Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er en terrier?


Symra&Pippin

Recommended Posts

Noen spurte meg for en stund siden om hva som var typisk for terriere. Det var et spørsmål som jeg ble gående å tenke på etterpå... Når det gjelder utseende så har jo f.eks. en manchester, en amstaff og en skotsk terrier lite til felles, kan man si. Når det gjelder temperament finnes det nok mange andre raser som er skarpere og mer voktende enn en wheaten. Lurer nesten litt på hvorfor denne gruppen av så ulike hunder har et fellesnavn... En wheaten ligner mer på en schnauser f.eks. enn på en bostonterrier, kanskje er de mer i slekt genetisk også? Hva mener dere er typisk for alle terriere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner flere wheaten fra hundeparker mm. (tittet litt på rasen da jeg så etter hund nr. 2 også, selv om jeg ikke er noen "terrier-person") og mitt inntrykk så langt er at de ikke egentlig er så "terrier". (?) (Selv om det står noe ganske annet i et par bøker jeg har sett. :) )

Er jeg helt på jordet nå? Ingen har vært hanhundaggressive, blitt hissige/geara i lek, vært sta e.l. (som er mine terrier fordommer :) ) Har i grunn møtt flere avvikende terriere, en bedlington jeg trodde var en puddel blandt annet :rolleyes:

Har du sett American hairless terrier da? :)

Ellers tenker jeg hmm.. Terrier: liker å grave (det gjør min ikke-terrier også) og blir geara/ striere av tøff behandling/smerte (pga småviltjakt bakgrunn). (?) Men har ikke peiling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det der har jeg fundert på selv også!

Som mange vet går jeg å sikler på Manchester terrier og i begynnelses fasen da jeg kikket på rasen og snakket med oppdrettere, så sa mange at " ja, rasen er ikke noen typisk terrier, altså".

Så det fikk meg jo litt å lure, hva er en typisk terrier? Gruppen er utrolig forskjellig alt fra Yorkie til Pitbull...Wheaten til Manchester.... Ikke mange felles trekk i hverken utsene eller oppførsel..

Mensom Rimfrosthuldra sier så er jo det første jeg tenker når jeg hører terrier: "hissig lite barte-fjes".

Og det er nok den illusjonen Manchester oppdretterene "mine" prøvde å få meg til å tenke bort fra :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Terrier er jo et vidt begrep. Ta for eksempel tibetansk terrier. Den heter terrier men klassifiseres ikke som terrier. Fikk navnet sitt en gang i tiden fordi den lignet på en terrier.

Akkurat som tibetansk spaniel, heller ikke er en spaniel rase... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke bruksområdet som definerer hva som er en terrier da?

http://en.wikipedia.org/wiki/Terrier

tviler jeg på.. I såfall er musejegeren min en terier, og han er spaniel sist jeg sjekka..

En fuglehund, for eksempel en setter er jo en fugle hund selv om den ikke brukes i jakt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tviler jeg på.. I såfall er musejegeren min en terier, og han er spaniel sist jeg sjekka..

En fuglehund, for eksempel en setter er jo en fugle hund selv om den ikke brukes i jakt?

Jeg mente det opprinnelige bruksområdet. Det jeg har lest om terriere som gruppe i bøker samsvarer i hvertfall med det som står i artikkelen jeg linket til.

En spaniel blir ikke terrier selv om den fanger en mus, og en border collie blir ikke en fuglehund om den fanger en due. Det er spørsmål om hva hunden opprinnelig har blitt avlet for - ikke hva den eventuelt måtte finne på i tillegg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt mer om terriere:

- Ordet terrier kommer fra det latinske ordet terra, som betyr jord. Dette navnet fordi de opprinnelig var hi-hunder.

- Har også blitt brukt til jakt på rev, grevling, oter, kanin og mindre hårvilt.

- Før de ble tatt i bruk til jakt var de skadedyrsutryddere på gårdene.

- Adel og herremannsfolk hadde glatthårete terriere, mens andre måtte ta til takke med ruhårete.

- For å utføre sitt arbeid måtte de være ekstremt modige, utholdende, lynraske, stae, ufølsomme for smerte og ha stor kamplyst.

- En del populære terrierraser har gjennom avl blitt mindre interesserte i jakt og har fått et mykere temperament.

- Bl.a bullterrier, staffordshire bullterrier og boston terrier er molosserraser som har blitt blandet med terriere for å få frem et skarpere temperament. Det er molosserne i dem som gjør at de skiller seg mye i utseende fra andre terrierraser. Disse rasene ble opprinnelig brukt til okse- eller hundekamper.

(Kilde: Rasekunnskap, Åsa Ahlbom og Agneta Geneborg)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk Havana, jeg ble litt klokere nå. Poenget er altså at opprinnelige terriere etter hvert er blandet med andre raser for å få fram diverse egenskaper, slik at den gruppen hunder som kalles terriere idag har lite til felles når det gjelder utseende. Når det gjelder personligheten til dagens terrierraser er det mye man kan si som passer for mange eller de fleste terriere, men veldig lite man kan si om alle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...