Gå til innhold
Hundesonen.no

Drakamp


Mud

Recommended Posts

Det advares stadig mot å leke drakamp med hunden, tilmed i siste nummer av hundesport.Når jeg kjøpte Pan sto det overalt at man ikke skulle leke drakamp med tollere og jeg fikk også beskjed om det fra oppdretter.

(Med mindre du "kan" det da..)

Men jeg har aldri skjønt greia? Hva er egentlig farlig med det? Javel så kan noen hunder snappe etter ermer blir det for hett, men det er jo en smal sak å kontrollere egentlig.Jeg synes det er flere hunder som sliter etter å ha lekt for mye med ball og pinner.

Jeg personlig er sjeleglad for at Loke sine tidligere eiere har herjet med han (tror jeg, eller så har han herjet med dem :)), drakamp er det aller beste "våpenet" jeg har i lydighetstreningen og jeg har en hund som omtrent snubler i sine egne bein på vei inn når jeg roper på han :P

Javel, så måtte han lære seg å slutte når jeg ble passiv og vi har mått trene mye på slipp men det er da ingen heksekunst å trene inn? Hvorfor ikke bare opplyse folk om hvordan man trener slipp og om hvordan man kontrollerer leken istedet for å "forby" det? Det er jo et fantastisk virkemiddel som sikkert hadde hjulpet mang en fortvilet eier...

Eller er det noen skumle bivirkninger til som jeg ikke har fått med meg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må skrive under på det med ballproblemer ift problemer med drakamp. Med mitt lille stressudyr er det umulig å bruke ball som belønning, fordi dette gjør at han blir helt borte. Drakamp derimot, er et ypperlig hjelpemiddel, som hittil kun har økt kontakten mellom meg og bikkjekreket. Og det er jo bare positivt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig har jeg aldri drakamp med mine hunder. Hovedgrunnen er at jeg vil at de skal være så greie som mulig med barn. Vil slippe drakamper om klær eller leker og bamser mellom barn og hunder. (Har ikke barn selv, men hundene er mye i kontakt med barn.)

Ellers er det jo stor forskjell på hunder. Noen girer seg veldig opp over drakamp og andre girer seg veldig opp med ball eller pinnekasting. Det nok brukes positivt av folk som vet hva de gjør. Jeg bruker selv ball som belønning noen ganger, men blir det for mye ballkasting girer hundene seg veldig opp og det blir mer stress og mas enn lek. Drakamp kan ha samme effekt på mange hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det med å advare mot kampleker ligger mye i det at det for den jevne kursholder er det lettere å be folk la vær enn å lære dem å leke riktig, ihvertfall gjelder det for hunder med høy lekelyst som ofte koker over. En helt vanlig familiehund vil kanskje ha bedre av å ikke leke i det hele tatt enn en lek som går over styr? Eller?

Men i trening synes jeg lek er et must, har jo selv aldri hatt hund som har liker lek noe særlig før nå, og kunne gjerne hatt enda mer lekelyst i Likka. Lek på riktig måte er kjempenyttig, dessuten skikkelig artig! Synes nå jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det advares stadig mot å leke drakamp med hunden, tilmed i siste nummer av hundesport.Når jeg kjøpte Pan sto det overalt at man ikke skulle leke drakamp med tollere og jeg fikk også beskjed om det fra oppdretter.

(Med mindre du "kan" det da..)

Men jeg har aldri skjønt greia? Hva er egentlig farlig med det? Javel så kan noen hunder snappe etter ermer blir det for hett, men det er jo en smal sak å kontrollere egentlig.Jeg synes det er flere hunder som sliter etter å ha lekt for mye med ball og pinner.

Jeg personlig er sjeleglad for at Loke sine tidligere eiere har herjet med han (tror jeg, eller så har han herjet med dem :P), drakamp er det aller beste "våpenet" jeg har i lydighetstreningen og jeg har en hund som omtrent snubler i sine egne bein på vei inn når jeg roper på han ;)

Javel, så måtte han lære seg å slutte når jeg ble passiv og vi har mått trene mye på slipp men det er da ingen heksekunst å trene inn? Hvorfor ikke bare opplyse folk om hvordan man trener slipp og om hvordan man kontrollerer leken istedet for å "forby" det? Det er jo et fantastisk virkemiddel som sikkert hadde hjulpet mang en fortvilet eier...

