Jump to content
Hundesonen.no

Leaderboard


Popular Content

Showing content with the highest reputation on 03/03/19 in all areas

  1. 2 points
    Har fulgt tråden og tenker nå hovedsakelig på flat jeg. Stor hund med en del krefter til å dra, etter min erfaring godt med iver på tur, samtidig som den kan trenes. Passer en flat hver sommer og den hadde vært perfekt for deg. Stor fin hanne som kan gå løs, morsom å trene, trekker godt om han får lov. Husker en sommer vi drev og trente motbakkeløp, en helt annen opplevelse å ha han foran enn min rolige golden som helst gikk løs og surra(golden kan trekke altså, men min var ikke lært opp til det) Om man ikke vil ha så mye drit dratt inn i huset kan man trimme fanene på beina, ellers synes jeg ikke flatpelsen drar med seg mer enn en annen hund.
  2. 1 point
    @Lerkefuglen Fianna betyr hjort/rådyr på irsk, passer til en myndefrøken. Ellers er Myrna og Monna navn som betyr «elsket», og Magna «sterk».
  3. 1 point
    Det skal være helt greit så lenge du får attest fra veterinæren din som sier at tannmangelen er en følge av skade og ikke medfødt 😊
  4. 1 point
    NRK har i dag, nok en gang, en sak om uetisk avl - spesielt med fokus på kortsnutede raser og pusteproblemer. https://www.nrk.no/vestfold/_-hunder-skal-ikke-puste-som-et-godstog-1.14440585 NKK bli nok en gang intervjuet, og viser nok en gang hvor ekstremt lite de ønsker å gjøre med situasjonen. Det kommer også fram at Dyrebeskyttelsen under utstilling på Lillestrøm i fjor identifiserte og sendte bekymringsmeldinger på i alt 18 hunder med det de mente var alvorlige helseproblemer til Mattilsynet. NKKs syn på dette er at det er «betenkelig» oppførsel fra Dyrebeskyttelsen. NKK har adressert dette på sine egne nettsider: https://www.nkk.no/nkk-mener/mattilsynet-besoker-oppdrettere-etter-utspill-fra-dyrebeskyttelsen-norge-article143426-1051.html Jeg forsøker virkelig å vri hjernen min for å gi mening til NKKs reaksjon, men klarer det ikke. Her omtales de aktuelle hundeeiere som de «berørte» som NKK vil gi støtte ved behov. Og de frykter at flere vil bli «berørt» i framtiden. NKK overser ikke bare feilavl. Deres utstillinger og dommere har over tiår latt det skje. Det er åpenbart en villet utvikling - på tross av noen innøvde fraser de enkelte ganger lirer av seg i media. Det er absurd å høre at NKK mener løsningen er at flere melder seg inn i NKK slik at man får oversikten - når de ikke en gang klarer/ønsker å holde kontroll på de som alt er medlemmer. Når NKK ikke klarer å rydde i egne rekker, så burde de - om de virkelig ønsker sunnere avl - prise seg lykkelig for at noen forsøker å ta tak problematikken. Argumentet om at folk fra dyrebeskyttelsen ikke har kompetanse nok til å vurdere om hunder er syke, er i beste fall svakt. Det kan åpenbart ikke bli verre enn NKKs representanter, og som norske borgere har folka fra Dyrebeskyttelsen både rett og en moralsk plikt til å sende inn bekymringsmeldinger når de ser noe som skurrer. Når gjorde NKK noe liknende sist? Nå skal det sies at Mattilsynet så langt ikke har funnet noe kritikkverdig, men uten å vite hva som er undersøkt blir det vanskelig å forholde seg til det. Det er heller ikke gitt at gjeldende norsk lovverk er den gullstandarden den burde være. Det er uansett et faktum at om NKK selv hadde tatt skikkelig tak i problematikken, så hadde ikke Dyrebeskyttelsen eller andre trengt å gå til slike skritt. Dyrebeskyttelsens aksjon bør uansett fungere som en skikkelig vekker, men NKKs reaksjon er altså å gå i fullt forsvarsmodus. Nei, jeg er flau over å være medlem i NKK og det irriterer meg at stort sett alt som foregår når det gjelder hund fordrer at man er medlem. Det er liksom ikke noen vei utenom.
