Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er en terrier?


Symra&Pippin

Recommended Posts

Noen spurte meg for en stund siden om hva som var typisk for terriere. Det var et spørsmål som jeg ble gående å tenke på etterpå... Når det gjelder utseende så har jo f.eks. en manchester, en amstaff og en skotsk terrier lite til felles, kan man si. Når det gjelder temperament finnes det nok mange andre raser som er skarpere og mer voktende enn en wheaten. Lurer nesten litt på hvorfor denne gruppen av så ulike hunder har et fellesnavn... En wheaten ligner mer på en schnauser f.eks. enn på en bostonterrier, kanskje er de mer i slekt genetisk også? Hva mener dere er typisk for alle terriere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner flere wheaten fra hundeparker mm. (tittet litt på rasen da jeg så etter hund nr. 2 også, selv om jeg ikke er noen "terrier-person") og mitt inntrykk så langt er at de ikke egentlig er så "terrier". (?) (Selv om det står noe ganske annet i et par bøker jeg har sett. :) )

Er jeg helt på jordet nå? Ingen har vært hanhundaggressive, blitt hissige/geara i lek, vært sta e.l. (som er mine terrier fordommer :) ) Har i grunn møtt flere avvikende terriere, en bedlington jeg trodde var en puddel blandt annet :rolleyes:

Har du sett American hairless terrier da? :)

Ellers tenker jeg hmm.. Terrier: liker å grave (det gjør min ikke-terrier også) og blir geara/ striere av tøff behandling/smerte (pga småviltjakt bakgrunn). (?) Men har ikke peiling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det der har jeg fundert på selv også!

Som mange vet går jeg å sikler på Manchester terrier og i begynnelses fasen da jeg kikket på rasen og snakket med oppdrettere, så sa mange at " ja, rasen er ikke noen typisk terrier, altså".

Så det fikk meg jo litt å lure, hva er en typisk terrier? Gruppen er utrolig forskjellig alt fra Yorkie til Pitbull...Wheaten til Manchester.... Ikke mange felles trekk i hverken utsene eller oppførsel..

Mensom Rimfrosthuldra sier så er jo det første jeg tenker når jeg hører terrier: "hissig lite barte-fjes".

Og det er nok den illusjonen Manchester oppdretterene "mine" prøvde å få meg til å tenke bort fra :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Terrier er jo et vidt begrep. Ta for eksempel tibetansk terrier. Den heter terrier men klassifiseres ikke som terrier. Fikk navnet sitt en gang i tiden fordi den lignet på en terrier.

Akkurat som tibetansk spaniel, heller ikke er en spaniel rase... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke bruksområdet som definerer hva som er en terrier da?

http://en.wikipedia.org/wiki/Terrier

tviler jeg på.. I såfall er musejegeren min en terier, og han er spaniel sist jeg sjekka..

En fuglehund, for eksempel en setter er jo en fugle hund selv om den ikke brukes i jakt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tviler jeg på.. I såfall er musejegeren min en terier, og han er spaniel sist jeg sjekka..

En fuglehund, for eksempel en setter er jo en fugle hund selv om den ikke brukes i jakt?

Jeg mente det opprinnelige bruksområdet. Det jeg har lest om terriere som gruppe i bøker samsvarer i hvertfall med det som står i artikkelen jeg linket til.

En spaniel blir ikke terrier selv om den fanger en mus, og en border collie blir ikke en fuglehund om den fanger en due. Det er spørsmål om hva hunden opprinnelig har blitt avlet for - ikke hva den eventuelt måtte finne på i tillegg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt mer om terriere:

- Ordet terrier kommer fra det latinske ordet terra, som betyr jord. Dette navnet fordi de opprinnelig var hi-hunder.

- Har også blitt brukt til jakt på rev, grevling, oter, kanin og mindre hårvilt.

- Før de ble tatt i bruk til jakt var de skadedyrsutryddere på gårdene.

- Adel og herremannsfolk hadde glatthårete terriere, mens andre måtte ta til takke med ruhårete.

- For å utføre sitt arbeid måtte de være ekstremt modige, utholdende, lynraske, stae, ufølsomme for smerte og ha stor kamplyst.

- En del populære terrierraser har gjennom avl blitt mindre interesserte i jakt og har fått et mykere temperament.

- Bl.a bullterrier, staffordshire bullterrier og boston terrier er molosserraser som har blitt blandet med terriere for å få frem et skarpere temperament. Det er molosserne i dem som gjør at de skiller seg mye i utseende fra andre terrierraser. Disse rasene ble opprinnelig brukt til okse- eller hundekamper.

(Kilde: Rasekunnskap, Åsa Ahlbom og Agneta Geneborg)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk Havana, jeg ble litt klokere nå. Poenget er altså at opprinnelige terriere etter hvert er blandet med andre raser for å få fram diverse egenskaper, slik at den gruppen hunder som kalles terriere idag har lite til felles når det gjelder utseende. Når det gjelder personligheten til dagens terrierraser er det mye man kan si som passer for mange eller de fleste terriere, men veldig lite man kan si om alle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...