Eller er det noen skumle bivirkninger til som jeg ikke har fått med meg?

Drakamp går inn i hundens jakt og bytteforsvar og er ment å tilrive seg en bit av bytte. Man blander altså inn konkurranseelementet om byttet og i sin ytterste konsekvens overlevelsesinstinktet. Alle "jaktleker" har slike elementer i seg og kan, om man hyppig driver med slikt, føre til overslagshandliger i hverdagen. Noe en familie på tur i parken fikk bittert erfare.

Et par menn holdt på å kaste en freesbee seg i mellom og hadde morro med hunden(BC) sin som løp etter, hoppet høyt og snappet den i luften. En famile ruslet langs stien ved siden av plenen og trillet en barnevogn med et barn. Freesbeen fløy langs stien forbi vognen med hunden etter og når hunden var på høyde med barnevognen, tverrstoppet den og satt i ansiktet på barnet. En ren overslagshandlig fremprovosert av en idiotisk jaktlek fordi eierene trodde det var så gøy for hunden. Det fikk alle parter betale meget dyrt for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man har med levende dyr å gjøre må man jo bruke vett! (jfr Ingars eksempel)

Å lære hunden å leke under styring (altså at lek startes, avbrytes og stoppes av fører) tror jeg er positivt, å herje derimot og øke stresset i taket for så å plutselig ikke skjønne at hunden har tatt av og går i overslag fordi man ikke har måter å hente den ned igjen på og heller egentlig ikke har kontroll på pelsen er unødvendig. Hvor grensen går må man finne med hver enkelt hund og bruksområdet, en BC i en familie bør man gjerne begrense eller ikke dra med i det hele tatt fordi den ikke trenger stresset det fører med seg, mens en bruks/lydighetshund man gjerne vil ha opp i drift og stress kan man leke med litt løsere tøyler. Innimellom disse finnes det alle de vanlige familiehundene, bør gjerne se på rasens og individets terskler for jakt/bytte-drift og hvor mye lek og styring den trenger før man begir seg utpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund elsker å dra. hun vil mye heller stå å dra enn å komme å slippe tingen for at vi skal kaste den eller noe sånnt. Hun kommer ofte og inviterer til dra lek hjemme. Men hun er veldig forsiktig med munnen ellers, så det blir ikke noe hiving med åpen munn etter oss når vi har tatt leken og sånn. Men dra kamp syns jeg er helt greit hvis hunden liker det og blir motivert av det. (og selvfølgelig ikke hyper)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig har jeg aldri drakamp med mine hunder. Hovedgrunnen er at jeg vil at de skal være så greie som mulig med barn. Vil slippe drakamper om klær eller leker og bamser mellom barn og hunder. (Har ikke barn selv, men hundene er mye i kontakt med barn.)

Så da burde jeg slite med at ungene til stadighet sitter fast i en hundkjeft da? For jeg bruker mye drakamp når jeg trener. Her i huset har det vært forbudt for andre enn meg å leke med bikkjene. Skal de være sammen med dem får de "trene" med dem. Altså, ingen kos eller godbit, før hundene har gitt noe for det. Ser faktisk ikke sammenhengen mellom kamplek og at det kan utgjøre fare for barna. Så sett fra mitt ståpunkt var det et dårlig argument. Har hatt hunder i mange år nå, og ikke en av dem har hengt fast i ungene mine. Nå skal det være sagt at jeg kun leker når vi trener.