  5. 1 point
    Jeg har både Alma og Agnes på min liste så sånne navn er helt oppi min gate 😁 Min engelske mormor fortalte meg en historie i går kveld om en nabodame hun hadde da hun vokste opp, Alice with her sunhat 👒 Falt pladask for Alice som navn helt til jeg kom på at faren til kjæresten min har jo en salukimix som heter Alice 😩 Han bor i Skottland og jeg har aldri truffet verken han eller hunden, men likevel... det blir kanskje litt dumt?
  6. 1 point
    Med tanke på dette med pels så ville jeg ikke tatt det i betraktning med det første. Jeg har selv en korthåret blanding uten noe underull eller annet "pelsstæsj", men guri han drar inn mye skit om jeg ikke tørker og skyller av ben etter en gjørmete dag. Ja, klart om hunden har langhåret pels så kan ting som greiner, pinner og diverse annet sette seg fast men føler uansett at en korthåret og en langhåret blir like skitne. Og som nevnt, så har de ofte en velfungerende pels som ordner opp litt selv samtidig som du kan stusse og ordne, og på de verste dagene bruke regndekken/kondomdress til snøballer. Jeg var mye att og frem på hvilken hund som skulle bli nummer to, akkurat som deg. Jeg hadde utelukket en del raser pga pelsstell fordi jeg ville ha hund nummer 2 med også kortpels som min nåværende hund. Little did I know... Jeg har blitt helt forelsket i Engelsk Springer Spaniel og den passer "perfekt" med nesten alle mine kriterier. Tenkte først "nei, ikke noe langhårs/klippe/bare-stress-pels", men ble så opptatt av dette at jeg så rett forbi rasen sine fantastiske egenskaper. Jeg vil heller ha en hund som passer meget bra med mine kriterier i hverdagen og trening, så får jeg bare lære meg litt klipp og fiks + det blir fine kvalitetsstunder sammen der vi begge er dekket av hår der vi ikke kunne tro det kunne komme hår
  7. 1 point
    Milo har vært med på nok et flyttelass, som blir hans tredje innenfor 5 måneder og guri for en kul hund jeg har. Takler nye omgivelser bra, men trenger dog litt tilvenning i alene-hjemme-situasjonen før jeg forlater han en hel arbeidsdag. Nye lukter, lyder og ting å se på + en litt følsom hund som er glad i rutinene sine spiller nok inn. Men slapper overraskende godt av, og har sånn halvveis greid å blitt venn med pus i hus (roomie sin katt) Virker ikke som det spiller noen særlig rolle hvor vi bor, så lenge jeg er der og vi har tingene våre på plass. Vi flyttet først fra gamle leilighet midlertidig til et familiemedlem siden vi skulle flytte til DK. Har deretter bodd midlertidig hos et annet familiemedlem i DK, men nå har vi altså landet permanent!
  8. 1 point
    Ser at programmet er i favoritt/mest populær ruletten på nrktv sin nettside, så det er jo lov å håpe at mange nok ble rørte og likte serien til at de vil lage mere Dette er en sånn serie som er i min liste over programmer jeg kan ha rullende i bakgrunnen igjen og igjen og igjen :3
  9. 1 point
    Hei igjen. Jeg har visst problemer med å skrive innlegg her. Når det gjelder min powderpuff så tok jeg kontakt med en adferdskonsulent for hunder for å få slutt på knurring/glefsing. Fikk noen enkle råd som har hjulpet. Han har faktisk sluttet med å knurre/glefse. Han blir med ut frivillig i hvertfall 2 - 3 ganger daglig. Hvis jeg vil ut utenom dette kan jeg sette på sele uten at han sier noe. Han gjemmer seg fortsatt i senga si når han ikke vil. Først fått på sele så kommer han frivillig. 😊
  10. 1 point
    Signerer @tillien! Hvorfor kjøpe deg jakthund om du ikke skal jakte? Jeg kan si det sånn atter jeg ville ikke valgt pointern til hundesport om jeg ikke skulle jakta ved siden av. Sorry to say, men det er helt grusomt til tider å kjempe mot jaktinstinktet konstant. Men vet at du ikke får kjøpt pointer hvis du ikke jakter, kjenner flere som har hatt problemer med å få kjøpt. Vorsteh derimot har de ofte noen rene trekklinjer på, og er en større rase, så lettere å få tak i. Og vil du ha trekkvilje så hadde jeg heller sett på vorsteh enn pointer, ikke like høy trekklyst på pointerne kontra vorsteh
  11. 1 point
    TS: Hva er viktigst for deg: At hunden trekker som et uvær på grensa til det farlige😅 (for det gjør en del vorsteh og pointere...) med ekstrem drive fremover, eller at hunden skal være førerorientert og enkel å ha i hverdagen, gå løs på tur og lett å trene? Det er ikke morsomt om hunden setter etter rådyr eller rein, da blir de fleste grp 7 hunder stokk døve for alt de har lært av innkalling. Jaktlabbe syns jeg høres ut som et godt alternativ, dog vær obs på linjer med mye stress. Jaktgolden sliter en del med allergi, så velg ev oppdretter og valp med omhu der også - mtp helse.
