Jump to content
Hundesonen.no

tillien

Medlemmer
  • Content Count

    608
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    10

tillien last won the day on May 25

tillien had the most liked content!

Community Reputation

1472 Excellent

About tillien

  • Rank
    Husvarm
  • Birthday 11/21/1974

Profile Information

  • Kjønn
    Mann
  • Bosted
    Tromsø
  • Interesser
    Jakt, fiske, sjakk, sykkel. Og hund. Og mye mer.
  • Hunderase
    Golden Retriever (jakt)
  • Mine dyr
    Sansa (Rist av Soltrollet) født mai 2016

Recent Profile Visitors

685 profile views
  1. tillien

    Dårlig grep (apport). Hva gjør jeg?

    Problemet har vært at jeg ikke har fått til å starte i den enden (som er den beste enden så starte i). Hun vil ikke røre dummy hvis jeg gir henne den når hun sitter foran meg, så jeg får ikke øvet på grepet spesifikt. Den må kastes eller legges ut, hun må i utgangsstilling og så henter hun på kommando. Når hun da kommer inn og setter seg foran meg så kan jeg kaste hva det skal være rundt omkring og hun holder. Ellers elsker hun å bære - men jeg mister altså muligheten til å effektivt og presist trene på grepet. Rar hund! Men det begynner å nærme seg, og nå tar og holder hun hvis jeg legger opp til litt lek og hun må "fange" den fra hånden min.
  2. tillien

    Dårlig grep (apport). Hva gjør jeg?

    Den var ikke dum, det er faktisk noe jeg må sjekke ut! Jeg registrerer at det ser ut til at "noe" utløser at hun slipper og dette "noe" er relatert til hvor gira hun er. Feks, når vi er alene på en kjent plass i skogen og trener, så kan det skje konsekvent (dårlig grep), mens når vi er med andre hunder, hun må vente, vi bruker skudd osv og hun girer seg opp, så skjer det ikke. Det er ikke umulig å tenke seg at å belønne med leke vil gjøre noe av det samme - og motsatt. For jeg har forsøkt å ta henne noe ned ved å ikke bare belønne sjeldnere, men med mat heller enn leke. En svært høy hund kan fungere under prøve (dessverre, vil jeg si - i alle fall i ekstreme tilfeller), men i praktisk jakt så gjør det ikke det. Har sett hunder som gjør det bra på prøve, men de rister så i fotgående av forventning at det ser ikke vettugt ut. Kan ikke ha en sånn hund på jakt, da tipper den over før man forlatt teltet... Så jeg er usikker på om løsningen på problemet evt bør være å belønne sterkere - for grepet skal være godt uansett om hun bare er sånn midt på treet gira. Men det vil uansett være svært verdifull informasjon å finne ut av det og noe man kan bruke videre på et eller annet vis. Takk! Ellers så har jeg nå såvidt begynt å få henne til å gripe fra hendene mine, holde og sitte og avlevere - sort of. Men jeg må gire henne skikkelig opp og leke med dummyen. Så tror vi er på rett vei.
  3. tillien

    Valpekurs

    Når det gjelder generell teori (om alt fra læringspsykologi til ernæring) så var utbyttet tvilsomt allerede da jeg var på valpekurs med min første (og så langt eneste). Men rent praktisk var det veldig fint for en som var helt ny å både se, prøve og få feedback. Med flere kurs og jevnlige klubbtreninger etter den tid, så vil nok det også kunne strykes som argument for valpekurs for en evt ny valp. Da står vi igjen med argumenter som sosialisering og miljøtrening (inkludert trening i forskjellige miljøer - spesielt dette med mange hunder rundt). Her ser jeg en viss verdi for min del, men det har med sosialt nettverk (få med hund), at jeg bor langt fra folk osv å gjøre. Siden jeg bare har hatt én valp så kan det også være betryggende å møte instruktører som har sett MANGE valper og få litt feedback på hva de tenker. Begge de to siste faktorene kan jeg se for meg alternative løsninger, men jeg vet ikke helt hvor jeg står ved neste korsvei.
  4. tillien