Ang ball, kan ikke det være like ille? Se på innlegget til Ingar...

men det kan være et brukbart argument når en holder kurs. Husker ikke hvem som sa det, men det er faktisk lettere å lære å gå godbit, fremfor å lære riktig lek. Så å kjøre litt skremselspropaganda kan jo være tingen ;)

Mvh

Margrete

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men Herr og Fru Hvermansen ønsker jo også en lydig og oppmerksom hund.Hvorfor ta fra dem en av de aller beste virkemidler for å få det? Istedet for å lære de å bruke det? Etter min erfaring styrker drakamp forholdet mellom meg og hunden i tillegg til at det er en utrolig praktisk forsterker.(har jeg en gammel skinnhanske i lomma under turen så har jeg alt jeg trenger etter Loke`s oppfatning ;) )

Og de rasene det ofte advares mot å leke drakamp med er jo gjerne de som har mest utbytte av det.

Loke leker masse drakamp med meg (jeg prøver å ta en runde med han hver dag)og han oppfører seg BEDRE mot barn nå enn han gjorde.Før kløyp han barn og beit i klærne deres i flg tidligere eiere.Vel,han gjør ikke det her for her han lært hvordan man leker og at mamma styrer leken.Jeg har også forklart min søster og hennes mann om hvordan de skal leke med schæfer/elghund unghunden sin og de har endelig blitt kvitt problemet med at Thinka leker "angrepslek" når de sitter i sofaen og at hun biter i klærne til barna når de løper og herjer. Nå har hun lært litt selvkontroll.Og inkalling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hele kommer vel ann på hund og eier. En hund som stresser og blir "gal" og som i tillegg har en eier som ikke helt vet kordan h*n skal styre det ja da er det kanskje like greit å la vær med sånn lek. Selv driver eg med "avansert" drakamp eller springpole. Hunden får ikke leke før eg gir klar signal og leken stoppes når eg ønsker det. Har aldri lekt med hunden inne i huset borsett fra "finne godbit" eller litt kosetulling. Har heller ikke drevet med drakamp der eg holder i draleken siden eg ikke syns noe om det. Kan stresser på ingen måte med dette og omgås barn helt ypperlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så da burde jeg slite med at ungene til stadighet sitter fast i en hundkjeft da? For jeg bruker mye drakamp når jeg trener. Her i huset har det vært forbudt for andre enn meg å leke med bikkjene. Skal de være sammen med dem får de "trene" med dem. Altså, ingen kos eller godbit, før hundene har gitt noe for det. Ser faktisk ikke sammenhengen mellom kamplek og at det kan utgjøre fare for barna. Så sett fra mitt ståpunkt var det et dårlig argument. Har hatt hunder i mange år nå, og ikke en av dem har hengt fast i ungene mine. Nå skal det være sagt at jeg kun leker når vi trener.

Nei, jeg mener ikke at det er noen fare for barna (familiehunder bør selvfølgelig tåle såpass!). Men syns bare det er greit at hundene ikke har for vane å holde igjen hvis ungene prøver å ta noe ut av munnen på dem. Veldig kjedelig hvis favorittbamsen skulle bli ødelagt f.eks.

Ang ball, kan ikke det være like ille? Se på innlegget til Ingar...

Helt enig. Det var også det jeg mente med denne setningen:

Jeg bruker selv ball som belønning noen ganger, men blir det for mye ballkasting girer hundene seg veldig opp og det blir mer stress og mas enn lek. Drakamp kan ha samme effekt på mange hunder.

Altså, for å uttrykke meg klarere: Det er ok med drakamp eller ball i treningssammenheng, men ikke som ukontrollert lek.

Vi er i grunnen ganske enige ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er greit med drakamp egentlig. Men kontrollert, altså at eieren vet når det er nok før hunden blir stresset. For det er en belønning mange hunder absolutt elsker, Tjorven liker veldig godt en drakamp av og til. Og så lenge hun ikke blir helt gal og hopper etter kongen/leken når jeg har den synes jeg det er helt greit å bruke som belønning eller i lek.