  12. 1 point
    Ut fra det du skriver, så synes jeg personlig det høres ut som en fornuftig strategi. Men jeg skjønner samtidig Malamutens tanker - for det blir vår tolkning av dine krav som ligger til grunn og vi leser deg nok ørlite forskjellig. Til syvende og sist er det bare du som vet hvordan du ønsker å prioritere og hva du kan leve med av "ulemper" og/eller gambling. Jeg har ikke truffet så altfor mange jaktlabber, men de jeg har truffet har nok vært litt mer samlet og ikke riktig så klovnete som en typisk flat. Jeg føler kanskje jaktgolden og flat deler disse klovnefaktene litt mer. Noe jeg personlig synes er kjempegøy, mens andre synes kan bli litt mye. Men ja, flat har tradisjonelt vært sagt å ha noe mer motor enn den gjengse golden eller labrador. Uten at jeg vet helt status på avlen i Norge i dag - som vanlig, sjekk opphavet. Det er dessverre altfor mange retrieveroppdrettere som aldri har gjort noe mer med hundene sine enn å ha dem på utstilling. Sånn overordnet så er det uansett mye likt mellom flat, golden og labrador, jaktavlet eller ikke.
  13. 1 point
    Kanskje godgutten endelig skal få egen tråd da, selv om han har rukket å bli over ett år gammel Melvin er min bestevenn og studiekompis (+anatomilærer), og bor sammen med meg i Budapest der jeg studerer for å bli veterinær. Han er født andre juledag 2016, og jeg hentet han for ganske straks ett år siden, i påska 2017. Egentlig helt sprøtt å tenke på at det allerede har gått et år, men samtidig deilig etter hvert som han blir mer og mer voksen Han var min første egne valp, og jeg hadde heller aldri hatt mynde før utenom en forferdelig uoppdratt afghansk mynde jeg passet i noen uker, til mine foreldres store forskrekkelse. Lovte vel egentlig meg selv at jeg aldri skulle ha noe mynde etter noen uker med Emil, som han het, men her sitter jeg likevel Hadde egentlig planlagt at hundekjøpet skulle skje først til sommeren 2017, men sånn ble det ikke. Morsomt nok var jeg hjemme og traff mine første whippeter "på ordentlig" til jul 2016, ikke så veldig lenge etter at jeg først skjønte at rasen kunne være noe for meg. Da ble jeg kjent med ei i hjembyen min som hadde to stykker fra samme oppdretter som Melvin, som jeg fikk hilse på mens jeg var hjemme. De traff jeg altså 2. juledag, samme dag som Melvin ble født. Hun viste bilder av det nye kullet som oppdretteren til hennes hunder nettopp hadde fått, og da jeg falt pladask for hannhunden hennes så ertet hun med at det akkurat var kommet et par nye som kunne hentes i påska. Husker enda at jeg sa det dessverre ikke gikk og at det var synd dette kullet kom så tidlig for de var virkelig helt nydelige, og dessuten halvsøsken av sjarmøren hennes Vel tilbake i Budapest ventet jeg enda på at rette kombinasjon skulle dukke opp, men den tispa jeg var interessert i drøyde noe voldsomt med å komme i løp, og ting så litt mørkt ut. Jeg fulgte med på kullet til Melvin på facebook, og plutselig en dag dukket opp 4-ukersbilder med tekst om at det var en ledig hannhund igjen... (bilde lånt fra oppdretter) Viste de atter en gang til vennene her nede og det viste seg at han ville jo faktisk være reiseklar akkurat den uka påskeferien var det året. De sa alle sammen at nå MÅTTE jeg bare ta kontakt og hvertfall forhøre meg litt om han, for dette var bare meant to be. Så da gjorde jeg det, og ting falt på plass så lett at det var helt skummelt Min nye venninne oppe i Tromsø kjente hun som skulle ha kullbroren og ville gjerne både hente og passe han fram til jeg kunne hente han selv i påska, jeg flyttet inn i ny og stor leilighet sammen med en god venninne som var overlykkelig over at jeg skulle kjøpe valp, og familien som egentlig hadde satt seg på bakbeina begynte å spørre etter flere bilder og mer oppdatering på han Lykken var stor da det endelig ble påske og jeg skulle få han i hendene, de ekstra ukene føltes virkelig som tortur mens jeg bare så bilder av kullsøsken i nye familier, selv med hyppige oppdateringer og bilder fra den snille valpepasseren min. Det gikk vel kanskje et minutt eller to etter han kom i hus før jeg skjønte at dette kom til å bli mer jobb enn jeg hadde sett for meg Jeg har aldri sett makan til energi! Det var full turbo fra første sekund, og han galopperte rundt i stua som en liten hest på de lange beina sine. Han var ekstremt intens, og verken jeg eller mamma visste helt hvor vi skulle gjøre av oss med denne tornadoen i hus. Han løp rundt og filleristet alt som ikke