Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunderaser


dorab01

Recommended Posts

  • Svar 164
  • Created
  • Siste svar
Guest Vicky

Såpass, da er vel labradoren min smellfeit, siden hun ikke er jaktlabbe liksom. Du kanke dra alle linjer av en rase (eller en hel rase for den saks skyld) over en kam veit du, det er akkurat som med labradoren - visst fins det dessverre altfor kraftige utstillings-labbiser, men så har du slanke og flotte eksemplarer som Tinka og Cita i tillegg.

Så bruker man ikke labrador så mye til gjeting da .... hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bruker man ikke labrador så mye til gjeting da .... hehe

Og sammenhengen var?

Krever mye mer smidighet, senesterkhet, muskler etc å løpe lange dager i ulendt terreng, ofte innebærende klatring og svømming enn det å gjete på "flat mark" skulle jeg tro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mynder.' for tynne og fisefine..(bare min mening) sersaj er herlig da :mellow:

Chi. grunn for liten og sjør.

bulldog- liker den bare ikke

fuglehunder- nææ hadde nåk ikke klart å trene en sånn en.

shæfer- jeg er redd dem.

å den der tibben. de fleste jeg har møtt er gneldrete.. men såklart finnes det untakk på alle raser :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Nå er det vel ikke gjete en show aussie skal heller da... :mellow:

Syns det blir feil å gjøre en smidig gjeter om til en utstillingshund. Show aussiene som var tidligere var ikke så fete.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Og sammenhengen var?

Krever mye mer smidighet, senesterkhet, muskler etc å løpe lange dager i ulendt terreng, ofte innebærende klatring og svømming enn det å gjete på "flat mark" skulle jeg tro.

aussien gjeter ikke på flat mark bare :mellow: Den skal kunne gå på nokså vanskelig terreng. Og gjeting av kyr krever en nokså smidig kropp som kan komme seg unna i tide. Og den skal jo kunne hoppe opp, og med tykk benstamme blir ikke det lett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal man på konkuransenivå har smidighet mye å si. Se selv på Lizard, Fairoaksaussiene, og sånne linjer generellt. Dette er smidige og lette gjetere.

Astrid da. Såklart det er en viss forskjell på show og gjeterlinjer, men det går fint ann å kombinere. Det vet du like godt som meg :huh:

Jeg vet nå ikke helt jeg, med disse fantastiske gjeterlinjene. Gator er en mye brukt hannhund på Fairoaks, han er selv reinavlet Fairoaks for de som måtte lure på det:

Gator3.jpg

Mye pels har han, kraftig er han, mye benstamme har han også. Og han gjeter jo, merkelig at det går ann :mellow:

Og her har vi en av tispene, Zelda - også reinavlet Fairoaks

Zelda2004.jpg

Også mye pels, grov benstamme og kort i ryggen. Hun gjeter jo hun også.

Begge disse brukes aktivt i avl av Fairoaks kennel :(

Og så kommer vi til noe som er litt artig da. Min egen tispe, som ble Norsk Vinner 2005 på Hamar - reinavlet showaussie - ser slik ut:

blondiesta4.JPG

Avstemming her? Om hvem som har mest benstamme og pels?

Og joda, jeg skulle ønsket at man kunne gjetet mer med aussie i Norge - problemet er at det er SVÆRT få bønder som vil låne bort sauen sin til ukompetente aussie-eiere. For det er det vi er, vi kan så og si null om gjeting med aussie i det landet her. Og de få som kan noe, kan såpass lite at det fortsatt er nyttesløst. Jeg fikk ikke være med på gjeterhundkurs med Emil(hvis kullbror er gjeterhund og flere halvsøsken også gjeter), og det er pokker ikke enkelt å vise til noen resultater innen gjeting på aussien når man ikke engang får lov noe sted. Emil er også show-aussie for de som lurer.

Å tro at det ikke er mulig at en reinavla showaussie kan gjete pga dens feite, overkraftig benstamme og overpelsede kropp er noget naivt, det ser de fleste utifra disse bildene. Og nei, jeg liker heller ikke bjørnunge-aussier, men de finnes det ikke mange av i Norge heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det blir feil å gjøre en smidig gjeter om til en utstillingshund. Show aussiene som var tidligere var ikke så fete.

ja det er jo så, men det var ikke det jeg svarte på da. jeg svarte på det med jaktegenskaper/behov for det på en showaussie, ikke hva du synes var feil... :mellow:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shar Pei, jeg takler ikke utseendet på den! Hehe..

