til. DHH har her funnet en nisje for å tjene mer penger. Vel vitende om at det alltid er noen som vil ønske noe «nytt» og lettere «eksotisk», noe få andre har, så tar de nærmest «agentur» på denne «rasen» og har laget seg en hel industri av den. Ny, spennende rase fra Australia, godkjent av MBDA, kun hos oss! Løp og kjøp!. Du kommer ikke til å finne mye kjærlighet for det heller her inne. Igjen, uten at det betyr at det er snakk om drittbikkjer. Det blir bare veldig spesielt å komme her som ny bruker og relativt aggressivt gå til verks mot brukere som sist diskuterte dette i 2016. Og forvente at de svarer/forsvarer seg. I stedet for å feks post en hyggelig, oppklarende post som adresserte de misforståelsene du mente figurerte for 4 år siden. Blir ikke så mye kjærlighet av slikt heller.
  7. tillien

    Den store tråden for dustete Finn.no annonser!

    Det er mye slik avl på både labrador og golden. Så mye at raseklubben har sett seg nødt til å gå ut med advarsel om hva som foregår på finn. Leste også et rykte om at retrieverklubben sponser prioriterte, seriøse annonser der slik at de dukker opp først med det formålet at potensielle kjøpere i alle fall blir oppmerksom på at det er noe som heter registrering. Forskjellig pris på kjønn og farge sier ganske mye om at her bryr oppdretter seg lite om hvilken valp som havner i hvilket hjem. Direkte useriøst. Spør titt og ofte om reg nr på hundene fra ymse oppdrettere av golden. Får sjelden svar, og de jeg får svar fra er relativt aggressive. Vet ikke helt hvorfor jeg gjør det - tror jeg bare liker tanken på at de i alle fall blir bevisste på at noen «ser» dem...
  8. tillien

    Fra bølle til bestevenn

    Enig i at Anton ikke er noen koselig historie. Hunden har smerter, er for stor og får jo omtrent ikke brukt seg til noe som helst. Og her er det overtydelig at det er et eierproblem. Trist. Morsomt å se framgang hos Iris. Håper det ordner seg, men det er vel en enormt lang vei å gå for å få generalisert til alle tenkelige scenario. Schæferen, som jeg ikke helt så problemet med etter første episoden, ser vel nesten ut til å bli det mest alvorlige tilfellet. Det ser ut til at den også utagerer mot barn i følge klippet fra neste episode. Ellers så synes jeg en del av hundene forsvinner litt. Har ikke likt dette formatet egentlig, det blir en grøt av hunder og bare korte klipp. Tror det er derfor jeg ikke har fått helt taket på hva problemene har vært. Kanskje burde episodene vært lengre dersom dette formatet skulle vært vellykket. Og nå brukes til og med en del av de relativt korte episodene på tilbakeblikk. Men skal absolutt fortsette å følge med!
  9. tillien

    Informasjon om avlsgodkjenning

    Her finner du retrieverklubbens valpelistekrav som jeg mener bør være utgangspunktet å følge dersom man skal avle på en retriever. Det bør være gode grunner, vurdert av en erfaren oppdretter, om man skal avvike fra denne lista, selv der hvor det står «bør». Det er krav til enten jaktpremiering eller 2 x Excellent fra utstilling. De fleste er glade i hunden sin, og kjærlighet kan gjøre blind. Som førstegangs hundeeier (og med det mindre erfaring til å gjøre skjønnsbaserte vurderinger) med en hund som (formodentlig) hverken er jaktpremiert, utstilt eller feks mentaltestet så tror jeg du skal holde igjen konklusjonen din om at han bør avles på. Det kan godt hende det er en god idé, men gjør det som bør gjøres først, og avvent med konklusjonen.
  10. tillien

