Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunderaser


dorab01

Recommended Posts

  • Svar 164
  • Created
  • Siste svar
Guest Vicky

Såpass, da er vel labradoren min smellfeit, siden hun ikke er jaktlabbe liksom. Du kanke dra alle linjer av en rase (eller en hel rase for den saks skyld) over en kam veit du, det er akkurat som med labradoren - visst fins det dessverre altfor kraftige utstillings-labbiser, men så har du slanke og flotte eksemplarer som Tinka og Cita i tillegg.

Så bruker man ikke labrador så mye til gjeting da .... hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bruker man ikke labrador så mye til gjeting da .... hehe

Og sammenhengen var?

Krever mye mer smidighet, senesterkhet, muskler etc å løpe lange dager i ulendt terreng, ofte innebærende klatring og svømming enn det å gjete på "flat mark" skulle jeg tro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mynder.' for tynne og fisefine..(bare min mening) sersaj er herlig da :mellow:

Chi. grunn for liten og sjør.

bulldog- liker den bare ikke

fuglehunder- nææ hadde nåk ikke klart å trene en sånn en.

shæfer- jeg er redd dem.

å den der tibben. de fleste jeg har møtt er gneldrete.. men såklart finnes det untakk på alle raser :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Nå er det vel ikke gjete en show aussie skal heller da... :mellow:

Syns det blir feil å gjøre en smidig gjeter om til en utstillingshund. Show aussiene som var tidligere var ikke så fete.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Og sammenhengen var?

Krever mye mer smidighet, senesterkhet, muskler etc å løpe lange dager i ulendt terreng, ofte innebærende klatring og svømming enn det å gjete på "flat mark" skulle jeg tro.

aussien gjeter ikke på flat mark bare :mellow: Den skal kunne gå på nokså vanskelig terreng. Og gjeting av kyr krever en nokså smidig kropp som kan komme seg unna i tide. Og den skal jo kunne hoppe opp, og med tykk benstamme blir ikke det lett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal man på konkuransenivå har smidighet mye å si. Se selv på Lizard, Fairoaksaussiene, og sånne linjer generellt. Dette er smidige og lette gjetere.

Astrid da. Såklart det er en viss forskjell på show og gjeterlinjer, men det går fint ann å kombinere. Det vet du like godt som meg :huh:

Jeg vet nå ikke helt jeg, med disse fantastiske gjeterlinjene. Gator er en mye brukt hannhund på Fairoaks, han er selv reinavlet Fairoaks for de som måtte lure på det:

Gator3.jpg

Mye pels har han, kraftig er han, mye benstamme har han også. Og han gjeter jo, merkelig at det går ann :mellow:

Og her har vi en av tispene, Zelda - også reinavlet Fairoaks

Zelda2004.jpg

Også mye pels, grov benstamme og kort i ryggen. Hun gjeter jo hun også.

Begge disse brukes aktivt i avl av Fairoaks kennel :(

Og så kommer vi til noe som er litt artig da. Min egen tispe, som ble Norsk Vinner 2005 på Hamar - reinavlet showaussie - ser slik ut:

blondiesta4.JPG

Avstemming her? Om hvem som har mest benstamme og pels?

Og joda, jeg skulle ønsket at man kunne gjetet mer med aussie i Norge - problemet er at det er SVÆRT få bønder som vil låne bort sauen sin til ukompetente aussie-eiere. For det er det vi er, vi kan så og si null om gjeting med aussie i det landet her. Og de få som kan noe, kan såpass lite at det fortsatt er nyttesløst. Jeg fikk ikke være med på gjeterhundkurs med Emil(hvis kullbror er gjeterhund og flere halvsøsken også gjeter), og det er pokker ikke enkelt å vise til noen resultater innen gjeting på aussien når man ikke engang får lov noe sted. Emil er også show-aussie for de som lurer.

Å tro at det ikke er mulig at en reinavla showaussie kan gjete pga dens feite, overkraftig benstamme og overpelsede kropp er noget naivt, det ser de fleste utifra disse bildene. Og nei, jeg liker heller ikke bjørnunge-aussier, men de finnes det ikke mange av i Norge heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det blir feil å gjøre en smidig gjeter om til en utstillingshund. Show aussiene som var tidligere var ikke så fete.

ja det er jo så, men det var ikke det jeg svarte på da. jeg svarte på det med jaktegenskaper/behov for det på en showaussie, ikke hva du synes var feil... :mellow:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shar Pei, jeg takler ikke utseendet på den! Hehe..