Ikke jakthunder

Ikke småhunder under 40 cm

Ikke BC, blir for mye å hanskes med

Hunder med hengende ansikt

Hunder som sikler

Ser ut som om vi har ganske like meninger.. Fjernet bare den siste..

Mynder.' for tynne og fisefine..(bare min mening) sersaj er herlig da

Takk :mellow: Vega og Mira er herlige også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Vel, jeg tror det tar kortere tid å ramse opp raser jeg vil ha enn å ramse opp alle jeg ikke vil ha liksom - så here we go - følgende raser er raser jeg finner attraktive og interessante og som jeg gjerne kunne tenkt meg: (legg merke til at jeg ikke nevner rottweiler selv om vi har en, hun er unntaket jeg vil ikke ha flere uansett hvor søt og go hun er)

Belger - men kun langhårsvariantene - de øvrige tiltaler meg ikke utseendemessig

Boston Terrier - drømmer om å eie en og navnet er alt klart

Finsk Lapphund - det skal jeg ha når jeg blir gammel dame og belgerne blir for raske

...og det var det............. - i tillegg så finnes det raser jeg synes har ett vittig oppsyn og som jeg "liker" utseendemessig - men aldri ville hatt - Bordeux Dogge (guri skrives det sånn) - de ser morsomme ut men er altfor klumpete og seine til at jeg kunne bodd med en........... Schipperke - liten vittig sak men dessverre altfor liten til at jeg ville hatt en......... Briard - stilig, men altfor mye hår......

Og det var det - og jeg kan jo ikke begynne å begrunne hvorfor jeg ikke vil ha noen av de andre 400 rasene eller så som vi har liksom..................

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke så mye raser som type hund.

Jeg kunne ikke hatt raser som ikke klarer en tøff fysisk utfordring hele året uten å måtte ha klær på seg. Jeg kunne ikke hatt en rase som krevde pelsstell og jeg kunne ikke hatt hunder jeg hele tiden måtte gire opp i stedet for å dempe ned.(har hatt ei sånn tispe, hun var nydelig men überkjedelig).

Vimsete hunder og snusete hunder er heller ikke my cup of tea og så er det noe med hunder som bare logrer og logrer og logrer uten noen åpenbar grunn som gir meg litt en følelse av at den er tilbakestående.

Enkle og ukompliserte hunder som følger boka må være kjedelig å ha. (lærer man overhodet noe av slike hunder? )

I tillegg så kan jeg forsåvidt si at jeg egentlig ikke liker hunder som sikler heller, men alle de som har møtt (eller enda verre: fått nuss av) Loke kan skrive under på at jeg har en sånn hund :mellow:

Desverre...(ingen kan da være perfekte sant?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke noe stort fan av bikkjer med veldig *ehmm* inntrøkt tryne eller brakycefal(?) hode. Synes ikke det er pent rett og slett, og mange ganger lager slike bikkjer utrolig mye lyd bare for å puste..eller så sikler de enormt...

Jeg liker heller ikke bikkjer som lukter veldig mye, som Golden og Nuffe. Tønneformede Labradorer og rekeformede Schäfere synes jeg heller ikke er så stilig.

Og de bitte bittesmå rasene er rett og slett for bittesmå for meg.

Raser som skal ha skjørt har jeg blandede erfaringer med, jeg har sett litt for mange med bæsj og tiss i skjørtet, og det er det ekleste jeg vet..

Når det er sagt har jeg møtt mange sjarmerende raser og blandinger som jeg kan sette pris på, jeg vil bare ikke eie de. :mellow:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. det er vel egentlig bare miniatyrhunder og mastiff-lignende hunder jeg ikke kunne hatt. Ellers er det mange jeg gjerne ville hatt, men som ikke passer inn i hverdagen og livsstilen. Siberian husky f.eks :mellow:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne ikke tenkt meg en diger, siklete hund med masse pels (nuffe o.l), de er rett og slett for store. Kunne nok heller ikke tenkt meg en "vanlig" labbe, golden, men jaktvarantene derimot. Har aldri vært noe typisk "retriver"menneske