    Eie hund alene + rasevalg

    Synes både springer spaniel og flat høres ut som gode valg. Og når du nevner cocker, golden og labrador i tillegg, så viser det at du vet hva du vil ha. Tror alle vil være gode valg og så lenge du finner oppdretter som avler hunder som passer ditt behov så tenker jeg du kan bli veldig fornøyd uansett hvilken av dem du velger. Gå etter magefølelsen (kjenner dog ikke cocker i det hele tatt). De fleste hunder trives nok godt i lag med bare en eier, men det stiller jo ekstra krav til eieren. Jeg kjenner retrieverene godt og de tre du nevner er nært beslektet. Nesten litt smak og behag. Golden er kanskje den mykeste av dem. Flat går vel oftest for å være den mest aktive jevnt over, men det avhenger veldig mye på valg av linjer/oppdretter - du får aktive hunder blant alle tre rasene (selv før du begynner å gå til jaktvariantene). Alle retrievere er aktive som valp og unghunder, men i det siste har jeg sett flere eksempler på nye labradoreiere som har fått veldig mye mer enn de hadde sett for seg. Det kan være tilfeldig. Når det kommer til bekymringer rundt separasjonsangst og slikt så går jo det stort sett bra. Det er slik de aller fleste hunder lever. Men gjør hjemmeleksa de med oppdretter og hør evt med andre eiere av hunder fra samme linjer hvilke erfaringer de har. Det går jo stort sett bra, men garanti har man ikke. Pass bare på å ha så mye tid som mulig tilgjengelig (ferie, avspasering, permisjon) når valpen kommer i hus - det er avgjørende å ta alene-hjemmetrening i valpens tempo. Og ha alternative planer dersom dere ikke er kommet helt i mål til du skal begynne å jobbe (pass, lufting, hund med på jobb en periode...). Hund alene? Nå har jeg stort sett hjemmekontor, så min jobbsituasjon blir litt annerledes. Har stor fleksibilitet. Men det jeg kan si er at det er fantastisk å ha en hund når man er alene. Jeg ville ikke vært uten. Men det er ikke til å stikke under stol at hunden har bare deg, det er ingen å skyve ansvaret over på og av og til gir det i alle fall meg litt dårlig samvittighet og følelse av å ikke få gitt nok. Og så setter det jo noen føringer for hva man kan tillate seg av andre aktiviteter, litt avhengig av hvor mange gode hjelpere man har rundt seg. Noe jeg ikke hadde forutsett var at jeg faktisk har mistet kontakt med noen jeg hadde mye kontakt med tidligere. Enkelte vil ikke ha hund inn i huset sitt (de tror visst det detter sammen eller noe) og har rett og slett ikke forståelse for at vi nå kommer i tospann og hvorfor ikke hunden bare kan ligge i bilen eller hjemme en hel kveld. Den kan jo det, men jeg synes ikke det blir rett om det ikke er en mer spesiell anledning. Det har vært litt tungt og gitt meg noen kvaler. Så da skjønner du sikkert at når jeg ikke synes det blir rett å forlate hunden for å sitte å prate skit med venner selv om jeg har hjemmekontor, så hadde jeg i alle fall ikke gjort det om hunden allerede hadde ligget hjemme 8 timer mens jeg var på jobb. Da bør man alliere seg med noen som kan passe hunden, helst noen faste som den kjenner godt og liker å være med. I alle fall om det er noe som skjer flere ganger i uka. Lykke til!
  11. tillien