Hun pleier også å vite når vi leker og når jeg vil at hun skal slippe noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

bruker drakamp egentlig KUN når jeg trener, og girer han ordentlig opp, også finner jeg frem en godbit, sier "slipp" , og han legger "draleka" ned og tar godbiten. Så trener vi videre. Når han har gjortnoe bra og fortjener en ordentlig bellønning kommer "draleka" frem igjen,... Så her er det jeg som styrer, og han jobber veldig opp ftil å få "dra" litt :)

Greit før så skjønte han ikke at "nå er det nok", og han var helt umulig å roe ned. så begynte med godbiter som belønning. Nå kan han det å roe seg, og leke er mye mer effektivt nå :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Javel, så måtte han lære seg å slutte når jeg ble passiv og vi har mått trene mye på slipp men det er da ingen heksekunst å trene inn? Hvorfor ikke bare opplyse folk om hvordan man trener slipp og om hvordan man kontrollerer leken istedet for å "forby" det? Det er jo et fantastisk virkemiddel som sikkert hadde hjulpet mang en fortvilet eier...

Eller er det noen skumle bivirkninger til som jeg ikke har fått med meg?

Ja, jeg er enig i det du sier her. Nå jobber jeg intenst med Sofus på nettopp dette (leter jo etter den ultimate forsterkeren til den hormonbefengte jæ... :-)) og har funnet ut at han kicker veldig når mor tillater dra-leking. MEN, cluet er å få ham til å forstå "slipp" og "nok". Men jeg antar at dette siger inn bak hormonlappene tilslutt! Og da vil en i utgangspunktet veldig giret gutt være mer lett å kontrollere (tror jeg dah....)

bruker drakamp egentlig KUN når jeg trener, og girer han ordentlig opp, også finner jeg frem en godbit, sier "slipp" , og han legger "draleka" ned og tar godbiten. Så trener vi videre. Når han har gjortnoe bra og fortjener en ordentlig bellønning kommer "draleka" frem igjen,... Så her er det jeg som styrer, og han jobber veldig opp ftil å få "dra" litt :)

Greit før så skjønte han ikke at "nå er det nok", og han var helt umulig å roe ned. så begynte med godbiter som belønning. Nå kan han det å roe seg, og leke er mye mer effektivt nå :)

Du gir meg håp ;-)

Alt i alt så mener jeg vel at hvis man kan gå inn og lage kontroll/kommando på pelsens "unoter", så må jo dette bidra til en forbedring på evt. unoter. Eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fint med skikkelige atferdsdiskusjoner! Jeg var så sikker på at all "lek" som fremmer kamp/jakt var bare dumt, innbefattet dralek, men nå har så mange sagt så mye fornuftig, at jeg vet ikke helt lenger...... Kan det være slik at hunder kan ha ulike terskler for hva de tåler?? :unsure: Vi overtok vår toller da hun var åtte måneder og superstressa. Nå er hun snart 16 måneder og jeg syns fremdeles at vi noen ganger går et skritt fram og to tilbake. Ser jo at vi har fått til mye, men.... :icon_redface: En ting er sikkert, blir hun stressa (deter ikke mye som skal til) så hiver hun seg etter naboen som måker snø, skiløpern, akebrettet, eller armen til mor! Sukk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For Geisha finnes det ingen bedre belønning (forutenom hunde godteri da) enn nettopp en sikklig dra kamp.

Jeg kan ikke se hva som er så galt med det. Har vel litt med den "du er sjefen" greia å gjøre.

Nå har ikke jeg lest hele inlegget, men jeg har iallefall ikke noe i mot en sikelig drakamp med bikkjene. Så sant det er med måte !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruker drakamp - først og fremst som "jackpot".

Hadde litt trøbbel i hennes mest pubertale periode, da hun blokkerte og det ble en del konflikt ut av det.

Har etter hvert fått en god slipp-kommando, og nå - etter ganske mye trening - begynner hun å slippe når jeg blir passiv (og får da dra litt til).

Hos oss er drakamp et godt, men kraftig virkemiddel som tas i bruk med en viss omhu...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

en BC i en familie bør man gjerne begrense eller ikke dra med i det hele tatt fordi den ikke trenger stresset det fører med seg, mens en bruks/lydighetshund man gjerne vil ha opp i drift og stress kan man leke med litt løsere tøyler.

Om man bare skal ha familiehund, så skal man ikke ha BC. Utrolig at vanlige familier utsetter seg for disse hundene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...