Jeg er ikke fan av små, gneldrete terriere, med noen unntak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Jeg kunne ikke tenkt meg en diger, siklete hund med masse pels (nuffe o.l), de er rett og slett for store. Kunne nok heller ikke tenkt meg en "vanlig" labbe, golden, men jaktvarantene derimot. Har aldri vært noe typisk "retriver"menneske

Jeg er ikke fan av små, gneldrete terriere, med noen unntak.

er enig i det med retriever og nuffe og sånt... Små hunder er jeg glad i da :) Og dvergsnauzere er tøffe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kunne aldri tenkt meg noen av de små rasene, synes de er altfor gneldrete, med unntak av Boston Terrier da, de liker jeg :) For meg skal en hund være litt størrelse på, og gjerne masse rynker og hudfolder :) Og heller ikke kongepuddel, kan dessverre bare ikke like den rasen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Astrid da. Såklart det er en viss forskjell på show og gjeterlinjer, men det går fint ann å kombinere. Det vet du like godt som meg :)

Jeg vet nå ikke helt jeg, med disse fantastiske gjeterlinjene. Gator er en mye brukt hannhund på Fairoaks, han er selv reinavlet Fairoaks for de som måtte lure på det:

Gator3.jpg

Mye pels har han, kraftig er han, mye benstamme har han også. Og han gjeter jo, merkelig at det går ann :)

Og her har vi en av tispene, Zelda - også reinavlet Fairoaks

Zelda2004.jpg

Også mye pels, grov benstamme og kort i ryggen. Hun gjeter jo hun også.

Begge disse brukes aktivt i avl av Fairoaks kennel :)

Og så kommer vi til noe som er litt artig da. Min egen tispe, som ble Norsk Vinner 2005 på Hamar - reinavlet showaussie - ser slik ut:

blondiesta4.JPG

Avstemming her? Om hvem som har mest benstamme og pels?

Og joda, jeg skulle ønsket at man kunne gjetet mer med aussie i Norge - problemet er at det er SVÆRT få bønder som vil låne bort sauen sin til ukompetente aussie-eiere. For det er det vi er, vi kan så og si null om gjeting med aussie i det landet her. Og de få som kan noe, kan såpass lite at det fortsatt er nyttesløst. Jeg fikk ikke være med på gjeterhundkurs med Emil(hvis kullbror er gjeterhund og flere halvsøsken også gjeter), og det er pokker ikke enkelt å vise til noen resultater innen gjeting på aussien når man ikke engang får lov noe sted. Emil er også show-aussie for de som lurer.

Å tro at det ikke er mulig at en reinavla showaussie kan gjete pga dens feite, overkraftig benstamme og overpelsede kropp er noget naivt, det ser de fleste utifra disse bildene. Og nei, jeg liker heller ikke bjørnunge-aussier, men de finnes det ikke mange av i Norge heller.

så er ikke det to hundene der mine favoritter :) Jeg er ikke spesiellt glad i showlinjer. Og det står jeg på. Og jeg ville aldri avlet på en aussie uten gjeterprøve. Det er med på å ødelegge rasen. Utstilling har lite å si. Jeg syns norges aussies er for kraftige, for høye også er de uten gjeterprøve. Flere svenske dommere er enige i det at de er for høye. Jeg liker aussien med en smidig kraftfull(ikke kraftig!) kropp. Og norske aussies har ikke en gjeters kroppsform. Og aussien er da en middelstor hund. Nå avler man dem jo like store som en golden!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Fairoaks sami Jo er et prakteksemplar.(venstre)

leftfairoakssamijo5pj.jpg

Vakre jenta :)

sami10fi.jpg

Og gjeteregenskaper kan ikke trenes opp. Enten er den født med det eller ikke. Man kan få til noe som kan ligne gjeting som f.eks jaging. Men det er ikke gjeting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Jeg vil jo si at den kroppen her også er ganske kraftig:

samijo.jpg

Ang størrelse så står det i aussiestandarden at "størrelse skal ikke gå fremfor kvalitet" :)

Nei, ikke kraftig :) Også ser du null overflødig hud i munnviken heller. Der ser man litt på noen hunder. Og hele kroppsformen er flott! Og jeg vil si at kroppen på den aussien der, DET er kvalitet. Husk, kraftfull, ikke kraftig! Og størrelse har mye å si. Nå som aussien er på størrelse med en golden. Trist...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, ikke kraftig :) Også ser du null overflødig hud i munnviken heller. Der ser man litt på noen hunder. Og hele kroppsformen er flott! Og jeg vil si at kroppen på den aussien der, DET er kvalitet.

