Gå til innhold
Hundesonen.no

Raseblader


Mirai

Recommended Posts

Ja, jeg er jo redaktør i "Ulvehunden," og dere er medlemmer i forskjellige raseklubber, så jeg tenkte jeg skulle utnytte dere litt.

Hva slags stoff er det i rasebladene deres?

Hva savner dere i bladene?

Hva vil dere har mer/mindre av?

Hvordan syns dere rekkefølgen i et blad bør være?

Blås i om DU er den eneste i raseklubben som er interessert i å gå blodspor, dersom du syns det er interessant og kunne tenkt deg å ha det med i et medlemsblad, så skriv det opp!

Rekkefølgen jeg har satt opp i "Ulvehunden" er:

Innholdsfortegnelse

Stoff fra redaktør, leder av klubben, informasjon om frister til bladet, lover og regler for klubben og ting som har med klubben generelt å gjøre, deretter alt som har med utstilling å gjøre (først har jeg to dommerpresentasjoner, så litt informasjon om Spesialen, påmeldinger til div. utstilinger, og så utstillingsresultater til slutt), og på slutten har jeg en histore om ulvehunder, leserbrev ol., samt klubbens adresser, utenlandskontakter o.l.

Dersom noen gadd å lese gjennom alt dette er jeg VELDIG glad for tilbakemeldinger :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

synns oppbyggingen din av ulvehunden er veldig bra jeg! :) Litt mye utstilling kanskje, men det er jo det de fleste ulvehunder brukes aktivt til.

Det jeg gjerne vil ha med i mitt blad, er resultater fra forskjellige utstillinger, med bilder osv. og selfølgelig resultater fra andre ting. Så vil jeg gjerne ha en artikkel eller to, artikkler om sykdommer som ligger til rasen er jo alltid kjekt..! også hverdagslige ting og tekster og bilder og fortellinger fra hverdagen med hund som medlemmer har sendt inn osv. det synns jeg det er for lite av i buhunden, men skal sende inn noe selv trur jeg ;) også gjerne lister over hvilke utstillinger ( og andre aktiviteter ) rasen kan stille på i løpet av denne månden eller året. Det mangler også buhunden. :D Som du sier er jo tekster om blodspor og ting som kanskje ikke ligger så veldig sentralt til rasen gøy å ha med, for å få folk til og begyne med blodspor, ag eller slike ting ;)

Må være en kjempejobb å være redaktør i et blad! Kjenner redaktøren av "greyhounden" og fy pokker for en jobb det er! Den og minner mer om en pocket bok egentlig :P Er "ulvehunden " et stort blad eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes du har fått til en bra oppbygging av bladet jeg :-). Jeg er selv redaktør av rasebladet i briardklubben, har vært det i mange år, og har liksom kommet fram til en slik oppbygging jeg også. Først litt generell info om klubben, priser, kontaktpersoner og verv, så en liten spalte fra redaktøren, litt fra formannen, referat fra styremøter, oversikt over planlagte kull, HD/AA-resultater, mentaltester mm. Kanskje har vi en artikkel om ett eller annet - jeg har kjørt Astrid Indrebøs artikkelserie om oppdrett nå en periode, litt beskrivelser av ulik hundesport, reportasjer fra ting jeg har vært med på relatert til briard (kremt - det er jo dessverre ingen andre som bidrar, så da får man leke journalist selv :)).

I kommende nummer er det også med innkalling til generalforsamling og invitasjon til årets spesialutstilling, samt en vårtur vi planlegger å ha.

Til slutt i bladet har jeg med utstillingsresultater (gjerne med bilder - på Exporama for noen uker siden plaget jeg ALLE utstillerne til å bli med ut for en fotosession slik at jeg har bilder av alle som var på utstillinga) og lydighets/AG/bruksresultater.

Dessverre er det sjelden jeg får stoff fra medlemmene, så det blir en del skriving av referater og reportasjer selv... det tar tid, men det er også gøy å holde på da :D.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er artig med artikler om forskjellige grener innenfor hundesporten. Blodspor, rundering, agility, lydighet osv. Sykdommer som er vanlige innenfor rasen. Resultater fra jakt-prøver og utstillinger. Historier fra medlemmer, gjerne med bilder! Du kan jo oppfordre medlemmene til å sende inn, og si at alt er av interesse og ingenting er for dumt å sende inn. Jeg veit med meg selv nemlig at om jeg skal sende inn noe til Retrievernytt så syns jeg liksom selv at det bør være noe viktig og veldig interessant og sånn, selv om det i virkeligheten kanskje er likeså greit at jeg sender inn litt informasjon om Tinka og meg og litt av det vi holder på med og sånn, og noen bilder.

I Retrievernytt har vi nå fått ungdomsspalte (som Benedicte har ansvaret for). Nå er det sikkert flere ungdommer med retrievere enn med ulvehunder, men det kan jo kanskje allikevel være en ide? Det åpner liksom for de unge i klubben også, viser at de også kan engasjere seg.

Historier om ulvehunder som gjør noe litt utenom det vanlige er også artig. Hvis dere har en som for eksempel har gått en del spor eller noe. Eller en ulvehund som har gjort det forbausende bra innenfor agility eller lydighet.