    Stresset valp

    Først og fremst tenker jeg at hunden er 9 uker gammel. 9 uker! Dernest tenker jeg at dere dro den vekk fra mor og det eneste livet den har kjent til for en ukes tid siden. Fortsett å gi hunden trygge, forutsigbare rammer, så går det seg nok til. Forsøk å stresse ned selv, is i magen, og om det er det å få en hundetrener på besøk for å gi dere tips som skal til for at dere skal bli tryggere på det dere gjør så er det helt supert. Min falt ikke til ro før det hadde gått flere uker. Spiste nesten ikke. Bjeffing og annen overdreven oppmerksomhetssøkende adferd tok jeg knekken på ved å gå bestemt på badet, lukke døren og bli der et minutt før jeg gikk tilbake og fortsatte med mitt. Gjenta ved behov. Bur, grind eller andre forsøk på å begrense frihet var fullstendig fånyttes. Hun ble fullstendig rabiat og jeg var redd hun skulle skade seg selv. Kong er kjempefint, men dekker ikke nødvendigvis et tyggebehov, og bein er vanskelig å virkelig få til å maltraktere. Noe de elsker. Min likte å maltraktere dorullkjerner, det bør vel være relativt trygt. Men at valper biter, herjer, jager hale og får raptuser er helt normalt. Så man må finne en balansegang. Alt skal ikke slås ned på. Jeg kjenner meg veldig godt igjen i følelsen av å være livredd for å ødelegge valpen! Det gjør dere ikke så lenge dere har et normalt hundehold - i en relativt vid forstand av begrepet. Og alt fungerer ikke på alle. Jeg opplevde at å gi mer slipp enten det var bevegelsesrestriksjoner, min angst for alt som kunne gå galt eller noe av det jeg hadde sett for meg og planlagt i forkant, gav en roligere hund. Alt fra å få hunden til å tisse ute (om det tar 3 eller 7 måneder er ikke såååå nøye), gå pent i bånd, raptuser ... Det går seg til og alt til sin tid. Nå skal hunden bare bli trygg hos dere.
  12. tillien

    Fra bølle til bestevenn

    Følgende er basert på at jeg så programmet med andre, som underholdning og hvordan jeg opplevde det der og da. Skal holde muligheten åpen for at om jeg tok på strengbrillene og det analytiske blikket så kan jeg se kanskje se noe annet. Jeg klarte heller ikke på noen måte å reagere på den innledende seansen med Iris. Jeg skjønte først egentlig ikke hva det var snakk om her i tråden. Så forskjellig kan man altså oppleve ting! Ikke følte jeg det ble presentert som en enkel løsning, ikke følte jeg det ble hoppet bukk over at andre ting var prøvd først og ikke så jeg noe særlig røsking i bånd (annet enn at det nødvendigvis ble holdt igjen og man kan diskutere om sele er et bedre valg). Målet var, slik jeg ser det, fremdeles positiv trening, men man trengte noe ekstra for å i det hele tatt få kontakt med hunden slik at den kunne belønnes. Tolket det overhodet ikke som noen som helst form for positiv straff. Det var et ørlite glimt helt mot slutten av programmet da jeg synes det så og hørtes voldsomt ut, men fikk overhodet ikke med noen kontekst - hva som evt ble sagt før eller etter. Situasjonene var åpenbart ikke gode for hverken hund eller eier, men slik har det jo vært siden hunden var noen måneder, og at det skjer noen ganger til for å prøve ut forskjellige verktøy er naturlig. Men det kunne vært interessant å høre noe om dette med avstand til påvirkningen og hvorfor det evt ikke førte fram. Ellers så jeg bedre problemet med schæferen i dag, fikk ikke med meg de gjetefaktene sist. Og så ser jeg absolutt at for et par av hundene er oppgaven med å endre adferden til eier den største bøygen Jeg ble litt usikker på hva som var greia med den hunden som ikke ville slippe ting. For jeg synes jeg så at det ikke bare dreide seg om et slags ressursforsvar, men også lek. Det var jo åpenbar drakamp/lek innimellom, slik jeg så det. Så de andre sidene også, altså, at det også var en konflikt. Kunne vært interessant å høre mer om. Blir spennende å se hvordan det går, kanskje spesielt med Iris hvor problemene er så store, åpenbart med en stor medfødt komponent og hvor alternativet neppe er omplassering. Samt forhistorien og hvordan dette har gjort denne hunden kanskje ekstra viktig for dem.
  13. tillien