Ikke jakthunder

Ikke småhunder under 40 cm

Ikke BC, blir for mye å hanskes med

Hunder med hengende ansikt

Hunder som sikler

Ser ut som om vi har ganske like meninger.. Fjernet bare den siste..

Mynder.' for tynne og fisefine..(bare min mening) sersaj er herlig da

Takk :mellow: Vega og Mira er herlige også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Vel, jeg tror det tar kortere tid å ramse opp raser jeg vil ha enn å ramse opp alle jeg ikke vil ha liksom - så here we go - følgende raser er raser jeg finner attraktive og interessante og som jeg gjerne kunne tenkt meg: (legg merke til at jeg ikke nevner rottweiler selv om vi har en, hun er unntaket jeg vil ikke ha flere uansett hvor søt og go hun er)

Belger - men kun langhårsvariantene - de øvrige tiltaler meg ikke utseendemessig

Boston Terrier - drømmer om å eie en og navnet er alt klart

Finsk Lapphund - det skal jeg ha når jeg blir gammel dame og belgerne blir for raske

...og det var det............. - i tillegg så finnes det raser jeg synes har ett vittig oppsyn og som jeg "liker" utseendemessig - men aldri ville hatt - Bordeux Dogge (guri skrives det sånn) - de ser morsomme ut men er altfor klumpete og seine til at jeg kunne bodd med en........... Schipperke - liten vittig sak men dessverre altfor liten til at jeg ville hatt en......... Briard - stilig, men altfor mye hår......

Og det var det - og jeg kan jo ikke begynne å begrunne hvorfor jeg ikke vil ha noen av de andre 400 rasene eller så som vi har liksom..................

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke så mye raser som type hund.

Jeg kunne ikke hatt raser som ikke klarer en tøff fysisk utfordring hele året uten å måtte ha klær på seg. Jeg kunne ikke hatt en rase som krevde pelsstell og jeg kunne ikke hatt hunder jeg hele tiden måtte gire opp i stedet for å dempe ned.(har hatt ei sånn tispe, hun var nydelig men überkjedelig).

Vimsete hunder og snusete hunder er heller ikke my cup of tea og så er det noe med hunder som bare logrer og logrer og logrer uten noen åpenbar grunn som gir meg litt en følelse av at den er tilbakestående.

Enkle og ukompliserte hunder som følger boka må være kjedelig å ha. (lærer man overhodet noe av slike hunder? )

I tillegg så kan jeg forsåvidt si at jeg egentlig ikke liker hunder som sikler heller, men alle de som har møtt (eller enda verre: fått nuss av) Loke kan skrive under på at jeg har en sånn hund :mellow:

Desverre...(ingen kan da være perfekte sant?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke noe stort fan av bikkjer med veldig *ehmm* inntrøkt tryne eller brakycefal(?) hode. Synes ikke det er pent rett og slett, og mange ganger lager slike bikkjer utrolig mye lyd bare for å puste..eller så sikler de enormt...

Jeg liker heller ikke bikkjer som lukter veldig mye, som Golden og Nuffe. Tønneformede Labradorer og rekeformede Schäfere synes jeg heller ikke er så stilig.

Og de bitte bittesmå rasene er rett og slett for bittesmå for meg.

Raser som skal ha skjørt har jeg blandede erfaringer med, jeg har sett litt for mange med bæsj og tiss i skjørtet, og det er det ekleste jeg vet..

Når det er sagt har jeg møtt mange sjarmerende raser og blandinger som jeg kan sette pris på, jeg vil bare ikke eie de. :mellow:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. det er vel egentlig bare miniatyrhunder og mastiff-lignende hunder jeg ikke kunne hatt. Ellers er det mange jeg gjerne ville hatt, men som ikke passer inn i hverdagen og livsstilen. Siberian husky f.eks :mellow:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne ikke tenkt meg en diger, siklete hund med masse pels (nuffe o.l), de er rett og slett for store. Kunne nok heller ikke tenkt meg en "vanlig" labbe, golden, men jaktvarantene derimot. Har aldri vært noe typisk "retriver"menneske

Jeg er ikke fan av små, gneldrete terriere, med noen unntak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Jeg kunne ikke tenkt meg en diger, siklete hund med masse pels (nuffe o.l), de er rett og slett for store. Kunne nok heller ikke tenkt meg en "vanlig" labbe, golden, men jaktvarantene derimot. Har aldri vært noe typisk "retriver"menneske

Jeg er ikke fan av små, gneldrete terriere, med noen unntak.

