Gå til innhold
Hundesonen.no

Artikkel om hvorfor det er båndtvang


Renate A

Recommended Posts

Har du ikke Chicka løs på tur selv da?

Når det er sagt er det ikke innført ekstraordinær båndtvang her i Trondheim, vi har ikke så veldig mye snø, så Tinka løper løs stadig vekk.

Jo..det har jeg faktisk, men den dagen hun løper etter villt skal jeg krabbe til trondheim og gå på hendene tilbake, det kommer aldri til å skje.

Hun er så mammadalt at hun ikke går mer en noen meter unna meg, der jeg går er det heller ikke vilt.

Når jeg går i skogen så har jeg alltid bånd på hun, hun blir også alltid kalt inn når jeg møter andre hunder eller mennesker.

Jeg vet jeg tøyer loven, men siden jeg også har en skadet hund som ikke kommer opp i topp fart så har jeg hun løs.

Har forresten også alltid med meg attest fra vetrinæren min om skaden hennes, så om jeg blir tatt så har jeg bekreftelse på at jeg har skadet dyr som ikke ville jaktet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, Tinka går ikke noe langt fra meg hun heller. Hun jager ikke, og hun kommer på innkalling. Men hun er tross alt en hund, og en hund kan plutselig finne på noe annet, uten å bry seg om hvor gode pølsebiter eiern har, eller den morsomme skinnfilla som ligger i eierns lomme, eller uten å tenke over strømmen hunden har fått i seg når den ikke har kommet på innkalling. Kort sagt kan en hund løpe avgårde og jage vilt uten å engang tenke over at hunden faktisk har en eier. Jeg tviler på at en skade i ryggen hindrer Chicka fra å jage om hun først får teften av noe og har lyst til å jage det. Sånn sett er hunder ganske imponerende, de kan gjøre mye uten å bry seg så veldig mye om egen smerte. Og Chicka har jo både bc, husky og labrador eller flat i seg - raser som er spreke, raske og skal vi si interesserte i dyr?

Du sier det aldri kommer til å skje, vel det kan jeg si om Tinka også. Hun er vennligheten selv, og har ikke så særlig mye interesse av annet enn å hilse på hunder og få godbit/ball av meg. Men til og med Tinkamin kan finne på å jage.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg luftet mine tre høydrektige sheltietisper løs i hagen for noen år siden. Jeg hadde heller aldri trodd at de vill finne på å løpe etter dyr. I hvertfall ikke i deres tilstand. Men da fikk de plutselig for seg at de skulle gjete elg da. Det stod to stk nederst i hagen jeg ikke hadde sett. Hedligvis kom de tilbake før det skjedde noe fælt.

Så gikk de inn den ene fødde den natten, de to andre det neste døgnet.

En attest på en skade i ryggen er jo ingen attest på at den ikke vil løpe etter dyr. For en slik attest kan ingen veterinær skrive :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, Tinka går ikke noe langt fra meg hun heller. Hun jager ikke, og hun kommer på innkalling. Men hun er tross alt en hund, og en hund kan plutselig finne på noe annet, uten å bry seg om hvor gode pølsebiter eiern har, eller den morsomme skinnfilla som ligger i eierns lomme, eller uten å tenke over strømmen hunden har fått i seg når den ikke har kommet på innkalling. Kort sagt kan en hund løpe avgårde og jage vilt uten å engang tenke over at hunden faktisk har en eier. Jeg tviler på at en skade i ryggen hindrer Chicka fra å jage om hun først får teften av noe og har lyst til å jage det. Sånn sett er hunder ganske imponerende, de kan gjøre mye uten å bry seg så veldig mye om egen smerte. Og Chicka har jo både bc, husky og labrador eller flat i seg - raser som er spreke, raske og skal vi si interesserte i dyr?

Du sier det aldri kommer til å skje, vel det kan jeg si om Tinka også. Hun er vennligheten selv, og har ikke så særlig mye interesse av annet enn å hilse på hunder og få godbit/ball av meg. Men til og med Tinkamin kan finne på å jage.

Dette gidder jeg ikke diskutere med deg, sorry.

Jeg har gått på tur med Chicka midt i skauen med vilt rett ved siden av og hun har ikke gjort noe.

har også vært masse på rideturer med hun i skogen sett at det har vært noe, kallt hun inn, ingenting har skjedd.

Dersom DU sier at hun kan løpe etter et vilt nå med skaden så snakker du imot en vetrinær, men du vet vel best du som ikke har sett hun engang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta det med ro, det jeg sier er at Chicka er en hund, hun som alle andre - og på samme måte som hun er skadet nå og ikke kan løpe like fort som hun vanligvis kunne ha gjort, kan både hun og en chihuahua finne på å jage vilt. Ingen av dem vil kanskje ha like god sjanse for å faktisk utgjøre skade som det en schæfer eller belger vil, men både chihuahuaen, schæferen, belgeren og Chicka kan finne på å jage vilt, selv om de aldri har gitt antydninger om å gjøre det tidligere.