    Akkurat nå, juli

    Ja, de skal jo tåle det! Du har sikkert tenkt gjennom det, men kan det hende at den du fikk gaven fra har kvitteringen liggende? Om det er noen man synes det er greit å "plage" med slikt. Noen har jo faktisk systemer for slikt og tar vare på alt av kvitteringer. Både min mor og far er slik, jeg er sikker på at de har kvitteringer liggende fra julegaven i 1986 fremdeles. Jeg har imidlertid ikke arvet det genet og glemmer ofte å få kvittering i det store og hele... Uansett - om de tilfeldigvis var kjøpt på nett så finnes det jo også ofte en kvittering på e-post. Det er absolutt verdt forsøket å sende e-post med bilde og forklare saken. Flere av de større firmaene kan være ganske greie å ha med å gjøre sånn sett (aner ikke med Salomon). Om du er ekstra "frekk", feks om de nekter eller ikke svarer, så er det ofte skikkelig effektivt å poste det på facebooksiden (Salomon Nordic?) - det er dårlig reklame å krangle offentlig med kundene der
  5. tillien

    Akkurat nå, juli

    Det er to års reklamasjonsrett på sko. Det betyr at de skal tåle normal bruk i 2 år. Hvis deler av sålen datt av så tyder det på dårlig liming og bør - gitt at skoen ikke bærer preg av ekstrem bruk ellers - gi gode muligheter ved reklamasjon. Dette i motsetning til nedslitt såle som er verre å argumentere for. Jeg har gode erfaringer med Crispi, Alfa og Viking. Crispi er vel fort litt dyre, Alfa og spesielt Viking har vel en del rimelige modeller også. The North Face-sko har jeg blitt veldig skuffet over. Men jeg tror sko er veldig følsom for bruksmønsteret (ganglag, fotens anatomi, hvor man går (sti, berg, grus, asfalt) blir skoene jevnlig våte osv) for jeg hører stadig at noen har sko X i 5 år med "masse bruk" mens andre mener samme ramler sammen i løpet av måneder. En ting man skal være klar over er at typiske fjellsko ofte har en myk type gummi i sålen (for bedre grep) som slites veldig fort på asfalt. Hvordan dette er i turskosegmentet er jeg usikker på, det kan vel bikke litt begge veier da det ikke er vanntette skott mellom skotypene.
  6. tillien

    Dårlig grep (apport). Hva gjør jeg?

    Haha! Det hadde faktisk vært en mulighet her. Pinne også, for den saks skyld. Både grep (fra hånd), hold og avlevering er i orden der. Utfordringen er at hun på et eller annet vis kategoriserer gjenstander hun tar i munnen på en måte jeg ikke helt klarer å dekode og deri ligger den utfordringen du nevner ved å overføre det til dummy. Men det er absolutt en innfallsvinkel å tvinne videre på. Takk! Ellers var vi i mange timer hos oppdretter i dag og vi kom vel nærmere en slags "diagnose" i alle fall. En kompleks sådan, mange små ting. Vi kom ikke opp med noen mirakelkur, men fikk mange verktøy å jobbe videre med. "Problemet" var at nå satt grepet igjen, men jeg må ta tak uansett for i prinsippet er [løpe ut-plukke opp-holde grep og løpe inn] et steg for henne. Og det blir altfor komplekst og lite robust. Og det har hun knyttet kun til dummyer av kjent fasong som ligger på lang nok avstand. Faktisk har hun startvansker om det ikke er hennes dummyer også, spesielt om det er en "ukurant" dummy (form, størrelse - da løper hun nesten helt inn, men stopper og slipper den), men det tar hun fort. Egentlig er det mer fascinerende og interessant å grave i enn irriterende alt dette! Mulig det hadde vært annerledes om jeg hadde ambisjoner ut over å ha det gøy - da ville nok "presset" (selvpålagt) føltes mer tyngende.
  7. tillien

    Dårlig grep (apport). Hva gjør jeg?

    Ja, det var en mulighet jeg vurderte da jeg drev og balet med å få til baklengskjeding siden det stoppet opp i første ledd. Men så tok jeg mot det som nå viser seg å være dårlige råd, det løsnet umiddelbart, men nå sitter jeg jo her med samme problemet igjen. Fryktet det jo, men kanskje ikke nå etter et par år! Uansett, skal forhøre meg litt rundt angående passende instruktør - de har jo ofte vært borti det meste, som du sier. Det er ikke sikkert det er så mye som skal til, men jeg ser det bare ikke.
  8. tillien

    Dårlig grep (apport). Hva gjør jeg?