    Rolig familiehund/turkamerat mellomstor/stor

    Golden er generelt kjent for å ha en god av-knapp inne, og de tåler normalt sett både en og tre rolige dager. Og mer. Så ikke tenk på unntakene, tenk på hva dere normalt sett kan tilby. Og det høres ut som dere har nok å tilby der. Ja, det er ikke bare, bare å orientere seg i den jungelen. Først og fremst mener jeg det er greit at det formelle er på plass. At opphavet er registrert i NKK, at valpene registreres der, at oppdretter er godkjent av Retrieverklubben og evt at valpene er på Retrieverklubbens valpeliste (eller tilsvarende for andre raser). Om de står på valpelista er de to foregående punktene oppfylt. Merk at det er ikke alltid oppdretter gidder å annonsere i valpelista, og ofte så er jo kullene planlagt lenge før de havner der så å kontakte oppdrettere før kull er annonsert er lurt. Dernest bør man ta en titt på hva slags hunder oppdretter avler. Er det en gjennomtenkt kombinasjon? Både når de kommer til egenskaper og helse. Kan selvsagt være vanskelig å bedømme for folk flest, men man kan uansett få en følelse av om det hele virker gjennomtenkt. Hvilken type hunder avler de, og passer det overens med deres bruk? Noen fokuserer på utstilling (og vil kanskje krever at dere stiller ut noen ganger), andre på bruksegenskaper, noen tar sikte på å avle først og fremst gode familiehunder osv... Det ene utelukker ikke det andre, dog. Så bør man se på andre deler av oppdrettet. Har oppdretter ryddige prosedyrer for depositum og salg? Skrives det salgskontrakt (det bør det), og er evt tillegg til kontrakten rimelige for dere? Hvordan vil evt tilbakelevering bli håndtert? Virker oppdretter genuint interessert i å hjelpe dere hele hundens levetid? Hvordan fordeles valpene? Her er det mange praksiser. Fra første mann til mølla kommer øverst og får velge valp først til at alle interessenter er på liste helt til valpene er født, så bestemmer oppdretter seg for hvem som skal få og bestemmer hvilken valp som skal gå hvor. Og sikkert alt i mellom. Personlig mener jeg at det er et kvalitetstegn at oppdretter vil være med å fordele valpene - det er oppdretter som kjenner valpene og best mulig kan fordele dem mellom kjøperene. Og så bør jo kjemien stemme mellom dere og oppdretter. Røde flagg er for meg (bortsett fra manglende stamtavle/registrering) er om oppdretter produserer veldig mange kull hvert år, om oppdretter ikke kan eller vil svare på grunnleggende spørsmål om helse eller kombinasjonen eller om oppdretter ikke virker spesielt gira på at dere skal få møte opphavet. Mulig det høres voldsomt ut alt dette (og det er sikkert mye mer som kan sies), men det er ikke så ille. Det aller viktigste er at det formelle er på plass - da er det alt gjort en utsiling av useriøse oppdrettere. Med litt sunn fornuft, kritisk sans og grei kjemi med oppdretter i tillegg så kommer dere langt. Jeg må alltid være litt forsiktig når jeg uttaler meg om toller, for jeg er nok farget av de jeg har truffet. Og der har det vært en del rart. Så om det er det som farger magefølelsen min vet jeg ikke, men jeg får en følelse av at kanskje en typisk toller er litt mer «hektisk» enn det dere ser etter. Men her kan sikkert andre med en nærere forhold til rasen komme med noe mer vettugt. Dere kan jo uansett forsøke å treffe en, så kanskje dere faller pladask! Steder å treffe hunder og evt få informasjon eller anbefalinger om oppdrettere kan være raseklubber, utstillinger, hundeklubber eller ymse konkurranser. Det er også facebookgrupper (for golden er det minst 3 store). Og så går det jo an å spørre her.
  14. tillien

