Gå til innhold
Hundesonen.no

Artikkel om hvorfor det er båndtvang


Renate A

Recommended Posts

Skrevet

Har du ikke Chicka løs på tur selv da?

Når det er sagt er det ikke innført ekstraordinær båndtvang her i Trondheim, vi har ikke så veldig mye snø, så Tinka løper løs stadig vekk.

Skrevet

Har du ikke Chicka løs på tur selv da?

Når det er sagt er det ikke innført ekstraordinær båndtvang her i Trondheim, vi har ikke så veldig mye snø, så Tinka løper løs stadig vekk.

Jo..det har jeg faktisk, men den dagen hun løper etter villt skal jeg krabbe til trondheim og gå på hendene tilbake, det kommer aldri til å skje.

Hun er så mammadalt at hun ikke går mer en noen meter unna meg, der jeg går er det heller ikke vilt.

Når jeg går i skogen så har jeg alltid bånd på hun, hun blir også alltid kalt inn når jeg møter andre hunder eller mennesker.

Jeg vet jeg tøyer loven, men siden jeg også har en skadet hund som ikke kommer opp i topp fart så har jeg hun løs.

Har forresten også alltid med meg attest fra vetrinæren min om skaden hennes, så om jeg blir tatt så har jeg bekreftelse på at jeg har skadet dyr som ikke ville jaktet.

Skrevet

Vel, Tinka går ikke noe langt fra meg hun heller. Hun jager ikke, og hun kommer på innkalling. Men hun er tross alt en hund, og en hund kan plutselig finne på noe annet, uten å bry seg om hvor gode pølsebiter eiern har, eller den morsomme skinnfilla som ligger i eierns lomme, eller uten å tenke over strømmen hunden har fått i seg når den ikke har kommet på innkalling. Kort sagt kan en hund løpe avgårde og jage vilt uten å engang tenke over at hunden faktisk har en eier. Jeg tviler på at en skade i ryggen hindrer Chicka fra å jage om hun først får teften av noe og har lyst til å jage det. Sånn sett er hunder ganske imponerende, de kan gjøre mye uten å bry seg så veldig mye om egen smerte. Og Chicka har jo både bc, husky og labrador eller flat i seg - raser som er spreke, raske og skal vi si interesserte i dyr?

Du sier det aldri kommer til å skje, vel det kan jeg si om Tinka også. Hun er vennligheten selv, og har ikke så særlig mye interesse av annet enn å hilse på hunder og få godbit/ball av meg. Men til og med Tinkamin kan finne på å jage.

Skrevet

Jeg luftet mine tre høydrektige sheltietisper løs i hagen for noen år siden. Jeg hadde heller aldri trodd at de vill finne på å løpe etter dyr. I hvertfall ikke i deres tilstand. Men da fikk de plutselig for seg at de skulle gjete elg da. Det stod to stk nederst i hagen jeg ikke hadde sett. Hedligvis kom de tilbake før det skjedde noe fælt.

Så gikk de inn den ene fødde den natten, de to andre det neste døgnet.

En attest på en skade i ryggen er jo ingen attest på at den ikke vil løpe etter dyr. For en slik attest kan ingen veterinær skrive :)

Skrevet

Vel, Tinka går ikke noe langt fra meg hun heller. Hun jager ikke, og hun kommer på innkalling. Men hun er tross alt en hund, og en hund kan plutselig finne på noe annet, uten å bry seg om hvor gode pølsebiter eiern har, eller den morsomme skinnfilla som ligger i eierns lomme, eller uten å tenke over strømmen hunden har fått i seg når den ikke har kommet på innkalling. Kort sagt kan en hund løpe avgårde og jage vilt uten å engang tenke over at hunden faktisk har en eier. Jeg tviler på at en skade i ryggen hindrer Chicka fra å jage om hun først får teften av noe og har lyst til å jage det. Sånn sett er hunder ganske imponerende, de kan gjøre mye uten å bry seg så veldig mye om egen smerte. Og Chicka har jo både bc, husky og labrador eller flat i seg - raser som er spreke, raske og skal vi si interesserte i dyr?

Du sier det aldri kommer til å skje, vel det kan jeg si om Tinka også. Hun er vennligheten selv, og har ikke så særlig mye interesse av annet enn å hilse på hunder og få godbit/ball av meg. Men til og med Tinkamin kan finne på å jage.

Dette gidder jeg ikke diskutere med deg, sorry.

Jeg har gått på tur med Chicka midt i skauen med vilt rett ved siden av og hun har ikke gjort noe.

har også vært masse på rideturer med hun i skogen sett at det har vært noe, kallt hun inn, ingenting har skjedd.

Dersom DU sier at hun kan løpe etter et vilt nå med skaden så snakker du imot en vetrinær, men du vet vel best du som ikke har sett hun engang.

Skrevet

Ta det med ro, det jeg sier er at Chicka er en hund, hun som alle andre - og på samme måte som hun er skadet nå og ikke kan løpe like fort som hun vanligvis kunne ha gjort, kan både hun og en chihuahua finne på å jage vilt. Ingen av dem vil kanskje ha like god sjanse for å faktisk utgjøre skade som det en schæfer eller belger vil, men både chihuahuaen, schæferen, belgeren og Chicka kan finne på å jage vilt, selv om de aldri har gitt antydninger om å gjøre det tidligere.

Tinka har vært rett ved vilt (tre stk rådyr) hun også, uten å vise noe større interesse av å jage dem, men hun kan fint finne på å gjøre det neste gang vi møter på elg, om vi noen gang gjør det igjen. Og om hun først hadde satt seg i hodet at hun skulle jage dem, så tviler jeg på at noe særlig bortsett fra et kobbel og en uenig eier hadde klart å stoppe henne fra å gjøre det, inkludert skader. Som Frisbeebee skreiv: "En attest på en skade i ryggen er jo ingen attest på at den ikke vil løpe etter dyr. For en slik attest kan ingen veterinær skrive :) "

Skrevet

Dette gidder jeg ikke diskutere med deg, sorry.

Dersom DU sier at hun kan løpe etter et vilt nå med skaden så snakker du imot en vetrinær, men du vet vel best du som ikke har sett hun engang.

Jøss, er du hårsår Renate? Hihi :)

Lisa er nok rimelig trygg på rådyr og elg, og dersom det dukker opp fugl eller hare så setter hun seg, i håp om å bli sendt ut. Jeg er veldig trygg på henne når det gjelder vilt, men det er jo bra med jaktinstinkt i henne så jeg kan ikke si det 100 %.

Skrevet

Jøss, er du hårsår Renate? Hihi :D

Lisa er nok rimelig trygg på rådyr og elg, og dersom det dukker opp fugl eller hare så setter hun seg, i håp om å bli sendt ut. Jeg er veldig trygg på henne når det gjelder vilt, men det er jo bra med jaktinstinkt i henne så jeg kan ikke si det 100 %.

Nei ikke såå hårsår, men litt lei av små stikk som kommer i jevne mellomrom. :)

Selvfølgelig kan jeg ikke vært 100% sikker, men hittil har hun iallefall ikke vist noe særlig interesse, og vi er ute i skogen nesten hver dag flere timer. :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...