var spikret fast, og fantes det ikke noe å stjele så løp han rundt "bare fordi" likevel Heldigvis hadde valpepasseren min vært kjempeflink å venne han til bur, barn, egentlig det aller meste, i tillegg til at han kunne navnet sitt godt og hadde supert grunnlag for innkalling. Turen ned til Budapest gikk kjempefint, og vel framme her nede fikk han løpe på gress for første gang og koste seg masse i sola i byparken. Vi kjørte tog, trikk, buss, han var med på skolen og på kafé, og ikke minst plaget han livet av fosterkattene vi hadde. Egentlig var han en super valp, samtidig som han virkelig utfordret tålmodigheten min så til de grader. Utrolig trygg, ingen problemer med noen ting og tar det meste på strak arm, bare så utrolig intens å ha i hus! Ikke hadde han tid til å kjenne etter når han måtte tisse heller, ei til å prosessere at vi faktisk prøvde å lære han noe om hvor det var greit å gå på do, så tissetreninga tok tid. Hjalp nok heller ikke at vi bor i 6.etasje Nå er han snart 14 mnd gammel, og har roet seg betraktelig. Dessverre kommer det ikke uten en pris, for nå ser jeg at han virkelig har begynt å få egne meninger og det å komme på innkalling f.eks. er ikke like viktig for han for tida. Heldigvis har han blitt så gammel at vi an finne på andre ting i stedet, så vi trekker bl.a. bildekk eller står på rollerblades, og til påska blir det hjem for å gå på skitur Trener litt triks gjør vi og, men det er tydelig ikke supernaturlig for han, ting tar litt tid og han henger ikke helt med alltid da han ikke synes det er suuuperspennende akkurat. Søk er han veldig glad i og det synes begge er gøy, så han jobber litt med å finne pinner vi har tatt på i parken eller leker/mat jeg har gjemt i leiligheten. Tror vi må komme oss på noe kurs etter hvert Melvin og jeg var på valpeshow hjemme i Norge før vi reiste ned til Budapest igjen, vår begges første utstilling som gikk veldig bra med BIR-valp begge dagene, så da var vi naturligvis hektet Har ikke stilt så mye enda, men vi var på et juniorshow i Szeged i Oktober der han fikk juniorcertet og Excellent, og nå i februar skal vi stille igjen 3 dager på en svær utstilling her i Budapest som jeg har litt sommerfugler i magen for. Jeg er jo veldig ny i utstillingsverden og føler meg ikke helt klar for den type stort opplegg med deltakere fra hele Europa, skulle liksom helst tatt et par runder til på grusbanen hjemme i Tromsø først Men prøver å huske på at det jo bare er en bedømmelse av eksteriør, og at det er super trening for både meg og han, så tror det skal gå fint egentlig. Føler meg overraskende rolig for å være ærlig, har aldri vært fan av å måtte stå foran folkemengder men nå gleder jeg meg ganske mye Ca 9 mnd 1 år, ikke like fornøyd med å måtte stå i ro denne dagen da han var opptatt med å utforske Margitøya 14 mnd gammel har han endelig begynt å nærme seg den kjekke sofagrisen jeg ønsket meg Er med på kafé, såklart! Der får han mye mer komplimenter enn meg, og helt upåklagelig service med både kos og vann fra ansatte. Når eksamensperioden er over... Koser seg max i litt snø på Margitøya, morsomt å se når han tar helt av på jordene der Speedmonster! Er alles store helt og jakter fluer for oss En oppgave han tar svært alvorlig! Giraffen stabla oppi sofaen Ville egentlig kalle han for Melmen etter hypokonder-giraffen i Madagaskar (barnefilm), men synes det ble litt for rart så da ble det Melvin i stedet
  14. 1 point
    En herlig serie Ble litt stolt av mine saluki etter å ha sett siste episoden. Jeg tryner både titt og ofte og kommer ikke alltid opp uten hjelp. Det har Laffen skjønt for hver gang jeg går i bakken kommer han styrtende og stiller seg med bredsiden til og alle fire beina godt plantet i hvert sitt hjørne slik at jeg kan bruke han til å stable meg opp De andre kan også brukes, de står stødig, men bare Laffen ser og forstår og kommer av seg selv når jeg tryner. Selv når jeg har satt meg ned frivillig kommer han, "trenger du hjelp mutter'n"
  15. 1 point
    Man ser jo også hvor stagnert det er i kommentarene under NKK sitt innlegg på FB. Oppdrettere blir ekstremt defensive og sier at det har blitt gjort SÅ mye i raseklubbene de siste 15-20 årene, men ingen kan si hva som har blitt gjort. Når folk ikke en gang vil innse eller innrømme at det kan være problemer på rasen, da er det ikke noe å få gjort noe med... Jeg ble også flau av å være ihugga "raseentusiast" og medlem av NKK etter den uttalelsen de kom med etter den saken der.
