Gå til innhold
Hundesonen.no

Leveringstid på valper


Maria

Recommended Posts

Ja.. Nå har det seg slik at en familie vi kjenner har fått seg valp. (Fikk den på fredag..)

Valpen var 6 uker da de hentet den, og er snart 7 uker, noe jeg reagerer på, da jeg alltid har vært av den oppfatning at valper skal være hos moren til de er MINST 8 uker.

Men, i alle fall. Valpen skulle primært hentes ved 8 ukers alder, men de som skulle ha den skulle på jobb den planlagte avhentingshelgen, så de fikk hente den 2 helger tidligere. Valpen er nå hjemme hos dem, så jeg fikk hilse på den i dag. Den virker usikker, og biter mye. Ser omtrent ikke at den logrer med halen. Kan det skyldes den lave alderen?

Eierene av valpen bestilte den for ca. 3 mnd siden. Liten etterspørsel på rasen rettere sagt. De vet svært lite om hund, dermed lite om hva man må sjekke innenfor helse og slikt. Fra oppdretteren fikk de ikke med noen ting til valpen, valpene var ikke vaksinert, og de visste ikke hvordan hundens foreldre sin helsestatus var. Det eneste de har sjekket ut er foreldrenes jaktegenskaper, da dette er det eneste som interesserer dem. Oppdretter har ikke fortalt noe om faren til valpene, og heller ikke noe om hvor de andre valpene skal bo, noe i alle fall jeg syntes var veldig spennende å få vite. Er det bare meg som er bortskjemt, eller er det slik at mange oppdrettere praktiserer? Det virker nesten som at oppdretteren vil ha pengene, og at hundene betyr nada, bortsett fra i jaktsesongen.

Jeg tror ikke denne valpen kommer til å få det vondt selv om situasjonen er som den er, men jeg gjør meg noen tanker når jeg ser at det er så utrolig stor forskjell fra oppdretter til oppdretter. Det er det som er hovedpoenget.

Da jeg hentet min valp fikk jeg beskjed om at oppdretter aldri leverer valper før de er 8 uker. Jeg visste alt om helsestatus på foreldrene, hadde snakket med valpekjøpere fra samme tispe, og møtte tispa som skulle ha valper 3 ganger før jeg hentet valpen. Jeg har fått utrolig god støtte og informasjon.

Skulle egentlig ha skrevet et meget useriøst innlegg her hvis jeg fikk lov, men sparer dere. :) Er relativt sjokkert etter å ha snakket med eierene av valpen i dag..! Vet ikke om dette skaper noen diskusjon, men det kan vel heller kalles lufting av tanker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Våre valper får ikke flytte før de er 8 uker, tidligst. Har i et tilfelle vurdert levering ved 7,5 uker, men da til en familie som hadde hund fra før. De kunne få hente valpen, men det ble så de ventet en uke.

Enkelte valper vil vi gjerne ha her til de er 9 uker også, det avhenger av hvor tidlig moren begynner å "dressere" dem og hvor god bitehemming de har.

ALDRI vil en valp på 6 uker forlate oss..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja.. Nå har det seg slik at en familie vi kjenner har fått seg valp. (Fikk den på fredag..)

Valpen var 6 uker da de hentet den, og er snart 7 uker, noe jeg reagerer på, da jeg alltid har vært av den oppfatning at valper skal være hos moren til de er MINST 8 uker.

Men, i alle fall. Valpen skulle primært hentes ved 8 ukers alder, men de som skulle ha den skulle på jobb den planlagte avhentingshelgen, så de fikk hente den 2 helger tidligere. Valpen er nå hjemme hos dem, så jeg fikk hilse på den i dag. Den virker usikker, og biter mye. Ser omtrent ikke at den logrer med halen. Kan det skyldes den lave alderen?

Jeg tror ikke denne valpen kommer til å få det vondt selv om situasjonen er som den er, men jeg gjør meg noen tanker når jeg ser at det er så utrolig stor forskjell fra oppdretter til oppdretter. Det er det som er hovedpoenget.

