Gå til innhold
Hundesonen.no

"Min egen måte"


Mirai

Recommended Posts

men så kommer det plutselig ei søt tispe forbi, og jeg ser da at hunden nøler før han "gidder" å sette seg. At han har veldig lyst til å sjekke opp denne tispa og sender lange blikk, men at han likevel setter seg nølende siden han har fått beskjed om det.... (tenkt eksempel)

He he ja det er nok mange som kjenner seg igjen i det tenkte eksempelet. Men kanskje man kan si at setter hunden seg nølende , så utfører den ikke handlingen slik den har lært.

I min verden så har jeg trent inn en kjapp rask og direkte sitt når jeg sier sitt, og om hunden av en eller annen grunn setter seg nølende,,så utfører den ikke kommandoen for det er ikke slik jeg vil ha det og heller ikke slik vi har trent og jeg konkluderer med at "nå kunne den det ikke". Da får jeg fortsette å trene med ei "søt tispe" i nærheten og heller bruke henne som belønning for at hunden setter seg slik jeg ønsker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 108
  • Created
  • Siste svar

He he ja det er nok mange som kjenner seg igjen i det tenkte eksempelet. Men kanskje man kan si at setter hunden seg nølende , så utfører den ikke handlingen slik den har lært.

I min verden så har jeg trent inn en kjapp rask og direkte sitt når jeg sier sitt, og om hunden av en eller annen grunn setter seg nølende,,så utfører den ikke kommandoen for det er ikke slik jeg vil ha det og heller ikke slik vi har trent og jeg konkluderer med at "nå kunne den det ikke". Da får jeg fortsette å trene med ei "søt tispe" i nærheten og heller bruke henne som belønning for at hunden setter seg slik jeg ønsker.

Unnskyld, forsøker å lese litt i denne tråden en gang i blant - og stusser veldig - hva mener dere egentlig at begrepet "å kunne noe" innebærer?

Hvis jeg har strikket en genser en gang, men ikke gidder å gjøre det i dag, kan jeg strikke da, eller kan jeg ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unnskyld, forsøker å lese litt i denne tråden en gang i blant - og stusser veldig - hva mener dere egentlig at begrepet "å kunne noe" innebærer?

Hvis jeg har strikket en genser en gang, men ikke gidder å gjøre det i dag, kan jeg strikke da, eller kan jeg ikke?

Å kunne innebærer for meg at når jeg sier feks "sitt" så skal hunden min sette seg raskt og nokså umiddelbart.

Men så var det dette med maskiner kontra levende vesen....(se svar lengre opp)

Jeg kan mene at hunden kan øvelsen, men plutselig en dag setter hun seg ikke. Det tilskriver JEG kontoen

" levende vesen" og gjentar kommandoen.

Hvis dette gjentar seg ( at hunden ikke setter seg) må jeg tenke på hva det er som gjør dette ? ( se svar i et innlegg over).

Ang strikkingen din... Det er nok litt mer komplisert enn hva du gir utrykk for.

Hvis noen tilbyr deg 500 kr for å strikke en pinne, gjør du det da når noen sier strikk ?

Hvis noen sier at du vil miste lønna di i en mnd hvis du ikke strikker når sjefen sier strikk, gjør du det da?

Hvis noen sier at du umiddelbart vil få et strømsjokk hvis du ikke strikker når noen sier strikk, strikker du da?

Dette handler ikke om om du kan strikke eller ei, men om hva du gjør hvis noen sier "strikk".

Slik er det for hundene også.

Det handler om hva de gjør når du sier "sitt" - for det å sitte(å sette seg med rompa i bakken) - det KAN jo alle hunder, sånn rent fysisk, ikke sant?

mvh Edith Piaf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å kunne innebærer for meg at når jeg sier feks "sitt" så skal hunden min sette seg raskt og nokså umiddelbart.

Ang strikkingen din... Det er nok litt mer komplisert enn hva du gir utrykk for.

Hvis noen tilbyr deg 500 kr for å strikke en pinne, gjør du det da når noen sier strikk ?