er enig i det med retriever og nuffe og sånt... Små hunder er jeg glad i da :) Og dvergsnauzere er tøffe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kunne aldri tenkt meg noen av de små rasene, synes de er altfor gneldrete, med unntak av Boston Terrier da, de liker jeg :) For meg skal en hund være litt størrelse på, og gjerne masse rynker og hudfolder :) Og heller ikke kongepuddel, kan dessverre bare ikke like den rasen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Astrid da. Såklart det er en viss forskjell på show og gjeterlinjer, men det går fint ann å kombinere. Det vet du like godt som meg :)

Jeg vet nå ikke helt jeg, med disse fantastiske gjeterlinjene. Gator er en mye brukt hannhund på Fairoaks, han er selv reinavlet Fairoaks for de som måtte lure på det:

Gator3.jpg

Mye pels har han, kraftig er han, mye benstamme har han også. Og han gjeter jo, merkelig at det går ann :)

Og her har vi en av tispene, Zelda - også reinavlet Fairoaks

Zelda2004.jpg

Også mye pels, grov benstamme og kort i ryggen. Hun gjeter jo hun også.

Begge disse brukes aktivt i avl av Fairoaks kennel :)

Og så kommer vi til noe som er litt artig da. Min egen tispe, som ble Norsk Vinner 2005 på Hamar - reinavlet showaussie - ser slik ut:

blondiesta4.JPG

Avstemming her? Om hvem som har mest benstamme og pels?

Og joda, jeg skulle ønsket at man kunne gjetet mer med aussie i Norge - problemet er at det er SVÆRT få bønder som vil låne bort sauen sin til ukompetente aussie-eiere. For det er det vi er, vi kan så og si null om gjeting med aussie i det landet her. Og de få som kan noe, kan såpass lite at det fortsatt er nyttesløst. Jeg fikk ikke være med på gjeterhundkurs med Emil(hvis kullbror er gjeterhund og flere halvsøsken også gjeter), og det er pokker ikke enkelt å vise til noen resultater innen gjeting på aussien når man ikke engang får lov noe sted. Emil er også show-aussie for de som lurer.

Å tro at det ikke er mulig at en reinavla showaussie kan gjete pga dens feite, overkraftig benstamme og overpelsede kropp er noget naivt, det ser de fleste utifra disse bildene. Og nei, jeg liker heller ikke bjørnunge-aussier, men de finnes det ikke mange av i Norge heller.

så er ikke det to hundene der mine favoritter :) Jeg er ikke spesiellt glad i showlinjer. Og det står jeg på. Og jeg ville aldri avlet på en aussie uten gjeterprøve. Det er med på å ødelegge rasen. Utstilling har lite å si. Jeg syns norges aussies er for kraftige, for høye også er de uten gjeterprøve. Flere svenske dommere er enige i det at de er for høye. Jeg liker aussien med en smidig kraftfull(ikke kraftig!) kropp. Og norske aussies har ikke en gjeters kroppsform. Og aussien er da en middelstor hund. Nå avler man dem jo like store som en golden!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Fairoaks sami Jo er et prakteksemplar.(venstre)

leftfairoakssamijo5pj.jpg

Vakre jenta :)

sami10fi.jpg

Og gjeteregenskaper kan ikke trenes opp. Enten er den født med det eller ikke. Man kan få til noe som kan ligne gjeting som f.eks jaging. Men det er ikke gjeting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Jeg vil jo si at den kroppen her også er ganske kraftig:

samijo.jpg

Ang størrelse så står det i aussiestandarden at "størrelse skal ikke gå fremfor kvalitet" :)

Nei, ikke kraftig :) Også ser du null overflødig hud i munnviken heller. Der ser man litt på noen hunder. Og hele kroppsformen er flott! Og jeg vil si at kroppen på den aussien der, DET er kvalitet. Husk, kraftfull, ikke kraftig! Og størrelse har mye å si. Nå som aussien er på størrelse med en golden. Trist...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, ikke kraftig :) Også ser du null overflødig hud i munnviken heller. Der ser man litt på noen hunder. Og hele kroppsformen er flott! Og jeg vil si at kroppen på den aussien der, DET er kvalitet.

Er ikke det en kraftig kropp? Hva er en kraftig kropp etter din mening, da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Er ikke det en kraftig kropp? Hva er en kraftig kropp etter din mening, da?

det holder jeg for meg selv :) Når du har studert aussien i 5 år ser du stor forskjell på selve kroppsformen.Har sett mye rart. Og den smidige med lengre rygg er helt klart mer egnet til gjeting. Jeg vet hvertfall at jeg ville vært ekstremt kresen hvis jeg skulle kjøpt aussie her. Og ja, det går fint ann å samkjøre show og ranch, men 50 % show er alt for mye spør du meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...