Da jeg hentet min valp fikk jeg beskjed om at oppdretter aldri leverer valper før de er 8 uker. Jeg visste alt om helsestatus på foreldrene, hadde snakket med valpekjøpere fra samme tispe, og møtte tispa som skulle ha valper 3 ganger før jeg hentet valpen. Jeg har fått utrolig god støtte og informasjon.

Da jeg kjøpte min aller første briard for mange lysår siden, så fikk jeg den da den var 6 uker. Jeg hadde meget god tid til valpen og valpen bar ikke noe negativt preg av å ha blitt tatt bort fra søsken og moren på et så tidlig stadium. Jeg tror det var 13 eller 14 valper i kullet, og den gang var dette en meget sjelden og vanskeligsolgt rase, så de var nok lykkelig for hver valp som kom til et godt hjem. Men det er selvsagt ikke ideelt å levere en valp når den er bare 6 uker. Jeg leverer aldri mine valper før de er 7 uker. Men 7 uker synes jeg er greit, og da er jeg også innenfor de etiske retningslinjene til NKK. Den ene uka fra 6 til 7 uker er viktig for valpen.

Det at denne valpen virker usikker tror jeg ikke har noe med den unge alderen å gjøre, men heller med at den har blitt tatt bort fra alt sitt kjente og kjære. Mange valper av forskjellige raser blir usikre i førsten da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter regelverket til NKK er det lov å levere valpene når de er 7 uker.

Ja, har hørt dette.. men denne oppdretteren er registrert i NKK, og har MANGE avkom i sitt kennelnavn. Derfor mener jeg det er useriøst å levere en valp når den er 6 uker gammel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg har høyrd om kvalpar som har blitt levert etter 5 veker... dette var ikkje noko oppdrett men ein blandingshund., men likevel. Eg meinar det var altfor tidleg!!

Frå 7-9 veker meinar eg er passleg tid å levere på, kvar kvalp er forskjellig, og dei utviklar seg ulikt! Difor er det å levere ein kvalp på 7 veker, ikkje meir unormalt enn ein som er 9.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De forrige eirene til min gamle tispe fikk henne da hun var 5-6 uker.(blanding)Da var moren tatt fra valpene allerede.

Jeg personlig reagerte jo da jeg hørte dette og syntes det var hårreisende, men det virket ikke som Sheila bar preg av det.Jovisst var hun en forsiktig tispe men det behøver ikke å ha noe med bakgrunnen hennes å gjøre.

Selvfølgelig synes jeg ikke det er ok at hunden blir rivd vekk fra moren før den er ferdig med å lære alt det viktige den bør lære, men den trenger ikke å få problemer av den grunn. Får en da håpe ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

De som har hatt middelsstore/store raser med tildels mange valper skjønner meget godt at det er supert å levere valpene ifra seg når de er 6 uker gamle. Det er fra da de blir skikkelig bråkete, lukter og begynner å kreve mer og mer oppmerksomhet.

Jeg synes det er hårreisende at noen engang vurderer å gjøre dette (selv om det ofte kan gå bra det også). NKKs retn.linjer sier mellom 7-8 uker, men jeg kan egentlig ikke forstå hvorfor de ikke kan si 8 - og være ferdig med det.

Ja, jeg har også levert en valp som var 7 uker og en dag el. to - men det var en valp som skulle til Bergen (bor i Oslo), og da vi skulle på utstilling der var det tåpelig å la valpen være igjen hjemme, og så sende den med fly 2-3 dager etter vi kom tilbake igjen. Den ble også levert til en oppdretter som hadde 5 hunder fra før, så jeg så ikke at det skulle være noe problem.

En ting noen "forsvarer" det med er jo at moren har gått lei av dem. DET er en side av saken, men man prøver da å unngå å nevne hvor utrolig mye valpene lærer av hverandre, språk, lyder, biting, etc. De utvikler jo et kjempe-språk hvis de har jevngamle å prøve seg på, så det er ikke bare mor som lærer dem dette.