Hvis noen sier at du vil miste lønna di i en mnd hvis du ikke strikker når sjefen sier strikk, gjør du det da?

Hvis noen sier at du umiddelbart vil få et strømsjokk hvis du ikke strikker når noen sier strikk, strikker du da?

Dette handler ikke om om du kan strikke eller ei, men om hva du gjør hvis noen sier "strikk".

Nettopp - og da handler det også om at hunder en gang i blant velger å gjøre noe annet enn det vi ber om. Helt enkelt.

En gang i blant er jeg blakk - og da strikker jeg for 500 kroner - en annen gang har jeg vunnet i lotto og da ber jeg sjefen strikke selv :wub:

Jeg KAN strikke like forbasket... (og jeg vet hva ordet betyr) - akkurat som hunden som ikke gidder å sitte, eller komme, eller hoppe, eller dekke...

Så enkelt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å kunne innebærer for meg at når jeg sier feks "sitt" så skal hunden min sette seg raskt og nokså umiddelbart.

Ang strikkingen din... Det er nok litt mer komplisert enn hva du gir utrykk for.

Hvis noen tilbyr deg 500 kr for å strikke en pinne, gjør du det da når noen sier strikk ?

Hvis noen sier at du vil miste lønna di i en mnd hvis du ikke strikker når sjefen sier strikk, gjør du det da?

Hvis noen sier at du umiddelbart vil få et strømsjokk hvis du ikke strikker når noen sier strikk, strikker du da?

Dette handler ikke om om du kan strikke eller ei, men om hva du gjør hvis noen sier "strikk".

Nettopp - og da handler det også om at hunder en gang i blant velger å gjøre noe annet enn det vi ber om. Helt enkelt.

En gang i blant er jeg blakk - og da strikker jeg for 500 kroner - en annen gang har jeg vunnet i lotto og da ber jeg sjefen strikke selv :wub:

Jeg KAN strikke like forbasket... (og jeg vet hva ordet betyr) - akkurat som hunden som ikke gidder å sitte, eller komme, eller hoppe, eller dekke kan sine "kommandoer"...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg har strikket en genser en gang, men ikke gidder å gjøre det i dag, kan jeg strikke da, eller kan jeg ikke?
Slik jeg ser det, så har det å kunne noe ikke bare med hva man har lært. Altså ikke bare med hva hjernen husker. Jeg kan spille gitar, men det forutsetter at jeg har en gitar om noen sier "spill". Har jeg en gitar, men den er strengeløs, ja da kan jeg ikke spille gitar der og da selv om noen sier "spill" aldri så mye. Samme med hunden. Selv om den har vist at den kunne det tidligere når foruttsettningene stemte, så innebærer ikke det at den alltid kan det. Jeg mener altså at å kunne noe er todelt. Men angående oss så syns jeg det er riktig å si at jeg kan spille gitar selv om jeg ikke har en gitar for hånden. Men sier noen da; Spill da!! Da kan jeg si.. Nei jeg kan ikke! jeg tror at årsaken til at dette kommer opp er at vi ikke vet hva hunder tenker, så derfor konsentrerer vi oss på hva vi observerer og legger opp læring etter det. Når vi så ser at hunden ikke setter seg når vi sier sitt..så blir konklusjonen at nå kunne den det ikke. Kanskje en eller annen forutsettning manglet? Når vi ikke vet om alle forutsettninger var tilstede, syns jeg det er urettferdig å "kreve" at hunden setter seg bare fordi den har gjort det tidligere. Det er også dårlig gjort å kreve av deg at du strikker om du ikke har strikkepinner for hånden, sitter med forstuet hånd el. lign.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

ÆÆ det er vel en hund du snakker om? Om det ikke er det så beklager jeg å ha missforstått.

I og med at jeg skreiv bikkja, går jeg ut fra at det er en hund ja.. Bikkje er et annet ord for hund..