  16. 1 point
    Linda var så kul! Jeg og Lykke satt og lo og lo, så lik den rare portisen her
  17. 1 point
    Jeg elsker denne serien! Det er passe mengde hundetrening til at jeg også får med meg min andre halvdel på å se det Tårene sitter løst hver eneste episode. Det er så flott å se at det å ha en hund faktisk gjør så mye for menneskene også utenom de praktiske oppgavene de hjelper til med. Det vet jo allerede vi, men jeg tror at dette fører positivt med seg for mange hunder Og portisen Linda! Hun var superkul og jeg kjente igjen så mye i min egen hund. Portiser er superkule hunder som fortjener å bli vist frem som en aktiv og lærevillig rase. Tommel opp!
  18. 1 point
    Jeg syns det var så fascinerer hvordan hun var helt propell, og så når hun fikk beskjed om å stå ble hun i en helt annen modus hele hunden, som du sier «strammet seg opp» og bare var stødig, liksom. Så ut som en veldig morsom hund som virkelig sikkert trives med å ha en (eller fler) ordentlige oppgaver.
  19. 1 point
    Zero DC short til hele gjengen Ninja: Noor: Neytiri:
  20. 1 point
    Ikke veldig interessant men jeg husket på det ihvertfall 06.00 står opp - frokost. Omelett og kaffe 07.00. Sjekker skisporet. No for å se om noe er kjørt i natt. Det er det ikke så utifra været i natt/morgentimene er det lite poeng å dra ut med ski 08.00 Spør Yarina om vi skal gå ut. 😁 09.00 Kommet oss ut på løpetur hjemme. 10.00 Fremdeles ute, på vei hjem 11.00 Hundene får frokost, knask og lek i hagen mens jeg støvsuger Tilslutt tennes hundegrillen før mennesket må på jobb for å tjene penger til hundemat 😁 12.00. Gått til jobb 13.00. Fredag betyr undervisning på morgenen og hestene har fri ettermiddag. Dvs jeg slipper å undervise fredag siden jeg jobber sent. Arbeiderne er sluppet ut 14.00 og utover. Klubbstevne. Banen ferdig og lite folk 16.00 sjekker arbeiderne 18.00 Kveldsforing. Første stall 19.00 Forer fremdeles. Hovedstallen 20.00 Ferdig med en rolig dag. Går hjem i vær 😁 Møter bil som ikke klarte løpe opp bakken hjemme, stått fast og måtte ha hjelp av Snø Fres. Hjalp bil opp til garasjen mens gubbe flytter resten av snøen 21.00 Nytt på nytt, hundene spiser ute 22.00 Måtte ut og se til dyr de var ikke helt ferdig så jeg skriver efit, fyrer og drikker cider 😁 23.00 Yarina er ferdig, banket på og vil inn til peisen 😁 Så da er det vel kvelden.