6 uker er for tidlig - uansett (med mindre den er alene i kullet, mor er død og oppdretteren ikke har noen andre fornuftige hunder hjemme). En oppdretter som gjør slikt tenker IKKE på valpens velferd eller valpekjøperen - og da gjenstår det kun rent praktisk (mindre jobb) og penger.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

De som har hatt middelsstore/store raser med tildels mange valper skjønner meget godt at det er supert å levere valpene ifra seg når de er 6 uker gamle. Det er fra da de blir skikkelig bråkete, lukter og begynner å kreve mer og mer oppmerksomhet.

Joda, det er jo da jobben begynner, og mange ikke orker mer.... Hvis tispen er så sur på valpene som er 6 uker, er hun da er god avlshund???

Har hatt kull med 7 akitavalper, og kjenner en oppdretter som hadde 11 malamutevalper. Ingen av disse kullene måtte leveres ved 6-7 uker. De hadde fantastiske mødre som holdt ut! Til og med for valper som ble boende hjemme til de var 3-4 måneder.

Har man valgt å drive oppdrett, får man holde ut minst til valpene er 8 uker!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes absolutt at en tispe bør tåle valpene sine lenger enn 6 uker, ja.. Hvor god eller dårlig avlstispe hun er avhenger også av endel andre faktorer - men at både hun og andre voksne hunder har mye igjen å lære valpene er jeg ikke det minste i tvil om.

Denne læringsprossessen kan selvsagt overtas av en annen hundflokk, men valper født i flokken får en helt annen oppdragelse sv "sin egen flokk" - enn hvis den kommer som utenforstående valp inn i en ny.

Mine tisper har tilgang til valpene sine så lenge det er valper igjen - og ofte beholder man jo en, og da går de sammen til den ene evt. blir solgt eller noen dør... Men jeg tvinger ikke tispene å leve sammen med valpene sine 24/7 i 8 uker heller - de har fri tilgang til å hoppe inn/ut til dem.

Så min kommentar om at de var slitsomme og illeluktende var ment som en "forklaring" på hvorfor endel prøver å påstå at det er helt greit å levere valpene i 6 ukers alder - ikke at det var bra å gjøre det. Så jeg er absolutt enig med at det er en oppdretters plikt å holde igjen alle valper til de er fysisk og psykisk klare for å flytte ut i den store verden alene. Og det er virkelig FÅ valper som er det før 8 ukers alder.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hentet Mona da hun var 7,5 tror jeg, en halv uke før.. Skulle egentlig hente henne i helgen, men dersom vi hentet henne tidligere fikk vi flere fridager fra skole/jobb med henne. Syns det var greit, vi hadde egentlig også tenkt åtte uker, men så ble det litt forandring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja.. Nå har det seg slik at en familie vi kjenner har fått seg valp. (Fikk den på fredag..)

Valpen var 6 uker da de hentet den, og er snart 7 uker, noe jeg reagerer på, da jeg alltid har vært av den oppfatning at valper skal være hos moren til de er MINST 8 uker.

Men, i alle fall. Valpen skulle primært hentes ved 8 ukers alder, men de som skulle ha den skulle på jobb den planlagte avhentingshelgen, så de fikk hente den 2 helger tidligere. Valpen er nå hjemme hos dem, så jeg fikk hilse på den i dag. Den virker usikker, og biter mye. Ser omtrent ikke at den logrer med halen. Kan det skyldes den lave alderen?

