"jeg skal bare ha familiehund"

[MarieR]

"Vi skal ha familiehund. Hunden vår skal ikke brukes til noe spesielt"

"utstilling er for late hundeeiere som har fisefine hunder som ikke gjør en dritt"

Dette var to av setningene som ofte gikk igjenn fra min side før hunden kom i hus. Ask skulle ikke bli noe annet enn en familehund. vanlig trening og turer var det hverdagen skulle bestå av. utstilling var heelt tabu i mine øyne den gangen. herregud skjemmes nesten når jeg tenker på det nå!

Ask er jo blitt både utstillingshund og det er mye mer enn vanlig dressur og turer som fyller hverdagen vår. Jeg trudde dette skulle bli hverdagen med hund, og at jeg ville trives med det. Vel, nå vet jeg bedre! kan ikke en gang tenke på hvor kjedelig en slik hverdag med kun turer og vanlig dressus ville vært, uten noe å strekke seg etter, eller trene mot. Vet det er mange som har et slikt hundehold, og gud velsigne de for det, men jeg vet nå at det ikke ville passet meg for 5 flate øre

Flere enn meg som gikk på en slik smell? Altså at hunden egentlig ikke skulle brukes til noe spesielt, men så ble det helt annerledes?

Jeg er hvertfall kjempeglad for at det ikke "endte" slik med meg og ask, da trur jeg vi ville vanntrivdes begge to

[ida]

Vi "arvet" vår hund da hun var åtte måneder gammel. Jeg har hatt hund hele mitt voksne liv dvs. to hunder på 25 år. Den nye lille damen hadde gått på noen smeller og var superstressa og ifølge den første forvertfamilien aggresiv. Det var ikke vanskelig å si ja takk til å ta over den lille vakre snella. Jeg trodde jo jeg kunne hund og at det skulle være rimelig greit å roe henne ned og få en brukbar turkamerat og familiehund. Det har vært og er en kjempejobb å bygge opp et tillitsforhold som fungerer, erstatte utfall mot unger og sykler etc. med å sette seg, erstatte dorullriving og annet herverk med søking etter godbiter oa lurt tidsfordriv. Listen er uendelig, jobben er et livslangt prosjekt, men vi har mye moro underveis! Så jeg vil si at for oss endrer målene seg underveis, men å kunne stilles uten å glefse etter hånda til dommeren, eller ha utfall mot de andre hundene i ringen er kanskje et realistisk mål. Så for oss er familiehund målet og vi jobber hardt for å komme dit!

[Mirai]

Hmmm... Nei, jeg skjønner forsåvidt ikke hva folk tenker jeg, når de vil bare ha noe de ikke bruker til noenting! Aldri treff, kurs, treninger o.l. Må da bli gruelig kjedelig i 10-12 år?

[Mirai]

Så for oss er familiehund målet og vi jobber hardt for å komme dit!

Etter hva du forteller er jo forutsetningen litt annerledes. Men høres ut som du/dere gjør en flott jobb, da Alle må jo sette mål de selv kan klare. Og når dere har fylt målene prøver dere kanskje noe mer..?

[Ricco]

Hmmm... Nei, jeg skjønner forsåvidt ikke hva folk tenker jeg, når de vil bare ha noe de ikke bruker til noenting! Aldri treff, kurs, treninger o.l. Må da bli gruelig kjedelig i 10-12 år?

Trenger ikke å bli det... Er mange som "bare" vil ha en hund til selskap for å bryte ensomheten litt..

[Mirai]

Trenger ikke å bli det... Er mange som "bare" vil ha en hund til selskap for å bryte ensomheten litt..

Ja, jeg kan skjønne akkurat det. Mange eldre som har hunder som er lydige uten å ha trengt noe som helst kurs. Hmm.. Nei, det kommer vel an på hva man er interessert i selv

[ida]

Ja, og vi går da på kurs. For tiden driver vi med agility! Kjempegøy. Må jo bygge selvtillitt hos den lille damen! Blir videre hverdag og lydighet sånn etterhvert. Trener aktivitetsøvelser hele tiden, vi. Klart det. Må jo jobbe for godbitene . Det er bare det at ambisjonene våre er kanskje litt anderledes, enn for de fleste. Kanskje??