    Ja, har sjekket munnen, men der ser bra ut. Og hun er fremdeles gal etter dragkamp, gnageleker. Som sagt (vel, forsøkt sagt - ser det ble litt uklart) så er det dette med å gi henne dummyen fra hånda som er problemet her. Roten til alt surret nå. Jeg forsøkte det den veien, nettopp for å lære inn grepet skikkelig. Men hun er overhodet ikke interessert. Snur bare hodet bort. Legges den ut, gjemmes eller kastes ut så er det ingen problem med å ta den i munnen.
  9. Goldenfrøken på 3 år har nå plutselig (sannhet med noen modifikasjoner) begynt med dårlig grep om dummy (type 0,5 kg, standard). Hun plukker den nå konsekvent opp litt til siden for midten. Når hun springer mot meg for avlevering dreier dummyen langsomt slik at den, omtrent rett før hun er inne, holdes som en sigar nærmest. Altså med den ene kortsiden inn i munnen og dummy stikkende rett ut. Jeg forsøkte i dag, litt overilt på sparket, å forsøke å avbryte/feilsingnal (med "nei") når apporten begynte å dreie. Har funket bra i mange andre sammenhenger. Det var ingen god idé for hun ble totalt forvirret og ville til slutt ikke plukke opp dummy i det hele tatt. Det fikk vi reparert raskt, men jeg tenkte at er det en glede jeg ikke vil ødelegge for henne, så er det apportiveren. Problemet hadde vært enklere å korrigere dersom apport hadde vært trent inn etter "boka" ved hjelp av kjeding, fortrinnsvis baklengs. Problemet var at jeg ikke for mitt bare liv klarte å få henne til å plukke opp eller fatte interesse for noe som ikke ble kastet eller i alle fall lagt ut med en viss avstand. Da har hun hele tiden hatt et naturlig instinkt til å løpe ut, plukke opp og komme mot meg. Da belønnet jeg med favorittleken - først når hun var litt på avstand, dernest med krav om at hun måtte være nærmere og nærmere, så sitte, så vente på "slipp" (så et element av forlengskjeding mot slutten der). Det tok hun veldig fort (en økt på noen minutter) og etter det så har jeg egentlig vært veldig fornøyd med apporten. Full fart, rette linjer, god markerings- og søksevne, leverer alltid. Jeg har sett at grepet ikke har vært 100% før. Litt sånn tilfeldig hvor hun grep - av og til sentrert, av og til litt skjevt, men ikke mye. Men hun holdt grepet uansett 9 av 10 ganger, om ikke mer. Jeg tenkte at det fungerer greit nok for mine lave ambisjoner konkurransemessig. Den resterende av de ti gangene (altså 1 av 10) så kunne hun av og til ta den direkte som en sigar og en gang i mellom slik beskrevet over med den dreiningen som ender opp som sigar. Slik har det vært i 2 år nå, med jevnlig trening. Stabilt. Så plutselig her for en ukes tid siden økte frekvensen av disse dreie-til-sigargrepene under en økt. Neste trening var det sånn 100%. Og i dag ble bildet bekreftet. Er det noen som har noen tips her? Hva har skjedd? Hva gjør jeg? Er det noen vei utenom å starte på nytt med isolert grepsøving (som jeg ikke fant ut av)? Jeg har vurdert å ta med dummy på luftetur for da bærer hun villig på noe, inkludert dummy. Kanskje det er en situasjon hvor jeg kan jobbe med grepet på en eller annen måte?
  10. tillien

    Låne jakthund?

    Jeg burde strengt tatt ikke bragt den debatten på banen her, men poenget ble bare så altfor tydelig basert på hvordan trådstarter formulerte seg. Hverken li- eller fjellrype er "nærmest" rødlistet. De ER rødlistet som "nær truet", og det er det gode grunner til. Nedgangen har vært stor, langvarig, over et enormt geografisk område. At rypa bare er en av flere fuglearter i fjell og fjellnære områder som lider samme skjebne gjør situasjonen ekstra bekymringsverdig. Når rypa rødlistes så er det selvsagt med viten om at bestanden varierer betydelig og det er tatt høyde for i vurderingen. Se utfyllende informasjon i artsdatabanken. Et par-tre år med større bestand er overhodet ikke noe bevis - ikke en indikasjon en gang - på at ikke den langsiktige trenden fortsatt kan være nedadgående. De naturlige svingningene vil fortsette selv om det eksisterer en langsiktig trend. Dette blir en påstand helt uten substans og åpner for flere spørsmål enn svar. Men vi sporer bare tråden enda mer av så jeg skal la det ligge. Da er vi i alle fall enige om én ting!
  11. tillien

    Låne jakthund?