Eierene av valpen bestilte den for ca. 3 mnd siden. Liten etterspørsel på rasen rettere sagt. De vet svært lite om hund, dermed lite om hva man må sjekke innenfor helse og slikt. Fra oppdretteren fikk de ikke med noen ting til valpen, valpene var ikke vaksinert, og de visste ikke hvordan hundens foreldre sin helsestatus var. Det eneste de har sjekket ut er foreldrenes jaktegenskaper, da dette er det eneste som interesserer dem. Oppdretter har ikke fortalt noe om faren til valpene, og heller ikke noe om hvor de andre valpene skal bo, noe i alle fall jeg syntes var veldig spennende å få vite. Er det bare meg som er bortskjemt, eller er det slik at mange oppdrettere praktiserer? Det virker nesten som at oppdretteren vil ha pengene, og at hundene betyr nada, bortsett fra i jaktsesongen.

Jeg tror ikke denne valpen kommer til å få det vondt selv om situasjonen er som den er, men jeg gjør meg noen tanker når jeg ser at det er så utrolig stor forskjell fra oppdretter til oppdretter. Det er det som er hovedpoenget.

Da jeg hentet min valp fikk jeg beskjed om at oppdretter aldri leverer valper før de er 8 uker. Jeg visste alt om helsestatus på foreldrene, hadde snakket med valpekjøpere fra samme tispe, og møtte tispa som skulle ha valper 3 ganger før jeg hentet valpen. Jeg har fått utrolig god støtte og informasjon.

Skulle egentlig ha skrevet et meget useriøst innlegg her hvis jeg fikk lov, men sparer dere. :) Er relativt sjokkert etter å ha snakket med eierene av valpen i dag..! Vet ikke om dette skaper noen diskusjon, men det kan vel heller kalles lufting av tanker.

Hadde dette vært en av mine valpekjøpere, hadde de nok fint ha ventet til valpen var 9 uker. Jeg har ikke og kommer heller aldri til å levere en valp før 7 ukers stadiet.

Tror faktisk ikke jeg hadde solgt valpen til disse kjøperne hvis de ikke hadde "tid" å hente den når valpealderen tilsier det.

Vet jo ikke hvilken jobb de har, men dette skurrer i mine ører.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er hva Turid Rugaas svarte på en liknende tråd. Jeg må si meg enig i hennes tankegang!

Det vi vet ( ref. bl.a. Karen Overall, vet.) er at 8 uker er den verste alderen du kan levere en valp i, fordi det er den spøkelsesperioden hvor de kan bli lett skremt, bl.a. ved å bytte hjem. For å lære bitt-hemming - som er veldig vesentlig - må de være sammen med mor og søsken til ihvertfall 9-10 uker. Det er ingen skade med lengre, men ihvertfall 9 uker. Da er sjansen større for at de har lært den viktige bitt-hemmingen.

Artikkelen i Canis bygger på litt for gamle ting - noen myter som tydeligvis henger igjen. Sosialiseringsperioden betyr å bli sosial med den ARTEN du skal leve sammen med - for hunder er det hunder og mennesker. Ikke nødvendigvis EIEREN, men mennesker generelt. Er valpen sosialisert med mennesker hos oppdretter (damer, menn, barn) så er de sosialisert med dem, og dett er dett.

På grunn av den viktige bitt-hemmingen, som foregår ca 6-12 uker, er det viktig at de er med andre hunder til de er minst 9 uker. 8 uker er helt feil. Og tidligere enn det blir enda verre.

Konsklusjonen må bli at det beste er 9-12 uker, så sant de får normal sosialisering med folk. Er det hunder dit de kommer, så kan nok de hundene lære valpen bitt-hemming, men det er uansett bedre for valpen å være med mor og søsken i denne perioden.

Ingen hund trenger å "preges på" eieren som vi kalte det før. En hund som er preget på mennesker, vil lett innordne seg og være sosial med mennesker uansett.

Ved rene tilfeldigheter har jeg fått mine valper når de har vært 11-12 uker, og de har vært helt supre å få i huset. Sosiale, trygge, innordnet seg lett, ingen biting.

Jeg er helt enig med Karen Overall og mange andre som nå sier det samme, at det nok er det riktigste.

Turid Rugaas

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er hva Turid Rugaas svarte på en liknende tråd. Jeg må si meg enig i hennes tankegang!