[Mirai]

Mine ambisjoner er å få henne til å gå pent i bånd og ikke være så stresset, først og fremst, så det er ikke så mye på denne kanten heller Bronsemerket er liksom den store planen med henne, hehe..

[ida]

Mine ambisjoner er å få henne til å gå pent i bånd og ikke være så stresset, først og fremst, så det er ikke så mye på denne kanten heller Bronsemerket er liksom den store planen med henne, hehe..

Godt å høre at det er flere med "hverdagsambisjoner". Blir kjempestolt når hun baner seg gjennom, eller hopper over, hunder som vil leke når jeg roper "hiiit", jeg.

[ida]

"Vi skal ha familiehund. Hunden vår skal ikke brukes til noe spesielt"

"utstilling er for late hundeeiere som har fisefine hunder som ikke gjør en dritt"

Dette var to av setningene som ofte gikk igjenn fra min side før hunden kom i hus. Ask skulle ikke bli noe annet enn en familehund. vanlig trening og turer var det hverdagen skulle bestå av. utstilling var heelt tabu i mine øyne den gangen. herregud skjemmes nesten når jeg tenker på det nå!

Ask er jo blitt både utstillingshund og det er mye mer enn vanlig dressur og turer som fyller hverdagen vår. Jeg trudde dette skulle bli hverdagen med hund, og at jeg ville trives med det. Vel, nå vet jeg bedre! :P kan ikke en gang tenke på hvor kjedelig en slik hverdag med kun turer og vanlig dressus ville vært, uten noe å strekke seg etter, eller trene mot. Vet det er mange som har et slikt hundehold, og gud velsigne de for det, men jeg vet nå at det ikke ville passet meg for 5 flate øre

Flere enn meg som gikk på en slik smell? Altså at hunden egentlig ikke skulle brukes til noe spesielt, men så ble det helt annerledes?

Jeg er hvertfall kjempeglad for at det ikke "endte" slik med meg og ask, da trur jeg vi ville vanntrivdes begge to

Jeg er litt nysgjerrig på hva mer enn vanlig dressur og turer som fyller hverdagen deres. Noe utover utstillinger?? Beklager hvis jeg har litt tungt for det

[Mud]

Jeg tror ikke en hund som får være med i hverdagen har det noe verre enn de hundene som blir brukt hele tiden: jeg tror også Lokliten i utgangspunktet kunne ha trivdes godt som "bare" en famliehund hvis han bare hadde fått litt mentalstimuli og klarere rammer enn det han tydligvis har hatt.

Utstilling var av åpenbare grunner mye morsommere enn jeg trodd og selv om jeg har fått en bekreftelse på at Loke er av god kvalitet så kommer jeg til å fortsette å stille han til han får en tittel:P

Men da er det slutt.

[magicka]

Jeg har aldri brukt min hund til utstilling, agility, osv., har aldri vurdert det engang, og tror ikke jeg kommer til å gjøre det heller.

For meg er det nok med selskap, turer, kos og lek

Og min hund har aldri hatt noe imot det heller, det er ingenting galt med det.

[MarieR]

Jeg er litt nysgjerrig på hva mer enn vanlig dressur og turer som fyller hverdagen deres. Noe utover utstillinger?? Beklager hvis jeg har litt tungt for det

hundetreff, kurs, konkuranser (med tiden LP), vi trener spesifikt mot noe, kløv, snørekjøring osv. vet det er mange av familiehundene rundt om som også driver med dette da. men det jeg definerer som familiehunder en hund som ikke blir brukt til noe annet enn vanlige turer og vanlig dressur, vanlig dressur er for meg det grunnleggende, uten og trene mot feks bronsemerket

er fullt klar over at det er mange hunder som ikke blir brukt til noe og at de har det veldig bra, sier bare at det ikke ville passet poden og meg

[akela]

Mitt mål med å ha hund er å ha en trofast følgesvenn, som kan være med på flest mulig av "mine" ting... og være en naturlig del av hverdagen, ingen rekvisitt for å være "min hobby" :-)

De er med på besøk, på styremøter, på uterestaurant og shopping på egnede steder. Og gjerne også på trening eller kurs, hvis det skulle være blant innfallene mine. Men jeg liker nå veldig godt lange, lange turer...