Vi hadde en god slipp-kommando - vi bruker 'takk' - innøvd på vorsteheren før vi begynte med drakamper. Hun kan være så 'inne' i leken som bare det, men når vi sier takk - da slipper hun også. Kanskje hun spretter etter en gang i blant når hun glemmer seg, hun er jo bare en liten valp. Men kommandoen 'ikke hopp' kan hun også meget godt, så det er bare å minne henne på det. I tillegg kan hun kommandoen 'vent' veldig godt, da vet hun at hvis hun setter seg/står passivt en stund, skjer det mer etterhvert - feks at leken fortsetter. Også kan hun selvsagt 'nei' som blant annet betyr at nå vil ikke far/mor/nabobarna leke mer, da leker hun videre for seg selv. Hun har lekt drakamp og ballkasting med unger også, men da får ungene først beskjed om hva de skal si hvis hun gjør noe feil.

Pointeren er ikke sånn kjempebegeistret for leking, så det blir ikke så mye av det med ham. Men også han skjønner jo når nok er nok.

Jeg forstår ikke hvorfor det skal være noe fy-fy ved å leke med hundene så lenge en føler at en har kontroll over leken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår ikke hvorfor det skal være noe fy-fy ved å leke med hundene så lenge en føler at en har kontroll over leken.