Det vi vet ( ref. bl.a. Karen Overall, vet.) er at 8 uker er den verste alderen du kan levere en valp i, fordi det er den spøkelsesperioden hvor de kan bli lett skremt, bl.a. ved å bytte hjem. For å lære bitt-hemming - som er veldig vesentlig - må de være sammen med mor og søsken til ihvertfall 9-10 uker. Det er ingen skade med lengre, men ihvertfall 9 uker. Da er sjansen større for at de har lært den viktige bitt-hemmingen.

Artikkelen i Canis bygger på litt for gamle ting - noen myter som tydeligvis henger igjen. Sosialiseringsperioden betyr å bli sosial med den ARTEN du skal leve sammen med - for hunder er det hunder og mennesker. Ikke nødvendigvis EIEREN, men mennesker generelt. Er valpen sosialisert med mennesker hos oppdretter (damer, menn, barn) så er de sosialisert med dem, og dett er dett.

På grunn av den viktige bitt-hemmingen, som foregår ca 6-12 uker, er det viktig at de er med andre hunder til de er minst 9 uker. 8 uker er helt feil. Og tidligere enn det blir enda verre.

Konsklusjonen må bli at det beste er 9-12 uker, så sant de får normal sosialisering med folk. Er det hunder dit de kommer, så kan nok de hundene lære valpen bitt-hemming, men det er uansett bedre for valpen å være med mor og søsken i denne perioden.

Ingen hund trenger å "preges på" eieren som vi kalte det før. En hund som er preget på mennesker, vil lett innordne seg og være sosial med mennesker uansett.

Ved rene tilfeldigheter har jeg fått mine valper når de har vært 11-12 uker, og de har vært helt supre å få i huset. Sosiale, trygge, innordnet seg lett, ingen biting.

Jeg er helt enig med Karen Overall og mange andre som nå sier det samme, at det nok er det riktigste.

Turid Rugaas

Dette stemmer godt med de erfaringene jeg har gjort meg, valper som jeg har levert fra 9 ukers alder og eldre har ofte vært/blitt tryggere hunder (kan jo være tilfeldig...) Jeg har vurdert å begynne med å levere valper ved 9 ukers alder, istedenfor 8 som jeg pleier.

6 uker er jo alt for tidlig.........selv om det utvilsomt hadde vært veldig enkelt å være oppdretter om man leverte valpene så tidlig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg fikk gizmo når han var 7 uker det var pga at samboeren min fikk flått viruset å ble lam i halve ansiket å skulle på sjuke huset den uka men visste ikke helt så vi fikk henta valpen tidligere pga dette..Men det gikk kjempe fint han peip ikke etter mora eller søsskene når han kom til oss den kvelden.. :) han tilpassa seg ganske fort da noe som er ganske bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har nå levert alle mine valper for denne gang. De siste to ble levert igår da var de 9 uker og 2 dager :) De to andre ble levert helgen før, da 8 uker og 2 dager.

Har tenkt over mitt første innlegg her på denne tråden, og VET at jeg faktisk ikke hadde solgt valp til disse folkene, men nå er jeg sikkert litt ekstrem når det gjelder hvem som får kjøpe valpene mine. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes absolutt at en tispe bør tåle valpene sine lenger enn 6 uker, ja.. Hvor god eller dårlig avlstispe hun er avhenger også av endel andre faktorer - men at både hun og andre voksne hunder har mye igjen å lære valpene er jeg ikke det minste i tvil om.

Denne læringsprossessen kan selvsagt overtas av en annen hundflokk, men valper født i flokken får en helt annen oppdragelse sv "sin egen flokk" - enn hvis den kommer som utenforstående valp inn i en ny.

Mine tisper har tilgang til valpene sine så lenge det er valper igjen - og ofte beholder man jo en, og da går de sammen til den ene evt. blir solgt eller noen dør... Men jeg tvinger ikke tispene å leve sammen med valpene sine 24/7 i 8 uker heller - de har fri tilgang til å hoppe inn/ut til dem.