Og igjen, bilder er alltid moro!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for svar :) Vet det er mye utstilling, men det er liksom det jeg får inn, da.. Sukk, hehe.

Buhundjenta: Nei, den er ikke stor.. Mellom 50 og 70 sider!

Siri: I hvilken grad kan man sakse fra andre blader og slikt, vet du noe om det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei !

Jeg kontakter alltid dem jeg sakser fra for å få tillatelse til å publisere stoffet. Jeg har da også alltid med kildehenvisning og slikt snadder :). Jeg har brukt noen artikler fra Canis, og har da sendt mail og fått tillatelse til bruk. De fleste synes det er helt greit.

Siri

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Jeg synes at oppbyggingen din var super jeg, Julie :)

Selv veit ikke jeg av no rase blad til Engelsk Setter, men hvie jef ginner ut av et, så skal jeg sannelig skrive en artikkel om Agility...Er så lei av jegere som bare trur at setteren kan brukes på jakt :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rasebladet vårt er veldig ujevnt synes jeg - noen kjedelige numre og noen ypperlige.

Synet mitt reflekterer ofte andelen utstillingsstoff. På det verste er 2/3 av bladet utstillingsreferater - fra utstillinger i Tyskland, Finland osv. Alt for detaljert og veldig oppdretter-rettet. Sikkert topp for dem, men særdeles lite interessant for det store flertall - som tross alt er på maks to-tre utstillinger i året - om i det hele tatt. Oppdretterne er ikke SÅ mange, og de møtes tross alt med jevne mellomrom i andre sammenhenger.

Fast stoff er forøvrig resultatbørs (utstillinger og bruks/lydighet/agility). Fint og nødvedig stoff.

Det JEG liker å lese, er artikler som omhandler hverdagslivet med hund - det kan handle både om seriøs trening og mer morsomme historier. Det har vært reagert på mangelen på stoff som omhandler aktiv bruk og trening, og i siste nummer så det ut som om klagene var tatt på alvor.

Mitt råd til deg og andre evt. redaktører: Slipp til folk som ønsker å fortelle om seg og sin hund - om sine erfaringer med rasen og ulike aktiviteter. Både lærerikt og morsomt å lese. Det er sikkert mange eiere der ute som har ting på hjertet.

Med min journalistiske bakgrunn kunne jeg også tenkt meg å se mer "konfliktstoff"/debatt i spaltene - både i rasebladet og i f.eks. Hundesport. Være litt aktuelle og nyhetsrettede i stedet for bare kos.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Problemer er jo at folk sitter og klager på lite stoff - men de sender ikke inn! Det er utrolig frustrerende.

Ja, DET skjønner jeg.. Men si det til de da. Veit det ikke er sååå lett. Men du kan jo alltids prøve..

De skal være glade bare de har et blad de :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemer er jo at folk sitter og klager på lite stoff - men de sender ikke inn! Det er utrolig frustrerende.

Jepp, det er selvfølgelig det største problemet. Mitt inntrykk er at man nesten må finne noen "faste" som liker å skrive og som har noe å komme med. Jo mindre vanlig rase, jo verre er det selvfølgelig.

En artig greie i bladet vårt, er en fast spalte som heter "Prikkenorge på kryss og tvers". Her har man en rekke faste spørsmål (hvorfor valgte du rasen, har den svart til forventningene, hvilke aktiviteter driver dere med, hvilke råd vil du gi ferske dalmiseiere osv.) som man stiller til mer eller mindre tilfeldig utvalgte eiere ("vanlige" folk, ikke oppdrettere, kjendiser el.l) rundt omkring. Den fyller en tre-fire sider med bilder, og er godt lesestoff. Får å få til noe sånt kan man f.eks intervjue på telefon og få dem til å sende egne bilder, eller evt. sende dem spørsmål på mail.

Det er lettere å bli intervjuet enn å ha en løs oppfordring om å sende inn et eller annet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva slags stoff er det i rasebladene deres?

Liste over tillitsvalgte og kontaktinfo til klubben. Innholdsliste. Lederspalte. Redaktørens sider. Info fra

styret. Veterinærspalten. Diverse artikler fra lesere og medlemmer. Info om treff og trimmekurs.

Diverse annonser for utstyr og fòr. Kennelannonser. Nye champions. Utstillingsresultater. Nye

medlemmer. Innmeldingsskjema valpekull. Liste over autoriserte trimmere. Klubbens aktiviteter.

(pluss/minus, alt etter som fra nummer til nummer.)

Hva savner dere i bladene?

Savner en utvidelse av vladet, enten i antall nr eller størrelse, men skjønner at redaktøren har mye

å gjøre som det er .

Hva vil dere har mer/mindre av?

Kunne tenkt meg flere artikler fra leserne. Personlig synes jeg det blir mye utstillingsresultater, men jeg

kan jo følge dem hele tiden på nettet, og jeg forstår at enkelte ikke har den muligheten og derfor må

vente i spenning til de står i bladet.

Hvordan syns dere rekkefølgen i et blad bør være?

Synes rekkefølgen er flott som den er jeg. :) ( se der oppe ^ )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...