Ikke bare hunder som gjør det. Men vi mennesker kan bedømme og vurdere hva som lønner seg og dermed kan vi bestemme oss for å la en ting være. Den egenskapen tror jeg ikke hunder har. Klart man kan si at hunden velger det fremfor det, men det er ikke noe den vurderer og bestemmer seg for på forhånd. Den tar valget der og da etter inpuls. Det lyder i alle fall helt galt i mine ører at en hund har bestemt seg for å være ulydig

Jo som jeg sier..den velger det ene fremfor det andre uten å ha bestemt seg for noe på forhånd. Valger skjer på inpuls mener i alle fall, jeg

Nei det har ikke jeg heller og har hevdet det omatt og omatt fordi av og til så kan det ikke kommandoen i den settingen rett og slett og ikke fordi den bestemmer seg for å la det være. Når man bestemmer seg for noe, så er det noe man gjør i forkant av et valg etter å ha vurdert alternativene og den egenskapen er en mennesklig greie og jeg mener at hunder ikke har den egenskapen

Okay, opplys meg.. Hvis hunder ikke kan bedømme og vurdere hva som lønner seg for dem, og derfor ikke kan velge å la være å gjøre noe, hvordan får du da drevet med operant innlæring? Er ikke det å velge å utføre diverse ting, hvor man belønner det man ønsker at den skal utføre, sånn at sannsynligheten for at den vil utføre den tingen vil øke? Velger ikke hunden da å prøve ut de tingene den har fått belønning for før? Fordi den vil ha belønningen, og derfor lønner det seg for den å prøve den tingen igjen?

- Men det er kanskje bare når den ikke utfører det man ønsker av den, at den ikke har egen vilje og evne til å bedømme hva som lønner seg for den? Hva veit vel jeg..

Slik jeg ser det, så har det å kunne noe ikke bare med hva man har lært. Altså ikke bare med hva hjernen husker. Jeg kan spille gitar, men det forutsetter at jeg har en gitar om noen sier "spill". Har jeg en gitar, men den er strengeløs, ja da kan jeg ikke spille gitar der og da selv om noen sier "spill" aldri så mye. Samme med hunden. Selv om den har vist at den kunne det tidligere når foruttsettningene stemte, så innebærer ikke det at den alltid kan det. Jeg mener altså at å kunne noe er todelt. Men angående oss så syns jeg det er riktig å si at jeg kan spille gitar selv om jeg ikke har en gitar for hånden. Men sier noen da; Spill da!! Da kan jeg si.. Nei jeg kan ikke! jeg tror at årsaken til at dette kommer opp er at vi ikke vet hva hunder tenker, så derfor konsentrerer vi oss på hva vi observerer og legger opp læring etter det. Når vi så ser at hunden ikke setter seg når vi sier sitt..så blir konklusjonen at nå kunne den det ikke. Kanskje en eller annen forutsettning manglet? Når vi ikke vet om alle forutsettninger var tilstede, syns jeg det er urettferdig å "kreve" at hunden setter seg bare fordi den har gjort det tidligere. Det er også dårlig gjort å kreve av deg at du strikker om du ikke har strikkepinner for hånden, sitter med forstuet hånd el. lign.

Det hadde vært mye greiere å bruke eksempler man ikke trenger hjelpemidler for å utføre? En hund trenger hverken strikkepinner eller gitarer for å kunne sette seg, så sammenligningen er ikke helt reel..

Jeg tviler forøvrig sterkt på at en hund, som i 10 år har utført en kommando så og si hver gang han har fått den (har dere ikke denne 80%-regelen deres?), plutselig havner i en situasjon den aldri har vært i før (særlig med tanke på at det var i det samme huset den nevnte hunden bodde i i 9 av de årene han levde), som er så totalt ulik alle de andre gangene han har fått kommandoen, at han plutselig ikke veit hva "sitt" betyr?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror hele den " gjør den det ikke, så kan den det ikke" er veldig forenklet og bare for å få frem et poeng. Jeg ser hver uke i min lokale hundeklubb at eiere brøler komandoer hunden overhodet ikke skjønner bæret av. Stå under marsj feks er jo en fin fin ting å trene inn på 6 mnd gamle hunder i hundeklubben med masse mas og sjas rundt for den vet jo hva stå betyr -den gjorde det jo på kjøkkengulvet hjemme.Selvfølgelig bare tuller den på treningen da..