Så min kommentar om at de var slitsomme og illeluktende var ment som en "forklaring" på hvorfor endel prøver å påstå at det er helt greit å levere valpene i 6 ukers alder - ikke at det var bra å gjøre det. Så jeg er absolutt enig med at det er en oppdretters plikt å holde igjen alle valper til de er fysisk og psykisk klare for å flytte ut i den store verden alene. Og det er virkelig FÅ valper som er det før 8 ukers alder.

Susanne

Jeg trodde ikke du mente det var bra å levere dem ved 6 uker heller. Jeg prøvde vel heller å være enig i at mange "gir" opp når valpene når denne alderen, og ikke orker jobben med dem lenger. De finner da en unnskyldning for at valpene MÅ leveres, noe jeg synes er lite seriøst. Har man valgt å ha valper, må man ta HELE jobben.

Våre tisper har også anledning til å gå fra valpene i perioder, og vi har aldri hatt problemer med at tispene går lei av valpene. Har ved et flere anledninger beholdt valp eller brukt tid på å finne riktig eier, og det går også bra. Venter nå på at gamlemor på 9 år eller storebror på 6 år, snart skal sette noen grenser for gale valpen som er 10 måneder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å levere valper når de er 5-6 uker synes jeg er hårreisende. De små har ikke levd mange ukene og det er utrolig hvor de tar seg til de siste to ukene. Vi fikk vår Sibirian Husky hann da han var "nesten 8 uker". Etter et par dager skjønnte vi at gutten ikke var mye over 6 uker. Han ble solgt uten papirer av en tilsynelatende useriøs mann. I oppveksten hans var det tydelig at han manglet noe av det grunnnleggende han kanskje ville hatt om vi hadde fått han senere. Så nei, dette synes jeg ikke noe om :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å levere valper når de er 5-6 uker synes jeg er hårreisende. De små har ikke levd mange ukene og det er utrolig hvor de tar seg til de siste to ukene. Vi fikk vår Sibirian Husky hann da han var "nesten 8 uker". Etter et par dager skjønnte vi at gutten ikke var mye over 6 uker. Han ble solgt uten papirer av en tilsynelatende useriøs mann. I oppveksten hans var det tydelig at han manglet noe av det grunnnleggende han kanskje ville hatt om vi hadde fått han senere. Så nei, dette synes jeg ikke noe om :)

Jeg tror ikke de oppdrettere som virkelig er seriøse og vet hva de holder på med, leverer fra seg en valp som ikke er 8 uker gammel. Hvis man ikke er forberedt på å ha en tilleggsjobb som rengjøringsassistent minst 3 ganger pr. dag i valperommet, pluss sosialisering, kos, gjerne ha mer lyd i huset etc. etc. I tillegg ha en del fremmede personer inn og ut av huset. DA bør man ikke tenke å begynne som oppdretter.

Hos meg blir iallefall valpene her til de er minst 8 uker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 uker som Nkk opererer med er for tidlig. Valper burde være hos moren til de er minst 10 uker gamle. Da er de ikke lengre fullt så utsatt for fryktpregning med bytte av hjem og alt hva det innebærer. Uke 7 til 8 kallses for " disiplinæruka" og det er spessiellt viktig at valpen er sammen men moren sin da. Valper levert ved 7 ukers alder har lettere for å bite mer, er mindre trygge og er mindre dresserbare som voksne. Det blir oftere problemhunder av dem rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 uker som Nkk opererer med er for tidlig. Valper burde være hos moren til de er minst 10 uker gamle. Da er de ikke lengre fullt så utsatt for fryktpregning med bytte av hjem og alt hva det innebærer. Uke 7 til 8 kallses for " disiplinæruka" og det er spessiellt viktig at valpen er sammen men moren sin da. Valper levert ved 7 ukers alder har lettere for å bite mer, er mindre trygge og er mindre dresserbare som voksne. Det blir oftere problemhunder av dem rett og slett.