Det er det som er cluet! Så lenge man lærer hunden at når man sier at leken er slutt så må den slutte med engang. En hund som er super giret og stresset og man bare lar den drive på som den vil uten at man setter regler/grenser kan fort utvikle seg til noe negativt.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke trent med Kito annet enn basis kunnskaper som sitt, ligg, bli etc. som vi gjorde da han var valp. Så lek er ikke en del av treninger, men kun for lekens skyld. Han er glad i å leke, og kommer noen ganger bort med beinet og vil at vi skal holde det mens han drar/biter på det. Noen ganger kaster vi det og, og han løper å henter det og kommer til oss med det, eller legger seg ned. Noen ganger rygger han litt, for å få oss mer med på leken. Men hvis vi sier "Slepp" så skal han slippe. Slipper ikke alltid på første kommando, men holder den svakere og vet at han skal slippe den. Har pleid å la han hoppe når jeg holder beinet i lufta slik at han hopper og tar den. Har aldri opplevd noe problemer når det gjelder å bite etter barn etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har konsultert Twitter/X sin AI Grok3(*) om håndtering av Edes stressproblemer. Deler fordi jeg selv aldri har blitt informert om at kronisk forhøyet kortisol kan bli et problem med vintervalp i nordlige områder. Om dette har gått meg hus forbi, så er det sikkert flere som ikke vet dette fra før.  https://x.com/i/grok/share/kn2sCPvPbS7vXho8lO9zSJbtH     *)Som Simira ved en tidligere anledning påpekte, så skal en ikke sluke alt fra en AI rått, men jeg synes Grok3 er god på kildekritikk, ekstraksjon og presentasjon av informasjonen den har vurdert som essensen fra gode kilder. Internettet er stort og inneholder mye tull. Grok3 navigerer det godt og svarer vettugt og on case. 
    • Vi har kranglet i dag. Kjøkkenbenken. "No go zone!" mener Muttern. "Su casa, mi casa!" mener Ede. Det er steile fronter og lite håp om en fredlig løsning. Hver gang Ede "gir opp" blir det hard rock emo konsert i forsøk på å påkalle PETAs oppmerksomhet. Han har ingen frykt for kniver og varme plater. Lukter det mat trenger muttern forstå at han holder på å sulte ihjel, stakkars, og det er grove brudd på dyrevelferdslover og krigsforbrytelser og hele pakka å ikke tillate ham å forsyne seg selvstendig.  At han not even once har fått annet enn løk og sitron fra den benken har ikke drept håpet hans om å en dag få melk, yoghurt, fisk, kjøtt og kylling derfra. Lot som jeg ikke så det da han knabba en hel vårløk og struttet ekstatisk til plassen sin for å fortære byttet. Ble litt lang i maska først, for han gnagde og tygde og viste ingen tegn til discomfort først. Det tok mange lange sekunder før han oppdaget at det der ikke var doggie treatos. Tenkte jeg skulle være snill og bytte den til meg med vann og tørrfor, men ikke **** om han ville gi den fra seg. Samme hvor hoggorm den der smakte, så var den en massiv triumf, et krigsutbytte, og han voktet den som den hadde større verdi enn noe annet han har vært i besittelse av tidligere. Selv oppvasksvamper — også fra kjøkkenbenken, en location hvis dramatisk hever verdien av whatever, crap consistens og såpesmak betyr ingenting, beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet — selv faktisk god mat lå lavere i kurs enn den vårløken der.  Jeg lot ham beholde den. Han tygde trassig på den mens han så på meg med DET blikket og forsøkte overbevise oss begge om at han hadde vunnet, mens han gren på nesen av den vemmelige smaken. Blikket var en blanding av påtatt triumf og disgust han ikke klarte skjule. Et dårlig skuespill.  Han kom til sansene sine, realiteten overvant stoltheten og ønsket om triumfere. Smaken av vårløken ble for mye. Ede sluttet projisere Hitler på meg og ble igjen en liten gutt som oppsøkte mamsen sin for hjelp. Han fikk nytt tilbud om vann og tørrfor og tok takknemlig i mot noe å døyve "Fysjom, pføy!" fra vårløken med.  Lærte han? Neeei.  Nye runder. Duften av stekt kylling overgikk ethvert ønske om fred. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg vekslet mellom Dr. Jekyll som roste ham med blid stemme og ga ham tørrforkuler med ujevne mellomrom og Mr. Hyde som med sinnastemme og sinnaansikt bryskt dyttet ham ned for så å umiddelbart bli Dr. Jekyll igjen. Ingen effekt. Han tror somehow at han skal få fri tilgang til den benken der om han bare prøver mange nok ganger.  Konsertene han holder mellom approachene er på et volum ment å presse meg til overgivelse vha naboklager fra nabokommunen. ..men han ga (midlertidig) opp til slutt(en av denne runden). Litt over midtveis i måltidet mitt, etter å ha holdt på i mer enn 30 min fra jeg begynte lage mat, så seg han sammen på gulvet med et tungt sukk og tidde stille. Han forventet ikke den kyllingbiten han fikk et par minutter senere, derfor fikk han en.  Senere på kvelden har han hentet vårløken igjen flere ganger og gitt den juling på sengen sin. Det handler bare om å vinne NOE fra den benken der, og han er sint på den ***** vårløken fordi det er alt han har fått tak i og den har nerver til å smake vondt: "GRRRR!"  