Tinka har vært rett ved vilt (tre stk rådyr) hun også, uten å vise noe større interesse av å jage dem, men hun kan fint finne på å gjøre det neste gang vi møter på elg, om vi noen gang gjør det igjen. Og om hun først hadde satt seg i hodet at hun skulle jage dem, så tviler jeg på at noe særlig bortsett fra et kobbel og en uenig eier hadde klart å stoppe henne fra å gjøre det, inkludert skader. Som Frisbeebee skreiv: "En attest på en skade i ryggen er jo ingen attest på at den ikke vil løpe etter dyr. For en slik attest kan ingen veterinær skrive :) "

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette gidder jeg ikke diskutere med deg, sorry.

Dersom DU sier at hun kan løpe etter et vilt nå med skaden så snakker du imot en vetrinær, men du vet vel best du som ikke har sett hun engang.

Jøss, er du hårsår Renate? Hihi :)

Lisa er nok rimelig trygg på rådyr og elg, og dersom det dukker opp fugl eller hare så setter hun seg, i håp om å bli sendt ut. Jeg er veldig trygg på henne når det gjelder vilt, men det er jo bra med jaktinstinkt i henne så jeg kan ikke si det 100 %.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jøss, er du hårsår Renate? Hihi :D

Lisa er nok rimelig trygg på rådyr og elg, og dersom det dukker opp fugl eller hare så setter hun seg, i håp om å bli sendt ut. Jeg er veldig trygg på henne når det gjelder vilt, men det er jo bra med jaktinstinkt i henne så jeg kan ikke si det 100 %.

Nei ikke såå hårsår, men litt lei av små stikk som kommer i jevne mellomrom. :)

Selvfølgelig kan jeg ikke vært 100% sikker, men hittil har hun iallefall ikke vist noe særlig interesse, og vi er ute i skogen nesten hver dag flere timer. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan hende det bare er jeg som er fullstendig glemsk her altså, men jeg var så sikker på jeg hadde laget en «min hund» tråd til Karma, men isåfall er den borte nå. 🙈  Kan dere se på «bakrommet» om tråder har eksistert og er blitt slettet av en eller annen grunn? Eller er den sporløst borte isåfall?  Vil jo gjerne unngå at det skjer igjen om det er en grunn til at den er borte og det ikke bare er jeg som innbiller meg at jeg laget den tråden. 😂
    • Om du får til å taime vekkerklokke og morgenrutine sånn at valpen sover når dere forlater bilen den første tiden, så får du mer tid til å trene den mer forsiktig og gradvis på å være alene.  Meninger om tyggesaker uten tilsyn er delte mellom teoretikere og praktikere. (Det meste KAN i verste fall drepe hunden ved kvelning eller blokkering av tarm, men barn kan brekke nakken av å falle skeivt ut av en høy seng også, og en bekjent snublet på en skogssti og døde momentant av å lande med hodet på en stein. Det er mye potensielt veldig farlig som veldig sjelden skjer.) Fra flere tiår med skadefri altmuligtyggere våger jeg banne i kirka og trosse de mest forsiktige ved å anbefale en fordøyelig tyggesak, f.eks. okse*****, eller en fryst Kong, så har valpen noe annet å fokusere på enn at den er forlatt alene. Beste er selvsagt om den sover i bilen i starten, så du får mer tid til å venne den til å være i buret alene.   
    • Ved henting tenker jeg at stoffburet er helt greit. Når dere kommer hjem ville jeg hatt transportburet inne, hjemme, med et mykt pledd og noen godbiter i. La valpen utforske buret og oppfordre den til å være der litt, uten å lukke. Så ville jeg prøvd å ta med buret i bilen allerede første dag, og kaste noen godbiter eller legge inn en god tyggeting de 10 minuttene du skal levere. Hvis valpen kommer fra en skikkelig oppdretter bør den har erfaring med bilkjøring fra før, selv om det ofte er med mor og/eller søsken. Hvis valpen IKKE er trygg alene de 10 minuttene så er den tryggere i et solid bilbur enn et stoffbur den kan tygge seg ut av... Hvis det viser seg å være et problem ville jeg fått noen til å sett etter den den korte tiden leveringen tar.
    • Jeg får valp imorgen. Vi er godt forberedt og skal ha fem uker fri.    Det jeg stresser med er at barnet mitt skal i barnehagen neste uke for å gi valpen litt mer ro den første uken. Det jeg bekymrer meg for er at jeg må ha den med i bilen når jeg leverer i barnehagen. Er det innafor å la den være i bilen de 10 minuttene det tar å levere barnet?    til vanlig skal jeg ha hunden i et transport bur bak i bilen, men tenker at den skal få være i et Stoffbur i passasjersetet ved siden av meg når jeg henter den imorgen og den første uken.  
    • Hadde nettopp en kjempefin tur uten noe tull, og masse pen lineføring. Ede var skikkelig på tilbudssiden og ikke engang utålmodig på godbitene. Det går virkelig fremover. Ordentlig godgutt i dag 🥰 Flink vaktbikkje også, for anledningen i Miljøpatruljen. Forsøpling tar vi alvorlig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...