Er ikke det en kraftig kropp? Hva er en kraftig kropp etter din mening, da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Er ikke det en kraftig kropp? Hva er en kraftig kropp etter din mening, da?

det holder jeg for meg selv :) Når du har studert aussien i 5 år ser du stor forskjell på selve kroppsformen.Har sett mye rart. Og den smidige med lengre rygg er helt klart mer egnet til gjeting. Jeg vet hvertfall at jeg ville vært ekstremt kresen hvis jeg skulle kjøpt aussie her. Og ja, det går fint ann å samkjøre show og ranch, men 50 % show er alt for mye spør du meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har en løype på ca 11 km som nesten bare er grus som vi tar fatt på når været blir litt varmere og sola står opp før, håper det går bra uten noe sånt (tror ikke han liker det). Drar ikke der nå pga trafikk på dagtid.
    • Dagen i dag var en kontrast til i går. Foruten en biltur til nærmeste bygdesentrum for å handle var vi bare hjemme. Vi hang utenfor mens naboen var inne og handlet. Ede var mer ufokusert og distrahert av de enkle omgivelsene med få mennesker enn han var på de travle stedene i går. Halvhjertede pliktsitter med beina i alle retninger med mange failed cues. Ingen iver av mestring, unntatt i det nyeste han har lært, som er å snurre en runde og rygge inn mellom beina. Den var han ivrig med. Ellers lett distrahert av de få forstyrrelsene som var. Hadde det ikke vært for HD-frykten hadde jeg benyttet "terrenget" til parkour trening, men jeg er livredd for hoftene hans, så den typen trening påbegynnes ikke før han er et godt stykke inn i puberteten. Håper fortsatt vi klarer utvikle god kroppsbevissthet og motorikk.  Gikk tom for godbiter til sladretrening et par minutter før naboen kom ut igjen, så jeg måtte overlate Ede til ham uten godis. Det ble visst konsert, med klimaks da Ede gjennom vinduet så meg stå i kassen. Han hadde fått panikkanfall da jeg gikk inn, på tross av at han har en kjempegod relasjon til naboen. Gjensynsgleden var 🐾💕 Fikk meg til å tenke på et visdomsord: — Lås bikkja og kona/mannen ned i bagasjerommet på en sedan i noen timer. Se hvem av de to som er glad for å se deg når du åpner igjen 😉 Viktig å huske om en noen gang befinner seg i konflikt med en kjæreste som stiller ultimatum om hunden. Aldri sett et eksemplar av den illojale arten homo sapiens over hunden. Det er uteliggere med hund som er lykkeligere enn ektefeller med fine hus.    Vi gikk en tur på kvelden som resulterte i sandyner inne, selv etter en grundig tørk i gangen. Riesen har ikke den mest funksjonelle og praktiske pelsen å ferdes på bygda med. Suger til seg. De MENGDENE størknet gjørmesand..  Første gang jeg har fått bruke ullrake på ham uten å måtte skjerme meg mot drapsforsøk. Som om han forstod at Coat Prince'n var hjelpsom nå. Ubehagelig, though, og klagde litt, men lot meg, uten en eneste godbit i nærheten. Etterpå ble det et bad. Beste så langt. Kun et par anledninger av lyst til å rygge ut av dusjen, ellers helt kewl med å bli sjamponert og skylt keitete med en hånd mens den andre holdt et steady supply av frosne kjøttboller å slikke på. Selv skjegget og barten fikk jeg sjamponere og skylle mens han klarte gomle uten å få såpe i munnen. Vi er et supert team 👍🏼 Måtte pause for å sjekke med Grok om han kunne komme opp med et like catchy navn på frosne råkjøttboller som "Ice Cream". Vi ble enige om Frostballs som er gøy å si, men det var mange kandidater i mange kombinasjoner av synonymer, derfor fikk Ede chillballs i dusjen, mens jeg fikk frostbites av å holde de.  