  21. 0 points
    Den siste måneden har jeg merket noen små ting hos Tidi som bekymret meg. Tidlig i februar hadde hun vært litt lite energisk på agilitytrening i forhold til hva hun pleide å være. Jeg hadde ikke vært så bekymret akkurat da. Hun hadde hatt en rolig periode i det siste, så jeg tenkte hun bare var blitt vandt med en rolig tilværelse. Men så dukket det opp flere andre ting. Hun begynte å trekke seg litt mer unna oss og var mer alene, hun som vanligvis vil fotfølge oss overalt. En dag da hun kom inn fra hagen var hun veldig ustød og holdt nesten på å falle. Da jeg hadde kommet hjem fra en ukes ferie hadde hun en mage som var stor som en ballong. Jeg tenkte først at magen var fordi de jeg bor med som hadde passet hundene hadde gitt de alt for mye mat. Men summen av alt det som hadde vært merkelig i det siste gjort at jeg tilslutt tok turen til veterinæren. Det viste seg den store magen ikke var fylt med mat, men væske. Væske i buken kunne være lever- eller hjertesvikt. Veterinæren tok blodprøve og sjekket hjertet med ultralyd. Blodprøvene var fine, men ultralyden viste et hjerte som trakk seg sammen svakere enn et hjerte skal. Vi ble sendt videre til hjertespesialist for ultralyd dagen etter og dommen var klar. Hun hadde massivt hjertesvikt. Hjertefeilen på venste side som hun fikk diagnotisert i sommer hadde ingenting med dette å gjøre. Den var like liten og ubetydelig som den var da. Derimot hadde hun nå en større hjertefeil på høyre side som hadde foresaket at hjertet på høyreside hadde vokst. Vi ble sendt tilbake til første veterinær for røntgen for å avdekke om det kunne være andre underliggende årsaker til dette eller andre ting vi burde være klar over som vann i lungene. Røntgenbildene var heldigvis fine. Det var "bare" hjertesvikt. Dessverre har det ingen gode prognoser, men vi fikk med oss hjertemedisiner for å gi det hele litt tid. Til uken som kommer håper jeg at vi får time hos samme hjertespesialist vi var hos i sommer, ettersom han er veldig dyktig og kanskje har en forklaring for hvorfor dette har oppstått og nøyaktig hva det er. Dessverre har nok ikke Tidi et like langt liv foran seg som jeg trodde for en måned siden før alt dette skjedde 😥 Vi prøver å nyte hver dag vi får sammen. Hun får masse kos, masse god mat og hun får gjøre de tingene hun liker best fremover, som ikke utsetter hjertet hennes for noe stress. Så få vi ta hver dag som den kommer ❤️
  22. 0 points
    Ei jeg kjenner meldte seg inn i en gruppe på Facebook for fransk bulldog. Der snakket dem om å operere hundene så dem kunne puste bedre som om det var en liten svipptur til veterinæren som var like normalt og fint som en vaksine.. Det er HELT sykt spør du meg.. og kjempetrist. Og utrolig provoserende at NKK ikke gjør noe. Det er så mye de har makt til å gjøre. Og norsk lov når det kommer til hundeavel og dyrevelferd burde vært MYE bedre fulgt opp.
  23. 0 points
    Jeg havnet i en diskusjon på facebook (er jo der all moroa skjer). Jeg spurte om noen kunne opplyse meg om hvilke endringer osv som har blitt gjort i klubber for flatneser (fordi jeg er interessert i å vite hva som faktisk har blitt gjort for å fremme helsen hos rasene som sliter pga utseende) men fikk beskjed om å google meg frem selv. Jeg spurte sikkert 7 ganger om NOEN bare kunne skrive litt om HVA som hadde blitt gjort men fikk INGEN svar. Bare det samme ralet om at man prøver å svartmale oppdrettere av rasene og kalle dem dyremishandlere osv. Jeg holdt meg saklig og prøvde fortsatt å få noen vettuge svar fra folk men de var mer opptatt av å vri om på det hele istedet for å opplyse... Kjedelig at det skal være sånn. Hvorfor kan man ikke da som eier av en slik rase heller være litt behjelpelig med informasjon da? Eller vet de ikke noe selv av hva som har blitt gjort for å fremme helsen til disse rasene? Blir litt matt...
  24. 0 points
    Koste med Kårepus i 5min, og plukket flått etterhvert som jeg kjente dem. Her er resultatet. Regner med det er masse mer gjemt inni den tykke pelsen hans.
  25. 0 points
    Det er jo helt vanvittig. At det i det hele tatt finnes en slik test er absurd. Hvis man ser en hund og tenker «hmmm ... klarer denne hunden å gå i gangfart i 12 minutter mon tro?», så har man allerede svaret på om hunden kan karakteriseres som frisk eller ikke.
This leaderboard is set to Oslo/GMT+02:00


×