Jeg har også sett det i Kl 1 og 2 i ringen. Hunder som stopper nølende eller bare går videre enda mer nølende når eier desperat komanderer "STÅ!"

Dette er jo ikke noe nytt, og alle som har konkurert eller trent hund en tid har jo hørt om generalisering etc..

Men så har det vel seg sånn at den godeste Bob Baily skreiv eller sa det en eller annen gang og så har en del klikkerfolk dratt det helt ut av proposjoner...

I sted ba jeg Loke gå ned av sofaen, han vet inderlig vel hva det betyr men han valgte å la være.Min hund har fri vilje og den viljen utnytter jeg når jeg klikkertrener han.Hvis ikke hadde det vel -som 2ne har påpekt for døve ører, vært klin umulig å klikkertrene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis en hund etter 10 år ikke setter seg på en sitt kommando den tilnærmet alltid har utført før, ville jeg tenkt på om jeg hadde forsterket sitten ofte og bra nok i det siste..Uansett er det som Edith Piaf sa, hunder er ikke maskiner, vi kan ikke forvente 100%. Derfor kan man godt si at hunden kan kommandoene, så lenge man ikke bruker det som en unnskyldning for å straffe hunden "den kan det, nå er den bare sta".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis en hund etter 10 år ikke setter seg på en sitt kommando den tilnærmet alltid har utført før, ville jeg tenkt på om jeg hadde forsterket sitten ofte og bra nok i det siste..Uansett er det som Edith Piaf sa, hunder er ikke maskiner, vi kan ikke forvente 100%. Derfor kan man godt si at hunden kan kommandoene, så lenge man ikke bruker det som en unnskyldning for å straffe hunden "den kan det, nå er den bare sta".

Hvem har sagt noe om at han ble straffa?

Har forøvrig sett hos flere eldre hunder at de ikke utfører kommandoer de har kunnet hele sitt liv. Aner ikke hvorfor, men jeg gjetter på at de blir småsære og egenrådige på sine gamle dager.. Hadde det vært så enkelt (bare for å komme i forkjøp) som at det var hørselen som var dårligere, hadde de neppe hørt plastikk som knitrer, at man hvisker "må du ut"/"skal vi gå tur", at man åpner kjøleskapdøra (eller godbit-skapet) osv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem har sagt noe om at han ble straffa?

Jeg sa ingenting om at hunden din ble straffet, det var ment generelt. Jeg vet det er mange som bruker det at hunden kan kommandoen som en unnskyldning for å straffe ;-) Og det syntes jeg er veldig urettferdig mot hunden :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hadde de neppe hørt plastikk som knitrer, at man hvisker "må du ut"/"skal vi gå tur", at man åpner kjøleskapdøra (eller godbit-skapet) osv..
Ja det har sikkert med motivasjon å gjøre og motivasjon er en viktig miljøfaktor. Har man lært inn en atferd med høy motivasjonsfaktor, er er det antagelig en faktor man må dra med seg videre. Om hunden da i en annen situasjon er mer motivert på en tisseflekk, så er kriteriene endret og stemmer ikke lengre med slik de var da de er lært inn og man har fått en ny faktor å legge inn i sin treningsopplegg. Motivasjon er en like medvirkende årsak som rent tekniske ting som strikkepinner for å få strikket...i alle fall for hunden. Ser du? De fire tidligere nevnte går igjen.

Ellers tror jeg egentlig du i utgangspunktet allerede har bestemt deg for hva du skal mene og det virker som du bare aksepterer argumenter som du på forhånd har konkludert med. Da kan vi antagelig bare bli enige om at dette er vi uenige om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers tror jeg egentlig du i utgangspunktet allerede har bestemt deg for hva du skal mene og det virker som du bare aksepterer argumenter som du på forhånd har konkludert med. Da kan vi antagelig bare bli enige om at dette er vi uenige om.