Han klagde ikke. Var kosete og god og helt rolig ved håndkletørking uten bestikkelser etterpå. Helt utrolig hva et helt måltid av bare frostballs gjør med relasjonen 🥰 ..eller kanskje han var kald og frøs 🥶 og ville varme seg på meg. Også en mulighet. Nå sover han søtt og intetanende om at muttern har bestemt seg for å bare gå byturer på så ren asfalt som mulig de nærmeste dagene. Trenger lære ham å overlate husarbeid til husmor før han kan dra inn så mye sand igjen. Ikke helt enkelt når mopp og kost og kluter i bevegelse er de aller gøyeste lekene han vet om. I likhet med håndklær og klær og sengetøy og muttern og ting som dingler og gjenstander som ligger stille og whatever, så er rengjøringsutstyr også de morsomste bitelekene som finnes.  Plan for i morgen: Leave it med distraksjoner  Bli sittende/liggende/stående med distraksjoner  Hold posisjon urørlig (fordi vi skal opp i ansiktet nær øynene med saks snart  Klippe klør og potepels. Se an humøret hans og kanskje prøve med maskin på potene igjen. ...eller saks. Det blir antagelig saks fordi jeg blir utålmodig på et punkt hvor han bare øker i stress. Potene er precious. Veldig cautious om de.  Klippe kropp og bein med maskin Gå tur på tørr asfalt  Whatever vi får av innfall som passer i øyeblikket  Også, Milepæl: Første virkelige vokterbjeff, 14 uker. Det var alvor. Nabo som har vært bortreist en uke kom gående gjennom porten i mørket. Silhuett med stor bag. Det var reelt alvor for Ede. Dypeste vokterbjeffene lød plutselig fra den lille valpen, og han gikk selvstendig til enden av båndet med høy hale for å ta seg av denne trusselen selv. Reagerte på kontaktlyd fra meg og kom inn igjen, men lot ikke guard down før han var i nærkontakt og gjenkjente ham.  Usikker på om det var rett av meg å la ham selvstendig gå frem til naboen med den attituden der. Rådene fra de som driver med Den Typen Hund er å utøve lederskap ved å be ham bak meg. Jeg tenkte at siden han kjenner naboen skulle han få gå frem selv og oppdage at det ikke var noen trussel, men en bekjent. Jeg vet ikke helt hva fasitsvaret er. Antakelig er det at han går bak når jeg ber ham, men jeg trenger ikke be ham hver gang. Om jeg reelt ber ham bak fordi jeg frykter for noens liv og helse, så tror jeg ikke det vil berolige ham ^^ Om jeg ber ham bak fordi jeg ikke ønsker at han skal hilse ivrig på personen er det et annet scenario. Jeg ser ikke noe galt i å være inkonsekvent på det. 
    • Ok, det var bra. Ja det gir mer mening i land med større smitttepress. 
    • Dette med beskyttelse opp til 12 uker er en gammel greie, og mest utbredt i Utlandet, ja. Jeg ville definitivt unngår samvær med ukjente hunder fram til andre vaksine, men ikke noe særlig mer enn det tror jeg. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde bodd i et land med mer smittsomme dyresykdommer.
    • Hehe, ja tida går. Pax ble gammel og grå, og litt døv. Men ung til sinns hele livet   Godt å høre at de gamle bøkene gjelder enda. Har ikke glemt alt, men litt oppfrisking må nok til. Holder meg nok fortsatt på den positive delen av spekteret.  Blir ny rase også denne gangen så det blir spennende   Der bekrefter du inntrykket jeg også har fått av det som rører seg på sosiale medier. Mange selvoppnevnte eksperter og mer eller mindre kvalifiserte "trenere". Typisk at det går i pendler. Men som Simira sier så er det jo mye US/UK innhold. der, i hvert fall på mine feeds. Som sagt så holder jeg meg til det positive.  Men når sant skal sies høres det jo ganske kjent ut som for 10-15 år siden. Nye aktører, samme show 😋 Hørte/leste forresten noe om at valper ikke skal settes ned på gress/tas med ut i verden før de er vaksinerte? Må bæres rundt om de skal miljøtrenes og sosialiseres før 12 uker (og det bør de jo). Det er vel en UK/US greie? Har ikke hørt om slikt her før. Mener ikke hilse på alt som rører seg altså, men gå på bakken må da gå an? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...