    Blant venner eller gode bekjente - primært noen man har jaktet med - så skjer det vel. Til fremmede? Skal ikke si at det ikke skjer, men jeg har aldri hørt om det. Personlig hadde jeg aldri i verden sendt ut hunden min med en mer eller mindre fremmed person med en hagle i skogen eller på fjellet... Og det er jo ikke bare å ta en hvilken som helst jakttrent hund og sette den med en hvilken som helst jeger å tro at det skal fungere. Hundene kommer ikke akkurat med en universell bruksanvisning. Men om du spør noen om å få bli med dem på jakt fordi du er nysgjerrig (feks i den lokale fuglehundklubben), så er det helt sikkert noen som hadde syntes det var gøy. Så kan man evt ta det derifra. Jeg skulle til å si at jeg nå ikke skulle komme med noen moralpreken, men det ville vært løgn. For det er vel det. Men jeg får heller si at jeg ikke holder det i mot deg om du tenker annerledes enn meg. Hadde vel omtrent ikke hatt venner om jeg skulle gjort det - men jeg diskuterer det med dem titt og ofte :). For når du sier da blir jeg litt fortvilet. Rypa er på sterkt tilbakegang og svaret er å bruke enda mer effektive jaktmidler? Nå skal det sies at de jeg kjenner med fuglehunder ikke nødvendigvis bruker hund fordi det gir mer rype i sekken, men fordi det er fullstendig hekta på den formen for jakt. Samspillet med hunden. Og de overholder selvsagt alt av kvoter og slikt, så mine innsigelser har ikke allverdens med kraft bak seg - mer som et lite tankekors. En del som jakter med fuglehunder påstår at støkkjakt er mer effektivt enn å jakte med hund. Det er vel en sannhet med modifikasjoner, men poenget er vel at det ikke er bare bare å få en velfungerende fuglehund. Noen plages i mange år, spesielt med den førstenhunden, og det blir langt mellom skuddsjansene. Men en godt trent fuglehund er uten tvil ekstremt effektivt, mange ganger mer effektivt enn å gå støkkjakt. Uansett, synes man det er gøy med fuglehundjakt og trening av slike hunder så finnes det masse muligheter for å gå prøver - uten å felle vilt. Det er mange som blir hektet på det også.
  12. Kjenner to som har kjøpt på e-Bay. Den ene kjøpte en dings for å koble på mobiltelefonen, den kostet 150,- kroner eller noe slikt inkl frakt fra England. Han brukte sin gamle androidtlf til den siden det ikke fantes til Apple da i alle fall. Var visst litt mikk-makk med å få den til å virke, men det var visst grunnet den telefonen. Sjekk evt kompatibilitet. En annen kjøpte en komplett leser fra Kina, rundt 300,- kroner. Fungerer den også. Søk på Fdx-b chip reader. Uten at jeg vil anbefale noe av det, bare gjøre deg oppmerksom på muligheten (alltid livredd for å anbefale noe fra ebay som jeg ikke har prøvd selv!). Men hold deg evt godt under 350,- kroner inkl frakt og evt forsikring, så blir det en relativt lav økonomisk risiko å ta i alle fall.
  13. tillien

    Akkurat nå juni

    Jeg har opplevd det mange ganger og har ikke tolket mer i det enn at de er nysgjerrige på hva en valp, enten generelt eller akkurat den rasen, egentlig koster. Har ikke reagert noe på det. Unntaket var den imbesile eks-naboen min som sa "høhh! 14000 førr en hund?? E du dum? Siste hunden æ hadde va en blandigshund æ fikk gratis. Beste hunden æ har hatt. Aldri syk. At folk e så dum at de betal penga førr en hund... det e jo galskap" Men har reagert et par ganger på at noe av det første ukjente folk har fortalt meg var hva hunden kostet! 30 000+, "designerhund", må vite. Den ene av 3 raser, den andre av fire. Eller blandigshund som normale mennesker kaller dem. Lurer på hva eksnaboen min tenker om slikt
  14. tillien