    Rolig familiehund/turkamerat mellomstor/stor

    Det er jo som familie- og turhund golden har blitt populær, så i utgangspunktet bør det passe bra. Det er imidlertid i utgangspunktet aktive hunder som fortjener å få brukt seg. Både kropp og hode. De elsker å finne og hente ting - apportere - og det synes jeg bør være en del av aktiviseringen, og gjerne litt mer «avansert» (dog overhodet ikke vanskelig, spesielt når det bare er for gøy) enn å bare stå å hamre ut en ball om og om igjen til hunden er så giret at den dirrer. Golden er i utgangspunktet veldig tilpassningsdyktige hunder. Det gir en viss fleksibilitet og de tåler rolige dager. Men pass nå bare på at det ikke blir en hvilepute - dette er i utgangspunktet jakthunder som elsker å bruke seg. Det betyr ikke flere timer med tur/aktivisering hver dag, men at man bør belage seg på rundt en times tur/aktivisering som hovedtur daglig er vel et greit utgangspunkt. En og annen dag blir det kanskje litt mindre, andre mer. Og om dere ønsker det så tåler de veldig mye mer også, selvsagt. Dette gjelder forsåvidt for de fleste hunder, i min bok. Og dette er hunder man vanskelig kan plassere i en krok og ta fram ved «behov». De er ekstremt nysgjerrige og mange blir skikkelige rævdiltere De elsker å være med «sine» uansett hva som foregår. Det gjør også at de ofte egner seg til å gå løs når det høver seg. Det er normalt sett enkle hunder å ha med å gjøre. Sosiale og normalt sett glade i både folk og andre hunder. Noen vil si vel glade i andre folk. Det er myke hunder som trenger en vennlig oppdragelse - det betyr ikke at det ikke kan være klare grenser altså. Sjekk med oppdretter/andre eiere av hund fra samme oppdretter rundt dette med separasjonsangst og det å være alene hjemme før dere velger oppdretter, men i utgangspunktet bør det gå fint. Det er jo slik de fleste hunder lever, og tror ikke golden er spesielt utsatt. Når det gjelder snø så har pelsen til golden en tendens til at snø fester seg og lager snø/iskuler under buk og på faner om føret er «rett». Dette gjelder nok veldig mange raser, og tror ikke springer er noe bedre der. Men man kan både stusse pelsen litt eller kle på hunden noe. De er også kjent for å være noen røytemonstre i perioder. Heldigvis er det snakk om veldig sympatiske hår - setter seg ikke fast. Og om man venter en dag for mye med å støvsuge så ruller de seg høflig opp i små baller som bare kan plukkes opp Nesten... Av andre ting verdt å nevne så kan golden være, som retrievere ellers, veldig aktive som valp og unghund. Ville vært oppmerksom på hofter og hudproblematikk i valg av oppdretter. Det er også noe kjent øyeproblematikk som oppdretter bør ha testet for. Springer spaniel har nok en del til felles med golden, det er hunder som ble avlet fram i samme område og til lignende bruk og det er vel også litt spaniel i golden. Kan nok også passe bra. Finsk lapphund kjenner jeg ikke godt, men det er jo en helt annen type hund så dere bør kanskje treffe eksemplarer av rasene først for å finne ut om det er noe der som gjør at dere foretrekker det ene eller andre. Ikke alle som «bryr» seg så mye om slike forskjeller, hund er hund liksom, mens for andre så er det bare én rase som gjelder. Personlig mener jeg dere bare skal glemme setter. Foruten at de bør få brukt seg som jakthunder, så kommer det en del ulemper med det jaktinstinktet som vanskelig kan forsvares i en familiehund når man ikke også høster fruktene av det instinktet. Uansett hvilken rase dere faller ned på så er det aller viktigste å finne rett oppdretter. Gjør hjemmeleksa deres skikkelig der, og dere kan spare dere for mange bekymringer senere. Ha is i magen og ikke kjøp noe dere ellers ikke ville kjøpt bare fordi dere blir utålmodige eller helst skulle hatt valpen i hus før sommerferien.
  15. tillien

    Brannvarsling

    Har ikke testet det selv, og her heller ikke satt meg grundig inn i hva som er mulig å gjøre med dem, men det er kommet flere «smarte» brannvarslere den siste tiden. Feks denne fra Google. Apple har noe tilsvarende, og flere andre produsenter. Da får du varsel på telefon om den går av, og den kan også skrus av fra telefonen. Blir relativt dyrt om man skal erstatte i flere rom, dog.
×