Leaderboard

Trollet, Bolla, Gullet, Frøken Frekk... kjært «barn» har mange navn, men egentlig heter hun Tiffy. En høyt ønsket liten valp som kom litt plutselig inn i livet mitt. I 6 år har jeg ventet på denne dagen. I 2016 var jeg på besøk hos oppdrettere, men livet var ikke helt det det skulle være. Våren 2019 klaffet det og da begynte jakten på drømmevalpen, men det skulle være en tispe. Flere kull ble født, alle hannhunder. Jeg kjente på skuffelsen. Jeg tok kontakt med alle i Norge og Sverige, uten resultat. Så ble det født 3 tisper i Sverige den 28.07. Diamondgirls ble de kalt av oppdretter. Jeg sendte melding, men ingen var ledig for meg. Da de var 9 uker gammel kom kontrabeskjeden, hvilken ville jeg helst ha?! (Bilde lånt av oppdretter) Da jeg så bilde av Bolla var jeg solgt, kunne jeg få henne? (Bilde lånt av oppdretter) (Bilde lånt av oppdretter) Det gikk litt tid, men så kom beskjeden at joda - henne kunne jeg få. Og da steg pulsen, uken etterpå var jeg avgårde for å hente henne! Det gikk så fort at jeg ikke hadde mulighet til å ta fri fra jobb eller forberede meg noe særlig. Jeg skulle allerede til Sverige på jobbkonferanse, så jeg fikk endret flybillett hjem og fikk kjøpt meg en flybag. Heldigvis hadde jeg valpeutstyr fra min forrige hund og belaget meg heller til å dra på shopping med henne når vi var tilbake. Dagen konferansen var over hev jeg meg i en leiebil til oppdretter. Så fikk hun bli med på hotellet en natt før vi dro hjem. Hun var så flink til både å kjøre bil, buss og ta fly. Da hun sovnet i bagen under setet på det lille propellflyet fra Gøteborg så sovnet jeg også, det hadde vært et langt og merkelig døgn for oss begge. Men det var så rett. Vi var allerede bestevenner. ❤️❤️ mer kommer

Jeg driver å planlegger dagene fremover mot henting av valp på fredag! Gjør klar diverse småting som trengs på turen hjemover og gjør klart hjemmet for piraya-tenner. Vi skal hente i Sogn og Fjordane, kjører fra Stavanger. Så en overnatting hos familie i Hardanger på returen - gleder meg sååå mye til å treffe han Valpis har forøvrig fått navnet Atlas! Så skal Milo leveres hos min tidligere roomie og hennes hund mens vi reiser avgårde. Tror det er en noenlunde forvirra (og muligens fornærma) Milo vi henter når valpen er kommet hjem

På jobb på Oslo Nye Teater, hvor Albert har en rolle som Casper i stykket Snøfall ❤️

Jeg er stor fan av gaver som kan brukes opp, for eksempel sjokolade eller godbiter til hunden. Begge er noe jeg liker og har bruk for (nåja, lyst på). Jeg synes det er greit å gi bort også, ettersom de aller fleste liker sjokolade, og folk som trener hund bruker ofte mye godbiter

Har du mulighet til å filme en eller flere av disse episodene? Trenger ikke å legge dem ut åpent på forumet om du ikke ønsker det, du kan evt. sende dem videre til dem du vil. Tror det hadde vært enklere å komme med noen tanker og råd om man kan analysere valpen litt ut fra film i tillegg til det du skriver, for det du beskriver er ganske spesielt hos en så ung valp. Ser du noen andre tegn på at valpen er redd eller ber de andre hundene om avstand? Unngåelsesadferd, stiv kroppsholdning, bust, blikk, hodebevegelser ol.?

Henter lille Nora om 2 dager ❤️

Jeg ville ikke latt ham bestemme hva han er for mye for ham. Når han begynner å bli aggressiv er han allerede forbi der han burde være, og han er en valp uten vurderingsmulighet. Særlig ikke for hva som er viktig for oss mennesker. Du må antageligvis laste opp på vimeo eller noe slikt, og legge lenke her. Hvor positivt inntrykk sitter du igjen med hvis du har vært med på noe som har gjort deg fullstendig utslitt? Noen ganger er det selvfølgelig deilig, å jobbe hardt eller ha det kjempegøy i timesvis for så å stupe og sove i et døgn eller noe. Men når du selv ikke har kontroll over situasjonen, det er noe helt nytt for deg, så kan det fort bli for mye, og du sitter igjen med at "dette var altfor slitsomt å forholde seg til, og ikke noe gøy". Jeg er i utgangspunktet enig med Toril (?), kontrollerte møter og eksponering er bra. Men når han er kommet dit han er ville jeg tatt et langt steg tilbake, og holdt ham innenfor trygge rammer. Både Control Unleashed og BAT snakker om "treshold", som er den grensen som hunden må holdes innenfor for å ikke få en negativ opplevelse eller utsettes for mye for det den er utrygg på. Når hunden utagerer er den langt forbi denne grensen, og det er opp til oss mennesker å lære oss hvor den går (og du vil definitivt feile mange ganger, men lære etterhvert å holde dere på den sikre siden). OG han bør møte trygge hunder i kontrollerte former, men ikke så mange som mulig eller så ofte som mulig. Ha noen hundefrie dager i uka, og ellers sammen med et fåtall trygge hunder han takler, på den avstanden han takler. Alt dette skriver jeg selvfølgelig i antagelsen om at det er frykt/usikkerhet som ligger bak oppførselen hans, noe det er vanskelig å si uten å ha sett hunden. Eller om det er overreaksjon på for mye inntrykk, det spiller forsåvidt ingen rolle. Det kan være han er tøff av natur og ikke noe å bekymre seg for.

Kl.13.00 sovnet lille Ærke stille inn. Tiden vi hadde sammen var knapp, men gud for en fantastisk hund. Gemyttet på han var helt utrolig. Elsket alle han møtte og alle hunder. Kattebæsj var favorittmåltidet utenom vom og leverpostei, haha. Slik at det skal bli vanskelig å finne en så bra hund. Men tiden får vise. Tusen takk til alle som har vist støtte og de som har tenk på oss. Setter så utrolig stor pris på det. Tusen takk❤️