Han er bare en liten gutt. Begge ballene er på plass, men de har ikke begynt å virke ennå. Det skal bli en bra festlig tid når jingle bellsa begynner blande seg i personligheten hans. Jeg fikk spørsmål, relatert til valget av kjønn og rase: "Du kommer ikke til å angre da?" Jeg svarte som sant er: "Selvsagt kommer jeg til å angre innimellom." Innimellom hadde det vært mer behagelig med en chihuahua tispe, no doubt.  ..men så hadde vi en nyyydelig treningsøkt hvor Ede var SÅ motivert og glad og jobbet IVRIG og med innlevelse for eneste tørrforkule. Som om lønna bare var en bonus, og ikke main reason for å gjøre det.  "Do what you love, you never have to work a day in your life!" Søteste, snilleste, nuskesnuske kosemose dansepartneren synes heelwork i alle andre posisjoner enn i LP  er KJEMPEGØY. Han viser også kreativitet ved å kombinere ting vi nylig har gjort. La uoppfordret på en "haka på target" på alle "targets" han syntes bød seg for anledningen i nesten alt jeg ba ham om hvor det lot seg gjøre, og oste en aura av: "Se på meg nå! Se så flink jeg er!"  Ble nødt til å belønne ham ekstra pga måten han la sjelen sin i det. Den haka på alt var så naivt forventningsfull og så helhjertet, jeg hadde knust hjertet hans om jeg ikke hadde gitt den positive feedbacken han håpet på for det der.  Han er så søt 🥰 .. selv når han er pøbel og rakker. 
    • Det er... råfôr uten kylling?
    • Er det noen som har prøvd den nye varianten av vom og hundemat; vom zero chicken? Ute etter erfaringer  
    • Vi har større problemer enn FVF. Skjønneste, rolige, snille og greie Ede i alle andre situasjoner går så høyt i stress når vi ankommer treningssenteret, han setter i en slags smerteskrik av rent stress.  Ikke hørt verre siden første hunden fikk panikkanfall pga aggressivt "angrep" fra annen hund. Han hadde mer legit reason til å få den typen angststress. Ede har lagd samme lyd to ganger nå, men utløsende faktor er noe så simpelt som utålmodighet ifbm en forventning om lek.  Muttern har shoppa. Magnesium og DHA/EPA legges til daglig kost, og godbiter med cannabidiol - jepp, dop - inntas i god tid før vi nærmer oss treningssenteret igjen.  Vi ble anbefalt Trikem MaxRelax, men jeg avventer pga melatonin i produktet. En kan bli irritabel av melatonin om en ikke sovner av det, derfor tror jeg det er dumt å gi det unntatt på kvelden, før lang transport eller lengre opphold i bur av andre årsaker. Resten av produktet ser bra ut til vår bruk, så får ta frem labfrakken og labbrillene og lage en egen mixtur uten melatonin til dagtid, dersom ikke det hasjplante-dopet CBD gjør susen.  Ede kan ihvertfall drite i å få lek som belønning der inne på en stund. Trenger ikke høyeste verdi godbiter heller. På cannabidiol er han antakelig fornøyd med tørre tørrforkuler til munchies, ble jeg fortalt av en venn.  Han roer seg alltid etter en stund der inne, men å gå så i taket av forventninger som han gjør på bølgetoppene er virkelig ikke bra. Trodde jeg hadde ham godt nede mot slutten av dagens "koselige" (skulle være) såkalte miljøtrening. Hadde gått så rolig og fint gjennom løypa flere ganger. Utfordret alle sine usikkerheter og på eget initiativ bare valset rett over et hinder jeg selv trodde det ville være dumt å prøve lokke utpå, pga stresset. Dette nektet han plent forrige gang. Nonchalant utpå på eget initiativ i dag.  Den lealøse plattformen var også helt kul med bare forbeina. Klar forbedring. No stress. Etter å ha blitt oppgira igjen av tunnelen, som er en klar favoritt  så tok vi det litt rolig med en nær flat balansepute som kasse å pivote rundt. Bort fra puta, og plasserte ham i en sitt. Ren rutine. Gikk noen meter. Han begynte dirre - synlig fra to meters avstand - av overivrig forventning da jeg nærmet meg tilbake, og klarte ikke holde begeistringen, men spratt opp i glede da han så hånden med godbit på tur ned, og begynte jukke av stress da han ikke fikk den fordi han hoppet opp på meg.  Det er ille. Det er virkelig ille. Derav turen innom det lyse nettets SilkRoad for å kjøpe (lovlig) dop til ham. Så voldsomt stress som det der trenger han ikke ha i kroppen mens vi trener på å senke forventningene til stedet.  Å gå ham endorfin-rolig før desensitivering på senteret kunne fungert om jeg hadde hatt kontroll på hvor hans after exercise sweet spot er. Slik vi har det nå går han i raptus om turen blir for kort før han oppfatter at den snart er over, eller han blir plutselig kaputt og trenger bæres om den blir for lang. Ingen av delene er bra før rotrening, så dop er altså løsningen muttern velger her. (Kan hende en eske cannabis-cookies til seg selv også var en stein på vektskålen i den decision making prosessen)  Ellers er Ede bare fin og rolig og snill og god, altså, selv på fulle busser og i travle gater, med og uten musikk og rare mennesker, og alskens matlukt. Han er nonchalant og tar godis overalt ellers, men stresset inne på det senteret er så ekstremt at han ved flere anledninger avviste godbiter der i dag.  Dette er målet. Stillbilde sier ikke mye, men han var avslappet, ikke sliten. Nøt livet mens vi ventet på bussen hjem etter 40 min koslig søndagskos i varmende vårsol på torg og i park. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...