Takk i like måte :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ser man vel og når man trener med hunden, og hunden nøler med å utføre handlinger. Jeg kan trene sitt med min hund 10 ganger der den setter seg hver gang, men så kommer det plutselig ei søt tispe forbi, og jeg ser da at hunden nøler før han "gidder" å sette seg. At han har veldig lyst til å sjekke opp denne tispa og sender lange blikk, men at han likevel setter seg nølende siden han har fått beskjed om det.... (tenkt eksempel)

Hmm...

Jeg har da også blitt godt opplært hjemme til å være "lydig" - men jeg er kanskje ikke alltid rask nok til å dra til meg blikket og holde konsentrasjonen og oppmerksomheten der den bør være om en "søt tispe" går forbi. Dette betyr ikke at jeg ikke kan være lydig. Det betyr heller ikke at jeg tenker nøye igjennom at belønningen for å være ulydig er større enn belønningen for å være lydig - det er en impuls, og kun en impuls. (Menn er vel ikke kjent for å tenke igjennom ting så veldig, så vi kan vel sammenlignes med hunder :P )

Og hvordan forklarer vi det når hunder velger den "mindre" belønningen? Feks -en jakthund synes garantert det er en større belønning å få springe etter en katt enn å få en liten godbit for å holde ordren "gå fot" - hvordan forklarer vi da det når den likevel går fot idet katta springer forbi og hunden er løs ved fot?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik jeg ser det, så har det å kunne noe ikke bare med hva man har lært. Altså ikke bare med hva hjernen husker. Jeg kan spille gitar, men det forutsetter at jeg har en gitar om noen sier "spill". Har jeg en gitar, men den er strengeløs, ja da kan jeg ikke spille gitar der og da selv om noen sier "spill" aldri så mye. Samme med hunden. Selv om den har vist at den kunne det tidligere når foruttsettningene stemte, så innebærer ikke det at den alltid kan det. Jeg mener altså at å kunne noe er todelt. Men angående oss så syns jeg det er riktig å si at jeg kan spille gitar selv om jeg ikke har en gitar for hånden. Men sier noen da; Spill da!! Da kan jeg si.. Nei jeg kan ikke! jeg tror at årsaken til at dette kommer opp er at vi ikke vet hva hunder tenker, så derfor konsentrerer vi oss på hva vi observerer og legger opp læring etter det. Når vi så ser at hunden ikke setter seg når vi sier sitt..så blir konklusjonen at nå kunne den det ikke. Kanskje en eller annen forutsettning manglet? Når vi ikke vet om alle forutsettninger var tilstede, syns jeg det er urettferdig å "kreve" at hunden setter seg bare fordi den har gjort det tidligere. Det er også dårlig gjort å kreve av deg at du strikker om du ikke har strikkepinner for hånden, sitter med forstuet hånd el. lign.

Og for å gjøre det så enkelt at selv jeg aksepterer det:

Hvilken "forutsetning" kan mangle for at en hund som da kan "sitt" ikke setter seg når den får beskjed om det? (Annet enn at den ikke vil, da, selvsagt - for du mener vel at alle hunder har de fysiske forutsetningene som skal til for å gjøre det?... )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og for å gjøre det så enkelt at selv jeg aksepterer det:

Hvilken "forutsetning" kan mangle for at en hund som da kan "sitt" ikke setter seg når den får beskjed om det? (Annet enn at den ikke vil, da, selvsagt - for du mener vel at alle hunder har de fysiske forutsetningene som skal til for å gjøre det?... )

He he..jo da jeg har ennå tilgode å se en hund som ikke kan sitte. Hvilke forutsettning som mangler? Nei si det.. det kan vel være så ymse det for ymse hunder? Kommer kanskje an på med hvilken forutsettninger det er lært inn under eller manglende for den sakens skyld. Fjerndirigering er et godt eksempel på Birk. Som regel skvetter han opp i de ulike posisjoner jeg ber han om. Men av og til er det en faktor tilstede som jeg ikke aner hva er...men da er han treg som lus på tjærekost og jeg kan bare avbryte og konkludere med at nå funket det ikke. Heldigvis blir det skjeldnere men jeg skulle så indelig gjerne vite hva den faktoren er. En faktor som kan spille inn er om hunden ikke helt har full evne til å generallisere. Da vil den lettere kunne blir satt ut av miljøfaktorer en de som har den evnen til fulle.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

He he..jo da jeg har ennå tilgode å se en hund som ikke kan sitte. Hvilke forutsettning som mangler? Nei si det..