Er enig med deg når det gjelder 7 ukers alder, men ikke helt når du sier minst 10 uker gamle. Har hatt valper boende her til de har vært både 9, 10 og 11 uker gamle. Det var ikke noen forskjell på disse da de ble eldre. Jeg har fulgt med dem alle sammen. De har også deltatt på mine lydighetskurser uten at den ene var mer dresserbar enn den andre. Vet ikke hvordan det er med andre raser, men har ikke sett noen forskjell på "min" rase iallefall.

Nå må jeg jo også si at de ikke blir levert fra meg før de er 8 uker :icon_redface:

Når det gjelder dette med 7 uker, så måtte jeg tenke tilbake da jeg fikk min schæfertispe for mange år siden. Hun var 7 uker da hun kom til oss, og var hele sitt liv vettaskremt og redd folk. Hun ble aldri påført noe skremmende hos oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg hatt mer enn et kull så langt, og der gikk jo ting skeis fra omtrent første stund siden moren til valpene gikk bort etter en uke. Men det kunne ikke falt meg inn å levere valp før tidligst 8 uker - og det gjorde jeg ikke den gangen heller. Synes de 8 ukene gikk altfor fort som de gjorde, jeg... (Liten redigering fra meg her - det gikk bra med valpene, altså, til tross for at de vokste opp uten mor. Alle 6 lever i beste velgående den dag i dag, 3 1/2 år senere.)

Nå har vi parret den ene tispa vår, og det er godt mulig jeg holder igjen valpene en ekstra uke om jeg anser det som mest gunstig for deres del. Da hjelper det ikke hva som "passer best" for valpekjøperne. Skal man ha seg hund må man planlegge ettersom hva som er best for valpen, og ikke sette egne behov i førersetet. Har man uansett satt av bare en helg til å "akklimatisere" valpen før man tar fatt på sitt normale liv igjen rett over helgen, med full arbeidsdag osv., så burde man kanskje heller utsette valpekjøp til man har bedre tid til å ta seg av den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg fikk toya da hu var nesten 10 uker jeg, hu var siste mann som blei solgt, passa ypperlig at hu var i den alderen :) merka på mora at hu var litt lei av å ha det nøstet hengenes i beina... hehe...

hu så takknemlig ut da hu skjøte at beibisen ikke skulle være med hjem..

toya følte det ikke på samme måte, og blei litt lei seg...

men det gikk fort over :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 uker som Nkk opererer med er for tidlig. Valper burde være hos moren til de er minst 10 uker gamle. Da er de ikke lengre fullt så utsatt for fryktpregning med bytte av hjem og alt hva det innebærer. Uke 7 til 8 kallses for " disiplinæruka" og det er spessiellt viktig at valpen er sammen men moren sin da. Valper levert ved 7 ukers alder har lettere for å bite mer, er mindre trygge og er mindre dresserbare som voksne. Det blir oftere problemhunder av dem rett og slett.

Er ikke helt enig med deg i dette. Jeg hentet min hanne då han var 7 veker, og det er den stødigeste og mest belastbare hunden eg har hatt.

