Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er en terrier?


Symra&Pippin

Recommended Posts

Noen spurte meg for en stund siden om hva som var typisk for terriere. Det var et spørsmål som jeg ble gående å tenke på etterpå... Når det gjelder utseende så har jo f.eks. en manchester, en amstaff og en skotsk terrier lite til felles, kan man si. Når det gjelder temperament finnes det nok mange andre raser som er skarpere og mer voktende enn en wheaten. Lurer nesten litt på hvorfor denne gruppen av så ulike hunder har et fellesnavn... En wheaten ligner mer på en schnauser f.eks. enn på en bostonterrier, kanskje er de mer i slekt genetisk også? Hva mener dere er typisk for alle terriere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner flere wheaten fra hundeparker mm. (tittet litt på rasen da jeg så etter hund nr. 2 også, selv om jeg ikke er noen "terrier-person") og mitt inntrykk så langt er at de ikke egentlig er så "terrier". (?) (Selv om det står noe ganske annet i et par bøker jeg har sett. :) )

Er jeg helt på jordet nå? Ingen har vært hanhundaggressive, blitt hissige/geara i lek, vært sta e.l. (som er mine terrier fordommer :) ) Har i grunn møtt flere avvikende terriere, en bedlington jeg trodde var en puddel blandt annet :rolleyes:

Har du sett American hairless terrier da? :)

Ellers tenker jeg hmm.. Terrier: liker å grave (det gjør min ikke-terrier også) og blir geara/ striere av tøff behandling/smerte (pga småviltjakt bakgrunn). (?) Men har ikke peiling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det der har jeg fundert på selv også!

Som mange vet går jeg å sikler på Manchester terrier og i begynnelses fasen da jeg kikket på rasen og snakket med oppdrettere, så sa mange at " ja, rasen er ikke noen typisk terrier, altså".

Så det fikk meg jo litt å lure, hva er en typisk terrier? Gruppen er utrolig forskjellig alt fra Yorkie til Pitbull...Wheaten til Manchester.... Ikke mange felles trekk i hverken utsene eller oppførsel..

Mensom Rimfrosthuldra sier så er jo det første jeg tenker når jeg hører terrier: "hissig lite barte-fjes".

Og det er nok den illusjonen Manchester oppdretterene "mine" prøvde å få meg til å tenke bort fra :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Terrier er jo et vidt begrep. Ta for eksempel tibetansk terrier. Den heter terrier men klassifiseres ikke som terrier. Fikk navnet sitt en gang i tiden fordi den lignet på en terrier.

Akkurat som tibetansk spaniel, heller ikke er en spaniel rase... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke bruksområdet som definerer hva som er en terrier da?

http://en.wikipedia.org/wiki/Terrier

tviler jeg på.. I såfall er musejegeren min en terier, og han er spaniel sist jeg sjekka..

En fuglehund, for eksempel en setter er jo en fugle hund selv om den ikke brukes i jakt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tviler jeg på.. I såfall er musejegeren min en terier, og han er spaniel sist jeg sjekka..

En fuglehund, for eksempel en setter er jo en fugle hund selv om den ikke brukes i jakt?

Jeg mente det opprinnelige bruksområdet. Det jeg har lest om terriere som gruppe i bøker samsvarer i hvertfall med det som står i artikkelen jeg linket til.

En spaniel blir ikke terrier selv om den fanger en mus, og en border collie blir ikke en fuglehund om den fanger en due. Det er spørsmål om hva hunden opprinnelig har blitt avlet for - ikke hva den eventuelt måtte finne på i tillegg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt mer om terriere:

- Ordet terrier kommer fra det latinske ordet terra, som betyr jord. Dette navnet fordi de opprinnelig var hi-hunder.

- Har også blitt brukt til jakt på rev, grevling, oter, kanin og mindre hårvilt.

- Før de ble tatt i bruk til jakt var de skadedyrsutryddere på gårdene.

- Adel og herremannsfolk hadde glatthårete terriere, mens andre måtte ta til takke med ruhårete.

- For å utføre sitt arbeid måtte de være ekstremt modige, utholdende, lynraske, stae, ufølsomme for smerte og ha stor kamplyst.

- En del populære terrierraser har gjennom avl blitt mindre interesserte i jakt og har fått et mykere temperament.

- Bl.a bullterrier, staffordshire bullterrier og boston terrier er molosserraser som har blitt blandet med terriere for å få frem et skarpere temperament. Det er molosserne i dem som gjør at de skiller seg mye i utseende fra andre terrierraser. Disse rasene ble opprinnelig brukt til okse- eller hundekamper.

(Kilde: Rasekunnskap, Åsa Ahlbom og Agneta Geneborg)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk Havana, jeg ble litt klokere nå. Poenget er altså at opprinnelige terriere etter hvert er blandet med andre raser for å få fram diverse egenskaper, slik at den gruppen hunder som kalles terriere idag har lite til felles når det gjelder utseende. Når det gjelder personligheten til dagens terrierraser er det mye man kan si som passer for mange eller de fleste terriere, men veldig lite man kan si om alle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...