I mitt hode er det fÞrst og fremst sÄ enkelt som en hund som gÄr godt overens med folk i alle aldre, tÄler Ä hÄndteres av disse, lite ressursforsvar, som tÄler en del styr, nye plasser, folk, folk pÄ besÞk, hunder pÄ besÞk og en variert hverdag med alt fra veldig hektisk til roligere perioder... AltsÄ en trygg og nervesterk menneskeglad hund uten sÊrlige diller, vokt, skepsis og aller minst alle typer aggresjon mot folk og fe.
Jeg synes ikke det er hensiktsmessig Ä skille begrepet ut fra jakthunder eller andre typer brukshunder. Eller etter hvor mye aktivitet de trenger. Familier har vidt forskjellig aktivitetsnivÄ og familier bestÄr ofte av bÄde jegere, folk med redningshunder og folk som driver med hundesport. De fleste jakthunder er feks i aller hÞyeste grad fÞrst og fremst familiehunder og blir brukt til jakt (inkludert trening) maks 2 mÄneder i Äret etter innlÊringen. Jeg har inntrykk av at det stort sett gÄr fint. Man skal ikke undervurdere alt en hund som er inkludert som en fullverdig del av en barnefamilie fÄr av stimulus, det er ikke bare hundetrening og evt annen hundespesifikk aktivitet (feks jakt) som stimulerer en hund nok til at den fÄr et godt liv.
Jeg vet ikke om jeg kjÞper premisset om at jakthunder blir omplassert av familier mer enn andre hunder i familier eller for den saks skyld hos par eller enslige. BÄde familier, par og enslige kan gjÞre dÄrlige valg og det er mange hunder av mange raser som har fÄtt kjent pÄ det. Aller hyppigst ser jeg det imidlertid nÄr det er snakk om store endringer: Folk som flytter fra hverandre, i lag og ikke minst nÄr man plutselig stÄr der med en baby eller to. Det siste er noe folk har planlagt for i veldig forskjellig grad, og det er nok mange utfordringer som kan utlÞse en omplassering i slike tilfeller. Uansett rase.