Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg har mistet Walther.


Tina

Recommended Posts

Walther er i dag blevet aflivet. Vi var ved dyrlægen tidligt i morges, og nu er min kære Walther borte.

Jeg er helt nede...kræft er en ond sygdom. Savner ham så meget.

Vi skulle have været ude og se på en ny hund her i weekenden, men kan slet ikke overskue det nu. Jeg vil bare have Walther tilbage. Undskyld, jeg havde bare lige behov for at få det ud.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tak for sympatien. Han har været så træt på det sidste. Nu ved jeg da hvorfor.

Han kunne nok have levet lidt længere med kræften men min kæreste og dyrlægen blev enige om at det var bedst for ham at komme herfra mens han havde det nogenlunde. Nu har de stukket og prikket i ham nok. Det er det bedste at han ikke skal udsættes for mere, men hvor er det svært at han ikke er her mere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Walther er i dag blevet aflivet. Vi var ved dyrlægen tidligt i morges, og nu er min kære Walther borte.  

Jeg er helt nede...kræft er en ond sygdom. Savner ham så meget.  

Vi skulle have været ude og se på en ny hund her i weekenden, men kan slet ikke overskue det nu. Jeg vil bare have Walther tilbage. Undskyld, jeg havde bare lige behov for at få det ud.

Du har min fulle sympati. Jeg vet akkurat hvordan dere har det nå. Det er ikke mer enn 4 uker siden vi og måtte ta den tunge bestemmelsen å avlive vår elskede Hero.

Det er så tomt og stille når de er borte...

Men om det er noen trøst for dere så synes jeg dere tok en riktig besluttning, han fikk forlate dere med verdighet og fikk slippe å ha det mer vondt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange tak for de søde ord allesammen. Det hjælper virkelig at fortælle om det herinde, hvor folk forstår, hvor ondt det gør.

Jeg er nu også glad for, at vi tog beslutningen...han skulle ikke gå og have det dårligt for vores skyld.

Her er frygtelig stille idag og Mille kan ikke forstå, hvor Walther kan være. Hun leder hele tiden efter ham. Stakkels lille.

Men livet går videre og vi skal nok alle få det godt igen, selvom det er svært lige nu.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Nei, så ufattelig trist!

Vet hvordan det føles... Mistet selv min elskede Balder i sommer. Jeg tenker på han så ofte, og må gråte når jeg ser alle de flotte bildene av han :)

Det er så trist..... :D Han skulle også fylle 8 år...

Lykke til videre.

Snart håper jeg du kan se tilbake på bildene du har av ham, og smile over alle hans rampestreker, og le over hvilken fantastisk hund han var

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...