(...) Men av og til er det en faktor tilstede som jeg ikke aner hva er...men da er han treg som lus på tjærekost og jeg kan bare avbryte og konkludere med at nå funket det ikke.

(...)

Altså kan han sitte - men han gidder ikke akkurat da... ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså kan han sitte - men han gidder ikke akkurat da... ?

Opplevde det samme i går. Jeg har alltid fått ti på den øvelsen, men i går tuslet jeg hjem med 6.5. Kunne ikke fatte og begripe hva som skjedde. Ikke hadde han gjeterblikket og han var heller ikke usikker på situasjonen. Kanskje var han sliten, kanskje var han usikker osv. Men jeg kan ikke som gjorde at jeg måtte tasset ut med lua i hånden. Må jo innrømme at jeg var skuffet. Så jeg er helt overbevist om at det ikke var fordi han ikke gadd, men det var en annen faktor i bildet jeg ikke vet hva var. For ellers elsker han den øvelsen. Vi gjorde det igjen etterpå og susende flott var den. Jeg kan heller ikke si at det var nerver i går *titte stolt på Ingar*, for jeg var mye roligere enn ellers. Så her var det en faktor, men det var ikke fordi han ikke gadd. Men seff, det aner jeg jo ikke :P

Mvh

Margrete

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det har sikkert med motivasjon å gjøre og motivasjon er en viktig miljøfaktor. Har man lært inn en atferd med høy motivasjonsfaktor, er er det antagelig en faktor man må dra med seg videre. Om hunden da i en annen situasjon er mer motivert på en tisseflekk, så er kriteriene endret og stemmer ikke lengre med slik de var da de er lært inn og man har fått en ny faktor å legge inn i sin treningsopplegg. Motivasjon er en like medvirkende årsak som rent tekniske ting som strikkepinner for å få strikket...i alle fall for hunden. Ser du? De fire tidligere nevnte går igjen.

Skjønner ikke helt at jeg gidder.. Men, tror du ærlig talt ikke at en hund på 11-12 år, har blitt trent og generalisert så mye på sitt igjennom sitt liv at det neppe er en faktor vi ikke har vært borte i før hjemme hos oss selv?

Selvsagt har motivasjon noe å si, spørsmålet er hva som får en lydig og grei hund på 11-12 år til å slutte å være motivert for å sette seg på kommando.. Og siden "gidder ikke" ikke var et godkjent svar her, skulle jeg gjerne likt å høre hva annet det kan være.. Ikke har vi pussa opp huset, ikke har vi ommøblert, det er det samme flisbelagte gulvet, samme godbiten som har funka i 10år.. Jeg tviler sterkt på at jakker og plassering av disse er miljøforandring nok for en så gammel hund.. Så hva var det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke helt at jeg gidder.. Men, tror du ærlig talt ikke at en hund på 11-12 år, har blitt trent og generalisert så mye på sitt igjennom sitt liv at det neppe er en faktor vi ikke har vært borte i før hjemme hos oss selv?
Jeg har da selv hatt mange hunder på den alderen og de slutter aldri å overraske meg. Det jeg synes å merke er at de trenger mer motivasjon med årene.

Selvsagt har motivasjon noe å si, spørsmålet er hva som får en lydig og grei hund på 11-12 år til å slutte å være motivert for å sette seg på kommando.. Og siden "gidder ikke" ikke var et godkjent svar her, skulle jeg gjerne likt å høre hva annet det kan være.. Ikke har vi pussa opp huset, ikke har vi ommøblert, det er det samme flisbelagte gulvet, samme godbiten som har funka i 10år.. Jeg tviler sterkt på at jakker og plassering av disse er miljøforandring nok for en så gammel hund.. Så hva var det?
Det spørsmålet må du vel heller stille deg selv? Men om du allerede har konkludert med at hunden ikke gidder, så er det vel ikke nødvendig å spørre? :rolleyes:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har da selv hatt mange hunder på den alderen og de slutter aldri å overraske meg. Det jeg synes å merke er at de trenger mer motivasjon med årene.