Om vi deltar på kurs er det for MIN skyld, fordi JEG vil lære mer - tror neppe hundene blir mer lykkelige av å gå et kurs, der det gjerne blir endel stress og styr. Kanskje blir de lykkeligere av det JEG lærer og eventuelt fortsetter å praktisere, men ikke av selve kurset.

De synes nok det er like artig at vi alene legger et spor hist, legger ut et improvisert feltsøk her, helt uorganisert og som del av den vanlige turen. Min erfaring er at kurs og for eksempel brukstrening medfører STORE deler venting, i bil eller bundet til et tre, og det blir da minst like mye for eiers egen følelse av å "gjøre noe" - som det er for hundens egen del?

Mine synes det er like festlig å fly rundt og finne ungene vi er på tur med, når de får det spennende oppdraget å gjemme seg i mørket for hundene, og dette skjer på en flere timer lang skogstur hvor begge hundene får være med på alt fra turen og bålkosingen til pølsespisingen.... som de gjorde under den "høytidelige" runderingstreningen der hver hund fikk en halvtime i ilden, så inn i bilen og vente, vente, vente...

Derimot får de ikke være med på jobb, dessverre - og jeg tror de hundene som kan være med eier på jobb, enten de ligger under skrivebordet eller sitter i forsetet av bilen og er "hjelpesjåfør" har det veldig kjekt. Så det er min neste plan... finne jobb som gjør dette mulig...

[WheatenMali]

Orker ikke tanken på et liv for en hund som sofagris, jeg hadde fått dårlig samvittighet overnfor hundene mine da.

[Djervekvinnen]

Her i gården var det omvendt. Jeg hadde DE planene om alt jeg skulle gjøre med hunden. Skulle på utstillinger, kurs, og prøve ut masse forskjellig. Men da jeg fikk hunden i hus, ble det ikke sånn. Mye har nok med hvor jeg bor og de aktivitetene som er, men jeg prøvde noe, men dabbet raskt av. Er vel ikke så mye konkurranse menneske, men er mer sosial og avslappet. Så nå vil jeg katigorisere min hund som familiehund

[Toya]

skulle ha familie hund jeg, men toya har da ett liv (hvis man kan si det sånn) får masse turer, regelmessig trening i uka ( prøver å komme oss på hundehytta to ganger i uka)...(noe som det har vært dårlig med etter hu hadde løepetid).

Målet er bronsjemerket her også. også skal vi debutere i Lp til sommeren så litt har jo jeg gått på en smell og da

[Baby]

Jeg skulle og ha bare familiehund.

Men så ble jeg dratt med på utstilling. Ble med bare for å prøve å se hvordan det var en gang.. Og da var det gjort. Jeg var bitt av basillen.

Etter det har det gått i både lydighet, Agility, spor osv.

[Symra&Pippin]

Jeg husker at jeg sa til oppdretteren første gang jeg snakket med henne at jeg bare var ute etter en hund som kunne være et familiemedlem, jeg hadde ikke noen spesielle planer når det gjelder bruk av hunden. Jeg merket at hun ble litt stille, og jeg fikk følelsen av at jeg hadde sagt noe galt. Nå skjønner jeg jo at hun var redd for at det skulle bli et for passivt liv for lille Pippin. Hun prøvde å inspirere meg til å prøve agility, men foreløpig har jeg ikke så lyst til å bruke tid og penger på det, kanskje det kommer senere. Det jeg har lyst til er å være sammen Pippin så mye som mulig, gå fine turer, leke og kose. Det er noe med å finne fram til den måten å ha hund på som passer for en selv. Pippin har det kjempefint han, passe mye aktivitet og stimulans, og masse kjærlighet!