Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det dumt å ikke forsikre?


~Marlene~

Recommended Posts

Skrevet

Du er vel ikke slem. :)

Men da får du jo ikke dekt noe om det skjer noe alvorlig med hundene dine. Er litt kjipt om du plutselig må ut med flere ti tusener da. :)

Skrevet

må si meg enig med cavalita :)

slem er du ikke ...

men jeg hadde forsikret, tenk hvis en av de en dag må operere, litt mer fristenes å bare betale en egenandel enn å dekke ti talls av tusner med kroner selv?

Skrevet

Det har vel ikke noe med slem å gjere om man ikke har forsikret hunden...? Men om det er lurt å ikke gjere det er noe annet. Er du utstyrt med tykk lommebok så er det vel ikke et stort problem, men om ikke du er det og må av en eller annen grunn til vetrinær så kan det meget fort blir dyrt.

Det er ikke billigere om du forsikrer 2 hunder.

Skrevet

Jepp, det er veldig lurt å forsikre.

Forsikringa til tispa mi gikk ut for et par år siden og vi var for sløve med å fornye den, så sist uke måtte vi ut med 10 000 kroner for flere dyrlegebesøk, blodprøver, røntgenbilder, operasjon osv.. Det var ikke så moro.

Skrevet

Du bør absolutt forsikre. Jeg har ikke forsikring på min lille pels, og har fått angre det dyrt..

Skrevet

Om du ikke forsikrer så vil jeg hvertfall sterkt anbefale å sette inn penger på en lukket konto som du kan bruke av hvis hundene blir syke.

Men det greieste er da likevel å forsikre ja...

Skrevet

Det er en smaksak og en økonomisak. Men forsikring anbefales. Er kjedelig å legge ut mange tusen kroner, når man kunne fått de igjen om de var forsikra. Noen forsikringsselskap lar deg slippe unna med bare egenandelen, mens andre krever at du skal betale alt, for så å få igjen penger.

Eldstehunden min er ikke forsikra lengre. Egenandelen ble høy (han var forsikra i IF), samt rot fra IF side, som gjorde at egenandelen ble enda høyere (og de kan jo ikke innrømme at de tar feil...). Men han skal ikke igjennom flere operasjoner. Men jeg har lagt ut antakelig ut rundt 30 000 i dyrlegeregninger på ham, så det er virkelig kjekt å ha fått det tilbake (særlig når man er student...).

Skrevet

Jeg valgte å forsikre Sofus da jeg fikk ham i hus. Dette fordi jeg verken er en "økonom", d.v.s. uansett hvor gode intensjoner jeg har så fikser jeg IKKE å legge av en fast sum hver måned til en "krisekasse". D.v.s å legge av pengene får jeg jo til, men de blir brukt av fordi det er en "krise" et annet sted:-P

Jeg mener at hos Agria får man rabatt, men da må man ha 3 stk av samme dyr. Altså, 3 katter eller 3 hunder. Jeg håpet at det gjaldt generelt 3 forsikringspoliser da jeg har 2 katter i tillegg til Sofus, men den gang ei :-) Men det er vel lov å prøve seg, hehe...

Skrevet

Tenk om du kommer opp i en situasjon der du blir nødt til å vurdere om du har råd til en livsnødvendig operasjon, de kan koste veldig mange tusenlapper....

(Jeg måtte det en gang med den ene katten min, det så ut til at hvis den skulle overleve så måtte den til Oslo for å ta en veldig dyr operasjon. Heldigvis viste det seg at det ikke var så ille som veten trodde først, Timo ble frisk med medisiner og kjærlig pleie en hel sommer!)

Det beste med å ha forsikret dyrene sine er tryggheten, at du slipper å være redd for å få utgifter du ikke har råd til.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...