Det spørsmålet må du vel heller stille deg selv? Men om du allerede har konkludert med at hunden ikke gidder, så er det vel ikke nødvendig å spørre? :rolleyes:

Jeg spurte ikke hva jeg mente, jeg spurte hva f.eks du mente.. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opplevde det samme i går. Jeg har alltid fått ti på den øvelsen, men i går tuslet jeg hjem med 6.5. Kunne ikke fatte og begripe hva som skjedde. Ikke hadde han gjeterblikket og han var heller ikke usikker på situasjonen. Kanskje var han sliten, kanskje var han usikker osv. Men jeg kan ikke som gjorde at jeg måtte tasset ut med lua i hånden. Må jo innrømme at jeg var skuffet. Så jeg er helt overbevist om at det ikke var fordi han ikke gadd, men det var en annen faktor i bildet jeg ikke vet hva var. For ellers elsker han den øvelsen. Vi gjorde det igjen etterpå og susende flott var den. Jeg kan heller ikke si at det var nerver i går *titte stolt på Ingar*, for jeg var mye roligere enn ellers. Så her var det en faktor, men det var ikke fordi han ikke gadd. Men seff, det aner jeg jo ikke :P

Mvh

Margrete

Og hvordan vet man at det er en "faktor" annen enn hundens egenvilje?

For det er vel nettopp det som er poenget - at hunder er levende vesener med egne følelser, vilje og behov - som iblant, selv om de "kan" (dvs "vet" hva en kommando betyr - velger å gjøre noe annet)...

- Og, tilbake til en eldgammel sone-diskusjon, det er derfor det er forskjell på hunder, og derfor noen er vanskeligere å lære innkalling 100% (som 2ne´s polarhund, f eks?) - og det er derfor det ikke finnes noe fasitsvar på "dressur" og metodikk heller...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvordan vet man at det er en "faktor" annen enn hundens egenvilje?

For det er vel nettopp det som er poenget - at hunder er levende vesener med egne følelser, vilje og behov - som iblant, selv om de "kan" (dvs "vet" hva en kommando betyr - velger å gjøre noe annet)...

- Og, tilbake til en eldgammel sone-diskusjon, det er derfor det er forskjell på hunder, og derfor noen er vanskeligere å lære innkalling 100% (som 2ne´s polarhund, f eks?) - og det er derfor det ikke finnes noe fasitsvar på "dressur" og metodikk heller...

Quoter meg selv her jeg:

Men seff, det aner jeg jo ikke wink.gif
så som du ser Lotta, er ikke jeg heller bombe sikker på at det er et eller annet i luften :) Hvem vet, inte du, hvem vet inte jag
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Quoter meg selv her jeg: så som du ser Lotta, er ikke jeg heller bombe sikker på at det er et eller annet i luften :) Hvem vet, inte du, hvem vet inte jag

Nehei - men så lenge ingen vet - ingen kan finne - ingen kan lukte - ingen kan se - ingen kan høre - ingen kan oppfatte hva denne "faktoren" måtte være - så er den så insignifikant at den i praksis (for meg, som vanlig dødelig) faktisk ikke finnes...

Skal man diskutere en "faktor" som angivelig ikke befinner seg i hundens hode (viljen, psyken, fantasien) så må denne faktoren faktisk være mulig å oppdage for vanlig "oppegående" mennesker - ellers blir diskusjonen (for meg, da) totalt uinteressant (dvs - den blir bare en lang rad bortforklaringer av det "alle" vet - nemlig at det er forskjell på hunder, hunder har egenvilje - og hunder vil "kunne" kommandoer/øvelser, og likevel iblant velge å la være å gjøre det man ber dem om...) Det er ikke dermed sagt at man som hundeier (hundefører) har gjort noe galt, for dårlig, har for dårlige forsterkere, har forsterket for lite på feil tid, eller for mye med blodpølse i stedet for blodpudding, eller at det har fløyet for mange duer over hodet på hunden når du sa "sitt"...

Mener jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...