Ikkje var han utrygg, ikkje beit han og grei å dressere var han og.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eurasier, og sannsynligvis pyrineer, er ikke hunder jeg vil anbefale om man har noe ambisjoner i hundesport. Bichon utgår på bjeffingen. Det er (heldigvis!) forskjell på raser, og det er en grunn til at noen raser går igjen, på godt og vondt. Av gruppe 1 har du jo colle, lang- og korthår. Det har vært noe mentale svakheter på dem, men jeg har inntrykk av at det bedres. Det er himla mye røyting og børsting. Og så vil jeg generelt sett fraråde sports/jaktvarianter av rasene. Alle disse er aktive bruksraser som tåler å brukes en god del uten å være hypervarianten. Noen av jaktvariantene har mye stress og dårligere mentalitet. Det er ikke alle som får dem til, og jeg synes helt ærlig at de bør være hos noen som jakter, eller minimum satser mye på hundesport.
    • Hahaha! Har tenkt lenge for å klare komme på noen raser å supplere med. Det er alltid golden, labrador og springer som foreslås, fordi de er hva de er, og de andre rasene er det ikke.  Det ble vanskelig. Raser med masse, tykk pels vil ikke jogge i varmen, så pyrineer og eurasier utgår på det.  Bichon? De individene jeg har møtt har vært fine og gitt et inntrykk av rasen som fin. Jeg kommer heller ikke på flere raser som passer alle kriteriene like godt som de Simira nevner.  Aldri hørt om en kjip labrador, men det ble avlet noen lite rasetypiske og dårlige golden under store popularitetsbølger, og det finnes visst sure og gretne springere også. Velg oppdretter med omhu.    Edit: "retrieverne" ville jeg unntatt Nova Scotia Duck Tolling, Curly Coated og Chesapeak Bay fra. De to første er ihvertfall noe annet enn typisk lab og golden. Nervøsitet blant første, vokt på andre. Siste er jeg usikker på, men den er sjelden, og det er sikkert en grunn til det. 
    • Jeg er enig med resten. Om man har økonomi selv til dekke mye er det jo veldig bra!   Dyrlege prisene har økt ganske så mye de siste årene da så det jeg betalte for operasjon av kreft kul i 2016 til forrvge hunden min var ca det samme jeg nylig betalte til hun jeg har nå for ørerens under lett bedøvelse og blodprøve 11300-,   Jeg har ikke økonomi til ikke ha forsikring med de prisene som er nå. Har hatt Agria siden 2006 og er godt fornøyd med de.Har ikke brukt de så alt for mye men,endel har det jo blitt. Årssummen øker jo jevnt og trutt der også selv om rasen jeg har ike er den dyreste forsikre. Var på litt over 4000,- for 8 år siden nå er den på 8000,-
    • Med tanke på ønske om terapihund, hundesport og familieliv så tenker jeg jo at retrieverene, eventuelt engelsk springer spaniel eller storpuddel, er generelt gode alternativer. Husk også at barn under 16 ikke skal ha selvstendig ansvar for hund. Det er litt rom for tolkning der, men jeg ville ihvertfall gjort en seriøs vurdering på hvordan barnet vil takle og håndtere en uventet situasjon på tur, om hunden kommer seg løs og skremmer noen, blir angrepet av en annen hund, jager vilt e.l.
    • Hei! Vi er en familie på 6, 4 barn fra 15år til 1år. Jeg er hovedsakelig den som har lyst på hund, og det vil nok jeg som hovedsakelig har ansvar for både luftig og trening. Håper også at de to eldste på 15 og 12 skal kunne lufte uten problem. Jeg har tidligere hatt flere hunder i hus, blant annet Border Collie, Rottweiler, Dobermann-blanding og Chihuahua. Jeg trives nok best med hunder i gruppe 1, men ønsker meg nå noe mer stødig, uten for mye risiko for mentale brister, vokt osv.  Jeg kommer nok heller ikke til å være like aktiv på trenings fronten, selv om jeg har et ønske om både lp og agility på hobbybasis.    Hunden vil hovedsakelig være familiehund, og være en del av hverdagskaoset, med masse lek og moro, følging på fotballtreninger, en joggetur i ny og ne, lengre turer i helger. Min store lidenskap er hund, så mentalttrening vil bli lagt inn litt hit og dit innimellom.    Den må tåle besøk, nye situasjoner og helst ikke ty til bjeffing ved hver minste ting. Vet at dette er ting som også må trenes på, men ønsker en rase der det er 90% sjanse for å lykkes enn 10%. Hvilke raser tenker dere kan passe inn hos oss? Har også en drøm om å utdanne denne hunden til terapi hund, men det vil tiden vise.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...