Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg har mistet Walther.


Tina

Recommended Posts

Walther er i dag blevet aflivet. Vi var ved dyrlægen tidligt i morges, og nu er min kære Walther borte.

Jeg er helt nede...kræft er en ond sygdom. Savner ham så meget.

Vi skulle have været ude og se på en ny hund her i weekenden, men kan slet ikke overskue det nu. Jeg vil bare have Walther tilbage. Undskyld, jeg havde bare lige behov for at få det ud.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tak for sympatien. Han har været så træt på det sidste. Nu ved jeg da hvorfor.

Han kunne nok have levet lidt længere med kræften men min kæreste og dyrlægen blev enige om at det var bedst for ham at komme herfra mens han havde det nogenlunde. Nu har de stukket og prikket i ham nok. Det er det bedste at han ikke skal udsættes for mere, men hvor er det svært at han ikke er her mere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Walther er i dag blevet aflivet. Vi var ved dyrlægen tidligt i morges, og nu er min kære Walther borte.  

Jeg er helt nede...kræft er en ond sygdom. Savner ham så meget.  

Vi skulle have været ude og se på en ny hund her i weekenden, men kan slet ikke overskue det nu. Jeg vil bare have Walther tilbage. Undskyld, jeg havde bare lige behov for at få det ud.

Du har min fulle sympati. Jeg vet akkurat hvordan dere har det nå. Det er ikke mer enn 4 uker siden vi og måtte ta den tunge bestemmelsen å avlive vår elskede Hero.

Det er så tomt og stille når de er borte...

Men om det er noen trøst for dere så synes jeg dere tok en riktig besluttning, han fikk forlate dere med verdighet og fikk slippe å ha det mer vondt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange tak for de søde ord allesammen. Det hjælper virkelig at fortælle om det herinde, hvor folk forstår, hvor ondt det gør.

Jeg er nu også glad for, at vi tog beslutningen...han skulle ikke gå og have det dårligt for vores skyld.

Her er frygtelig stille idag og Mille kan ikke forstå, hvor Walther kan være. Hun leder hele tiden efter ham. Stakkels lille.

Men livet går videre og vi skal nok alle få det godt igen, selvom det er svært lige nu.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Nei, så ufattelig trist!

Vet hvordan det føles... Mistet selv min elskede Balder i sommer. Jeg tenker på han så ofte, og må gråte når jeg ser alle de flotte bildene av han :)

Det er så trist..... :D Han skulle også fylle 8 år...

Lykke til videre.

Snart håper jeg du kan se tilbake på bildene du har av ham, og smile over alle hans rampestreker, og le over hvilken fantastisk hund han var

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva annet har dere gjort? Får han nok aktivisering? Hvor går grensen mellom at dette er et problem, og naturlig adferd? Det er normalt at en hannhund ikke går overens med andre hannhunder. Og at de kan stresse en del når det er løpetid i nærheten, og stikke på damejakt om de får muligheten. En del adferd blir fort forsterket om hunden ikke får nok eller riktig aktivisering. Og en del kan bli bedre med trening. Og så er det noen som har såppas sterk hormonell adferd at det er et problem som bare kan løses med å kastrere. Uten at jeg vet bakgrunnen din for hundetrening så ville jeg vurdert en time med en adferdsekspert for å vurdere hunden også, om han får riktig aktivitet, og om det er noe som evt. kan hjelpe.
    • Jeg har en hannhund på 3,5 år. Han var tidlig (1 år) veldig stresset,peip,sov ikke, dro seg ut av seler/åpnet dører for å stikke av, jokket på ting. Så han ble kjemisk kastrert da han var litt 14 måneder. Dette funket kjempe bra! Vi fikk en rolig hund, uten piping, stressing, sov om natten, stakk ikke av og sluttet å jokke. For 6 måneder siden valgte vi å ikke kjemisk kastrere han, for å sjekke hvordan han var i væremåte nå. Nå, 6 måneder etter er han superstresset, piper og ynker seg, og blitt yppete og hissig mot hannhunder, noe vi aldri har sett før! Han har også behybtå dominere leken. Han har pr nå ikke fått sjangs til å stikke av, men jeg stoler heller ikke på han. Væremåten er helt forandret.  Kommer dette av at vi sluttet med kjemisk tro? Burde vi bare bestille kastrering? Vet vi burde, og skal, snakke med veterinæren vår, men måtte bare lufte ting nå, høre om dere har hatt noen lignende tilfeller..?? Hilsen frustrert eier, og hund!
    • Går an å tørke av hunden, samt ha et teppe i sofaen feks. La hunden få velge selv om den vil ligge i sin egen seng, eller på sofaen med menneskene. Det er vel det minste man kan gjøre for denne skapningen som er i vårt fangenskap, totalt prisgitt oss.. så mye trist hundehold.
    • Takk for innspill, men jeg tror hunden min kommer til å ha et fullverdig og helt fint liv selv om den ikke får være i sofaen når den er våt og skitten. Jeg ville heller ikke latt en et barn som nettopp hadde rullet seg i gjørme eller bæsjet på seg sette seg rett ned i sofaen i stua (da bør jeg kanskje heller aldri ha barn?). Jeg tror at en hund som får ligge i sin egen seng i stua, midt i mellom alle menneskene den er glad i, har det veldig fint og føler seg som en del av flokken. 
    • De menneskelige medlemmene forventes å gjøre det etterhvert, ja.. som er hele poenget her.. ser ikke ut til at du forstår hva jeg skriver. Jeg orker ikke å gjenta meg selv, de som evner å reflektere over dette får gjøre det. At du ikke ser noen grunn til at hunden får et dårligere liv av å nektes å oppholde seg i sofaen sammen med familien sin er triste greier.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...