    Akkurat nå juni

    Jeg har ristet på hodet over noen hundeeiere, men i dag er første gang jeg ble forbannet. Når vi har gått noen meter fra bilen, parkert ved en av byens populære tur og hundelufteområder, så ser jeg en løs labrador 20 meter foran oss på veien. 30 meter bak den igjen ser jeg eier. Da min, i bånd, har hatt to uheldige episoder med løs hund av samme rase siste par uker ble jeg litt skeptisk og stopper opp. Jeg ville nok stoppet opp uansett altså, jeg vil ikke at løse hunder skal komme bort. Venter på at eier skal kalle inn hunden sin. Det skjer ikke hun rusler, knapt nok, bak der. Jeg pustet lettet ut og tenkte at hunden vel var av typen som ikke brydde seg om andre hunder, det er eneste grunnen til at eier kan gjøre som hun gjør. Den gang ei. Den kom mot oss og stoppet tre meter unna. Jeg sa vennlig "nei, gå bort", men det hjalp ikke. Eier rusler fremdeles i krabbefart langt der bak. Jeg roper høflig til henne at hun må kalle inn hunden sin. Ingen reaksjon overhodet. Labben kommer helt til min og begynner å lukte foran og bak. Helt grei oppførsel, men min viste ubehag. Eieren, nå kanskje ti meter unna, gjorde ingen tegn til å ville gjøre noe. Jeg sa en gang til at hun måtte kalle hunden inn, litt strengere denne gangen. INGEN reaksjon, rusler fremdeles nonchalant og sier ikke et ord. Jeg begynte å lure på om hun var utenlandsk og ikke forsto hva jeg sa. Det begynner å eskalere litt mellom hundene, ikke noe aggresjon, men jeg liker fremdeles ikke situasjonen. At min har løpetid gjør ikke saken noe bedre, labben var hannhund. Eieren kommer bort og gjør fremdeles ingenting, sier ingenting. Jeg sier "dette er ikke greit" til henne, litt i tvil om hun forstår hva jeg sier. Men joda, på kav norsk presterer hun å si: "Men hvorfor kommer dere hit da? Her hvor folk slipper hundene sine løs?". Jeg sier at "det er nå båndtvang her (som mottas med et slags sukk) og uansett så skal du ha kontroll på hunden din. Og det har du ikke". Hun gjorde noen tafatte forsøk på å få tak i hunden sin, men den smatt unna. Min, fremdeles i bånd, begynner å murre litt. Omsider får eier tak i hunden sin og de beveger seg bort. Uten et ord. Det løste seg greit, men det var en situasjon hunden min absolutt ikke trengte å bli satt i akkurat nå. Jeg ble altså så provosert! Hun ga fullstendig filla, brydde seg overhodet ikke. Og mente det var MIN skyld siden jeg hadde hunden i bånd - noe de fleste selvsagt har på dette stedet, det er mye folk, hunder og for tiden hekkende fugl. Jeg har selv et pragmatisk forhold til båndtvangen, men det kunne ikke falle meg inn i halvsøvne å slippe hunden på det stedet selv om jeg har rimelig god kontroll på henne. Jeg har også forståelse for at folk kan feilvurdere, at uventede ting skjer og at de iler til, løser situasjonen og legger seg langflat. Det tar jeg med et smil dersom situasjonen løser seg greit. Men her var det ingen som helst selvinnsikt, evne til å se andre hundeeieres behov, ønske om å løse reaksjonen raskt eller beklagelse. Ingenting. Men hva skal man gjøre? Man kan jo ikke slutte å gå tur heller? Jaja, får la pinsefreden senke seg og følge Magnus Carlsen sitt parti i Norway Chess så lenge
  15. tillien

    Ostepop

    Min ELSKER ostepop. En av de få tingene som får henne til å sikle så det drypper på gulvet Det er selvsagt ikke helsekost for hunden, det er mye og tomme kalorier, men ellers kan jeg ikke skjønne hvorfor noen biter i ny og ne skulle være så ille. Det er jo i all hovedsak snakk om maismel (som tilsettes i bøtter og spann i vanlig hundefor), solsikkeolje og litt ost. Saltmengden er omtrent den man finner i pølser. Jeg merker ikke noe på min når det kommer til magen, men selvsagt kan det være synderen hos dere. Hvis det er disse Cheez-Ballz'ene så har de vel også noe ekstra krydder som kan irritere. Dere må bare prøve dere fram, men en ung hund kan bli dårlig i magen av mye rart.
×